Over 5000mennesker har samlet seg om Jesus. Men de har ikke mat. Da fŒr Apostelen Filipet sp¿rsmŒl fra Herren: ÇKvar skal vi kj¿pa br¿d sŒ alle desse kan fŒ mat?È
Hvordantror du dette gikk til slutt? Det skal du fŒ h¿re mer om. Men f¿rst: La ossspole litt tilbake:
Sist vivar samlet til gudstjeneste her i BlomvŒg h¿rte vi om patriarkenJakob.(1.Mos.32,24-32)
Denberetningen har Gud gitt alle som kjemper troens kamp. Slik som Bartimeus iJeriko(Luk.18,35-43) som vi h¿rte om pŒ Fastelavenss¿ndag, eller kvinnen fraLibanon (Matt.15,21-28), som evangelieteksten sist gang handlet om.
Beggeropte de til Jesus som vi gj¿r i gudstjenesten: ÓKyrie EleisonÓ: ÓHerreKrist, Miskunna deg over oss!Ó
MensJakob, da han skj¿nte at han rett og slett slŒss med Gud, sa: ÇEg slepperdeg ikkje utan at du velsignar meg!È (1.Mos.32,26)
Forrige s¿ndagi Hjelmekirken gikk vi enda lenger tilbake i GT enn Jakob, og h¿rte om Abraham.Vi ble minnet pŒ at det er en sammenheng mellom Abraham, Isak og Jakob, og, atdet gŒr en linje fra Guds kall og l¿fte til Abraham, gjennom fedrehistorien,frelseshistorien i det GT, og gjennom profetene like til Jesus, apostlene ogden kristne kirken[3].
Det erfint Œ tenke pŒ i dag, nŒr vi f¿rst stiger inn i en hendelse som er et forbildepŒ det som hendte ved Genesaretsj¿en.
Gud haddekalt Moses til Œ f¿re Israels folk ut av Egypt. NŒ var Moses og folket pŒ reisegjennom ¿rkenen. De hadde blitt reddet fra Faraos h¾r gjennom det R¿de Hav. NŒvar det vanskelig for dem Œ finne vann. Og der hvor det ikke fins vann, vokserdet heller ikke noe, og ingen dyr kan leve der. Derfor er det ikke sŒ greit Œ v¾resulten, og mangle mat ute i ¿rkenen.
For hverdag som gikk, hadde det blitt mindre og mindre igjen av nisten. En dag var dethelt slutt.
Da gikkde til Moses og klaget: ÇVi ville heller d¿dd i Egypt, der var det nŒ iallefallmat! Der fikk vi kj¿tt og br¿d til vi var mette! Hvorfor har du f¿rt oss ut i ¿rkenen,Moses? NŒ kommer vi til Œ d¿ av sult!È
Gud satil Moses: ÇJeg vil sende bŒde kj¿tt og br¿d.È
SŒ kalteMoses alt folket sammen og sa til dem: ÇNŒ skal dere fŒ se at Gud likevelpasser pŒ oss, og at han ikke vil la oss sulte i hjel. Han har lovet meg at ikveld skal han sende oss kj¿tt og i morgen kommer det br¿d, slik at vi kanspise oss mette.
Dakvelden kom, fl¿y det en flokk store fugler inn over stedet der de hadde slŒttopp teltene sine. De fl¿y sŒ lavt at at det gikk an Œ fange dem med hendene. NŒble det travelt i leiren med matlaging! For det var sŒ mye mat at alle desultne menneskene fikk spise seg mette.
Nestemorgen, da sola var stŒtt opp, og folk kikket ut av teltene sine, fikk de senoe rart. Marken var dekket med et lag av smŒ hvite korn. Det sŒ nesten ut somrim. Men hva i all verden var nŒ dette? ÇManna? Manna? Hva er det?È sa de tilhverandre. Moses sa: ÇDette er br¿det som Gud har gitt oss.È Siden kalte de br¿detfor manna.
De varspente pŒ hvordan dette br¿det fra Gud smakte. Det smakte s¿tt, omtrent somhonningkake. Det var godt!
Moses sa:ÇSank nŒ sammen sŒ mye som dere trenger i dag. Hver familie skal samle for seg.Dere skal ikke samle noe ekstra og ikke gjemme noe til i morgen, for Gud vil s¿rgefor dere hver dag med det som dere trenger for Œ bli mette.È
Sidengikk de ut hver morgen og samlet det de trengte for dagen. Men pŒ l¿rdagensamlet de dobbelt porsjon, forat de kunne hvile pŒ helligdagen. Gud ville detslik. Og han s¿rget for dem med manna i alle de 40 Œrene de var pŒ reise i ¿rkenen,helt til de var hjemme i sitt eget land
Mange Œrsenere kom en liten gutt med matpakken sin til Jesus. Bakgrunnen var at Jesusog disiplene hans hadde v¾rt trette. Folk hadde kommet og gŒtt hele dagen. Dekom for Œ fŒ hjelp, og Jesus og disiplene fikk nesten ikke tid til Œ fŒ segmat. Derfor sa Jesus en dag til disiplene: ÇBli med meg, bare dere, til et ¿dested hvor ingen bor, og hvil dere litt!È
SŒ gikkde ned til Genesaretsj¿en, gikk ombord i en bŒt og seilte til et sted hvor dekunne v¾re alene og fŒ litt hvile.
Men Ó...mykjefolk f¿lgde etter han, for dei sŒg teikna han gjorde dŒ han l¾kte dei sjuke.Ó(Joh.6,2)
Flere ogflere fikk greie pŒ at Jesus var reist over sj¿en. Og fra alle byene rundtomkring dro folk av gŒrde. De brukte ikke bŒt. men gikk til fots, rundt sj¿en.De sprang, sŒ ivrige var de. De kom f¿r bŒten, og da Jesusog disiplene gikk i land, stod alt en masse mennesker pŒ stranden ogventet.
En litengutt med en matpakke med 5 byggbr¿d og to smŒ fiskervar ogsŒ dratt pŒ tur. Sammen med alle de andre som var dradd ut fant hanJesus. Men de hadde gŒtt hele dagen. SŒ hva skulle nŒ Jesus og disiplene gj¿refor Œ gi folkemengden mat?
Det var nŒJesus stilte Filip det viktige sp¿rsmŒlet: ÇKvar skal vi kj¿pa br¿d sŒ alledesse kan fŒ mat?È(Joh.6,5) Jo, de hadde br¿d for 200 denarer svarte Filip. Og det varnŒ litt, siden 1 denar var en vanlig dagl¿nn for en arbeider pŒ den tiden. Mendet ikke nok br¿d, og det var neppe ferskt. Og i disse traktene var det ingenbutikker.
L¿sningenkommer fra et sv¾rt overraskende hold. Andreas har som de andre disiplene gŒttgjennom mengden og funnet gutten med matpakken. Og evangelisten og apostelenJohannes, tenŒringen, som kom fra nettopp disse traktene har skrevet senere sombiskop av Efesus om hvordan han opplevde det som skjedde rundt Jesus:
ÒDetsom var frŒ opphavet, det vi har h¿yrt, det vi har sett med vŒre eigne auge,det vi sŒg og det hendene vŒre r¿rte ved, sj¿lve livsens ord, det forkynner vi.Og livet vart openberra, vi har sett det og vitnar om det og forkynner for dykkdet evige livet. Det var hos Far og vart openberra for oss.
Vi kantenke oss at Andreas med Johannes pŒ slep er blitt stoppet der smŒkaren sittermed matpakken. Men skal pjokken liksom v¾re l¿sningen! Hallo!? Den mŒ du dralenger ut i ¿rkenen med, Andreas!
Og detvirker som han tviler sterkt selv ogsŒ, For nŒr han rapporterer til Herrenkommer det:
Ç...kva er det til sŒ mange?È (Joh.6,9)
Men datar Jesus over.
Han berfolket, kanskje 15-20000 sette seg i graset.
Da de varferdige med Œ spise, sa han til disiplene: ÇSamla saman dei stykka som eratt, sŒ ingen ting gŒr til spille.È Dei samla saman og fylte tolv korger medstykke som var att av dei fem byggbr¿da etter at alle hadde ete.Ó(Joh.6,12-13)
Det somskjer med Jesus og Kirken er pŒ en mŒte en gjentagelse av det som skjedde medMoses og Israels folk under ¿rkenvandringen i den gamle pakt.
I Joh.3knytter Jesus forbindelsen mellom pŒskens hendelser og noe annet som skjeddeunder Israels vandring i ¿rkenen:
ÒÉslikMoses lyfte opp ormen i ¿ydemarka, slik mŒ Menneskesonen lyftast opp, sŒ kvarden som trur pŒ han, skal ha evig liv. For sŒ elska Gud verda at han gav Sonsin, den einborne, sŒ kvar den som trur pŒ han, ikkje skal gŒ fortapt, men haevig liv.Ó (Joh.3,15-16)
Dagensevangelium er ogsŒ en tekst om pŒsken. Det har evangelisten skrevet helttydelig: ÓDet n¾rma seg no pŒske, h¿gtida til j¿dane.Ó(Joh.6,4)
Senere ikapitlet forklarer Jesus br¿dunderet ved Œ knytte trŒden tilbake til mannaen i ¿rkenen,og til Forsoningen:
ÇSanneleg,sanneleg, eg seier dykk: Moses gav dykk ikkje br¿det frŒ himmelen. Det er Farmin som gjev dykk det sanne br¿det frŒ himmelen. Guds br¿d er det br¿det somkjem ned frŒ himmelen og gjev verda liv.È (Joh.6,32-33)
ÒOgdet br¿det eg vil gje, er kroppen min som eg gjev til liv for verda.Ó(Joh.6,51b)
Meningenmed br¿dunderet er Œ l¾re oss at Jesus er Livets Br¿d og at vi ikke kan klareoss uten Ham om vi skal nŒ mŒlet for vŒr vandring til L¿ftets Land!
Detteer ogsŒ en nattverdtekst:
Jesussier:
ÇLatfolket setja seg!È...DŒ tok Jesus br¿da, bad takkeb¿n og delte ut til dei medandei sat der. Like eins delte han ut av fiskane, sŒ mykje dei ville ha.È(Joh.6,10-11)
Johanneshar en underfundig mŒte sŒ si tingene pŒ, men vi skj¿nner pŒ ordbruken hvor hanvil, nemlig til innstiftelsesordene for nattverden:
La ossogsŒ minne hverandre om hva som stŒr i 5.parten av den vesle Katekismen:
Nattverden er vŒr Herre Jesu Kristi sanne lekam og blod i og med br¿det ogvinen. Kristus sj¿lv har innsett nattverden for oss kristne til Œ eta ogdrikka.
Det ser vi av desse orda: " gjeven for dykk" og " utrent fordykk til forlating for syndene". Med desse orda fŒr vi i sakramentetforlating for syndene, liv og s¾le. For der kor det er forlating for syndene,der er —g liv og s¾le.
VII
Via br¿dunderne ved Mosesog Jesus har vi i dag stoppet ved pŒske og nattverd. AltsŒ ved forsoningsgrunnlaget
F¿lgen av alt dette fŒrvi komme tilbake til. Men en utfordring til slutt:
Den store svenske Ópinsevenn,lutheraner og katolikkÓ, ja, en kirkefar i vŒr tid, Peter Halldorf, som nyliggledet mange i BergensomrŒdet med sin solide forkynnelse har sagt:
Ó¯rkenen er en plass dermennesker ikke bare l¾rer b¿nn, men hvor livet blir b¿nn!
Skal vi l¾re Œ be mŒ vileve i f¿lget til Moses, Jesus og apostlene. Det er ikke enkelt! Men da er detgodt Œ ta med seg at ogsŒ du og jeg mŒ gjennom ¿rkentilstander f¿r vi er i mŒli himmelen. Klokker Ole har alt lest dette til oss:
ÒKom ihug korleis Herren din Gud f¿rte deg heile vegen desse f¿rti Œra i ¿ydemarka,fordi han ville audmykja deg og pr¿va deg og sjŒ kva som budde i hjarta ditt,om du ville halda boda hans eller ikkje. Han audmykte deg og lŽt deg svelta. SŒgav han deg manna, ein mat som korkje du eller fedrane dine kjende til. Hanville syna deg at mennesket ikkje lever berre av br¿d, men av kvart ord somkjem frŒ Herrens munn.Ó(5.Mos.8,2-3)
Ta meddeg Jesu Ord, bŒde nŒr du gŒr til alters og gŒr hjem i dag:
ÇEg erlivsens br¿d. Den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur pŒ meg,skal aldri t¿rstaÉ Alle dei som Far gjev meg, kjem til meg, og den som kjem tilmeg, skal eg sŒ visst ikkje visa bort.Ó(Joh.6,35+37)
Til®re for Faderen, Sonen, og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, Žin sannGud, frŒ ®ve til ®ve.
svennam