Advent I

Luk.1,26-38

Skulegudsteneste

 

 

I

 

Snart fŒrdu engler i postkassen!

 

Ja, slik sto detpŒ en plakat jeg leste for en stund siden. Og det stemte- iallefall pŒ en mŒte!

 

For det kom en r¿dkonvolutt i postkassen. UtenpŒ sto det ÇJulebrevÈ.

 

Men hva fantesinne i konvolutten? Jo, nettopp-engler. Eller i allefall en slags. Engler pŒglansbilder, klistermerker. (vise) Og slik sŒ de ut:

 

(bilde 1)

 

I Bibelen leservi om engler. Ordet ÇengelÈ kommer av et gresk ord som betyr ÇbudbringerÈ. ForGud sender engler med bud til menneskene pŒ jorden. Eller for Œ passe pŒ sinebarn. Men ofte har de som maler tegnet englene med hvite kl¾r og store vinger.Det gj¿r at vi har lett for Œ tenke pŒ dem som eventyrfigurer. Men dŽt er deikke!

 

II

 

Det var en gangen ung jente som hette Maria. Hun bodde i Israels land, i en by som hetteNasaret. Byen lŒ oppe pŒ et berg. En dag gikk Maria ut av byen for Œ hente vanni br¿nnen. Det var vŒr. Det var friskt gras i bergskrŒningene, vinrankene haddefŒtt nye blad, og pŒ sletten nedenfor berget vokste det tusenvis av blomster.

 

Maria gledet segover at folket hennes bodde i et godt og vakkert land. For lenge siden haddefolket fŒtt landet sitt av Gud. Men nŒ hersket en fremmed keiser over landet,og folket hadde det ofte tungt. Men Gud hadde i lange tider lovet at Han skullesende en ny konge som skulle komme fra byen Bethlehem. Der var den store kongenDavid blitt f¿dt for lenge siden, og den nye kongen skulle v¾re av slekten tilDavid.

 

Maria undret segpŒ om hun snart skulle fŒ se den nye kongen komme ridende over sletten. Kanskjeskulle han sitte pŒ en hvit hest og ha mange krigere med seg? Maria ventet pŒden nye kongen og lengtet etter ham, slik som hele folket hennes gjorde.

 

Men Maria haddeikke tid til Œ stŒ lenge og tenke. Hun gikk tilbake til byen igjen medvannkrukken sin. Da hun kom hjem til det lille huset sitt, satte hun seg ned ogbegynte Œ sy. Det var sŒ mye Maria mŒtte gj¿re i stand, for snart skulle hungifte seg med forloveden sin, Josef.

 

-Maria haddelatt d¿ren stŒ Œpen, og en liten solstrŒle kom innover i rommet.

 

Plutselig! Medett ble alt sŒ lyst der hun satt. Det var som om sola selv var kommet inn.Maria vendte seg om, og da sŒ hun en engel, som sto innenfor d¿ra.

 

Det var engelenGabriel!

 

Han hilste ogsa:

 

ÇV¾r hilset,Maria! Herren er med deg!È(Luk.1,28)

 

Maria bleforskrekket, men engelen sa:

 

V¾r ikke redd,Maria! Gud har sendt meg hit med et bud til deg. Du skal f¿de en s¿nn, og duskal kalle ham Jesus. Herren Gud skal gi ham tronen til David. Han skal v¾rekonge, og det skal ikke v¾re ende pŒ riket hans.

 

Maria spurte:

 

ÇHvordan skaldette gŒ for seg?È(Luk.1,34)

 

Engelen svarte:

 

ÇFor Gud eringenting umulig!È(Luk.1,37)

 

Da sa Maria:

 

ÇSe, jeg erHerrens tjenerinne. La det skje med meg, slik du har sagt!È(Luk.1,38)

 

Og sŒ forlotengelen henne.

 

Maria visste nŒat den store kongen skulle komme til verden som et lite, fattig barn. Hungledet seg over at Gud ville la henne bli mor til barnet, og hun takket Gud medden lovsangen vi h¿rte bli lest tidligere i gudstjenesten.(Fra ÇDen nye kongen ogandre fortellinger fra det NTÈ, av Ester Salminen, Gyldendal Norsk forlag, Oslo1949, s-5-7)

 

III

 

I Bibelen leservi altsŒ om engler. Ordet betyr altsŒ ÇbudbringerÈ. Gud sender engler med budtil menneskene pŒ jorda. Eller for Œ passe pŒ sine barn. Men det er nok ikkesikkert at de ser slik ut som pŒ glansbildene!

 

I h¿st vet jegat flere av dere har l¾rt om Abraham. Han som var stamfar til Israels folk.

 

Vi h¿rtetidligere i gudstjenesten om at Gud gav Ham det l¿ftet at Guds folk skulle blilike tallrikt som stjernene pŒ himmelen!

 

En annen gangfikk Abraham bes¿k av tre engler. Midt pŒ dagen kom det tre menn pŒ bes¿k tilleiren hans. Det var engler som Gud hadde sendt til ham. De skulle fortelle atSara, kona hans, skulle fŒ en s¿nn.(1.Mos.18)

 

IV

 

Gjeterne pŒBethlehemsmarkene fikk ogsŒ englebes¿k om natten. Plutselig sto en engel fraGud foran dem, og Guds herlighet lyste omkring dem.

 

(Bilde 2)

 

Gjeterne blenaturligvis redde og skalv, men engelen sa til dem: V¾r ikke redde. Jeg kommertil dere med bud om en stor glede, en glede for alle mennesker:(FraLuk.2,9-10)

 

I dag er det f¿dtdere en Frelser i Davids by Betlehem; Han er Kristus, Herren. NŒ skal dere fŒ et tegn som viser hvorHan er. Dere skal finne et barn som ligger i en krybbe.(Fra Luk.2,11-12)

 

(Bilde 3)

 

Med ett er detikke bare Žn engel der, men en stor flokk med engler.

 

De priser Gud,og synger:

 

®RE V®RE GUD IDET H¯YESTE! Og fred pŒ jorda hjŒ menneske som Gud har hugnad i!

 

(Bilde 4)

 

Samme sangen somvi har sunget tidligere i gudstjenesten!

 

Og som vi syngerhver gang vi har gudstjeneste!

 

V

 

Noen dagersenere sendte Gud en engel til Josef i en dr¿m.(Matt.2,19 flg.) Engelen sa at Josef mŒtte ta Jesusbarnetog Maria med seg og flykte til Egypt. For kong Herodes ville lete etterJesusbarnet for Œ drepe det.

 

PŒskemorgen m¿ttekvinnene som kom til graven to engler. De sa at Jesus ikke var der. Han var stŒttopp.(Matt.28,1-8)

 

Senere var detengler som hjalp disiplene. Apostelen Peter fikk hjelp av en engel.(Apg.12,se ogsŒ 6,17 flg.) KongHerodes hadde kastet ham i fengsel. men vennene til Peter ba inderlig til Gudfor ham. Peter lŒ og sov mellom to soldater, bundet med to lenker. Utenfor d¿ravar det vakter. Plutselig sto det en engel i fangerommet. Han dyttet i Peter ogsa: ÇSkynd deg og stŒ opp!È Kast kappen om deg og f¿lg etter meg!È Engelen og Peter gikk forbi vaktene. Dade kom til jernporten som f¿rte ut av byen, gikk den opp av seg selv. Men dable engelen borte for Peter.(Delvis etter ÇEngleneÈ, s-73-75 i: Hans H¿ivik: underregnbuen, Luther forlag, Oslo 1974.)

 

VI

 

Ofte sier vi: Ladenne julen bli en Jesus-jul! Ja, det vil jeg hŒpe mŒ skje hos oss alle i ŒrogsŒ. Men i Œr hŒper jeg at den ogsŒ blir en engle-jul!

 

For fremdelessender Gud engler til oss. Og bruker engler for Œ passe pŒ oss.

 

Jesus har etveldig viktig ord til oss til slutt som vi s¾rlig skal huske fra dennegudstjenesten:

 

ÇPass derefor Œ se ned pŒ en eneste av disse smŒ! For jeg sier deres: Deres engler ihimmelen ser alltid min himmelske fars ansikt.È(Matt.18,10)

 

NŒr Jesussnakker om de smŒ, sŒ mener han alle som kommer til Ham, og vil ha Ham tilvenn, bror og Frelser, alle som vil tro pŒ Ham. Og det er ikke bare alle som ersmŒ som kan fŒ Jesus til venn. Nei, det kan ogsŒ gjelde de voksne! Jeg som erprest har Jesus til venn! Alle kan vi fŒ ha Ham til venn. Det kan gjelde l¾rerne,far og mor, tante og onkel!

 

Og det Jesussier til oss er altsŒ:

 

(Alle som tror pŒ meg) Çhar engler ihimmelen som alltid ser min himmelske fars ansikt.È(Matt.18,10)

 

Et annet ordsier:

 

ÇHerrensengel slŒr leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut av fare.È(Sal.34,8)È

 

Jeg synes det ersŒ godt og trygt! Hvor vi ferdes, om vi er vŒken eller sover, skal vi fŒ hvilehos Jesus, og tro at Han er vŒr bror, venn og Frelser, og at Han sender sinskytsengel for Œ verge oss mot alle farer.

 

VII

 

Engle-jul! Ja,at det ikke bare blir slik at englene kommer i postkassen, eller at det blirmed det verset av ÇGlade JulÈ der det stŒr at Çengler daler ned i skjul!È

 

Nei, det gjelderat vi begynner Œ regne med at Gud steller med oss og passer pŒ oss ved sineengler. Og at det gjelder Œ leve i det julen betyr ogsŒ etter jul, nemlig Œ fŒv¾re Guds barn fordi Gud selv ble et lite barn i Marias mage, og i krybben iBethlehem. Det vil vi alle be om i denne aftenb¿nnen:

 

Kj¾re Gud Faderi himmelens slott!

Takk for at vi idag har hatt det sŒ godt!

V¾r ikke lengervred pŒ meg

Om jeg i dag harbedr¿vet deg!

Send dine englerog la de passe pŒ

Alle de store ogalle de smŒ

SŒ skal vi sovesŒ trygt og sŒ godt

Kj¾re Gud Faderi himmelens slott! Amen!

 

TIL ®RE FORFADEREN OG SONEN OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD,FR ®VE TIL ®VE!

 

svennam@hotmail.com