Palmesøndag I

Joh.12,1-13

Høgmesse

Mariaplassen.

I

6 km østfor Jerusalem ligger Betania. I dag står det El-Azariye på kartet etterLasarus’ arabiske navn: El Azar. For det var her Lasarus ble vekket opp fra dedøde, det underet som peker fram mot Jesu egen oppstandelse, ja, det evige liv,som hver den som tror på Jesus får del i.

Da Jesushadde kalt Lasarus til live igjen provoserte det overprestene og fariseerneslik at Det Høye Råd samlet seg.

Men detvar tydeligvis mange av jødenes ledere som var rådville i forhold til hva somskulle gjøres med Jesus. Unntatt øverstepresten Kaifas da. Onde planer ogord...Han sa til de andre: «De skjønar ingen ting. De tenkjer ikkje på atdet er betre for dykk at eitt menneske døyr for folket enn at heile folket gårtil grunne.» (49b-50). Men evangelisten legger megetsigende til: ”... Det sa han ikkjeav seg sjølv. Men av di han var øvsteprest det året, tala han profetisk om atJesus skulle døy for folket. Ja, han skulle ikkje berre døy for folket; men hanskulle òg samla til eitt dei Guds born som er spreidde ikring. (51-52.)

Men midti menneskelig ondskap og renkespill fører Gud likevel sitt frelsesverk gjennom.Det som skulle skje måtte skje, men Jesu time var ennå ikke kommet. To tingmanglet: Inntoget i Jerusalem-og salvingen i Betania. Gud styrer det hele: ”Diforgjekk ikkje Jesus fritt ikring mellom jødane lenger, men tok ut derifrå og fórtil landet bortmed øydemarka, til ein by som heiter Efraim. Der var han ei tidsaman med læresveinane sine.”(11,54)

Gud haddekontrollen tvers gjennom alt som skulle skje. Tross det mørkeste mørke, så vilHan være der med sin trøst og sitt håp.

II

Detskulle skje mer i Betania, som pekte fram mot påskens begivenheter, denavgjørende påsken.

”Noleid det til påskehelga åt jødane,...”(11,55a).

”Seksdagar før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus haddevekt opp frå dei døde.” (12.1)

Jesushadde gått på støvete og steinete landeveier. Flater. Bakker. Svinger. Varme.Svette. Sår.

Det varnok godt å være blant venner igjen. ”Der heldt dei eit gjestebod for han.Marta stelte for dei, og Lasarus var ein av dei som sat til bords med han.”(12,2)

Og detvar nok godt å bli stelt med for Jesus. Maria, Lasarus’ søster salver Jesuføtter. I slutten av kap.11 etterlater Jesus oss ikke i tvil om hva som liggerbak:

”Hohar gøymt salven til gravferdsdagen min.” (12,7b)

MenJesus er ikke bare blant venner. Akkurat som Lasarus-underet provosertefariseerne og overprestene, provoserer salvingen Judas: «Kvifor vart ikkjedenne salven seld for tre hundre denarar og pengane gjevne til deifattige?»(12,5)

Evangelistenlegger til, nokså megetsigende igjen: ”Dette sa han ikkje fordi han haddeomsut for dei fattige, men fordi han var ein tjuv. Det var han som hadde pengepungen,og han tok av det som vart lagt der.”(12,6)

Vi anerat det er selve Jesu person og herlighet som provoserer. Men vi ser også iteksten hvordan Jesus triumferer, til tross for ondskapen. «Lat henne vera!(12,7a).

Detfremgår ikke av teksten at det var slik Judas tenkte. I allefall er det en”fornuftig” tanke bak: hva skal den store lærer og undergjører med salve? Hanburde jo straks ha gitt beskjed om at den skulle selges slik at pengene kunnefrigjøres, offisielt til beste for de fattige, uoffisielt til beste for Judasselv. Han bare tenker på å utnytte salven til egen fordel. En ”fornuftig” bruksom at Han, Judas kunne få litt ekstra. Han hadde jo tross alt forlatt alt forJesu skyld, ikke sant, da måtte vel Gud unnskylde, for Jesus trengte nok ikkesalve. Her vekker Han opp Lasarus. Her gir han 5000 mat i ørkenen, nei, detMaria gjør er helt bortkastet.

Slik kanvi tenke oss Judas’ bilde av situasjonen.

III

Er visom Judas? Står vi imot Ham?

Eller:Er du og jeg som Maria? Som tilber Ham?

Noen avoss har sprukne fingre og hender, og har glede av ”Vitapan”, mens ”Fucidin”effektivt kurerer byller. For oss betyr salven godgjørelse og helbredelse.

Dettetreffer ikke når det gjelder Jesus. Akkurat som Israels konger ble salvet tilMessias, ble innviet, blir Jesus her ved Marias gjerning innviet som den sanneog store kongen.

Men foren konge. En som skal dø. Det er jo Jesu gravferd Han salves til. Bare noendager senere skulle Nikodemus gjenta det hele, da på Jesu døde legeme.

Du ogjeg er ikke tyver som Judas, men likevel kan vi spørre? Hva skal Jesus medsalve?

Hva skalJesus med oss? Hva skal han med at vi tilber, lovpriser, hører Hans Ord, våraltergang?

Beretningenom Marias salving av Jesus er aldeles motsatt Judas’ agenda. Det står i dobbeltforstand en vidunderlig ange av Marias gjerning.

Og Jesusgodkjenner det: Den som i livet kommer til Ham med alt det en har, eller det enikke har, skal få bli tatt imot av Ham.

Mariavar ikke noen rik dame. Men hun tok det hun hadde og viste Jesus ære som denHan er. Kongen som seirer midt gjennom død og grav. Presten som soner din ogmin synd på korset-frelseren i liv og død for hver den som tror på ahm.

La ossgi oss selv til Jesus slik som Maria gjorde. Ikke fordi det er mye å gi Ham.Men fordi han vil det. Til Judas sa han om Maria: La henne være! Til synden,døden og djevelen sier han om oss som kommer til ham: La ham, la henne være.Jeg har frelst dem, jeg har gitt dem rett til å være Guds barn!

Mariaplassener et begrep i Bibelen.

Den er deteneste punkt i hele universet der det går an å stå trygt, for det er plassensammen med Jesus.

Vi sa atJudas forsto ingenting. Det er sant. Men det er ikke sikkert Maria skjønte såmye med sin fornuft heller.

Men detviktige er dette: Hun kommer til Jesus. Med det hun eier, og seg selv. Det stårjo at hun tørket Jesu føtter med sitt hår.

Og Jesusgodtar det, og oppmuntrer til det.

Så måJesus få lære oss i dag å komme til Ham. La Han få bli din og min frelser. Ogat vi må finne ro hos Ham. På Mariaplassen. Den står i liv og død. I tid ogevighet. Blir du med?

Du harogså en salvekrukke. Bruk den på Jesus.

TilÆre for Faderen og Sonen og den Heilage Ande, som var, er og vere skal, einsann Gud, frå Æve og til Æve.

svennam@hotmail.com

Herfølger et avtrykk av begynnelsen av denne prekenen i original: