4 s i adv I

Joh 10,40-42

Høgmesse

Om å finne rester av en kirkes fundamenter

I

Har du en dag tidtil å vandre litt rundt i Bergen, skal du ta deg en tur til området mellomStrandgaten og Tårnplass. Her lå Jonsklosteret. St.Jonskirken var navnet på dentilhørende klosterkirken og lå tvers over tverrgaten Fortunen, med tårnet inordvest der hvor Fortunen 2 ligger, og med koret i sørøst inn mot baksiden avStrandgaten 10.

Jonskirkegårdenlå nord og øst for kirken ned mot Strandgaten. Her er det blitt funnet graverså langt øst som til Svaneapoteket. Jonskirkju, som den ble kalt imiddelalderen, var et augustinerkloster, viet til døperen Johannes, som regnessom Kirkens første martyr og helgen, og ordensbrødrene var barfotbrødre, dvs.de tilhørte en streng kongregasjon innen augustinerordenen.

Jonsklosteret bleopprettet ca. 1150, og vi vet at kirken var under bygging i1180—90-årene. Den nevnes i 1290 da pave Nikolaus IV ga dem som besøkte“Augustinerordenens St.Johannes klosterkirke i Bergen” et år og førti dagersavlat i et nok mindre heldig forsøk på å etterleve tradisjonen fra DøperenJohannes' kall til oppgjør fra synden.

I 1305 ble ellersArne Sigurdsson viet til biskop av Bergen i “den vakre Johannes Døperens kirkei Bergen.” Både kirken og klosteret brant antakelig ved den store bybrannen påStrandsiden av Vågen i 1489. Men nedre del avJ onskirkens tårn, da på privatehender, sto ennå på begynnelsen av 1800-tallet.

Ved gravearbeideri bakgårdene i Strandgaten 10-12 støtte man i 1895 på rester av kirkensfundamenter. På Historisk museum i byen finnes derfor fremdeles rester avJonskirken som ble funnet ved utgravningen i 1895.

(etterFORSVUNNE KIRKER fra Norske Minnesmerker, Norges kirker, Bergen. bd.1, HansEmil Lidén og Ellen Marie Magerøy, Riksantikvaren, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo1980. ISBN 82-05-12367-5(bd.1)

II

Døperen Johannesble født et halvt år før Jesus (Luk 1,25), og han er den eneste - utenom Jesusselv - som har en dag i kirkeåret viet sin fødsel. Dette er Jonsok, avJonsvaka, våkenatten før St. Johannesdagen/St. Hans. På 3.s.i advent starDøperen også i sentrum.

For meg som prestkommer i allefall en av tekstene om Døperen Johannes svært nær:

Det er der hansier om Jesus og seg selv: «Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3,30). Dettevar teksten som biskop Thor With gav meg ved min presteordinasjon for 27 årsiden.

Fra St. Hans avtil innunder tiden for Jesu fødsel avtar dagen og dens Iys. Men i Kirkens årblir Jesu lys sterkere og sterkere inntil julefesten ringes inn. I Sakarjaslovsang heter det: «Slik skal Iyset fra det høye gjeste oss som en soloppgangog skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge» (Luk 1,78f)

I mitt liv harjeg ikke fått anledning til å glemme Biskopens og Guds påminnelse. Men dette ersamtidig til oss alle.

Kanskje kunne vii dag finne igjen den dype meningen med dagen, ja, kanskje til og med ioverført betydning finne “rester av St.Jonskirkens fundamenter”-av Jesu KristiKirkes fundamenter-og bygge vår Kirke på dem?

III

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

Slik lyder detmidterste verset i evangeliet til oss idag. Derfor blir det viktig for oss åundersøke hva Døperen Johannes sa om Jesus, ja, også kjenne litt til hvem hanvar.

I både Matteus'og Markus' beretning om Jesu forklarelse på berget(Matt.17,1-13);Mk.9,2-13)husker vi at to store skikkelser fra det Gamle Testamente står sammenmed Herren og taler med Ham. Det blir et sterkt syn for de tre disiplene Peter,Jakob og Johannes, og som vi husker, ville Peter bygge tre løvhytter for Jesus,og Moses, og profeten Elia, som nå altså sto der og vitnet om Herrensherlighet.

Men tilbudet omhyttebygging etter den gamle pakts tegninger ble snart overstrålt av selveforklarelsen, for det lød fra skyen som skygget over de to gamle Herrenstjenere: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hørham!"(Matt.17,5)

Og som vi vet,disiplene "kastet seg ned med ansiktet mot jorden, slått avskrekk."(17,6)

Det er på veienned igjen fra fjellet at Jesus befaler at de ikke skal fortelle noen om synet, "førMenneskesønnen er stått opp fra de døde."(17,9)

Men dette utløsernettopp en diskusjon om Elias komme og funksjon.

Disiplene kjentejo Malaki-ordet om at Elia skulle komme før Herren kom. Nå var tilsynelatendebegivenhetene stokket om.

I den følgendesamtalen mellom Jesus og Hans mest betrodde menn står det:

Da spurtedisiplene: "Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme?"Han svarte: "Elia skal nok komme og sette alt i rette stand. Ja, jeg sierdere at Elia allerede er kommet, men de ville ikke vite av ham og gjorde medham som de selv ville. På samme måte skal de også la Menneskesønnen lide. Daskjønte disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem."(17,10-13)

Døperen eraltså den nye Elia.

Selv om han ihellig beskjedenhet i Johannesevangeliet benekter dette.(Joh.1,21)

IV

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

Matteusevangelietforteller at Døperen "...stod...fram i Judeas ødemark ogforkynte:"Vend om, for himmelriket er nær!" Der han (åt)"gresshopper og villhonning", og "varkledd i en kappe av kamelhår (med)et lærbelte om livet", var han oppfyllelsen av ikke bare denMalaki-profetien vi har hørt, men også Jesajas, og enda en fra Malaki:

"En røstroper i ødemarken:
rydd vei for Herren,

gjør hansstier rette!"(Matt.3,1-4; Jes.40,3)

"Se, jegsender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg."(Luk.7,27;Mal.3,1)

Senere sa Jesus: "Blantdem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men selv den minste iGuds rike er større enn han."

Men det ersannelig ikke lite det som skjer i forbindelse med Johannes' virke:

Hele folkethørte på Johannes, også tollerne, og de gav Gud rett og lot seg døpe avJohannes." (Luk 7,28-29)

I dåpskøen vedJordanelven står så en dag en spesiell dåpskandidat. Han har allerede sagt omHam:

"Se, derer Guds Lam, som bærer verdens synd."(Joh 1,29) Og: "Jeg døper dere med vann tilomvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikkeengang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd ogild."(3,11)

Derfor står det: "...Johannesville hindre Jesus og sa: "Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du tilmeg!"(3,14)

Så må det skje,for Jesus skulle "prøves i alt, på samme måte som vi, men utensynd."(Hebr.4,15)

V

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

Vi får foregripe handlingeni Døperhistorien litt, og se på Markusevangeliets 6.kapitel:

"KongHerodes hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengselog bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært giftmed Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med, og Johanneshadde sagt til ham: "Det er ikke tillatt for deg å ha din brorshustru."

Derfor haddeHerodias lagt Johannes for hat og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikkefå satt det igjennom."

Ved intrigemakeriklarte Herodias til slutt å få Johannes henrettet, enda det står "Herodeshadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettsindig og hellig mann,og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill,men likte likevel å høre ham."(Mark. 6,17-20)

Da Døperen gikktil landsfyrsten Herodes Antipas , akkurat som f.eks. profeten Natan, som måttegå til kong David og påtale hans synd med Batseba, led han martyrdøden.

Troen på Jesushar konsekvenser. Også på den tiden gjaldt det at sann kristen tro alltid måfølges av et kristent liv, i overensstemmelse med Guds Bud. At Jesus ogsåkaller til et hellig liv. Og har en falt i synd, eller endog etablert seg i etsyndig forhold av den ene eller den andre sorten, må det oppgjør til.

VI

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

Men Døperen fikkogså kjenne anfektelsen.

Og da var det bramed alt "denne mannen" sa om seg selv!

Før henrettelsensatt Johannes i fengsel i Macherus-festningen ved Dødehavet. Hans gjerning varendt. Både profet og martyr på en gang. Og likevel: Fra det dype mørket ifangehullet kommer anfektelsens rop: “Er du den som skal komme, eller-skalvi vente en annen?"(Matt.11,3)

Døperdisiplenefikk i oppdrag å spørre Jesus om dette.

Jesu svar ermerkelig, men veldig. “Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blindeser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangelietforkynnes for fattige.” MenJesus har mer å si: “Salig er den som ikke tar anstøt av meg!”(11,6) Salig, det vil si: Glad kan den være somikke snubler i meg, ville det hete på moderne norsk. Glad kan du være som ikkeforkaster Jesus!

Johannes kjentenok sterkt på hva hold det kunne være i hans oppdrag, når det hadde gått ham såille. Kan Gud ville noe så vondt?

Jesu hilsen haddesitert fra Jes. 35: "Styrk de slappe hender, gi kraft til de vaklendeknær. Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, jeg erderes Gud!" Jeg erdin Gud, Johannes! Det er hilsenen Døperen og alle anfektede, i alle sorterfangehull får av Han som er både sann Gud og sant menneske. Han som er detlyset som skinner i mørket, som Johannes, ryddet veien for! Jeg mente alvor medoppdraget mitt til deg. Og, jeg har ikke glemt deg i nøden.

VII

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

Vi vil gjernehøre både hva Johannes og Jesus sa. For det står midt i en forpliktende samlingav de Ord og Bøker vi kaller Bibelen. Guds Ord:

"Johannesvitner om ham og roper ut: "Det var om ham jeg sa: Han som kommer ettermeg, er kommet foran meg, for han var til før meg."(Joh.1,15)"Johannes var et brennende og skinnende lys, og for en stundville dere glede dere i lyset fra ham.

Men jeg har etsterkere vitnesbyrd enn det Johannes gav: de gjerninger Faderen har gitt meg åfullføre. De gjerninger jeg gjør, vitner om at Faderen har sendt meg."(5,35-36)

"Loven ogprofetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Gudsrike, og alle trenger seg inn i det med makt. Før skal himmel og jord forgå,før en eneste tøddel i loven faller bort."(Luk.16,16-17)

Jeg står herderfor også i dag for å minne deg på Skriftens autoritet for lære og liv. Fortroen og det kristne livet. Hør ikke på dem som vil omdefinere hva som erkristen livsførsel.

Skriften er den "apostlenesog profetenes grunnvoll" som er den sanne, apostoliske, hellige, katolske, dvs. almenne ogkristne Kirkens fundament. Bare der er Kristus hjørnesteinen. Bare Han kanholde bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel. Baregjennom Ham kan vi bygges opp til en bolig for Gud i Ånden.(Jfr. Ef.2,20-22)

Dette er ikkebare "rester av kirkens fundamenter", som dem som ligger på Historiskmuseum i Bergen etter St.Jonskirken.

Men det er selveKirkens fundament, somLuther utmyntet i Kirkens 7 kjennetegn, i "Om konsilene og kirken" i1539. oppsummert slik:

-DøperenJohannes er den nye Elia.

-Han er densom rydder vei for Herrens komme og er Herrens budbærer.

-Han nedtonersin egen rolle,

peker på sinegen uverdighet, og

peker viderepå Guds Lam som bærer verdens synder.

-Han betoneromvendelsens betydning,

at troen oglivet henger sammen,

og at det skalkoste å være en rett kristen.

-Han står medett ben i den nye, og ett ben i den gamle pakt, og vitner derfor om en hel ogufeilbarlig Bibel, og et Guds Ord som taler sant om kristen tro og kristentliv.

-Han pekerderfor også på Kristi Kirkes fundamenter, og roper gjennom Helligånden til ossalle i dag å anrette våre liv og vår menighet og kirke på dette grunnlaget.

VIII

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

I dag vil jegkalle deg som vil tilhøre Jesus til alterbordet på en litt original måte,nemlig ved å lese fra da "hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd ogtalte profetiske ord"-Sakarjas lovsang.

Hører vi nærmereetter, forteller den både hvilken sammenheng nattverdens sakrament-Jesu legemeog blod gitt til syndenes forlatelse i brød og vins skikkelse-står i, og setteross inn i:

"Lovetvære Herren, Israels Gud,

for han harsett til sitt folk og forløst det.

Han har oppreistet frelsens horn for oss

i sin tjenerDavids ætt,

slik han lovtedet for lenge siden,

da han taltegjennom sine hellige profeter

om å frelseoss fra våre fiender

og fra alledem som hater oss.

Han vil visemiskunn mot våre fedre

og komme i husin hellige pakt

og løftet hangav vår far Abraham med ed,

så vi frelstfra fiendehånd og uten frykt

kan få tjeneham

for hans åsyn

i fromhet ogrettferd alle våre dager.

Og du, barn,skal kalles Den Høyestes profet,

for du skal gåfram foran Herren

og rydde veifor ham

og lære hansfolk å kjenne frelsen,

at deressynder blir tilgitt,

for vår Gud errik på miskunn.

Slik skallyset fra det høye

gjeste oss somen soloppgang

og skinne fordem som bor

i mørke ogdødens skygge,

og lede våreskritt inn på fredens vei."

(Luk. 1,67-80)

Til Ære forFaderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud,frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com