2.s.e.Kr.Op.II
Joh.4,5-26
H¿gmesse
TheKing of The Waters
I
I utlandet har de sett det lenge: Og gjerne i forbindelsemed kjendiser: pŒ film, TV, og pŒ restauranter. Man trenger ikke lenger ta innalkohol- eller sukkerholdige drikkevarer som ¿l, vin -eller cola for Œ v¾re ÇinÈ.Det finnes en annen vri enn brennevinsglasset. Og i de siste Œrene har vi settdet ogsŒ i vŒrt land.
For-det er blitt popul¾rt Œ drikke-vann!
Da Ramlšsa HŠlsobrunn skulle lansere sitt mineralvanni Norge valgte de disse ordene:
ÇLIVETS VannÈ-ÇEn presentasjon av Skandinavias ledendenaturlige mineralvann-og de som tapper det.È
ÇNaturen selv serverer. Vi bare tapper.È ÇJa, sliker det faktisk. Den menneskelige befatningen med mineralvannet vŒrt er liten...ÈNaturen selv har gjort det...È ÇI hele 70 Œr har vannet blitt filtrert og rensetned gjennom jordsmonnet. Naturen har tilf¿rt det mineralsalter pŒ dets vei nedmot den 90 m dype kilden. NŒr vannet nŒr kilden, har det en uts¿kt smak ogrommer en mengde helsebringende stoffer.È
Lenger ute i brosjyren heter det: KILDEN FORNYESSTADIG. Ja, for den er egentlig
Çen stor underjordisk sj¿. Dens evne til Œ gi osssitt klare, rene vann, er sŒ stor at vi aldri risikerer Œ ta ut for myemineralvann. Naturen er sŒ gener¿s at kilden fornyes hele tiden.È
Men mye lenger enn akkurat dette produktet har v¾rt pŒmarkedet har vi jo hos oss hatt vŒr egen Farris:
ÇRegn og smeltevann fra B¿keskogomrŒdet i Larviktrenger ned i grus og sandlag som ble avsatt pŒ havbunnen ved iskanten for merenn 10000 Œr siden...È
Ç...Grunnvannet siver gjennom sandfylte fjellkl¿ftertil Kong Olav Vs kilde, og det tar 15-20 Œr fra nedb¿ren faller over B¿keskogentil mineralvannet nŒr kilden. Vannet er helt rent.È
PŒ flasken stŒr det ogsŒ: ÇThe King of Table WatersÈ.
Rent vann fra en kilde som b¾rer Kongens Navn!
II
I dag handler Evangeliet om
ÇLIVETS Vann,È om en
ÇHŠlsobrunnÈ av en annen verden, som mennesker ikkehar hatt noe Œ gj¿re med.
For det handler om:
ÇKongens kilde!È
Om Jesu kilde. Som bl.a. Pinsebevegelsens grunnlegger iNorge, pastor T.B.Barratt skrev om:
ÇKom hit hver t¿rstig sjel,
og drikk av livets vann!
Du lenge nok har drukket der
hvor t¿rsten ei slukkes kan.
SΠmang en vandringsmann
Har drukket av den f¿r,
med salig tanke for min Œnd:
Den kilden blir aldri t¿rr.È
III
Jesus var pΠreise nordover i Jordandalen, fra Judeatil Galilea.
Trett og t¿rst etter den lange reisen pŒ den st¿veteveien satt Han nŒ ved en gammel br¿nn. Like ved sprudlet det kj¿lige vannetopp. Det var midt pŒ dagen, og sv¾rt varmt. To fjell, Ebal og Garisim, hevetseg mot den strŒlende, blŒ himmelen, det ene vilt og uten planter, det andredekket av gr¿nt her og der. Mellom fjellene lŒ en fruktbar dal, og i det fjernelyste solen i de hvite husene i byen Sykar.
Like ved lŒ romernes by Neapolis, i dag kalt Nablus pŒarabisk, og under palestinsk-arabisk styre.
I n¾rheten lŒ Mamres terebinterlund hvor Abraham boddeen gang, og hvor Den Tre-Ene Gud avla ham et bes¿k med beskjed om underet:Neste Œr pŒ denne tid skal din kone Sara ha en s¿nn. (1.Mos.18.)
Ved denne ÇJakobs br¿nnÈ(4,6)
ÇSe. der Guds Lam som b¾rer verdens synd.È(1,29)
IV
Disiplene hadde gŒtt inn i Sykar for Œ fŒ noe Œ spise.(4,27 flg.) De var sammen med Mesteren pŒ veien, men de var nok ikke s¾rligpositive til reiseruten han valgte.
For rett f¿r Dagens Evangelium star det: ÇHan mŒttereise gjennom Samaria.È(4,4)
Egentlig mŒtte Jesus ikke det. Mange brukte da ogsŒ enannen rute, for det var ikke noe s¾rlig godt forhold mellom j¿der ogsamaritanere.
Men: Jesus mŒtte reise gjennom Samaria.
Her ligger det noe helt spesielt bak.
Uttrykket mŒtteviser oss at det dreier seg om Guds plan og vilje.
V
NŒr Jesus m¿ter kvinnen ved br¿nnen m¿ter
For forholdet mellom j¿der og samaritanere pŒ Jesu tidvar minst like fiendtlig og hatefullt som forholdet mellom j¿der og palestineredessverre har v¾rt til denne dag.
De hadde f¿rt krig mot hverandre. De hadde ¿delagt ogskjendet hverandres helligsteder, og diktet opp vonde rykter om hverandre.
Og sŒ var personen Jesus m¿tte ved br¿nnen attpŒtilkvinne.
I ett av fariseernes skrifter sto det: ÇLa ingen mannsnakke til en kvinne pŒ gaten, ikke en gang sin egen kone eller datter eller s¿ster,og slettes ikke med en samaritan.È
Forutsetningene for et forsonlig m¿te var altsŒ hellersmŒ.
VI
Det begynner heller ikke sΠaltfor bra.
Hun kommer til br¿nnen, med en vannkrukke pŒ hodet. HungŒr forbi Jesus uten Œ hilse pŒ ham, og sŒ begynner hun Œ hale opp vann.
Nysgjerrig kaster hun et blikk pŒ den fremmede. Detvar ikke vanskelig Œ se at han var t¿rst og trett, men hun tenker nok Œ skyndeseg av sted igjen uten Œ veksle et ord med ham.
Men altsŒ:
Jesus mŒtte reise gjennom Samaria!
Da Œpner den fremmede munnen og sier vennlig:
ÇLa meg fŒ drikke.È(4,7b)
Forbauset ser hun pŒ ham: Hadde hun h¿rt rett? Var detmulig at denne mannen, som tilh¿rte det forhatte j¿defolket, kunne snakke sŒvennlig til henne? Det hadde vel aldri forekommet at en j¿de drakk av ensamaritanerinnes urene vannkrukke!
Nei, hun ville ikke gi ham noe vann Πdrikke.
Istedet sp¿r hun:
ÇHvordan kan du som er j¿de, be meg, en samaritanskkvinne om Œ fŒ drikke?È(4,9)
Men Jesus svarer: ÇKjente du Guds gave, og visstedu hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gittdeg levende vann.È(4,10)
ÇLIVETS Vann.È
En ÇHŠlsobrunn.È
Kongens kilde.
VII
Jesus sammenlikner seg selv med en br¿nn:
ÇDen som drikker av dette vannetblir t¿rst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldrimer t¿rste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann somveller fram og gir evig liv.È(4,13-14)
Det mŒtte vŽl st¿te pŒ innvendinger:
ÇHerre,È...Çdu har ikke noe Œ draopp vann med, og br¿nnen er dyp. Hvor fŒr du det levende vann fra?È(4,11)
Men hennes interesse er nΠvirkelig vakt:
ÇHerre, gi meg dette vannet, sŒ jegikke blir t¿rst igjen og slipper Œ gŒ hit og dra opp vann.È (4,15)
Ç...den som drikker av det vann jegvil gi ham, skal aldri mer t¿rste...È(4,13)
VIII
NŒr Jesus i dette evangelium varsomt leder kvinnen ogoss steg for steg fra vanlig vann fra en br¿nn, til en ÇhŠlsobrunnÈ med levendevann, til en br¿nn som aldri t¿rker ut, sŒ inneb¾rer det at Han vil ha bŒdehenne og oss inn til et m¿te med Den Hellige nd.
Det ser vi om vi blar noen sider fram iJohannesevangeliet, til kap. 7. Der finner vi Jesus pŒ L¿vhyttefesten:
ÇDen som t¿rster, la ham komme til meg for Œdrikke! Den som tror pŒ meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt,renne str¿mmer av levende vann, Dette sa Han om den nd de som trodde pŒ Ham,skulle fŒ.È(Joh.7,37-38)
IX
SΠhusker du lektieteksten fra penbaringen:
Çnden og bruden sier: Kom! Og densom h¿rer det, la ham si: Kom! Og den som t¿rster, han fŒr komme! Og den somvil, han fŒr livets vann uforskyldt!È(p. 22,17)
Han som kom til Jakobs br¿nn, kaller kvinnen fraSykar, og deg og meg til Œ komme til
ÇLIVETS Vann.È
ÇHŠlsobrunnen.È
Kongens kilde.
Hvor ÇVannet er helt rent.È
Vi kjenner hennes problem:
Hun hadde hatt 5 menn. Jesus visste det uten at hunhadde sagt noe. Og Han visste at den hun nΠhadde, heller ikke var hennes mann.Hun hadde ikke noen utpreget sans for ekteskapet akkurat!
Men hva med oss?
Kanskje dreier det seg om det 6.bud ogsŒ her pŒberget?
AltsŒ: Du skal ikke bryte ekteskapet, eller: Du skalikke drive hor, som det ogsŒ kan oversettes.
Skriftespeilet til dette budet sp¿r oss:
#Har du v¾rt hengivende og omsorgsfull overfor dinektefelle?
#Eller har du v¾rt utro i ditt ekteskap?
#Har du brukt dŒrlig litteratur eller sett dŒrligefilmer?
#Har du kledd deg utfordrende?
Vi har sviktet fundamentalt i vŒr lutherske sammenhengnŒr vi ofte bare har gjort ekteskapet til en borgerlig ordning. Men leser vi iGuds Ord, ser vi at det forholder seg annerledes. ÇDette er et stortmysteriumÈ, sier Den hellige apostel iEfeserbrevet, og sier videre at ekteskapet skal likne forholdet mellom Kristusog Kirken.(5,32) AltsŒ har ekteskapet sakramental karakter. Sakrament ogMysterium er akkurat samme ordet!
X
Eller handler det om det 8.bud?
Du skal ikke si falsk vitnesbyrd mot din neste.
#Har jeg baktalt min neste?
#Har jeg f¿rt onde rykter videre?
#Har jeg l¿yet? Hyklet? Smigret?
#Har jeg trukket andres gode navn og rykte ned vedkj¾rlighetsl¿s omtale?
XI
Eller kanskje dreier det seg om det 5.bud?
Du skal ikke slΠi hjel.
#Har du eller jeg forf¿rt noen til synd?
#BŒret pŒ hat eller hevntanker?
#N¾ret langvarig uvennskap mot min neste?
#¯nsket noen vondt?
#Har jeg satt andres eller eget liv i fare, vedf.eks. Πikke overholde trafikkreglene?
#Har jeg sŒret, forn¾rmet eller pint andre?
XII
PŒ denne st¿vete landevei, og her i kirken i dag erDen Tre-Ene Gud pŒ ferde akkurat
som i Abrahams dager. Saras morsliv var d¿dt. Likevelvar det hŒp. Isak ble f¿dt.
Kvinnen hadde hatt 5 forhold, og det 6. var pŒbegynt.Synd pŒ synd pŒ synd.
SŒ var det hŒp likevel.
ÇDet er jeg, jeg som taler med deg.È(4,26)
HelligŒnden, som hadde minnet henne om det uoppgjortesom lŒ i de innerste skap i livet hennes ville henne ikke noe vondt, nei, detstŒr at hun nŒ ble sŒ ivrig at vannkrukken blir stŒende ved br¿nnen, og inne ibyen fŒr de til sin overraskelse h¿re hennes f¿rste vitnesbyrd om Herren:
ÇKom og se en mann som har fortaltmeg alt jeg har gjortÈ(4,29)
Slik gŒr det nŒr Jesus fŒr slippe til i et menneske.
Han vil inn i de innerste skap ogsΠhos oss. Ikkefordi Han vil oss noe vondt.
Nei, Han vil sette alt hos deg og meg i rett standoverfor Ham og mennesker.
Kanskje du nŒ skulle gŒ til personlig skriftemŒl hosen prest du har tillit til?
XIII
ÇEn mann hadde gŒtt seg vill i ¿rkenen, og holdt pŒ Œ d¿av t¿rst. Til slutt snublet han over et skr¿pelig skur, som gav litt skygge forden stekende solen. Mens han satt der, fikk han ¿ye pŒ en gammel, rustenvannpumpe ca. 5 meter unna. Han drog seg bort til den, grep hŒndtaket, ogbegynte Œ pumpe. Ingen ting skjedde. Skuffet sjanglet han tilbake til skuret. SŒfikk han ¿ye pŒ en gammel flaske som stod ved siden av. Han l¿ftet den opp, blŒstest¿vet av den, og fikk ¿ye pŒ noe som stod skrevet pŒ etiketten: ÇPumpen mŒfylles med alt vannet i denne flasken, for at ventilene skal virke.
P.S.: Husk Œ fylle flasken igjen f¿r du gŒr videre..È
Plutselig stod han overfor et valg. Hvis han drakkvannet fra flasken, kunne det lindre t¿rsten et ¿yeblikk. Men hvis han slovannet ned i pumpen, ville den kanskje pumpe opp friskt, kaldt vann, og hankunne berge seg selv og dem som kom etter. Skulle han ta sjansen, og gi fra segdet han hadde, og satse pŒ at den utydelige, gamle skriften var sann? Etbudskap som han ikke visste hvem som hadde skrevet og nŒr det var skrevet?
Motvillig t¿mte han vannet ned i pumpen. SŒ grep han hŒndtaketog begynte Œ pumpe opp og ned. I begynnelsen ga den fra seg bare rustneknirkelyder, men etter hvert kom noen drŒper, sŒ noen til, og til slutt fossetdet ut kaldt, krystallklart kildevann. Desperat fylte han flasken og drakk hverdrŒpe. SŒ fylte han den pŒ ny, og pŒ ny. Kilden tok aldri slutt. SŒ fylte handen for siste gang, helt til randen, satte korken pŒ og satte den fra seg tilneste uheldige omstreifer. Men f¿r han gikk f¿yde han til under den gamleteksten: ÇTro meg, det virker! Men du mŒ gi fra deg alt f¿r du fŒr noe igjen!È
XIV
Mennesker som du og jeg brygger bitre og farligedrikker for bŒde oss selv og hverandre. Ute forgiftes, forsures og forurenses bŒdeelver, vann og hav.
Og Herren mΠsi:
ÇFor to onde ting har mitt folkgjort: De har gŒtt bort fra meg, kilden med det levende vann, og de har hogdseg br¿nner, sprukne br¿nner som ikke holder vann.È(Jer.2,13)
Livets vann fra Himmelen kan vi ikke fΠtak i selv.
Det har skŒret seg slik mellom Gud og oss, mellom Gudog deg at intet mindre mŒtte til enn at Gud selv mŒtte ordne frelsen. Gud mŒttesende sin egen S¿nn for at Han skulle bli ofret for vŒre synder, for vŒrsyndeskyld overfor Gud pŒ korsets tre pŒ Golgata.
ÇSe. der Guds Lam som b¾rer verdenssynd.È(1,29)
ÇHan mŒtte reise gjennom Samaria.È(4,4)
Han mŒtte opp pŒ korset. Han mŒtte til Samaria for Œfrelse en sjel. Og Han mŒtte i dag til BlomvŒg for Œ frelse deg.
ÇJESUS selv serverer. Vi bare tapper.È
#Vannet er helt rent.
#Kongens kilde.
#KILDEN FORNYES STADIG.
I dag er nattverdbordet dekket.
XV
La din vannkrukke stŒ, og kom til Jesus. Han som erLivets kilde. Nattverden er som et vannhull, en oase i ¿rkenen, der Han kommertil oss, Han som gir sitt legeme og blod i br¿d og vin, og vil tilgi absoluttalle synder.
Han vil stryke dem ut med sitt eget blod, som rant tilsoning for alle vŒre synder.
Alt fra de mange forhold til den lille urene tanke.
ÇDu berger mennesker og dyr, Herre,hvor dyrebar din miskunn er. I skyggen av dine vinger, Gud, s¿ker menneskebarnaly. De fŒr spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av dingledes bekk. Hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.È (Sal.36, 7b-10)
ÇLeg meg Herre, sŒ blir jeg legt.Frels meg, Herre, sŒ blir jeg frelst, for du er min lovsang.È(Jer.17,14)
Til ®re for Faderen og Sonen og DenHeilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve.
svennam@hotmail.com
[1]