12.s.e.pinse

Luk.18,9-14

HM/Konfirmantjubileum

Duhusker Robinson Crusoe? Du vet han som strandet på en øde øy. Her er et spørsmålsom vi skal komme tilbake til senere i prekenen: Hva ville du helst hatt meddeg om du skulle bo på en slik øy?

Imellomtiden: Her er et annet spørsmål: Hva setter du høyest hos andremennesker?

Det kanvære mye vi setter pris på i våre familier, hos mor, far, barn, ektefelle,venner og kjente, på skolen, på arbeidsplassen vår. Dersom vi skulle ha en spørreundersøkelsei denne forsamlingen, kunne det vel hende vi fikk mange svar, om mange gode egenskaper hos både den ene ogden andre.

Selvsynes jeg at ærlighet og likefremhet er verdifulle egenskaper hos mine kjære. At du opplevernoen som ekte. Da blir det trygt å leve sammen med dem!

På denandre siden er det vel kanskje ikke bare meg som reagerer på uærlighet. Dersom noen for eksempel vil gjøreseg bedre enn de er! Ja, for det er ingen som liksom kan ha “alt sitt på det tørre.”Vi svikter alle fra tid til annen. Uten unntak!

Der jegvar prest før, hadde de et uttrykk som var slik: “Han e fole te blåsar.” Herhos oss ville vi kanskje sagt: “Grådig kor kjepphøy du e din skrytepave!”

II

Denlignelsen Jesus forteller i dag er et ord til alle skrytepaver. For denfariseeren vi hører om vi dag måtte ha vært: Fole te blåsar! Høy på pæra!Kjepphøy! Kort sagt:En skrytepave!

Fariseernevar et religiøst parti i Israel. De levde nok et plettfritt liv det ikke var noe å si på,men derfor mente de om seg selv at de var rettferdige. De kunne være venner medGud! Det kommer godt frem i fariseerens bønn: Ikke var han en tyv, og helt iorden hadde han det i ekteskapet. Kom ikke og si at han hadde gjort noe galt.Langt i fra. Han hadde til og med gitt bort tiendedelen av det han tjente! Mendu: stakkars fariseer, her står han og forsøker å be, og så blir det bare etforedrag om at han er så og så bra!

Jesuslegger ikke fingrene i mellom når det gjelder å advare mot en slik holdning.Det finnes en helt annen måte å be på. Fariseeren var jo ikke alene i templetom å be, forteller han. For her var også en toller. Og det var hans enkle bønnpå 5 ord som Gud godtok! Mens fariseeren og hans bønn ble veid og funnet forlett.

Herbryter Jesus med tankegangen på den tiden, for folk foraktet tollerne. De varkorrupte, fikk penger under bordet, og samarbeidet med okkupasjons-makten: Romerne. Og likevelforteller Jesus altså at det var tolleren som gikk hjem rettferdig for Gud.Hvorfor?

Svaretligger i tollerens bønn: “Gud, vær meg synder nådig!” Noe slikt er visst ikke ifariseerens tanker. Han har nok med sin egen prektighet. Vel, ikke helt. For,han må også takke Gud for at han ikke er som synderne! Og spesielt: Som dentolleren-der! Vianer nesten at han peker bort på den andre.

III

Det blirsatt kraftig lys i teksten i dag på hvordan fariseeren og tolleren oppførte segpå hver sin måte i templet. Men dette handler jo også om hvordan vi oppføreross når vi kommer til templet, til kirken!

Templetvar Guds bolig. Og ordet Kirke/Kyrkje betyr det som hører Herren til. Så erkirken vår her i Hjelme mest av alt Herrens Hus. Derfor skal vi tenke på at vistår og sitter her foran Gud! Her møter vi Den Hellige Gud! Nei, enda sterkeremå vi si det: Her vil Den Hellige Gud møte oss!

Det varen annen som var til stede enn fariséeren og tolleren i templet. Og det er en annen tilstedeher i kirken enn du og jeg: Det er Gud selv.

Det erlett å kritisere andre. Karakteristikken av medmennesker sitter gjerne løst hososs:

Han erslik. Hun er jo bare sånn. Så dum du er! Er du gal? Si noe sånt?! Det var dinfeil! Ja, her er bare et liteknippe av uttrykk og utfall som vi har så altfor lett for å omgi oss med.

Både duog jeg har så lett for å se på andre som problemet: “...som den tolleren der.”Og så tenker vi så lett: Jeg har nå mitt på det tørre. Så vi er sikkert litt avnoen fariseere noen hver!

Men GudsOrd til oss i dag vil lære hver eneste en av oss at overfor Ham nytter det ikkeå peke på andre. Det er vi som er Guds problem. Vi selv. Du og jeg selv.

Ditt ogmitt store problem er nemlig at vi selv er syndere mot Gud og mennesker itanker, ord, og handling.

Og sliker det om vi aldri så mye har gode gjerninger og et fint liv å slå i bordetmed: Jeg er da kristen jeg også! Jeg gav til misjonen i går! Jeg er ikke verre enn andre! Gud er nokglad i meg selv om jeg ikke er helt som jeg skal.

Men såer det på den andre siden ikke galt å være snill og god! Gud forkaster ikkefariseeren fordi han lever på en fin måte! Men han gjør den tabben å tro at detgav billett til Himmelen!

Men ditkan en bare komme om vi sier det som det er: “Gud, vær meg synder nådig!” Dakan Gud nemlig få stelle med oss, og gi oss sin nåde.

IV

Detnytter ikke å skryte foran Gud. Men hva er det da som nytter? Jo, det er å væreærlig for Gud. Likefrem. Og si: Her har du meg, med mine tabber og nederlag.

Men derkan vi ikke stoppe! For det er om å gjøre at Gud får ta i mot oss og syndene våre.Det er ikke noen vitsmed ærlighet og likefremhet om ikke Jesus får kontrollen i livet vårt. Da kanvi likevel ende som fariseere, selv om vi tar oss ut som tollere! For det erikke som det skal være å bryte Guds Bud! Det er ikke noe mål i seg selv å få etstort synderegister!

Hvordankan Gud så ta i mot oss? Jo, vi kan be slik som tolleren!” Gud, vær meg syndernådig!” Eller: “Kjære Jesus, ta i mot meg!” Eller: “Jesus, du ser jeg har ikkevært slik som jeg skulle, kan jeg likevel få tilhøre deg?”

Sagtrett ut: Vi må få tilgitt våre synder. Tilgitt våre vonde ord, tanker oggjerninger. Ellers kommer vi som fariseeren under Guds Dom!

Jesus dødefor alle dine og mine vonde gjerninger, tanker og ord. For våre synder! Han blenemlig dømt i ditt og mitt sted!

V

Jesuslever. Jeg har fått møte Ham i Bibelen. Der har jeg sett Jesus. Han steg framfra Bibelens blad da jeg som tenåring begynte å lese.Og jeg merket så godt: Nå vil Jesusinn i mitt liv!

Nåråpner i Bibelen, stiger liksom Jesus fram fra sidene i Bibelboka. Og det var virkelig for meg da Jesus komfram fra sidene i min fars gamle Bibel. Og vet du, da skjønte jeg at Jesusville meg vel. Han ville være min Frelser og Herre i liv og i død. Da visstejeg: Det er kristen jeg vil være.

Hvorer du i dag? Det startet flott for ca.50 år siden. Da kom du som i dag erjubileumskonfirmant til Jesus Kristus i dåpens bad. På grunn av Ham ble du ikkebare lenger barn av mor og far, men av vår Himmelske Far. For at du skullefortsette med å være det!

Morog far, og faddere bar deg til Jesus i dåpen forat du skulle leve sammen medJesus! Jesus verken fortjener eller godtar bare en sektor av livet. Han er tilværelsenssentrum. Og det vil Han være ikke bare under konfirmasjonen, men hele livet!

Vitsenmed å bli konfirmert er å lære Jesus å kjenne.

VI

Jegsynes jeg hører at noen sier: Dette er så vanskelig, Svenn! Ja, det kan synesvanskelig å la det bli alvor, dette med Jesus. Men slik har det vært for megogså.

Jegvar på skolelagsleir på Kongshaug høsten 1965. Så skulle det være vitnemøte.Til slutt fikk jeg reist meg opp. Et ord om at jeg ville følge Jesus måtte jegfå sagt. Men rommet seilet for øynene mine. Jeg syntes det var så flaut!

Menhadde det noe å si da?

IKorskirken var det litt senere ungdomsgudstjeneste. Min første. Det skulle værenattverd. Det var også min første nattverd. Jeg kom meg fram til alteret, mens jeg følte alle så på meg.Fremme ved alteret snudde jeg kalken opp ned. Da presten sa: “Kan du snu denkalken,” tenkte jeg: “Å, hvor pinlig dette var!”

Mendet gjorde jo ingen ting!

Mangeganger har det senere vært vanskelig å være prest: Når folk ikke har likt atjeg ville holde fast på Guds Ord. Men Jesus har aldri sviktet meg, selv om dethar hendt at jeg syntes alt var mørkt, og jeg ikke lenger kunne tro på Ham.

Fornettopp da kom Han!

Haner den beste venn du og jeg kan ha. Jesus vil at du og jeg skal ta Ham og HansOrd på alvor.

Da jeg varkonfirmant høsten 1966, gav prost Hovda meg dette ordet i Nytestamentet: “Ogeg er viss på at han som tok til med si gode gjerning i dykk, skal fullførahenne – heilt til Jesu Kristi dag.” (Fil.1,6.)

Duhusker Robinson Crusoe? Her er spørsmålet igjen: Hva ville du helst hatt meddeg om du skulle bo på en øde øy? Et av våre ukeblad spurte åtte kjendiser omdette: Seks av dem satte Bibelen som nr.1!

Kjærevenner!

Bibelener viktig, for den er boken om Jesus. Han som tar imot deg som kommer til Hamakkurat som du er.

Lev dittliv med Ham!

Til Ærefor Faderen, ved Sonen, i Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EIN SannGud, høglova frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com