9 s e pinse I

Matt.7,15-20

H¿gmesse

 

Om Œ komme i samklang med Guds hjerte.

 

Vi er ikke barefremdeles i Bergprekenen, men ogsŒ i det samme omrŒdet av Israel som vi harv¾rt de siste ukene. Vi ser ned pŒ Tabgha, der br¿dunderet skjedde, og videreutover den asurblŒ Genesaretsj¿en, med Peters fiskefangst i friskt minne. Etvakkert skue, det vet alle som har v¾rt der. I det varme og idylliske Galileaskulle man jo i det hele tro det var lutter idyll, men med Jesu tale i Guds Ordi dag fŒr vi en ganske annen beskjed.

 

I

 

Bergprekenen begynner iMatteus 5. Karakteristisk er at denne viktige talen av Jesus er rettet f¿rst ogsist til de troende. Den er en lang preken om at den enkelte kristne og Kirkenskal bli det vi er i Jesus.

 

Jesus tar opp flere emner idette siste kapittel av Bergprekenen. Rett f¿r dagens tekst kaller Jesus sinevenner til Œ gŒ gjennom den trange port og gŒ den smale vei til det evige liv.For Jesus advarer: "...vid er en port, og bred er den vei som f¿rer tilfortapelsen, og mange er de som gŒr inn gjennom den. Men trang er den port ogsmal er den vei som f¿rer til livet, og fŒ er de som finnerden."(7,14b-15) Det Œ gŒfortapt er Œ tilbringe evigheten borte fra Guds kj¾rlighet, nŒde og fred, utensjanse til lenger Œ s¿ke Ham til frelse.

 

Etter teksten vŒr fŒr vih¿re om de falske disipler, som til og med kan si: "Herre, herre" tilJesus, ja endatil har de profetert, drevet ut onde Œnder og gjort mirakler iJesu navn. Men man kommer ikke inn i himmelen pŒ grunn av at man har gjortunder, det "gj¿r bare den som gj¿r vŒr Himmelske Farsvilje".(7,21)

 

SŒ Jesus slutter detf¿lgende avsnittet med at Han pŒ den siste dag mŒ si til disse: "Jeghar aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gj¿r urett."(7,23)

 

Bare rundt teksten vŒr blirvi altsŒ m¿tt av heller kraftig kost. Den er omkranset av advarsler mot Œ gŒfortapt, og falske disipler.

 

Dagens tekst stŒr ikke noetilbake i alvor. NŒr det advares mot de falske profeter, sŒ er meningen ganskeklar. Det gjelder Œ bevare evangeliet rent og rett. Uten b¾res det ikke frukt.Uten blir frelsen satt pŒ spill: "Hvert tre som ikke b¾rer god frukt,blir hogd ned og kastet pŒ ilden."(7,19)

 

Jesus vil derfor i dag gisine venner hjelp til Œ gŒ den smale vei, men da mŒ vi ta alvorlig advarselenmot de falske profeter! For de leder oss bort fra frelsens vei.

II

 

Hva er sŒ en falsk profet?Ordrett betyr uttrykket l¿gnprofet, Žn som gir seg ut for Œ v¾re profet, menikke er det. Vi ser av teksten at det dreier seg om en fordekt gjerning: "Dekommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver."(7,15b) AltsŒ om ulver kledt som sauer. Egentlig et noksŒumulig foretak! Men sauer i Bibelen er bilde pŒ Guds barn. Og bak ligger tankenom Guds hjord: "...som en hjord i ¿rkenen f¿rte handem."(Sal.78.52) I Johannes 10sier Jesus.

 

"Jeg er den godehyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene".(Joh.10,11)

 

Han vet beskjed, ogbeskriver ulvens agenda:

 

"Ulven kaster segover dem og sprer flokken."(Joh.10,12)

 

Vi har altsŒ med mennesker Œgj¿re som opptrer som kristne mennesker, som tar seg ut som og ter seg somforskjellige slags veiledere i den kristne forsamling og kirke. De kan ogsŒkomme til Œ ha embeter og tjenester vi ogsŒ kjenner: Biskop, prest, sekret¾r,evangelist.

 

Men bildet om den falskesauehamen gŒr enda dypere: Mennesker vil bli oppfattet som kristne, men nettoppslik er de falske profeter. For Œ bruke et uttrykk fra spionbransjen:"Undercover agents"-Hemmelige agenter.

 

III

 

Hvordan skal vi kunneskjelne mellom sant og falsk? La oss f¿rst se pŒ noen trekk fra det GT'sforkynnelse om denne saken.

 

a. Dere husker vel den Œndelige fighten som var pŒKarmel mellom profeten Elia og Baalsprofetene, slik vi kan lese i 1.Kg.18.

 

450 Baals-profeter, og 400Asjeraprofeter sto mot den ene, Elia, som kalte til troskap mot Herren!Avgudsprofetene fors¿kte Œ pŒkalle sin gud, ved rop, ja, de rispet seg medblod, og det stŒr ogsŒ at de kom i profetisk henrykkelse.

 

"Men det kom ikke enlyd; det var ingen som svarte."(1.Kong.18,26)

 

Et apropos: Fra Moses langepreken til Israel f¿r inngangen i Kanaan:

 

"NŒr en profet taleri Herrens navn, og det han sier ikke skjer og ikke gŒr i oppfyllelse, da er detikke et ord fra Herren. Det er profeten selv som har v¾rt frekk nok til Œ tale,og da skal du ikke v¾re redd for ham." (5.Mos.18,22.)

 

Men Herren sŒ til Eliasoffer:

 

"Da f—r Herrens ildned og fort¾rte bŒde offeret og veden, steinene og jorden, og slikket oppvannet som var i gr¿ften."(1.Kong.18,38)

 

b. Profeten Esekiels-Žn av de 4 store profeter-13.kap.utfyller bildet. Her m¿ter vi lykkeprofetene som sa: Fred! Fred! og ikke talteom noen fare enda Guds Dom hang over folket og dets gudsdyrkelse:

 

"Synene deres erfalske, og spŒdommene er l¿gn. de sier: "SŒ lyder ordet fra Herren."Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordetslŒ til. For de har sannelig f¿rt mitt folk pŒ villspor ved Œ forkynne fredenda det ikke er noen fred..." (13,6-7+10).

 

c.Men her er det viktig Œ legge til at Herren kunne tilog med pr¿ve sitt folk med Œ tillate at det skjedde tegn og under somfrafallsprofetene hadde varslet! "Det kan hende at det stŒr fram hosdeg en profet eller en som har syner i dr¿mme, og lover deg et tegn ellerunder. Hvis det tegn eller under han forutsier virkelig skjer, og han samtidigsier: "Kom, la oss holde oss til andre guder, som dere ikke kjenner, ogdyrke dem, da skal du ikke h¿re pŒ det som en slik profet eller dr¿mmeseersier. For da er det Herren deres Gud som vil sette dere pŒ pr¿ve og se om dereelsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og hele deres sjel. Herren deresGud skal dere f¿lge, og ham skal dere frykte. Hans bud skal dere holde, og hansord skal dere lyde, han skal dere tjene og holde fast ved." (5.Mos.13,1-4)

 

Det er lojaliteten og lydighetenmot den Žne, Tre-Ene Gud som er det viktige!

 

d. PŒ den andre siden: Det er ikke sikkert at den sanneprofetien pŒ sin side gŒr i oppfyllelse. Vi ser dette i det viktige kapittel 18hos Jeremia-enda Žn av de 4 store-, der Gud sier Han kan endre sin plan: "Snarttruer jeg et folk og rike ved Œ rykke opp og rive ned og legge ¿de. Men dersomdet folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsettog sparer det for det onde som jeg hadde tenkt Œ gj¿re mot det." (18,7-8).

 

Samlende sett:

 

Jeg tror tidligere prof. iGT I.P.Seierstad ved MF har gitt oss en n¿kkel til Œ skjelne sanne profeter frafalske:

 

ÓHerrens sendebudkunne kjennes pŒ botstonen og pŒ den alvorlige bestrebelse pŒ Œ bringe folketshjerte i samklang med Guds hjerte."

 

IV

 

a.I det NT har pŒ mange mŒter apostlene profetenesplass, Profetene var budbringere om Guds l¿fter, mens apostlene er vitner om atGuds l¿fter er oppfylt i Kristus. Derfor er de begge sendebud til oss, ogderfor er det Paulus i Efeserbrevet taler om at den sanne Kirken "erbygd opp pŒ apostlenes og profetenes grunnvoll, men hj¿rnesteinen er KristusJesus selv. Han holder hele bygningen sammen, sŒ den i Herren vokser til ethellig tempel, og gjennom ham blir ogsŒ dere bygd opp til en bolig for Gud i Œnden."(Ef.2,20)

 

b.Guds Ord er derfor et profetisk ord og derfor mŒ allforkynnelse som holder seg til Guds Ord i h¿yeste grad kunne kalles profetisk,ja, sies Œ v¾re profetisk tale. Likefullt gŒr det fram av det NT at Guds Ordkan tale direkte inn i en bestemt situasjon.

 

Jeg fŒr bare her vise degtil Apg.11, n¾rmere bestemt slutten av kapitlet. (11,27) Her stŒr det om enprofet, Agabus fra Antokia, som profeterte om en hungersn¿d. Den kom, og detstŒr da ogsŒ at Agabus profeterte ved nden.

 

Her likner jo situasjonen pŒden som var i det GT. Gud sender et menneske for Œ varsle om noe bestemt.

 

Dette er nok en av denŒdegaver som Paulus taler om i 1.Kor., og som vi der kalles til Œ strebe etterŒ fŒ, kanskje nettopp gaven til Œ tale profetisk.(12,10; 14,1)

 

c.Men urkirken visste at det er farlig Œ akseptere etbudskap bare fordi det kommer i profetisk form. For ulven kan altsŒ komme isaueham, og vi fŒr et sterkt inntrykk av dŽt i 1.Johs. Her formaner apostelende troende til Œ pr¿ve Œndene om de er av Gud. For, sier han, det er gŒtt mangefalske profeter ut i verden. Og sŒ kommer det: "Guds nd kjenner derepŒ dette: Hver Œnd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kj¿tt og blod, erav Gud. Men enhver nd som ikke bekjenner Jesus er ikke av Gud. Det er Antikristensnd som dere har h¿rt skal komme. Og den er allerede nŒ i verden." (1.Joh.4,2-3)

 

Paulus sier det pŒ liknendemŒte:

 

"Men jeg sier dereat ingen som taler i Guds nd, kan si: "Forbannet er Jesus", og ingenkan si: "Jesus er Herre, uten i Den Hellige nd." (1.Kor.12,3)

 

d. Vi skal ogsŒ la Paulus utfylle bildet: I menighetenei Galatia opptrŒdte der vrangl¾rere. De er blitt kalt judaister, siden det varet s¾rtrekk i deres forkynnelse at de nok kunne forkynne Guds barns frihet iJesus Kristus, om vel og merke man bare ville holde fast pŒ den j¿diske skikkmed omskj¾relse og den j¿diske festkalender. Det var til denne vrangl¾ren, somtilla evangeliet betingelser, at Paulus uttalte seg sŒ krasst som i dagensepisteltekst:

 

"Vi har sagt detf¿r, og jeg gjentar det nŒ: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enndet dere har mottatt, skal han v¾re forbannet!"(1,9)

 

e. Endelig, med dagens tekst: "PŒ fruktene skaldere kjenne dem."(7,16, 20) DetgŒr jo ikke an Œ fŒ druer av tornebusker eller fiken av tistler. Det erenten-eller: "Et godt tre b¾rer god frukt, et dŒrlig tre b¾rer dŒrligfrukt."(7,17) Det motsatte erikke mulig.

 

Her er Paulus undervisningom de ni ndens frukter i slutningen av Galaterbrevet viktig:

 

"Men ndens frukt erkj¾rlighet, glede, fred, overb¾renhet, vennlighet, godhet, trofasthet,tŒlsomhet og selvbeherskelse."(Gal.5,22)

 

Men det motsatte, altsŒ detsom ikke er ndens frukt, mŒ ogsŒ frem:

 

"Det er klart hvasom kommer fra vŒr onde natur: "hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelseog trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter,partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag."(5,19-21)

 

Mens de som gj¿r slikt, ikkeskal arve Guds rike, har de som h¿rer Kristus til, korsfestet sin onde naturmed dens lidenskaper og lyster.(Gal.5,21+24)

 

V

 

Vi har spurt: Hvordan skalvi kunne skjelne mellom sant og falsk? Guds Ord har vist oss svaret, bŒde fraGT og NT. Her er tre punkt til oppsummering:

 

-De falske profetene iden gamle pakt kunne v¾re religi¿se og Œndelige. Men deres forkynnelse var hulog uten innhold. Deres syner holdt ikke stikk.

 

-Det samme kan vi si omsituasjonen i den nye pakt, Falske profeter har dessuten en vrang l¾re omKristus. Antikrist og djevelen vil jo at en annen Kristus forkynnes enn Han somer sann Gud og sant menneske i personen Jesus Kristus. Han som ble ofret forvŒre synder pŒ Golgata og sto opp fra de d¿de. Derfor henger kristologien,l¾ren om Kristus, pŒ det aller n¿yeste sammen om l¾ren om frelsen. Kommer en avdelene i ulag, blir det galt.

 

-Viktig er ogsŒ at densamme profeti bygger f¿rst og sist pŒ Guds profetiske og apostoliske ord, denhellige Skrift. Ingen ting kan legges til eller trekkes fra her. Det er bareett grunnlag som holder: Skriften alene, Jesus alene, nŒden alene og troenalene. Om forkynnelsen holder seg til dette ordet, sŒ er den altsŒ profetisk.Likevel taler altsŒ Guds Ord, om det vi i mangel av noe bedre kan kalleprofetien i profetien: AltsŒ at Gud gjennom et budskap gŒr inn i en helt bestemtsituasjon.

 

Slike budskap mŒ pr¿ves pŒom de holder stikk og har de, som prof.Seierstad treffende sa: Botstonen i seg?

 

"Herrens sendebudkunne kjennes pŒ botstonen og pŒ den alvorlige bestrebelse pŒ Œ bringe folketshjerte i samklang med Guds hjerte."

 

Er siktemŒlet atenkeltpersoners, menighetens, kirkens hjerte skal bringes i samklang medHerrens eget hjerte?

 

NŒr dette skjer er det godefrukter, for Œ holde oss til bildet i teksten!

 

Og legg ogsŒ n¿ye merke tildet kriteriet vi vŒr av Paulus, igjen fra Gal.:

 

"Har vi fŒtt livetved nden, sŒ la oss ogsŒ leve ved nden."(Gal.5,25)

 

SŒ langt om forskjellen pŒvrangt og rett, pŒ Guds tale og-ulvens tale i fŒrekl¾r.

 

VI

 

Det er en falsk l¾re ikirken i dag som jeg s¾rlig vil advare mot til sist.

 

Den finnes i flere former,og kan spores bŒde i vedtak pŒ h¿yt plan og i tenkning pŒ det lokale plan rundtom.

 

Vi kaller den antinomismenetter en strid pŒ reformasjonstiden omkring presten Johannes Agricolasforkynnelse i 1537.

 

Han mente at kirken ikketrengte Œ forkynne loven, altsŒ Guds vilje med livet, hva Guds Ord anviser somet rett kristent liv, men bare evangeliet.

 

Man skulle begynne med Œforkynne nŒden, sŒ kunne loven komme etterpŒ.

 

Men Luther gikk til kraftigmotangrep. Han fremholdt at angeren over synden bare kan oppstŒ ved at lovenforkynnes. For loven avsl¿rer synden. Og det er viktig at loven ikke bareavsl¿rer synden, men ogsŒ at syndens l¿nn er d¿den, og at man blir overgitt tilGuds vrede.

 

Og fordi den kristnefremdeles er en synder, mŒ han daglig vende seg om fra sine synder til Kristus,og ta alle sine egne tanker om hva som er Guds vilje med livet til fange, og laGuds Ord fŒ rett.

 

Agricolas l¾re fikk egentliglite Œ si, men har med jevne mellomrom dukket opp igjen.

 

V¾r pŒ vakt der det siesog arbeides slik i kirkelig sammenheng at Guds lov og krav blir utydelige.

 

VII

 

Til sist: Det er godt om vialle kan v¾re levende lemmer pŒ Kristi legeme, prester pŒ det almenneprested¿mme, og "kjempe for den tro som Žn gang for alle er overgitttil de hellige."(Judas, 3)

 

Enhver predikant mŒ finneseg i at forkynnelsen blir pr¿vet. H¿r s¾rlig etter om noe av Guds RŒd holdestilbake.

 

Men her er ogsŒ en personligdimensjon. Det kristne fellesskapet, vennesamfunnet, skal virke slik at enkristen bror eller s¿ster som er i ferd med Œ komme bort fra troen, bŒde kan ogskal formanes til Œ holde fast pŒ Kristus.

 

I dag kaller Gud bŒde deg ogmeg til omvendelse og nytt liv!

 

"Skap et renthjerte  i meg, Gud, gi meg en ny ogst¿ Œnd! Kast meg ikke bort fra ditt Œsyn, ta ikke fra meg din Hellige nd!(Sal. 51,12-13.)

 

Slik ba den store kongDavid. La ogsŒ oss bruke denne b¿nnen.

 

Det er viktig Œ kjempe motinnflytelse fra falske profeter blant oss. Men viktigst er det Œ omvende segfra sin egen falskhet, slik at ditt og mitt hjerte er i samklang med Gudshjerte, fŒr v¾re omvendt til Herren.Bare slik kan du og jeg b¾re god frukt!

 

I eukaristien, i nattverdenhar vŒr levende Herre og Frelser, lovet Œ komme under br¿dets og vinensskikkelse med sitt legeme og blod til alle vŒre synders nŒdige forlatelse tilhver den som tror. Gud signe din nattverdgang i dag!

 

Til ®re for Faderen ogSonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til®ve.

 

svennam@hotmail.com