5.s.e.Pinse I
H¿gmesse
Matt.7,1-5
I
Om Œ fange ufisk.
PŒsketur til Tysnes i 1960. En begivenhet for 8-Œrige ÒS¿sterÓ ogjeg, den gangen 9 Œr. Vi var med mormor Sofie og morfar Ole Andreas til etfraflyttet vŒningshus i n¾rheten av Nymark ved Hardangerfjorden. Reisen var enopplevelse i seg selv, og en kraftig forandring fra livet i ÓgatenÓ iSoleiveien pŒ LandŒs. F¿rst bil med pappas nyervervede Renault Dauphine-som hannylig hadde fŒtt kj¿petillatelse for-til Os¿ren, som mormor sa. Der lŒ mfÒHalsn¿yÓ og ventet pŒ oss. Etter Œ ha steget i land pŒ VŒge pŒ andre siden avBj¿rnefjorden, bar det videre med r¿d HSD-buss over Uggdal og Onarheim. Luktenav nybakt br¿d fra dampbakeriet pŒ VŒge sitter enda i. Noen br¿dkasser skulleav der vi gikk av, Og tilv¾relsen de f¿lgende 7 somrene rundt gŒrden, ogmottakeren av br¿dene-den lille landhandelen i nyhuset pŒ Sande-er en historiefor seg selv.
Med en annen lukt sitter ogsŒ klistret til hjernen, og det er fra fisksom blir oppgjort. Like i n¾rheten var mammas tante Klaras og onkel Andersnyoppf¿rte hytte pŒ ÒNesetÓ pŒ nabogŒrden Tveit.
PŒ den f¿rste spaserturen dit, sa onkel Anders med sedvanlig lunhet atneste morgen skulle vi fŒ v¾re med ham og trekke garnet.
Gjett om vi var spente! En regnfull morgen var vi pŒ plass. S¿ster ibakskuten og jeg pŒ toften foran. En fiskekasse lŒ klar. RobŒten ble l¿st frafort¿yningene og noen fŒ knirkende Œretak senere var vi der tauenden iÒtrollgarnetÓ var festet ved en nabb i svaberget.
Anders la Œrene ned i bŒten, l¿snet tauet, satte seg pŒ plass, og dro.Jeg husker det ennŒ. En typisk Vestlandsfangst: Breiflabben
Men det var ett fiskeslag det ikke var sŒ om Œ gj¿re Œ fŒ i onkel Anderssitt garn den morgenen for 45 Œr siden.
Som apostlene er jeg nok en slags fisker jeg ogsŒ, men ikke av yrke, somJakob og Johannes var det. Derfor mŒtte jeg slŒ opp i en hŒndbok for Œ fŒ vitemer om ÒknurrenÓ. Den er et er ett av slagene du fŒr bare noen meterfra land. Den trives der, og i grunne sund, skriver en som har greie pŒ det.Senere har jeg forstŒtt at ikke alle er enige at den er u¿nsket, og pŒ en turtil biskop L¿nnings hytte i Fusa for noen Œr siden pŒstod mannen med de todoktorgrader at, joda, den kan spises.
Men onkel Anders hev den uti igjen. Det var ufisk
I Guds Rike er det omvendt.Her gjelder det Œ fange ogsŒ ufisken. For i dag m¿ter vi Jesu strenge ord om Œd¿mme andre. Og om det Œ selv stŒ under dommen. Og her brukes garn med sŒ litenmaskevidde at ikke et eneste ord, en tanke, eller en handling som er mot Hansvilje kan slippe igjennom. Men Jesus er ikke pŒ fiskefangst for Œ gj¿re ossvondt. VŒr Herre Jesus Kristus anser hver eneste en av oss som en skapning avukrenkelig verdi, og ¿nsker til og med Œ samle inn det som ser stygt ut formennesker. For Han er veldig glad i den enkelte av oss, og vil nyttiggj¿re segalle i tjenesten i sitt fiske av mennesker, ikke bare oss ÒprofesjonelleÓ.
II
Jesus sitter sammen med sine disipler, i skrŒningen over Genesaretsj¿en.Fra kirken pŒ Mount of Beautitudes, Saligprisningenes Berg harman en vakker utsikt. Akkurat som vi gj¿r nŒr vi samles rundt Hans Ord. De harnettopp h¿rt Herren tale om Œ legge bekymringene i Guds HŒnd. Det erBergprekenen det handler om.
I den vil Jesus l¾re sine venner hva det er Œ leve som en kristen. Mendet er ingen moralpreken Han holder. Du som vil f¿lge meg, vil leve slik jegsier, om du lever sammen med meg, vil Han si. Da mŒ vi ogsŒ l¾re om hvor farligdet er Œ d¿mme. For dommen h¿rer alene Herren til!
III
La oss nŒ fors¿ke Œ utlegge teksten.
v.1-2. d¿mme betyr her Œ kritisere. Verset vil si at enf¿rst og fremst mŒ kritisere seg selv, og ikke sin neste. Og bakteppet eralvorlig: Guds Dom, pŒ Dommens Dag. Det er Herren alene som skal d¿mme! Dersomvi driver med denslag fŒr vi en boomerang-effekt: Vi rammes selv av Guds Dom.
Jesus stiller oss overfor Guds ransakende dom. Vi kan sammenlikne med etsterkt, s¿kende lys, som nŒr den m¿rkeste krok, og gjennomlyser alt! J¿denehadde et ord pŒ Jesu tid som l¿d slik: ÒDen som d¿mmer sin neste mildt, hamd¿mmer Gud mildt.Ó Men Jesus gŒr mye lenger enn j¿dedommen ved Œ si at enoverhodet ikke skal d¿mme!
Det finnes noen andre Bergpreken-ord om samme sak, f.eks. 5,22: ÒMenjeg sier dere: Den som blir sint pŒ en annen, skal for domstolen, og den somsier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det H¿ye RŒd, og den som sier:Din ugudelige narr, skal v¾re skyldig til helvetes ild.Ó
Se ogsŒ 5,25: Ò Skynd deg Œ komme overens med din motpart mens duennŒ er med ham pŒ veien. Ellers vil han overgi deg til dommeren,...og du blirkastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra f¿r du harbetalt til siste ¿re.Ó
Apostelen Paulus er ogsŒ inne pŒ det samme i Romerbrevet: ÒDerfor hardu ingen unnskyldning, du menneske som d¿mmer, hvem du sŒ er. For nŒr du d¿mmeren annen, ford¿mmer du deg selv. Du gj¿r jo det samme selv, og vi vet at GudsDom med rette rammer dem som gj¿r slikt.Ó(2,1- 2) Du fŒr lese mer fraRom.1+2 hjemme for Œ fŒ mer avdette bildet.
Jesus har i begynnelsen av Bergprekenen prist en del menneskegrupper salige
Der stŒr ogsŒ: ÒSalige er de barmhjertige, for de skal fŒbarmhjertighet.Ó(5,7) Her har vi motsetningen til vŒre ubarmhjertigedommer!
v.3-4. Det ber¿mte ordet om flisen, eller splinten ogbjelken finner vi i de neste versene. Det at en har en bjelke i sitt eget ¿yebetyr ikke at en er verre enn andre. Nei, meningen er at nŒr vi virkelig servŒre egne feil, fŒr de sŒ store dimensjoner for oss at de andres bliruvesentlige.
Det dreier seg ellers om Œ se i dette verset. Og om det vŒre ¿yne eropptatt med Œ se pŒ.
PŒ internett kan du lese en tidligere preken pŒ VingŒrdss¿ndagen her frakirken, over lignelsen om Arbeiderne i VingŒrden:
Feilen med de f¿rste arbeiderne som kom i arbeid var at de sŒ med onde¿yne pŒ at husbonden var god. Men l¿nnsoppgj¿ret var rettferdig. De fikk denavtalte l¿nnen.
Jesus advarer sine disipler mot det onde ¿ye flere steder: ÓDet er¿yet som gir legemet lys. Er ditt ¿ye friskt, blir hele ditt legeme lyst. Mener ditt ¿ye sykt, blir hele legemet m¿rkt...Ó(6,22-23a.)
I Bergprekenen er Jesus inne pŒ det samme. I Saligprisningene sierHerren ogsŒ: ÒSalige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.Ó(5,8)
I Kap. 6,19.flg. handler det om det udelte hjerte
v.5. Om hykleriet. En hykler er den som bare kritiserer andre. Men vŒrtproblem er at vi selv er syndere mot Gud og mennesker i tanker, ord, oggjerning-og fors¿mmelser. Det som avvises er den selvrettferdigetilrettevisning av andre fra den som ikke selv kjenner sin egen uendelige skyldfor Gud og ikke har s¿kt hjelp for sine egne feil. Men om sŒ ens egne feil blirtatt bort, vil en se tydelig, og sŒ kan en virkelig hjelpe sin bror og nestemed hans flis i ¿yet. Han vil v¾re mere mottakelig for hjelp nŒr en selv harv¾rt gjennom Òlevd livÓ, men da vel og merke i Guds Lys, altsŒ den pr¿ven deter Œ erkjenne sine egne synder og feil.
IV
La oss sŒ anvende teksten.
Disse ordene fra Jesu munn treffer oss pŒ spikerhodet. Samme hva slagskall vi stŒr i, i hjem, menighet, pŒ skole og arbeidsplass. Det er sŒ uendeliglett ÒŒ fyre avÓ en nedsettende bemerkning om andre. S¾rlig om de er utenforh¿revidde.
ÒGŒ kor dum han eÕÓ! ÒDu irriterer meg altsŒ sŒnn!Ó ÒE du helt nils?ÓÒDet var din feil!Ó Det kandessverre bli endel utbrudd av den sorten fra noen hver i l¿pet av en dag. MenJesus vil si at om andre er slik vi gj¿r dem til, stiller vi selv i en mye verrekategori!
SŒ spesielt om mobbing. Mobbing er alvorlige saker og er utillatelig.Kanskje mobbeofferet slett ikke er sŒ ÒspesiellÓ, men har en vanskeliglivssituasjon, og heller trengte omsorg, eller omvendt, er dyktig, og derforblir en trussel mot andres ÒrevirÓ!
Flere har opplevet skyleb¿tten nŒr en mobber eller en ÒmaktpersonÓ mŒttelette pŒ trykket av ubearbeidede opplevelser eller uoppgjorte forhold og lotdet gŒ utover den f¿rste og den beste som det sŒ ut som som ikke ville taigjen.
Men dette blir enda sterkere i Guds Ords Lys. Vi snakket om Guds garn,med smŒ masker i dag. Men det dreier seg ikke bare om sŒrende ord oghandlinger. Men om vonde tanker. Og dypest sett ligger syndens realitet bak dethele.
Guds Ord til oss i dag vil peke pŒ at det er vi som er Guds problem. Duog jeg selv. Her er skriftemŒlet en god hjelp. ÒEi ordning for privatskriftemŒlÓ ligger pŒ internettsidene vŒre, og der kan du gŒ inn i fred og ro,og forberede deg litt over tid pŒ hvordan et skriftemŒl foregŒr og pŒ Œ vurderehvem du vil opps¿ke som skriftefar.
http://www.kyrkja.net/skrifte.htm
http://www.kyrkja.net/skgtraktat2.htm
I skriftemŒlet skal det alltid v¾re en sjelesorgsamtale pŒ forhŒnd omdet det gŒr i, sŒ bekjenner vi det synder vi husker, og sŒ fŒr vi dem forlattfor Jesu Kristi skyld med skriftefarens hŒndspŒleggelse pŒ Guds vegne.
Det kan merkes pŒ oss om vi gŒr til skrifte. Har vi selv trengt, ogerfart Guds tilgivelse sŒ n¾rt, vil vi ogsŒ v¾re overb¾rende overfor andre.
V
Gud vil ikke med dette bagatellisere med sannhet og l¿gn. Rett og urett.Og ikke bagatellisere urettferdighet og overgrep.
Men om vi skal gŒ inn i en uoverenstemmelse mŒ det skje med kj¾rlighet.Og f¿r det mŒ vi altsŒ fŒ fjernet bjelken i vŒrt eget ¿ye:ÓDa f¿rst vil duse klart, og kan ta flisen ut av din brors ¿ye.Ó(7,5b)
Men hvordan gj¿r vi det i praksis?
En enkel og grei mŒte mellom oss mennesker er:
Vi ber om unnskyldning nŒr vi har sŒret noen uten Œ ville det.
Vi ber om tilgivelse nŒr vi har sŒret noen med forsett.
Sagt rett ut: Vi mŒ fŒ ordnet opp. GŒ til Jesus og fŒ syndenes forlatelse.For fors¿mmelsessynder, og synd i gjerninger, ord og tanker. For Jesu Blods, ogNavns skyld. NŒr Gud ved Kristus i tilgivelsen Òkaster syndene bak sinryggÓ(Jes.38,17) fŒr vi et nytt blikk, og kan se pŒ nesten, og vŒrkristne bror og s¿ster pŒ en ny mŒte!
Jesus d¿de for alle dine og mine synder, forhastede slutninger ogbed¿mmelser av andre. Alt tok Han pŒ seg pŒ Golgata, Han som ble d¿mt i vŒrtsted, og tok straffen pŒ seg!
VI
I dag har det handlet om Œ se vŒr egen bjelke, og om Œ fŒ fjernet dennef¿r vi kan hjelpe med flisen i vŒr brors ¿ye.
Vi h¿rte ogsŒ om det onde ¿ye. Ò...Ser du med onde ¿yne pŒ at jeg ergod?Ó(Matt.20,15b)
PŒ den andre siden sto det friske ¿ye, og det rene, det udelte hjerte.
Vi begynte i dag pŒ Tysnes en vŒrdag i 1960. Med onkel AndersÕfiskefangst, det som ble tatt vare pŒ, og det som ble kastet gjorde inntrykk.
Men: VŒr Herre Jesus Kristus anser hver eneste en av oss som en skapningav ukrenkelig verdi, og ¿nsker til og med Œ samle inn ufisken
Biskop L¿nning hadde rett. OgsŒ ufisken kan benyttes pŒ bordet. OgsŒvi med de onde ord og forhŒndsdommer vil Jesus benytte i det store fiskeriet iGuds Rike. Alle sammen. Prest som lek. Selv om vi ÒknurrerÓ nŒr den store fiskerenkommer. Bare vi lar oss samle inn av Jesus.
Men fisk med mye ben, som ÒknurrenÓ er ikke bare mat forkirkelige-sŒvel som hotellgourmeter, men er ogsŒ et gammelt eukjaristi-, ogkristensymbol.(Joh.6.) Selv om Jesus nok tenkte mer pŒ karpen, St.Petersfisken,enn pŒ ÒKnurrenÓ.
Knurrenkan spises! Biskoppelige gourmetrŒd ved Bj¿rnefjorden, juli 1981. PŒ bildetsees utenom verten selv Leif Winsnes, Knut Hernes, Eystein Freuchen, SteinEirik Foss, og Arvid Andreas Fosse. (Foto: Svenn Martinsen.)
I den hellige eukjaristien blir usyret br¿d fra markens gr¿de og edelvin fra druer pŒ ranker bŒret fram til alteret, der Kristus, ved sitt helligemysterium Òsnur dem rundtÓ og tilknytter sitt hellige legeme og blod, og syndenesforlatelse til hver den som tror.
Ved Kristi Mysterium blir vi ett i br¿det, og blir br¿d for verden.
For noen uker siden tok vi farvel med kyrkjelydsprest Lars Arne. Frastaben fikk han i gave det kanskje mest ber¿mte ikonet i kristenheten: ÒDen HelligeTreenighet,Ó av Andrej Rublev, medmotiv fra 1. Mos. 18 der Abraham i Mamres terebinterlund fikk bes¿k av de tremenn, de tre engler. Det var Herren selv som kom! Han er alle tre, og alle treer Han!
Presten Helge Unneland, som er forstander for Scta Sunniva studenthjem iBergen, og som dere kjenner fra fin tjeneste mellom oss, har skrevet om detteikonet pŒ internettsidene vŒre:
SŒ bare litt om saken her:
I et brev fra TaizŽ-felleskapet i Frankrike sier Broder Roger om dennescenen: Ikonet innbyr oss til Œ ta plass ved bordet, og delta i mŒltidet,sammen med de tre englene, og sier oss dermed at Gud vil innby oss til Œ fŒ deli seg. Til Œ komme inn i det indre liv i Treenigheten. Ja, for Jesu Kristiskyld fŒr vi komme inn i Faderens Hus i fullt fellesskap med Ham!
ÒDet intet ¿ye sŒ, og intet ¿re h¿rte, det som ikke kom opp i noemenneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker Ham, dette harGud Œpenbart for oss ved sin nd.Ó(1.Kor.2,9-10.)
Slike utsikter skal vi fŒ ha for vŒre ¿yne! Og nŒr vi fŒr se inn i Gudsvesen og verden m¿ter vi selvsagt f¿rst Hans renhet, og vŒr urenhet. SŒ mŒ vislŒ vŒre ¿yne ned. Men alle vŒre vonde ord, dommer, og ¿yne, m¿tes av en nŒdigGud i Jesu Navn. Av Ham som er Ordet og som bar vŒr dom pŒ seg, slik at vi gŒrfri den evige dom for Jesu Skyld.
Og i m¿tet med Ham, blir vŒre ¿yne fylt av Hans Kj¾rlighet og Fred, HansMildhet og Vennlighet. Slik at vi fŒr Hans ¿yne til Œ se med, Hans ¿yne til Œse de andre med.
Til Himmelrikets fullkommenhet vil Jesus kalle oss. Bare av nŒde ogbarmhjertighet. For Kristi skyld alene.
Til ®re for Faderen, ved Sonen, i Den Heilage Ande, som var er, ogvere skal, EIN Sann Gud, h¿glova frŒ ®ve til ®ve!
svennam@hotmail.com