17.Mai

Joh.12,35-36

Faniliegudsteneste

Tro på lyset mens dere ennåhar lyset!

I

Hurrafor 17.Mai! Dagen som minner oss på Norges frihet og fred. På røtter,sammenheng og tilhørighet.

Også er det vår! Den lyse årstid! Når det er kaldt og surt ute vinterstid lengtervi fram mot den, mot “…vårsol og song i skogen”.(Fedrelandssalmen, Blix, NoS 739,v.7)

Jeger sikker på at dere barna gleder dere. Fotballsesongen har begynt, noen avdere har alt badet, og skole- og sommerferie nærmer seg med raske skritt.

Henderdet at dere ligger litt våken på morgensiden slik som jeg? Da kan vi irritereoss for ikke å få sove ferdig. Men så blir det liksom litt lettere, for veddaggry siger en uendelig vakker symfoni inn soveromsvinduet. Det er småfuglenesom synger i trærne: Det store morgenkoret!

Lameg få høre med dere om dere kan si meg noen av navnene på de som synger ikoret!

“Gjøkog sisik, trost og stær, synger alle dage”!

(AlleFugler små de er, J.Nicolaisen/W.A. Mozart)

Ogrundt oss alle, barn og voksne denne fagre tid på året springer løvet ut, pinseliljeneblomstrer, og markene blir grønne. Og vi omgis av milde vinder. Vi føler livetvåkne på ny. Det er “så dejligt” som danskene sier.

Menenda bedre og rotnorsk er det sagt av Aasmund Olafsen Vinje:

“Ennoein Gong fekk eg Vetren at sjaa for Vaaren at røma;

Heggenmed Tre som der Blomar var paa eg atter saag bløma.

Ennoein Gong fekk eg Isen at sjaa fraa landet at fljota.

Snjoenat braana og Fossen i Aa at fyssa og brjota.

Grasetdet grøne eg enno ein Gong fekk skoda med Blomar;

ennoeg høyrde at Vaarfuglen song mot sol og mot sumar…”(Fra Vaaren, 1861)

Deter vakkert. Er det ikke dette vi alle lengter etter, å leve, ha gode dager isamklang med naturen, med våre kjare og oss selv?

II

Tropå lyset mens dere ennå har lyset!

Jesusunner oss alt det gode og skjønne. Men han vil minne oss på noe viktig når hansier i dagens tekst: “Ennå en liten stund er lyset hos dere!” Og: “Dere må vandremens dere ennå har lyset…Tro på lyset mens dere ennå har lyset…” Vi vil gjerne tenke idisse flotte maidagene at vi HAR lyset, mens høst og vinter nå er langt unna!Trengs det så noen oppfordring til å vandre i lyset? Er det ikke det vi gjernevil, ja gjør hele tiden?

Laoss se på hva 17.mai-teksten skal bety. Den tar oss med til tiden rett førpåske. Det har vært løvhyttefest i Jerusalem. Der var Jesus, og ropte ut midtunder en stor lysseremoni: “Jeg er verdens lys, den som følger meg, skalikke vandre i mørket, men ha livets lys!” (Joh.8,12)

Senerevekket Jesus opp Lasarus fra de døde i Betania: “Jeg er oppstandelsen oglivet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever ogtror på meg, skal aldri i evighet dø.”(Joh.11,25-26)

Enforsmak på hva som hendte uken etter i Jerusalem. Jesus led og døde, men stoopp igjen fra graven.

Hanhar seiret over døden!

Ogallerede for lenge siden hadde Johannes Døperen sagt om Jesus at Han var “…GudsLam som bærer verdens synd.” (Joh.1,29)

Seierog soning. Det er Guds store gave til oss i Jesu Navn. Det som påsken handlerom. Når Jesus i dag midt i påsketiden kaller oss til å tro på lyset, vil Hanminne oss på at at vi må ta i mot denne gaven. Det gjelder derfor å søke tillyset, søke til Ham, mens det er tid.

III

Tropå lyset mens dere ennå har lyset!

Skaperverketminner oss på det samme. Vårens lyse dager er vakre. Men selv om våren er aldriså fin, vet vi at høsten og vinteren er snart der igjen.

Gudhar skapt lyset. Han sa: “Det bli lys! Og det ble lys,…” fortellerskapelsesberetningen oss. (1.Mos.1)

MenGud holder også alt sammen ved like. “Du sender din Ånd, og det skapes liv,du fornyer jordens overflate”, slik sier Salme 104.(104,30)

“Værdu oss ljoset og livet”, sier en av Fedrelandssalmene. (Fagert er Landet.(A.Hovden, NoS740,5)

Lysetog livet er ikke selvsagte ting. Det er Gud, vår Himmelske Far som har gitt ossdenne 17.mai-dagen, alle dager, som har gitt oss livet og alle våre sanser. Oghan holder alt sammen, så lenge Han vil.

IV

Tropå lyset mens dere ennå har lyset!

Forkynnerensier at det er en tid for alt.(Fork.2) Og det gjelder aller mest dettemed Jesus! Det er saken i Evangeliet i dag. Vi må ta i mot Kristus Jesus,verdens lys, nå, slik at vi ikke går glipp av Guds store kjærlighet i Ham,Jesus, som døde på korset, og ender opp uten frelse og evig liv.

Detteminner også det norske flagget som vi er så glad i oss på. For der erkorsmerket!

DikterenRonald Fangen, som ble omvendt i møte med Oxford-bevegelsen, har skrevet “Underkorsets tegn.”

“…fordem som tyder korsets gåter er det det eneste håp, den eneste barmhjertighet.Alle de ensomme, fortvilte, fortapte, dem som verden utålmodig støtte fra segog lot falle-korset innbød dem til samfunn, til kongelig nattverd. Og nårangsten for det grenseløse griper oss, når avgrunnens hånlatter når oss, ser viplutselig korset, utspent mellom tid og evighet, majestetisk over alleavgrunner. Det står ved det store veiskille. Det er utspent som en bro overdypet. Den som har grepet det i fallet, har opplevd at avgrunnen forsvant. Hansto på en klippe.

“…Korsetrører seg ikke, rikkes ikke.”(R.Fangen, Korsets tegn, essay, 1935)

Lameg få se om dere barna husker hvordan vi tegner det hellige korsets tegn!

Rettned, og så fra side til side!

Riktig!Slik kan vi minne oss selv og hverandre på det som Evangeliet sier til oss idag. Både når vi står opp, legger oss, skal spise, skal ut på reise eller gjørenoe viktig. Om vi er lei oss eller er glad. Når vi skal vise vi hører Jesustil! At vi både må og vil, enten vi er små eller store:

Tropå lyset mens vi ennå har lyset!

Derfor:

“Laoss vandre i lyset liksom Han er lys!”(NoS 871)1.Joh.1,5-10;4,10-11)

TilÆre for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og være skal, EINsann Gud frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com