Grunnlovsdag/17.mai

Joh.12,35-36.

Familiegudsteneste.

Å tro og motta.

I

Barna fram medflagg!

I dag flaggervi! Vi går i tog, heiser flagget.

Hvorfor flaggervi i dag? 17.mai, Norges frihet og fred.

Arne Espelandhar skrevet en sang som heter ”Flagget.”:

Det kvitnar avsnø,

det blånar avfjell;

Det lyser Gudsfred i vårt flagg.

Det er kjærleikog tru,

det er urkraftsom svell

i dei blodraudebølgjedrag.

Kvar ørlitentråd, kvar finstungen saum

ber dåmen avlivet som var.

Og fargane stigi ovfager draum

kring minnet åtmor og far.

Det blånar avfjord;

det kvitnar avfoss

det gløder avsol i vårt flagg.

Og det tonar såvent

frå den blakrandekross

Over folket somstri’r i dag.

Kvart lukkelegsmil,

kvar tåre somfell

det speglar mothimmelen av.

Det helsar velmøtt;

det kviskrarfarvel;

det signar tilsist vår grav.

Det kvitnar iraudt;

det blånar avhav;

det lyser Gudsfred i vårt flagg.

Det er soga sinduk ifrå ævheimen av;

det er Noregsitt andedrag.

Kvar søkjandesjel,

kvar kvinne ogmann

det kveikjer medstyrkje og mod,

og lærer dei sjåat flagget sitt land

er dyrt som vårthjarteblod.

II

FLAGGET!FEDRELANDET! På 17.mai vil ofte våre tanker kretse om vårt fedreland Norge. Menikke alltid har vårt folk visst å verdsette verdiene i flagget rett, og hva detbetyr å ha et fedreland: Det å ha røtter, det å høre til et sted.

På den andresiden har det til tider ikke vært mulig å få gi uttrykk for takknemligheten forfred og frihet, ja, takken til Den store Gud for alt dette:

“Norske manni hus og hytte,

takk dinstore Gud!

Landet villeHan beskytte,

skjønt detmørkt så ut...”

(BjørnstjerneBjørnson, 1859, Fedrelandssangen.)

Vel 80år etter at disse ordene var skrevet på på Hop i Fana, var landet vårt okkupertav en fremmed makt. En annen norsk dikter, Nordahl Grieg, også han med røtterpå Hop, har gitt oss flere uforglemmelige diktverk som taler nettopp omfedrelandet som det hærtatte hjemland som en dag skal bli fritt.

III

Min far, Svenn HalvorMartinsen , var aktiv krigsdeltaker i Milorg Øst i Oslo fra høsten 1940, somkurér og spion.

For vel 60 år siden, natttil 7. mai 1942 ble han sammen med sin bror arrestert av det norske Statspoliti(Stapo) i hjemmet på Brekke i Vestre Aker, med påfølgende harde forhør ogopphold i Stapos hovedkvarter i Oslo, og fengslene Møllergt. 19, Åkebergveienog Grini. 6 Stapomenn deltok, senere også 3 fra Gestapo. De påførte min far ogmin onkel store fysiske og psykiske påkjenninger. Senere fikk min onkel amnestiog rømte til England, mens min far i april 1943 ble sendt til Tyskland somkonsentrasjonsleirfange med opphold bl.a. i Fuhlsbüttel tukthus i Hamburg, ogSachsenhausen KZ-leir nord for Berlin. Men min far ble reddet av de hvitebussene. Han ankom Norge sommeren 1945, etter kortere stopp I Neuengamme, igjenved Hamburg, (samme sted som soknepresten til Fjell, Ingolf Boge hadde blittmartyr et halvår tidligere), Frøslevleiren, Danmark, og i Sverige.

Milorggruppen som min fartilhørte ble også offer for andre arrestasjoner. For noen medførte dettedødsdom og henrettelse på Trandum i oktober 1943. Dette var nære kamerater avmin far, og han unngikk uten tvil samme utgang fordi han altså ble arrestertallerede året før. Da ved en tilfeldighet fordi han sto på distribusjonslistentil en illegal avis. (Etter Per Helge Martinsen)

Flerebrev min far skrev fra fangenskapet er bevart. De er skrevet på tysk, medHitlerfrimerke og det hele. Og har et ”ufarlig” innhold, for å kunne passeresensuren.

Men detkan ikke skjules at de er brev hjem, breddfulle av hjemlengsel, til den rødearbeiderboligen ved Akerselvas munning, der min bestemor og bestefar, og tanteventet i angst og bønn.

IV

Lengselen etterat det hærtatte hjemlandet skal bli fritt hadde vært sterk også hos NordahlGrieg i diktet Godt år for Norge, som han skrev som krigsjournalist i London idesember 1940:

“Ubegynt,aldri ferdig,

er brevet viskriver hjem...”

Og dessuten ergrensene stengt for de som er i utlendighet:

”Posten kanikke ta det.

Sperret erfjord og fjell.

Men hjertetvårt kjenner en utvei:

At vi kan gåmed det selv.

For håpet om åkomme tilbake og gjenerobre det som var tapt, lever:

”Kanskje erdet vår barndom

som sier hvorvi skal gå-

gaten ogskogen og tunet,

der vi harlekt som små.

Hvor meget defremmede kartla,

Tegnet dealdri inn

Det landetsom vi fikk rett til,

Kjøpt med etbarnesinn.

---

”Mot alt vielsker og kjenner

er det hverav oss går,

så visst somat trekkfuglbruset

ikke kanstanses en vår.

Et barn vilta oss ved hånden,

En mor harvisst at vi kom:

Og vi ersammen i landet

som vi alenevet om.”

På den måten blir nordmenni utlendighet, i de væpnede styrker, i handelsflåten og i fangenskap selv en dag i det frie Norgevirkeliggjørelsen av

”det brevetsom ikke kom frem.”

V

2.desember 1943ble Nordahl Grieg skutt ned over Berlin. Han kom aldri hjem, sammen med mangeandre, stridende, krigsseilere, og fanger fra tukthus, KZ-og NN-leirer.

Men farkom hjem. Jeg har to bilder på netthinnen: Ett av ham, blek, men fattet påplattformen under togstopp på Fredrikstad jernbanestasjon i juli 1945 enrouteMoheda-Oslo Ø. En 23-åring med livet foran seg. Og et annet, enda mer ”ovenpå”,sammen med bestefar og bestemor en sommerkveld ved Maridalsvannet et par årsenere. Borte er krigen, de tre er stille overfor nærværet av et ufatteligmysterium:

”Denblomstertid nå kommer med lyst og glede stor,

denkjære, lyse sommer da gress og grøde gror.

Nårører solens armer ved alt som før var dødt,

Deblide stråler varmer og alt på ny blir født.”

(Kolmodin/Landstad1861)

Jeg ertakknemlig for de dype røttene som også mitt liv har fra 2.verdenskrig og40-tallet, og særlig altså i maidagene i 1942. Det har gitt meg en grunn å ståpå når det har blåst som verst, i Bud, og på Sotra. Jeg er takknemlig for livog tjeneste, og alt godt Herren har gitt meg. Og så er jeg takknemlig for mitthjem, og Guds Hellige Kirke over hele jorden, og her hos oss.

VI

17.mai-tekstentar oss med til tiden rett før påske.

Jesus haddevekket opp Lasarus fra de døde. Og Han hadde sagt:“Jeg ER oppstandelsen oglivet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever ogtror på meg, skal aldri i evighet dø.”(Joh. 11,25-26)

Så hadde Hanridd inn i Jerusalem som den sanne Kongen, og mengden hadde ropt:

“Velsignetvære han som kommer,

i Herrensnavn,

han som erIsraels konge!”

(Joh,12,12b-13)

Reaksjonene vardelte. Det var alt fra fariseernes: “Der ser dere at ingen ting nytter. Allverden renner etter Ham.”(Joh.12,19) Det var grekernes bekjennelse: “Herre, vi vil gjerne møte Jesus.”

(Joh.12,21b)

Og det var Jesuegen, meget viktige erklæring:“Timen er kommet da Menneskesønnen skal bliforherliget.”(Joh.12,23)

Jesus skullelide og dø for alle våre synder og all vår syndeskyld. Og seire over døden. Og:Sende Talsmannen, Den Hellige Ånd, slik at du og jeg kan få tro frelsen, og tai mot barnekår hos Gud vår Far.

Tro ogmottakelse.

Jesus kaller ossi sitt ord i dag nettopp til dette: Å tro og motta. Mens anledningen er der, mens detfremdeles er tid:

“Jesussvarte: “Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere ennåhar lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikkehvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli Gudsbarn.”(Joh.12,35-36a)

Etterpå dettehører vi at Jesus skjulte seg for folket.

Tanken er denne:Nå har Jesus virket i folket. Hans Ord er talt. Klimaks på Golgata nærmer seg.

Man utfordrestil å ta stilling.

VII

Også viutfordres til å ta stilling.

Vi lever vi ikkei noe hærtatt land. Nå er utfordringen at landet, og dets kristne tradisjonikke må bli hærtatt av fremmede åndsvær innenfra, eller utenfra.

For fremmedeideologier som nasjonalisme, fascisme og nazisme reiser på nytt sitt hode.

Det gamlehedenskapet, og den norrøne mytologi reiser seg på nytt i vårt fedreland. Livetshellighet fra barna i mors liv til de grå hår er truet.

Vi uroes medrette over fremveksten av organisert kriminalitet. Farlig er ogsåforbrukermentaliteten: Bruk og kast! Men materialismens ballonger sprekkerfort.

Advare må viogså mot postmodernismen. Alt blir følelser. Rett er hvordan man føler.

Jesus vil ogsåminne oss på at rettenmå få rå. I arbeidsliv ognæringsliv, i jus og politikk. Ikirken.

At sannhet ogrenhet må få rå i media: Bort med grilling av enkeltmennesker i opplagets ogseertallenes navn! Bort med vold og porno fra TV-og internett. Det enestespråket medieeierne forstår er at vi ikke ser på, ikke abonnerer!

VIII

Fra et hotellromi London og fra brakke 2 i Sachsenhausen, og fra tusener av andre hjerter ogpenner ble der i krigsårene sendt både usendte og sendte brev til hjemlandet.

Kjære medkristnei Jesus Kristus! Jeg sender dere i dag en en hilsen fra vårt hjemland i himmelen. Fra “...det Jerusalem som er der oppe, som erfritt...(Gal.4,26a)Og:“...vihar vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, somFrelser.”(Fil.3,20)

Hilsenen er fraHerren selv. For vi utfordres i dag til å tro på lyset. Tro på Jesus.Til å ikkevandre i mørket, men i lyset, i og med vårt fedreland, på veien til vårt egentlige hjemland i Himmelen.

”Tro på lysetmens dere ennå har lyset, så dere kan bli Guds barn.”(Joh.12,36a)

Til Ære forFaderen, og Sønnen, og Den Hellige Ånd, som var, er, og blir, EN Sann Gud, fraEvighet til Evighet! Amen.

svennam@hotmail.com