HM/Hj
4.S. I ADVENT I,
181205
Joh.3,26-30
Ikke noe nisset¿ys!
I
I mange hjem er det
en adventskrans, eller en adventsstake. Det har vi ogsŒ her i kirken. NŒ er lyset for
alle 4 adventss¿ndagene tent.
La oss fors¿ke Œ sette navn pŒ lysene!(Etter idŽ av Hans H¿ivik, Under regnbuen, Oslo 1974, s.111)
Lyset pŒ 1. s. i advent kan vi kalle: Lyset for Kongen. For
Jesus Kristus Kongen red inn i Jerusalem, og vil ogsŒ ri inn til hver enkelt av
oss. Han vil bo i vŒre hjerter og liv!
Lyset pŒ 2. s. i advent kan vi kalle: Lyset for Kongen som Kommer! For Jesus Kristus Kongen kommer igjen
i sin herlighet, og sŒ skal Han sette alt som er vondt, og er gŒtt i stykker istand igjen.
Lyset pŒ 3. s. i advent kan vi kalle: Lyset for den rette Kongen.
Han er den Messias som profetene hadde lovet skulle komme. Vi kan v¾re trygge
pŒ det.
Lyset pŒ 4. s. i advent kan vi gi et litt annerledes navn: Klar
bane for Kongen Jesus! For nŒ er det like f¿r Han kommer!
Det er det siste lyset vi skal snakke om i dag. Men f¿rst litt om-
julenissen!
II
Og da om en julenisse
som var glad i Jesus! Til og med en julenisse som var Biskop!
Men julenissen har vel ingen ting med kirken eller kristen jul Œ
gj¿re-snarere tvert i mot!
Vel, det er mye sant i det. For nissen er pŒ mange mŒter selve
symbolet pŒ den verdslige og materialistiske julen vi feirer her i landet. Og
nissen kommer lett i veien for Jesus.
Men la oss nŒ se om vi tross alt kan finne noe ÒskikkeligÓ bak den
skjeggete figuren som nikker til oss fra butikkvinduene og som kommer med
pakker til mange pŒ julekvelden.
Ordet ÒnisseÓ kommer av
navnet Nils, eller Niklas som igjen er en form av Nikolaus. Og Nikolaus
var Biskop i Myra i det nŒv¾rende Tyrkia pŒ 300-tallet.
Legenden forteller mye merkelig om Nikolaus. Under det viktige
kirkem¿tet i Nikea i 325, da mange
Biskoper var samlet for Œ forsvare Kirkens tro mot vrangl¾ren, forliste et skip
utenfor kysten. Nikolaus, som var pŒ m¿tet, rykket ut for Œ redde mannskapet.
Teologi, Bekjennelsestroskap og
kristendom hadde ogsŒ med Œ redde mennesker i n¿d Œ gj¿re!
En annen gang vekket han til live igjen to gutter som ble drept
ved et mirakel. Sikkert er det at denne Biskopen var glad i alle barn.
Legenden forteller ogsŒ om tre unge s¿stre som var sŒ fattige at
de ikke kunne gifte seg. Om natten gikk Nikolaus forbi huset deres, og la igjen
gull og penger, slik at de ble like rike som de f¿r hadde v¾rt fattige. Og
gifte ble de.
Knappe 500 Œr etter at han d¿de i 350, ble Nikolaus helgenkŒret,
og fikk et kjent navn over hele verden. Mange kirker i hele Europa ble for
eksempel oppkalt etter ham. Og han fikk sin egen kirkeŒrsdag, Nilsmesse, den
6.desember.
Men i Norge ble St.Nikolaus blandet
sammen med fedredyrkelse og tro pŒ underjordiske fra hedensk tid. Denslags overtro som Margit Sandemo fors¿kte Œ vekke
tillive i sine b¿ker. Den gamle skikken med Œ sette ut gr¿t til de
underjordiske, ble hos oss overf¿rt pŒ den snille helgenen. Dette var nok mus
og rotter mest glad for. Eller katten!
Folk trodde at nissen var en skummel og farlig fyr som man mŒtte
stelle godt med. Ellers kunne han sette ulykke pŒ folk!
Men butikknissene da? Ja, de er vel en ulykksalig blanding av St.Nikolaus, den norske ÒhaugnissenÓ, og en amerikansk
gammelonkel. For det var en amerikansk maler som hette Washington Irving, som
f¿rste gang tegnet Santa Claus slik han ofte stŒr i butikkvinduet. SŒ var det
en dansk bokhandler som s¿rget for Œ gj¿re ÒSantaÓ popul¾r her. For han begynte
Œ selge julekort med smŒnisser, gr¿t, gaver, juletre og stjerner. Det Œ gj¿re
penger pŒ julen er det sannelig ikke blitt mindre av!
NŒ har det har v¾rt kokt fet nissegr¿t i mange Œr pŒ denne
blandingen av materialisme, overtro og kristen fromhet!(Etter Kyrkjeblad for Nordm¿re, 1989)
Her mŒ det nye ingredienser til! Bort med ÒPŒ lŒven sitter nissenÓ
eller Santa Claus. Men av den hellige Nikolaus kan vi nok l¾re endel. Og blant
annet dette:
v¾re glad i Jesus,
og peke pŒ Ham.
AltsŒ: Klar bane for
Jesus!
III
En ting er om nissen kan stŒ i veien for Jesus og kristen jul. En
annen sak er om du og jeg selv kan skygge for Herren. Vi er jamen
noen nisser om vi gj¿r det!
Mange Œr f¿r St.Nikolaus levde D¿peren
Johannes. Og pŒ de siste to adventss¿ndagene er han en sentral skikkelse.
Han mŒtte til slutt d¿ fordi han vitnet om Jesus.
PŒ den tiden Kong Herodes den store var konge, hadde det skjedd
noe merkelig i en landsby i Judeas fjell. En dag hadde den gamle presten
Sakarja fŒtt bes¿k av engelen Gabriel. Sakarja og Elisabet skal bli foreldre,
og barnet skulle hete Johannes, det betyr: Gud er nŒdig! Ja, for Gud hadde viktige ting han ville
utrette gjennom gutten som skulle bli f¿dt, for Johannes skulle v¾re forl¿peren
for Herren.
Fram pŒ historiens scene fremstŒr sŒ slik forrige s¿ndags
evangelium forteller ÇJohannes, Sakarjas
s¿nnÈ, ved at ÇGuds OrdÈ kommer
til ham Çute i ¿demarken.È ÇOg han drog rundt i landet omkring elven
Jordan og forkynte at folk skulle vende om og bli d¿pt for Œ fŒ tilgivelse for
sine synder.È(Luk.3,3-4)
Forrige s¿ndags tekst sier oss ogsŒ at D¿peren var den r¿sten som
Jesaja hadde profetert om mange hundre Œr pŒ forhŒnd: ÇRydd vei for Herren, gj¿r hans stier rette!È(Luk.3,4b, Jes. 40,3)
SŒ hadde folk i skarer tatt ut fra
bŒde Jerusalem og landet omkring for Œ h¿re, og ta den omvendelsesdŒpen som JohannesdŒpen var.
Men det var kraftig kost Johannes hadde budt pŒ, s¾rlig for den
religi¿se eliten. ÇOrmeyngel!È(3,7)
fikk de som karakteristikk. Men her var ogsŒ altsŒ et kall til omvendelse og til
Œ b¾re frukt, og en ydmyk henvisning til Han som skulle komme:
ÇJeg er ikke en gang
verdig til Œ l¿se sandalremmen hans. Han skal d¿pe dere med Hellig nd og
ild.È(3,16b)
AltsŒ: Klar bane for
Jesus!
IV
I gammel tid sendte kongene utropere i forveien nŒr de skulle ut
og reise. De skulle rope at nŒ kom kongen. NŒ mŒtte folk rydde vei for ham!
Johannes er en slik veirydder, en plog for Jesus.
Den vanlige evangelieteksten pŒ forrige s¿ndag, fra Mt.11, viser
oss D¿peren sittende i dyp anfektelse i fangehullets m¿rke pŒ MachŽrus-festningen ¿st for D¿dehavet.
Lukas 3 forteller oss hvorfor han var kastet i fangehullet:
ÇMen da han refset
landsfyrsten Herodes fordi han levde med sin brors hustru Herodias og gjorde
mye annet vondt, f¿yde Herodes en ny misgjerning til alle de andre: Han kastet
Johannes i fengsel.È(Luk.3, 19)
Senere ble da ogsŒ D¿peren henrettet pŒ grunn av dette
vitnesbyrdet.(9,9)
St.Johannes ble bŒde profet og martyr pŒ en gang.
Et sant vitne om Herren:
Messias kommer! Det gjelder Œ rydde veien for Ham!
Det 4.adventslyset handler om det!
AltsŒ: Klar bane for
Jesus!
V
I dag m¿ter vi Johannes i byen Ainon ved
Salim. Det ser av tekstsammenhengen ut som dette mŒ v¾re i Judea, men som vi
skal h¿re kan det ogsŒ dreie seg om Samaria.
Jesus har v¾rt pŒ sitt f¿rste bes¿k i Jerusalem, og pŒ veien
nordover blir det som en liten konfrontasjon mellom D¿perens og Jesu Disipler.
Vi aner at det klassiske sp¿rsmŒlet om ÇHvem som er bestÈ, ligger under, men
utad sett handler det om dŒp. Ikke den kristne dŒp, som formidler Den Hellige
nd, for den er enda ikke innstiftet. Striden gjelder renselsen, stŒr det, og
derfor mŒ vi slutte at det gjelder JohannesdŒpen, som
var en dŒp som forberedte folk pŒ Œ ta i mot Messias.
Men her er virkelig en ikke helt lett sak i teksten. Hva for dŒp
ble praktisert av Jesu f¿lge? Her stŒr det jo f¿rst at Jesus d¿pte, og sŒ blir
dette i begynnelsen av kap.4 presisert til Œ gjelde hans disipler! Ja, dette er
det ikke godt Œ svare pŒ. Det er mulig at Herren lar sine disipler praktisere
en slags forberedende dŒp, for sŒ senere la dem fŒ nden. Vi har en antydning
om dette i Apostelgjerningene:
ÇApostlene i
Jerusalem fikk nŒ h¿re at Samaria hadde tatt imot Guds ord...Peter og Johannes
kom dit...og bad for dem at de skulle fŒ Den Hellige nd. For nden var ennŒ
ikke kommet over dem, de var bare d¿pt til Herren Jesu Navn. NŒ la de hendene
pŒ dem, og de fikk den Hellige nd.È(Apg. 8,14-17)
Vi skal ikke av dette tro at den kristne dŒp ikke formidler nden,
og at vi ikke etter Mesterens forbilde skal d¿pe i Den Tre-Ene, Faderens,
S¿nnens og den Hellige nds Navn. For begge deler stŒr klart i Guds Ord, og
ligger i Guds instruksjon til sin menighet.
Med dette vil jeg holde fram for deg at du kan ha tillit til Guds
Ord, selv om du m¿ter vanskelige sp¿rsmŒl der.
Under denne konfrontasjonen tar D¿peren klart stilling. Og sŒ blir
han et eksempel for sine disipler og for Jesu disipler. Ikke ved Œ stille seg i
veien for Jesus, men ved klart Œ gŒ til side for Herren:
ÇJeg er ikke Messias,
men jeg er sendt i forveien for Ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men
brudgommens venn, som stŒr og h¿rer pŒ ham, gleder seg over Œ h¿re brudgommens
stemme. Denne glede er nŒ blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal
avta.È(3,28b-30)
AltsŒ: Klar bane for
Jesus!
VI
ÇHan skal vokse, jeg
skal avta.È Et veldig ord. En veldig bekjennelse! Vi har i Kirkens hellige Œr
en dag som er lite pŒaktet kristelig sett. Det er St.Hansdag,
24.juni. Selvsagt er St.Hansaften
23.juni sterkt aktet pŒ, men nok mer som folkefest enn som forberedelse til
feiringen av D¿perens f¿dsel dagen etter.
JohannesÕ f¿dselsdagsfest har Guds Folk ned gjennom slektene sett
flere viktige sider ved. En av dem er at dagene jo blir kortere fra 24.juni av.
Slik sŒ man en oppfyllelse av ordet i dagens tekst:
ÇJeg skal avta.È
Mens fra tiden rundt
Jesu f¿dselsdag blir dagene igjen lengre og lysere:
ÇHan skal vokse.È
Men Žn ting er KirkeŒret og dets poenger. Mye dypere gŒr det nŒr
dette ordet skal gjelde den enkelte av oss.
Johannes b¿yer seg for Kongen, Hans Majestet Kristus Messias. Det
skal vi ogsŒ gj¿re.
Han som er Konge. BŒde da Han lŒ i Marias mage, og da Han lŒ i
krybben blant eslene og oksene. Han var Konge da det sŒ ut som om Han tapte pŒ
korset, for Han sto jo opp igjen! Han er Konge selv om det ser ut for at det
Han stŒr for, og de som f¿lger Ham taper.
Jesus kom ikke pŒ noen storslagen ytre mŒte. Den siste sangen om
Herrens Tjener hos Jesaja, sier det som skal sies:
Ç..mange ble
forferdet ved synet av ham-han var verre tilredt enn noen mann...Ó Og, ÒHan ble mishandlet, men bar det ydmykt;
han Œpnet ikke sin munn, lik lammet som f¿res bort for Œ slaktes,....È(52,14, 53,7)
Jesus seirer ved Œ tape:
ÇEtter all sin m¿ye
og sjelen¿d skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gj¿re de
mange rettferdige nŒr de kjenner ham; For han har bŒret deres synder.È(53,11)
Her er Guds vei:
ÇHan ble lydig til
d¿den, ja, korsets d¿d. Derfor har Gud h¿yt opph¿yet Ham og gitt Ham navnet
over alle navn, for at hvert kne skal b¿ye seg i Jesu Navn,..È (Fil.2,9-10)
Jesus kom for Œ tilgi bŒde deg og meg det gale vi har gjort, i
tanker, ord, gjerninger og fors¿mmelser. Derfor vil Han mest av alt at du og
jeg skal komme til Ham med vŒre synder. Til
Kongen og Frelseren.
AltsŒ: Klar bane for
Jesus!
VII
Vi skal ogsŒ seire ved Œ tape.
Gud i Jesus Kristus kommer til alle som er smŒ i seg selv. Alle
som har mistet alt av ytre makt og prakt. Til den menighet og den kirke som har
sin storhet i Ham. Og Ham alene. Den som er stolt og stor i seg selv mŒ Han gŒ
utenom. Der slipper Han ikke til.
Jesus kommer til de nedb¿yede og
s¿rgende, til de som har spilt fallitt, til de som er utenfor det gode selskap,
som noen gjetere utenfor smŒbyen Betlehem, i et lite land okkupert av en
stormakt.
Der l¿d
englebudskapet! Gledesbudet, som Jerusalem den gang
ikke ville kjennes ved. Om ikke Œ frykte, for det er f¿dt dere en Frelser!
Og sŒ handlet de pŒ grunnlag av l¿ftet. Og fant Ham,
Çsom all verden er
for trang, liggende pŒ moders fang,È
Han , Çden Gud som lar oss
opphold fŒ,È
for Œ si det med Luthers store julesalme,(NoS 34, v.3) ble forvist til en
stall og en krybbe, til skitten. Men nettopp derfor skal vi fŒ bringe Ham vŒr
skitt, vŒre synder! SŒ tar Han skitten, vi fŒr del i Hans herlighet! N¿den i
verden og i kirken er stor. Men Han har enda st¿rre forl¿sning i vente.
Han som alle mennesker en gang skal mŒtte bekjenne som Herre: Jesus Kristus er Herre!
AltsŒ: Klar bane for
Jesus!
VIII
I det siste har det v¾rt veldig isete og glatt. Det har sn¿dd en
god del. Og sannelig har vi ikke behov for at br¿ytebilene skal komme, med
plogen, og salte og str¿ veiene vŒre.
Johannes var en slik plog, en veirydder for Jesus.
ÇHan skal vokse, jeg
skal avta.È
Den samme teksten husker dere nok nŒ at jeg fikk av Biskopen, da
jeg ble ordinert til prest, siden jeg har sagt det til dere noen ganger.
Men derfor stŒr jeg her i dag med samme oppdrag som Johannes.
Jeg vil peke pŒ Jesus, og si:
ÇSe, der er Guds Lam,
som b¾rer verdens synd.È (Joh.1,29)
Han som sier om seg selv:
ÇJeg er Veien,
Sannheten, og Livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.È(Johs.14,6)
NŒ mŒ du rydde vei for Jesus like inn til hjertet ditt.
Han skal vokse, du
skal avta.
Egenkj¾rlighet, misunnelse, selvrettferdighet, harde hjerter og
mye annet kan stenge! Alt dette mŒ ryddes bort. Det er umulig for oss selv!
Guds plog mŒ til! Ellers ender vi i gr¿ften pŒ glattisen eller kj¿rer oss fast
i fonnene som stenger.
Jeg ¿nsker i dag ogsŒ Œ l¿fte fram Hans store Navn, og jeg ¿nsker
Œ vitne om at hans plan og vei er den beste. Selv om det kan svi og sŒre. Men
sŒ skal Han ogsŒ hele og lege. Som bare Han kan.
Han kom, for at du og jeg skulle v¾re og leve som Guds Barn. Slike som b¿yer seg for Ham. Som St.Johannes. Som St.Nikolaus. Som
gjeterne og de vise menn.
Du som satser livet ditt pŒ Ham, og forlater deg pŒ Hans Navn, du
skal ogsŒ seire, selv om det ikke ser slik ut mange ganger, selv om det ikke
ser ut til ŒÓ gŒ veienÓ, sŒ gŒr du nettopp pŒ Veien hjem, for du er hos Han som
ER Veien!
Det kan godt hende at vi da blir ÇnisserÈ i verdens ¿yne. La gŒ
med det! For da blir vi ordentlige nisser! Ikke som underjordiske halv-guder
eller en Santa Claus med en Rudolf som er r¿d pŒ nesen, men som St.NikolausÕer. Helgen-nissen, som l¾rer oss Œ gŒ omkring
og gj¿re vel i Jesu Navn! Slike nisser som er glade i Jesus, som trer til side
for Ham og sier, og Œnder og lever for at det mŒ bli
Klar bane for Jesus!
IX
Han skal vokse, vi
skal avta.
Jeg har funnet en velsignelsesb¿nn fra oldkirken, som forteller
oss hvordan vi kan la dette bli virkelighet denne adventen, julen og det nye
tusenŒret:
HERREN gŒ foran deg for Œ
vise deg veien.
HERREN gŒ ved siden av deg
for Œ st¿tte deg og omslutte deg i sine armer.
HERREN gŒ bak deg for Œ beskytte deg mot bakhold
fra onde mennesker.
HERREN v¾re under deg for Œ
fange deg oppnŒr du faller og rive deg ut av snarene.
HERREN v¾re i deg for Œ
tr¿ste deg nŒr du er bedr¿vet.
HERREN v¾re omkring deg for
Œ forsvare deg mot Satans angrep.
HERREN v¾re over deg for Œ
velsigne deg.
Slik velsigner den gode Gud. (VELSIGNELSESB¯NN FRA DET 4. RHUNDRE.)
X
Derfor: Ikke noe Nisset¿ys!
La det v¾re slik som
det 4. adventslyset sier:
Klar bane for Jesus!
TIL ®RE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG
VERE SKAL, EIN SANN GUD, FR ®VE OG TIL ®VE!
svennam@hotmail.com