Midtfaste

Joh.6,1-15

Familiemesse

«Kvar skal vi kjøpa brød...?»

I

Over 5000mennesker har samlet seg om Jesus. Men de har ikke mat. Da får Apostelen Filipet spørsmål fra Herren: «Kvar skal vi kjøpa brød så alle desse kan få mat?»(Joh.6,5) Filip svarer: «Brød for tohundre denarar er ikkje nok til at kvar av dei kan få eit lite stykke.»(Joh.6,7) Dakommer Andreas, bror til Simon Peter. Han har noe å fortelle: «Det er eitbarn her som har fem byggbrød og to fiskar, men kva er det til så mange?» (Joh.6,9)

Hvordantror du dette gikk til slutt? Det skal du få høre mer om. Men først: La ossspole litt tilbake:

II

Sist vivar samlet til gudstjeneste her i Blomvåg hørte vi om patriarkenJakob.(1.Mos.32,24-32)[1]

Denberetningen har Gud gitt alle som kjemper troens kamp. Slik som Bartimeus iJeriko(Luk.18,35-43) som vi hørte om på Fastelavenssøndag, eller kvinnen fraLibanon (Matt.15,21-28), som evangelieteksten sist gang handlet om.

Beggeropte de til Jesus som vi gjør i gudstjenesten: ”Kyrie Eleison”: ”HerreKrist, Miskunna deg over oss!”[2]

MensJakob, da han skjønte at han rett og slett slåss med Gud, sa: «Eg slepperdeg ikkje utan at du velsignar meg!» (1.Mos.32,26)

Forrige søndagi Hjelmekirken gikk vi enda lenger tilbake i GT enn Jakob, og hørte om Abraham.Vi ble minnet på at det er en sammenheng mellom Abraham, Isak og Jakob, og, atdet går en linje fra Guds kall og løfte til Abraham, gjennom fedrehistorien,frelseshistorien i det GT, og gjennom profetene like til Jesus, apostlene ogden kristne kirken[3].

Det erfint å tenke på i dag, når vi først stiger inn i en hendelse som er et forbildepå det som hendte ved Genesaretsjøen.

III

Gud haddekalt Moses til å føre Israels folk ut av Egypt. Nå var Moses og folket på reisegjennom ørkenen. De hadde blitt reddet fra Faraos hær gjennom det Røde Hav. Nåvar det vanskelig for dem å finne vann. Og der hvor det ikke fins vann, vokserdet heller ikke noe, og ingen dyr kan leve der. Derfor er det ikke så greit å væresulten, og mangle mat ute i ørkenen.

For hverdag som gikk, hadde det blitt mindre og mindre igjen av nisten. En dag var dethelt slutt.

Da gikkde til Moses og klaget: «Vi ville heller dødd i Egypt, der var det nå iallefallmat! Der fikk vi kjøtt og brød til vi var mette! Hvorfor har du ført oss ut i ørkenen,Moses? Nå kommer vi til å dø av sult!»

Gud satil Moses: «Jeg vil sende både kjøtt og brød.»

Så kalteMoses alt folket sammen og sa til dem: «Nå skal dere få se at Gud likevelpasser på oss, og at han ikke vil la oss sulte i hjel. Han har lovet meg at ikveld skal han sende oss kjøtt og i morgen kommer det brød, slik at vi kanspise oss mette.

Dakvelden kom, fløy det en flokk store fugler inn over stedet der de hadde slåttopp teltene sine. De fløy så lavt at at det gikk an å fange dem med hendene. Nåble det travelt i leiren med matlaging! For det var så mye mat at alle desultne menneskene fikk spise seg mette.

Nestemorgen, da sola var stått opp, og folk kikket ut av teltene sine, fikk de senoe rart. Marken var dekket med et lag av små hvite korn. Det så nesten ut somrim. Men hva i all verden var nå dette? «Manna? Manna? Hva er det?» sa de tilhverandre. Moses sa: «Dette er brødet som Gud har gitt oss.» Siden kalte de brødetfor manna.

De varspente på hvordan dette brødet fra Gud smakte. Det smakte søtt, omtrent somhonningkake. Det var godt!

Moses sa:«Sank nå sammen så mye som dere trenger i dag. Hver familie skal samle for seg.Dere skal ikke samle noe ekstra og ikke gjemme noe til i morgen, for Gud vil sørgefor dere hver dag med det som dere trenger for å bli mette.»

Sidengikk de ut hver morgen og samlet det de trengte for dagen. Men på lørdagensamlet de dobbelt porsjon, forat de kunne hvile på helligdagen. Gud ville detslik. Og han sørget for dem med manna i alle de 40 årene de var på reise i ørkenen,helt til de var hjemme i sitt eget land[4].(2. Mos. 16, 1-18; 31)

IV

Mange årsenere kom en liten gutt med matpakken sin til Jesus. Bakgrunnen var at Jesusog disiplene hans hadde vært trette. Folk hadde kommet og gått hele dagen. Dekom for å få hjelp, og Jesus og disiplene fikk nesten ikke tid til å få segmat. Derfor sa Jesus en dag til disiplene: «Bli med meg, bare dere, til et ødested hvor ingen bor, og hvil dere litt!»

Så gikkde ned til Genesaretsjøen, gikk ombord i en båt og seilte til et sted hvor dekunne være alene og få litt hvile.

Men ”...mykjefolk følgde etter han, for dei såg teikna han gjorde då han lækte dei sjuke.”(Joh.6,2)

Flere ogflere fikk greie på at Jesus var reist over sjøen. Og fra alle byene rundtomkring dro folk av gårde. De brukte ikke båt. men gikk til fots, rundt sjøen.De sprang, så ivrige var de. De kom før båten, og da Jesusog disiplene gikk i land, stod alt en masse mennesker på stranden ogventet.

En litengutt med en matpakke med 5 byggbrød og to små fiskervar også dratt på tur. Sammen med alle de andre som var dradd ut fant hanJesus. Men de hadde gått hele dagen. Så hva skulle nå Jesus og disiplene gjørefor å gi folkemengden mat?[5]

Det var nåJesus stilte Filip det viktige spørsmålet: «Kvar skal vi kjøpa brød så alledesse kan få mat?»(Joh.6,5) Jo, de hadde brød for 200 denarer svarte Filip. Og det varnå litt, siden 1 denar var en vanlig daglønn for en arbeider på den tiden. Mendet ikke nok brød, og det var neppe ferskt. Og i disse traktene var det ingenbutikker.

Løsningenkommer fra et svært overraskende hold. Andreas har som de andre disiplene gåttgjennom mengden og funnet gutten med matpakken. Og evangelisten og apostelenJohannes, tenåringen, som kom fra nettopp disse traktene har skrevet senere sombiskop av Efesus om hvordan han opplevde det som skjedde rundt Jesus:

“Detsom var frå opphavet, det vi har høyrt, det vi har sett med våre eigne auge,det vi såg og det hendene våre rørte ved, sjølve livsens ord, det forkynner vi.Og livet vart openberra, vi har sett det og vitnar om det og forkynner for dykkdet evige livet. Det var hos Far og vart openberra for oss. Det vi har sett og høyrt, forkynner vi ògfor dykk, så de skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far ogmed hans Son, Jesus Kristus. Og dette skriv vi så gleda vår skal verafullkomen.” (1.Joh.1,1-4)

Vi kantenke oss at Andreas med Johannes på slep er blitt stoppet der småkaren sittermed matpakken. Men skal pjokken liksom være løsningen! Hallo!? Den må du dralenger ut i ørkenen med, Andreas!

Og detvirker som han tviler sterkt selv også, For når han rapporterer til Herrenkommer det:

«...kva er det til så mange?» (Joh.6,9)

Men datar Jesus over.

Han berfolket, kanskje 15-20000 sette seg i graset. Han takker og ber over brødet,bryter stykker og gir dem til disiplene forat de kunne dele ut til folket. Deto fiskene deler han også mellom dem alle, så mye de vil ha. Alle spiser ogblir mette. Det skjer en multiplisering av brødet: 5,10, 20, 40, 80, 160, 320, 640,1280...

Da de varferdige med å spise, sa han til disiplene: «Samla saman dei stykka som eratt, så ingen ting går til spille.» Dei samla saman og fylte tolv korger medstykke som var att av dei fem byggbrøda etter at alle hadde ete.”(Joh.6,12-13)

V

Det somskjer med Jesus og Kirken er på en måte en gjentagelse av det som skjedde medMoses og Israels folk under ørkenvandringen i den gamle pakt.

I Joh.3knytter Jesus forbindelsen mellom påskens hendelser og noe annet som skjeddeunder Israels vandring i ørkenen:

“…slikMoses lyfte opp ormen i øydemarka, slik må Menneskesonen lyftast opp, så kvarden som trur på han, skal ha evig liv. For så elska Gud verda at han gav Sonsin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men haevig liv.” (Joh.3,15-16)

Dagensevangelium er også en tekst om påsken. Det har evangelisten skrevet helttydelig: ”Det nærma seg no påske, høgtida til jødane.”(Joh.6,4)

Senere ikapitlet forklarer Jesus brødunderet ved å knytte tråden tilbake til mannaen i ørkenen,og til Forsoningen:

«Sanneleg,sanneleg, eg seier dykk: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen. Det er Farmin som gjev dykk det sanne brødet frå himmelen. Guds brød er det brødet somkjem ned frå himmelen og gjev verda liv.» (Joh.6,32-33)

“Ogdet brødet eg vil gje, er kroppen min som eg gjev til liv for verda.”(Joh.6,51b)

Meningenmed brødunderet er å lære oss at Jesus er Livets Brød og at vi ikke kan klareoss uten Ham om vi skal nå målet for vår vandring til Løftets Land!

VI

Detteer også en nattverdtekst:

Jesussier:

«Latfolket setja seg!»...Då tok Jesus brøda, bad takkebøn og delte ut til dei medandei sat der. Like eins delte han ut av fiskane, så mykje dei ville ha.»(Joh.6,10-11)

Johanneshar en underfundig måte så si tingene på, men vi skjønner på ordbruken hvor hanvil, nemlig til innstiftelsesordene for nattverden:

Vår Herre Jesus Kristus, dennatta han vart sviken, tok han eit brød,

takka deg, braut det, gav læresveinaneog sa:

TAK DETTE OG ÉT DET. DETTE ERMIN LEKAM, SOM VERT GJEVEN FOR DYKK.

GJER DETTE TIL MINNE OM MEG.

Like eins tok han kalken ettermåltidet,takka, gav dei og sa:

DRIKK ALLE AV DEN. DENNE KALKENER DEN NYE PAKT I MITT BLOD, SOM VERT UTRENT FOR DYKK OG FOR DEI MANGE TILFORLATING FOR SYNDENE. SÅ OFTE SOM DE DRIKK AV HAN, SÅ GJER DET TIL MINNE OMMEG.

1.KOR 11,23-26;MARK.14,22-25; MATT.26,26-29, LUK.22,15-20

La ossogså minne hverandre om hva som står i 5.parten av den vesle Katekismen:

1. Kva er nattverden?
Nattverden er vår Herre Jesu Kristi sanne lekam og blod i og med brødet ogvinen. Kristus sjølv har innsett nattverden for oss kristne til å eta ogdrikka.

3. Kva får vi i nattverden?
Det ser vi av desse orda: " gjeven for dykk" og " utrent fordykk til forlating for syndene". Med desse orda får vi i sakramentetforlating for syndene, liv og sæle. For der kor det er forlating for syndene,der er óg liv og sæle.

(LK, Femte parten,NATTVERDSSAKRAMENTET)

VII

Via brødunderne ved Mosesog Jesus har vi i dag stoppet ved påske og nattverd. Altså ved forsoningsgrunnlaget, og ved hvordan vi får tilegnet Jesus verk.

Følgen av alt dette fårvi komme tilbake til. Men en utfordring til slutt:

Den store svenske ”pinsevenn,lutheraner og katolikk”, ja, en kirkefar i vår tid, Peter Halldorf, som nyliggledet mange i Bergensområdet med sin solide forkynnelse har sagt:

”Ørkenen er en plass dermennesker ikke bare lærer bønn, men hvor livet blir bønn![6]”

Skal vi lære å be må vileve i følget til Moses, Jesus og apostlene. Det er ikke enkelt! Men da er detgodt å ta med seg at også du og jeg må gjennom ørkentilstander før vi er i måli himmelen. Klokker Ole har alt lest dette til oss:

“Kom ihug korleis Herren din Gud førte deg heile vegen desse førti åra i øydemarka,fordi han ville audmykja deg og prøva deg og sjå kva som budde i hjarta ditt,om du ville halda boda hans eller ikkje. Han audmykte deg og lét deg svelta. Sågav han deg manna, ein mat som korkje du eller fedrane dine kjende til. Hanville syna deg at mennesket ikkje lever berre av brød, men av kvart ord somkjem frå Herrens munn.”(5.Mos.8,2-3)  

Ta meddeg Jesu Ord, både når du går til alters og går hjem i dag:

«Eg erlivsens brød. Den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg,skal aldri tørsta… Alle dei som Far gjev meg, kjem til meg, og den som kjem tilmeg, skal eg så visst ikkje visa bort.”(Joh.6,35+37)

TilÆre for Faderen, Sonen, og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, éin sannGud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com

---

[1] http://www.skg.no/040307.htm

[2] http://www.skg.no/euky.htm

http://www.skg.no/eukp.htm

[3] http://www.skg.no/110307.htm

[4] Etter Barnas Søndagsblad, Landog Kirke, 196?

[5] Barnas Søndagsblad, Land ogKirke, 196?

[6] Bibeltime, Retreat Bergen240207. Referat Dagen 020307.