4 s i adv I

Joh 10,40-42

H¿gmesse

Om Œ finne rester av en kirkes fundamenter

 

I

 

Har du en dag tidtil Œ vandre litt rundt i Bergen, skal du ta deg en tur til omrŒdet mellomStrandgaten og TŒrnplass. Her lŒ Jonsklosteret. St.Jonskirken var navnet pŒ dentilh¿rende klosterkirken og lŒ tvers over tverrgaten Fortunen, med tŒrnet inordvest der hvor Fortunen 2 ligger, og med koret i s¿r¿st inn mot baksiden avStrandgaten 10.

JonskirkegŒrdenlŒ nord og ¿st for kirken ned mot Strandgaten. Her er det blitt funnet graversŒ langt ¿st som til Svaneapoteket. Jonskirkju, som den ble kalt imiddelalderen, var et augustinerkloster, viet til d¿peren Johannes, som regnessom Kirkens f¿rste martyr og helgen, og ordensbr¿drene var barfotbr¿dre, dvs.de tilh¿rte en streng kongregasjon innen augustinerordenen.

Jonsklosteret bleopprettet ca. 1150, og vi vet at kirken var under bygging i1180—90-Œrene. Den nevnes i 1290 da pave Nikolaus IV ga dem som bes¿kteÒAugustinerordenens St.Johannes klosterkirke i BergenÓ et Œr og f¿rti dagersavlat i et nok mindre heldig fors¿k pŒ Œ etterleve tradisjonen fra D¿perenJohannes' kall til oppgj¿r fra synden.

I 1305 ble ellersArne Sigurdsson viet til biskop av Bergen i Òden vakre Johannes D¿perens kirkei Bergen.Ó BŒde kirken og klosteret brant antakelig ved den store bybrannen pŒStrandsiden av VŒgen i 1489. Men nedre del avJ onskirkens tŒrn, da pŒ privatehender, sto ennŒ pŒ begynnelsen av 1800-tallet.

Ved gravearbeideri bakgŒrdene i Strandgaten 10-12 st¿tte man i 1895 pŒ rester av kirkensfundamenter. PŒ Historisk museum i byen finnes derfor fremdeles rester avJonskirken som ble funnet ved utgravningen i 1895.

(etterFORSVUNNE KIRKER fra Norske Minnesmerker, Norges kirker, Bergen. bd.1, HansEmil LidŽn og Ellen Marie Mager¿y, Riksantikvaren, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo1980. ISBN 82-05-12367-5(bd.1)

 

II

 

D¿peren Johannesble f¿dt et halvt Œr f¿r Jesus (Luk 1,25), og han er den eneste - utenom Jesusselv - som har en dag i kirkeŒret viet sin f¿dsel. Dette er Jonsok, avJonsvaka, vŒkenatten f¿r St. Johannesdagen/St. Hans. PŒ 3.s.i advent starD¿peren ogsŒ i sentrum.

For meg som prestkommer i allefall en av tekstene om D¿peren Johannes sv¾rt n¾r:

Det er der hansier om Jesus og seg selv: ÇHan skal vokse, jeg skal avtaÈ (Joh 3,30). Dettevar teksten som biskop Thor With gav meg ved min presteordinasjon for 27 Œrsiden.

Fra St. Hans avtil innunder tiden for Jesu f¿dsel avtar dagen og dens Iys. Men i Kirkens Œrblir Jesu lys sterkere og sterkere inntil julefesten ringes inn. I Sakarjaslovsang heter det: ÇSlik skal Iyset fra det h¿ye gjeste oss som en soloppgangog skinne for dem som bor i m¿rke og d¿dens skyggeÈ (Luk 1,78f)

I mitt liv harjeg ikke fŒtt anledning til Œ glemme Biskopens og Guds pŒminnelse. Men dette ersamtidig til oss alle.

Kanskje kunne vii dag finne igjen den dype meningen med dagen, ja, kanskje til og med ioverf¿rt betydning finne Òrester av St.Jonskirkens fundamenterÓ-av Jesu KristiKirkes fundamenter-og bygge vŒr Kirke pŒ dem?

 

III

 

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

 

Slik lyder detmidterste verset i evangeliet til oss idag. Derfor blir det viktig for oss Œunders¿ke hva D¿peren Johannes sa om Jesus, ja, ogsŒ kjenne litt til hvem hanvar.

 

I bŒde Matteus'og Markus' beretning om Jesu forklarelse pŒ berget(Matt.17,1-13);Mk.9,2-13)husker vi at to store skikkelser fra det Gamle Testamente stŒr sammenmed Herren og taler med Ham. Det blir et sterkt syn for de tre disiplene Peter,Jakob og Johannes, og som vi husker, ville Peter bygge tre l¿vhytter for Jesus,og Moses, og profeten Elia, som nŒ altsŒ sto der og vitnet om Herrensherlighet.

 

Men tilbudet omhyttebygging etter den gamle pakts tegninger ble snart overstrŒlt av selveforklarelsen, for det l¿d fra skyen som skygget over de to gamle Herrenstjenere: "Dette er min S¿nn, den elskede, som jeg har behag i. H¿rham!"(Matt.17,5)

 

Og som vi vet,disiplene "kastet seg ned med ansiktet mot jorden, slŒtt avskrekk."(17,6)

 

Det er pŒ veienned igjen fra fjellet at Jesus befaler at de ikke skal fortelle noen om synet, "f¿rMenneskes¿nnen er stŒtt opp fra de d¿de."(17,9)

 

Men dette utl¿sernettopp en diskusjon om Elias komme og funksjon.

 

Disiplene kjentejo Malaki-ordet om at Elia skulle komme f¿r Herren kom. NŒ var tilsynelatendebegivenhetene stokket om.

 

I den f¿lgendesamtalen mellom Jesus og Hans mest betrodde menn stŒr det:

 

Da spurtedisiplene: "Hvorfor sier da de skriftl¾rde at Elia f¿rst mŒ komme?"Han svarte: "Elia skal nok komme og sette alt i rette stand. Ja, jeg sierdere at Elia allerede er kommet, men de ville ikke vite av ham og gjorde medham som de selv ville. PŒ samme mŒte skal de ogsŒ la Menneskes¿nnen lide. Daskj¿nte disiplene at det var om d¿peren Johannes han talte til dem."(17,10-13)

 

D¿peren eraltsŒ den nye Elia.

 

Selv om han ihellig beskjedenhet i Johannesevangeliet benekter dette.(Joh.1,21)   

 

IV

 

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

 

Matteusevangelietforteller at D¿peren "...stod...fram i Judeas ¿demark ogforkynte:"Vend om, for himmelriket er n¾r!" Der han (Œt)"gresshopper og villhonning", og "varkledd i en kappe av kamelhŒr (med)et l¾rbelte om livet", var han oppfyllelsen av ikke bare denMalaki-profetien vi har h¿rt, men ogsŒ Jesajas, og enda en fra Malaki:

"En r¿stroper i ¿demarken:
rydd vei for Herren,

gj¿r hansstier rette!"(Matt.3,1-4; Jes.40,3)

 

"Se, jegsender min budb¾rer foran deg, han skal rydde veien for deg."(Luk.7,27;Mal.3,1)

 

Senere sa Jesus: "Blantdem som er f¿dt av kvinner, er ingen st¿rre enn Johannes. Men selv den minste iGuds rike er st¿rre enn han."

 

Men det ersannelig ikke lite det som skjer i forbindelse med Johannes' virke:

 

Hele folketh¿rte pŒ Johannes, ogsŒ tollerne, og de gav Gud rett og lot seg d¿pe avJohannes." (Luk 7,28-29) 

 

I dŒpsk¿en vedJordanelven stŒr sŒ en dag en spesiell dŒpskandidat. Han har allerede sagt omHam:

 

"Se, derer Guds Lam, som b¾rer verdens synd."(Joh 1,29) Og: "Jeg d¿per dere med vann tilomvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikkeengang verdig til Œ ta av ham sandalene. Han skal d¿pe dere med Hellig nd ogild."(3,11)

 

Derfor stŒr det: "...Johannesville hindre Jesus og sa: "Jeg trenger Œ d¿pes av deg, og sŒ kommer du tilmeg!"(3,14)

 

SŒ mŒ det skje,for Jesus skulle "pr¿ves i alt, pŒ samme mŒte som vi, men utensynd."(Hebr.4,15)

 

 V

 

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

 

Vi fŒr foregripe handlingeni D¿perhistorien litt, og se pŒ Markusevangeliets 6.kapitel:

"KongHerodes hadde sendt ut folk for Œ gripe Johannes og hadde kastet ham i fengselog bundet ham. Dette hadde han gjort pŒ grunn av Herodias, som hadde v¾rt giftmed Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med, og Johanneshadde sagt til ham: "Det er ikke tillatt for deg Œ ha din brorshustru."

Derfor haddeHerodias lagt Johannes for hat og ville gjerne fŒ ham drept, men hun kunne ikkefŒ satt det igjennom."

Ved intrigemakeriklarte Herodias til slutt Œ fŒ Johannes henrettet, enda det stŒr "Herodeshadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettsindig og hellig mann,og holdt sin hŒnd over ham. NŒr Herodes h¿rte ham, ble han urolig og rŒdvill,men likte likevel Œ h¿re ham."(Mark. 6,17-20)

 

Da D¿peren gikktil landsfyrsten Herodes Antipas , akkurat som f.eks. profeten Natan, som mŒttegŒ til kong David og pŒtale hans synd med Batseba, led han martyrd¿den.

 

Troen pŒ Jesushar konsekvenser. OgsŒ pŒ den tiden gjaldt det at sann kristen tro alltid mŒf¿lges av et kristent liv, i overensstemmelse med Guds Bud. At Jesus ogsŒkaller til et hellig liv. Og har en falt i synd, eller endog etablert seg i etsyndig forhold av den ene eller den andre sorten, mŒ det oppgj¿r til.

 

VI

 

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

 

Men D¿peren fikkogsŒ kjenne anfektelsen.

 

Og da var det bramed alt "denne mannen" sa om seg selv!

 

F¿r henrettelsensatt Johannes i fengsel i Macherus-festningen ved D¿dehavet. Hans gjerning varendt. BŒde profet og martyr pŒ en gang. Og likevel: Fra det dype m¿rket ifangehullet kommer anfektelsens rop: ÒEr du den som skal komme, eller-skalvi vente en annen?"(Matt.11,3)

 

D¿perdisiplenefikk i oppdrag Œ sp¿rre Jesus om dette.

 

Jesu svar ermerkelig, men veldig. ÒGŒ og fortell Johannes hva dere h¿rer og ser: Blindeser, lamme gŒr, spedalske renses og d¿ve h¿rer, d¿de stŒr opp, og evangelietforkynnes for fattige.Ó MenJesus har mer Œ si: ÒSalig er den som ikke tar anst¿t av meg!Ó(11,6) Salig, det vil si: Glad kan den v¾re somikke snubler i meg, ville det hete pŒ moderne norsk. Glad kan du v¾re som ikkeforkaster Jesus!

 

Johannes kjentenok sterkt pŒ hva hold det kunne v¾re i hans oppdrag, nŒr det hadde gŒtt ham sŒille. Kan Gud ville noe sŒ vondt?

 

Jesu hilsen haddesitert fra Jes. 35: "Styrk de slappe hender, gi kraft til de vaklendekn¾r. Si til de urolige hjerter: V¾r frimodige, v¾r ikke redde! Se, jeg erderes Gud!" Jeg erdin Gud, Johannes! Det er hilsenen D¿peren og alle anfektede, i alle sorterfangehull fŒr av Han som er bŒde sann Gud og sant menneske. Han som er detlyset som skinner i m¿rket, som Johannes, ryddet veien for! Jeg mente alvor medoppdraget mitt til deg. Og, jeg har ikke glemt deg i n¿den.

 

VII

 

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

 

Vi vil gjerneh¿re bŒde hva Johannes og Jesus sa. For det stŒr midt i en forpliktende samlingav de Ord og B¿ker vi kaller Bibelen. Guds Ord:

 

"Johannesvitner om ham og roper ut: "Det var om ham jeg sa: Han som kommer ettermeg, er kommet foran meg, for han var til f¿r meg."(Joh.1,15)"Johannes var et brennende og skinnende lys, og for en stundville dere glede dere i lyset fra ham.

Men jeg har etsterkere vitnesbyrd enn det Johannes gav: de gjerninger Faderen har gitt meg Œfullf¿re. De gjerninger jeg gj¿r, vitner om at Faderen har sendt meg."(5,35-36) 

"Loven ogprofetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Gudsrike, og alle trenger seg inn i det med makt. F¿r skal himmel og jord forgŒ,f¿r en eneste t¿ddel i loven faller bort."(Luk.16,16-17)

 

Jeg stŒr herderfor ogsŒ i dag for Œ minne deg pŒ Skriftens autoritet for l¾re og liv. Fortroen og det kristne livet. H¿r ikke pŒ dem som vil omdefinere hva som erkristen livsf¿rsel.

 

Skriften er den "apostlenesog profetenes grunnvoll" som er den sanne, apostoliske, hellige, katolske, dvs. almenne ogkristne Kirkens fundament. Bare der er Kristus hj¿rnesteinen. Bare Han kanholde bygningen sammen, sŒ den i Herren vokser til et hellig tempel. Baregjennom Ham kan vi bygges opp til en bolig for Gud i nden.(Jfr. Ef.2,20-22)

 

Dette er ikkebare "rester av kirkens fundamenter", som dem som ligger pŒ Historiskmuseum i Bergen etter St.Jonskirken.

 

Men det er selveKirkens fundament, somLuther utmyntet i Kirkens 7 kjennetegn, i "Om konsilene og kirken" i1539. oppsummert slik:

 

-D¿perenJohannes er den nye Elia.

-Han er densom rydder vei for Herrens komme og er Herrens budb¾rer.

-Han nedtonersin egen rolle,

peker pŒ sinegen uverdighet, og

peker viderepŒ Guds Lam som b¾rer verdens synder.

-Han betoneromvendelsens betydning,

at troen oglivet henger sammen,

og at det skalkoste Œ v¾re en rett kristen.

-Han stŒr medett ben i den nye, og ett ben i den gamle pakt, og vitner derfor om en hel ogufeilbarlig Bibel, og et Guds Ord som taler sant om kristen tro og kristentliv.

-Han pekerderfor ogsŒ pŒ Kristi Kirkes fundamenter, og roper gjennom HelligŒnden til ossalle i dag Œ anrette vŒre liv og vŒr menighet og kirke pŒ dette grunnlaget.

 

VIII

 

"...altdet han sa om denne mannen, var sant."

 

I dag vil jegkalle deg som vil tilh¿re Jesus til alterbordet pŒ en litt original mŒte,nemlig ved Œ lese fra da "hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige nd ogtalte profetiske ord"-Sakarjas lovsang.

 

H¿rer vi n¾rmereetter, forteller den bŒde hvilken sammenheng nattverdens sakrament-Jesu legemeog blod gitt til syndenes forlatelse i br¿d og vins skikkelse-stŒr i, og setteross inn i:

 

"Lovetv¾re Herren, Israels Gud,

for han harsett til sitt folk og forl¿st det.

Han har oppreistet frelsens horn for oss

i sin tjenerDavids ¾tt,

slik han lovtedet for lenge siden,

da han taltegjennom sine hellige profeter

om Œ frelseoss fra vŒre fiender

og fra alledem som hater oss.

Han vil visemiskunn mot vŒre fedre

og komme i husin hellige pakt

og l¿ftet hangav vŒr far Abraham med ed,

sŒ vi frelstfra fiendehŒnd og uten frykt

kan fŒ tjeneham

for hans Œsyn

i fromhet ogrettferd alle vŒre dager.

Og du, barn,skal kalles Den H¿yestes profet,

for du skal gŒfram foran Herren

og rydde veifor ham

og l¾re hansfolk Œ kjenne frelsen,

at deressynder blir tilgitt,

for vŒr Gud errik pŒ miskunn.

Slik skallyset fra det h¿ye

gjeste oss somen soloppgang

og skinne fordem som bor

i m¿rke ogd¿dens skygge,

og lede vŒreskritt inn pŒ fredens vei."

(Luk. 1,67-80)

 

 

Til ®re forFaderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com