ÒJEGHPER INGEN...har v¾rt like ulykkelig som Susan og Lucy var den natta Asland¿de. Men hvis du har v¾rt det-hvis du har v¾rt oppe hele natta og grŒtt til duikke hadde flere tŒrer igjen-da vil du vite at til slutt kommer en slags ro.Det er som om ingenting mer kan hende. I hvert fall virket det slik for disseto jentene. Det var som om time etter time gikk i denne d¿de roen, og de merketikke at de fr¿s stadig mer...Ó
ÒIskogen bak seg h¿rte de en fugl som kvitret. Det hadde v¾rt sŒ stille i fleretimer at de for sammen. SŒ var det en annen fugl som svarte. Like etter sangdet fugler rundt hele plassen...De gikk bort til ¿stsiden av plassen og sŒutover landskapet... Himmelen begynte Œ bli r¿d...For Œ holde varmen gikk defram og tilbake mellom den d¿de Aslan og ¿stsiden flere ganger enn de kunnetelle,.. Da de stanset en stund,..gled omsider r¿dfargen over til gyllent langsstripen der hav m¿tte himmel, og meget langsomt hevet solkanten seg opp.Akkurat da h¿rte de en gjennomtrengende st¿y...Soloppgangen fikk alt til Œ seannerledes ut-alle fargene og skyggene var forandret-og det gikk en stund f¿rde sŒ det viktige. Men sŒ oppdaget de det. Steinbordet var brukket i to .Enstor sprekk gikk fra side til side, og Aslan var der ikke lenger...
DesŒ seg rundt. Og der sto Aslan selv og strŒlte i soloppgangen.Han var st¿rreenn de hadde sett ham f¿r, og han ristet pŒ manen. Ò, Aslan!Óropte begge barnaog stirret opp pŒ ham, og de var nesten like redde som de var glade. ÒEr duikke d¿d likevel, kj¾re Aslan?Ósa Lucy. ÒIkke nŒ lenger.Ósvarte Aslan. ÒOg duer ikke-ikke et-?Óspurte Susan med skjelvende stemme. Hun kunne ikke fŒ seg tilŒ si sp¿kelse. Aslan senket det gylne hodet og slikket henne pŒ pannen.Denvarme pusten og en forunderlig god lukt som liksom hang rundt pelsen hans,b¿lget rundt hele henne. ÒSer jeg slik ut?Óspurte han. Ò, du er virkelig, duer virkelig!Ó , Aslan!Ó ropte Lucy, og begge jentene kastet seg mot ham ogkysset ham...
SŒsa han: ÒVi har en lang reise foran oss.dere mŒ ri pŒ meg.Ó Og han kr¿p sammensŒ barna kunne klatre opp pŒ den varme gylne ryggen hans...Rideturen varkanskje det vidunderligste de hadde opplevd i Narnia...Detteer et dyr som ikketrenger t¿yler eller som blir trett. Han farer avsted, stadig videre, trŒraldri feil, n¿ler aldri, finner veien uten vanskelighet mellom trestammene, hopperover busker og snar og de mindre bekkene, vasser over de bredere og sv¿mmerover elvene...Og det er vŒr rundt deg...Ó
Slikskildrer den kristne, engelske forfatteren Clive S.Lewis Oppstandelsen
Ò,du er virkelig, du er virkelig!Ó
,du er virkelig,Jesus!
Duhar stŒtt opp, Du lever!
Derforvil vi nŒ reise oss Œ hylle Deg som vŒr oppstandne Frelser og Herre, nŒr vinŒ synger vŒrt H¿ytidsvers pŒ nr.180: Jesus lever.
Evangelielesning.
FraŒrene som sokneprest i Bud i Romsdal husker jeg at jeg en kveld sto i stuen iprestegŒrden. Plutselig kjennes en merkelig bevegelse. PrestegŒrden risterkraftig, bildene klirrer pŒ veggene et halvt minutt. Et kraftig jordskjelv,kanskje 6 pŒ Richters skala, hadde passert oss. De sakkyndige sa etterpŒ at detvar ikke mye om Œ gj¿re f¿r ¿deleggelser ble gjort.
JordskjelvpŒ vŒre kanter er kanskje ikke sŒ mye Œ bry seg med. Men de kan nŒ v¾re nyttigefor Œ minne oss pŒ problemstillinger som mennesker under andre himmelstr¿k harŒ kjempe med. Men likevel, det Œ stŒ midt i et jordskjelv, som vi gjorde dendagen i 1986, er helt spesielt, ulikt alt annet.
Detvar som om en usynlig kl¿ft kom opp fra s¿rvest, over prestegŒrdsjordet, inn ihuset,og delte det usynlig i to, f¿r bevegelsen forsvant nordover pŒ sammemŒte.
Deter pŒtakelig hvor opptatt Evangelisten Matteus er av Œ understreke jordskjelvene
DaJesus oppgav Œnden pŒ korset stŒr det:
ÒDarevnet forhenget i templet i to, fra ¿verst til nederst.Jorden skalv ogklippene slo sprekker.Gravene Œpnet seg, og mange hellige som var d¿de, stolegemlig opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i denhellige by, hvor de viste seg for mange.
Menda offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet ogdet som hendte, ble de grepet av redsel og utbr¿t: ÒSannelig, Han var GudsS¿nn.Ó(27,51-54)
Mendette er ikke alt! For pŒ PŒskemorgen, da Maria Magdalena og den andre MariagŒr for Œ se til graven, skjer veldige ting. De har v¾rt tilstede ved JesuKors, men de har ogsŒ v¾rt med Œ gravlegge Jesus, sier Evangeliet.(27,56+61)
Dakommer et nytt jordskjelv! Og grunnen er, forteller evangelisten, at en Herrensengel stiger ned fra himmelen, ruller steinen til side, og setter seg pŒ den.Han er kledd i hvitt, og erÒsom lynet Œ se til.Ó Vaktene skjelver og faller om som d¿de, mens engelenproklamerer det som har skjedd:
ÒDeres¿ker Jesus, den korsfestede.
Haner ikke her, Han er oppstŒtt!Slik som Han sa!Ó(v.5b-6)
SŒfŒr de forvisse seg om at han snakker sant, fŒr se stedet Jesus lŒ i graven, ogfŒr et oppdrag:
Deskal skynde seg til disiplene og si:
Haner stŒtt opp fra de d¿de! Og iGalilea skal dere fŒ se Ham!(28,7)
Og
OgbŒde Ham selv og engelen hilser dem med et:
ÒFryktikke!Ó(v.5+10)
Jordskjelveti verdenshistorien!
Vilegger tydelig merke til at vaktmennene skalv. men det gjorde nok kvinnene ogsŒpŒ sin mŒte. BŒde Markus- og Lukasevangeliet forteller oss at kvinnene bleforferdet, ja, b¿yde seg medansiktet mot jorden.(Luk.24,5)
Oghos Johannes kjenner vi godt til at det stŒr om Maria Magdalenas grŒt i hagen,til tross for at hun da visste om den tomme graven.(Joh,20,11 flg.)
ViogsŒ kan grŒte i vŒre liv. Vi vet om livets savn, tap og sorger alle sammen, ognoen kjenner pŒ det sŒre, sŒre savnet etter en kj¾r mann, hustru, et barn, enfar, mor, et kj¾rt familiemedlem eller en venn.
SŒkan frykten ligge n¾r hos noen hver.
IEvangeliet i dag ser vi at det er forskjell pŒ vaktenes og kvinnenes frykt.
Forkvinnene lar seg hente inn av engelens hilsen, ja, av Jesus selv. Og bŒdeengelen og Jesus selv binder dem til Hans Ord:
Hanhadde stŒtt opp slik Han sa.
GŒog si det jeg har sagt!
Herer forskjellen. SŒ forskjellig kan et jordskjelv slŒ ut. Det deler i to. I togrupper!
Jordskjelvetved Jesu grav!
Jordskjelveti verdenshistorien!
Dettekan ogsŒ bli jordskjelvet i ditt liv!Men jordskjelv deler i to!Hvilken gruppekommer du i?
PŒden R¿de Plass i Moskva ligger en helt spesiell bygning.Leninmausoleet heterden.Der oppbevarer man de d¿de, balsamerte levningene etter Vladimir Lenin,Sovjetstatens f¿rste leder.
FraTV er vi vant til Œ se lange k¿er av mennesker som vil inn i mausoleet.Tilsynelatende for Œ ¾re statens grunnlegger.
F¿rNikita Krustsjov tok sitt ber¿mte oppgj¿r med Stalin, lŒ ogsŒ denne diktatorenslevinger i mausoleet.
Deter sagt at Stalin var sv¾rt ivrig etter Œ fŒ tak i Hitlers levninger. Hanklarte det ogsŒ, og en del av Óder FŸhrerÓ er fremdeles bevart i RusslandsStatsarkiv.
Hvorforhadde bolsjevikene i Moskva sŒ stor interesse av den slags?
Stalinvar sterkt influert av en merkelig filosof som hette Nikolaj Fjodorov.Hansprogram var Œ overvinne d¿den.
Menneskenes hovedoppgave erŒ hjelpe de d¿de til Œ gjenoppstŒ. Dette hadde ingen ting med Kristus ogHimmelen Œ gj¿re, nei, det gjaldt Œ fŒ konstruert et apparat, som kunneaktivisere vibrasjoner som han forestilte seg at hvert menneske hadde sendt utmens det levde. Dermed ville mennesker som var d¿de, kunne vekkes opp igjen.
MenStalin hadde nok ikke tiltenkt alle mennesker dette.Tenk pŒ de forferdeligemyrderiene og fangeleirene. Nei, interessen for Œ ta vare pŒ diktatoreneslevninger, inkludert sine egne, r¿per nok en ÒherrefolksmentalitetÓ ogsŒ i ¿st.Mens det under Hitler var den germanske, ariske rasen som sto i sentrum, varStalins ¿nske at det bolsjevikske, kommunistiske fullkommenhetsmennesket skulleskapes, ja, at det skulle fŒ leve for alltid.
Dethar v¾rt mange som har trodd i Vesten at den sovjetiske marxismen varÒvitenskapeligÓ og kjemisk fri for religion.
SŒviser det seg da at de som var sŒ opptatt av Œ hevde at Gud ikke finnes, og atÒreligion var opium for folket,Óvar sv¾rt religi¿se selv.
Deter bare det at denne religionen er et fullstendig menneskeverk og totalt usann.
Menneskeneer skapt av Gud, i Hans bilde, der alle raser er likeverdige, og ingen stŒrover andre.SŒ kom synden inn i verden, og med den d¿den. Dette ermenneskeslektens store problem og n¿d.Her er ogsŒ forklaringen pŒ at noen vilv¾re herrefolk. De gj¿r seg selv til gud.
MenGud elsker oss,og
Òdetsom var umulig for loven fordi den var maktesl¿s pŒ grunn av menneskets ondenatur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte Han sin egen S¿nn i syndigemenneskers skikkelse og holdt dom over synden i vŒr natur.Ó(Rom.8,3-4)
DerformŒtte Jesus komme. Og Han bar den utrolige og uutholdelige smerten og torturenpŒ korset, men viktigst var at Han bar alle verdens synder, dine og mine pŒGolgata, like til sist, like inn til dette Œ utholde fortapelsen istedet foross:
ÒMinGud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?Ó(27,46)
Hankunne latt v¾re. For Han er konge! L¿ven av Juda!
ÓDe hengte en skarlagenr¿dsoldatkappe pŒ ham, flettet en krone av torner og satte den pŒ hodet hans, ogstakk et r¿r i hans h¿yre hŒnd. De falt pŒ kne foran ham, gjorde narr av ham ogsa:ÓV¾r hilset, du j¿denes konge!Ó(27,28b-29)
Herer Han i Kongekappen, Med Kongekronen, Med Kongescepteret i hŒnden, og herhilses Han som Konge! Selv om det er det motsatte av det de vil, er dette ogsŒmotstandernes vitnesbyrd!Her er Kongen!
MenHan lot v¾re Œ bruke sin kongemakt, for at vi skulle vinne Paradis, Himmelen,og Det evige Liv med Ham!
Hansteg inn i vŒr verden, ble vŒr bror,og gikk inn i alle menneskers grŒt, savn ogsorg. Han ble din og minFrelser og Forsoner, fra den skyld vi alle har overfor Gud pŒ grunn av vŒre synder,for Œ gi oss et nytt, og Evig Liv ved Œ kjenne Ham!
Jesuskom for Œ skape en ny menneskeslekt, for Œ kj¿pe oss fri fra vŒrt fangenskapunder synden.Han bandt d¿dens krefter, sprengte dens rep og lenker.Slik somJesaja profeterte:
ÓHanskal oppsluke d¿den for evig, Herren vŒr Gud skal t¿rke tŒrene bort fra hvertansikt.Ó(Jes.25,8)
SŒhar Han ogsŒ seiret over den ondes makt og vesen, ja hele Hans h¾r.Vi har medSeierherren Jesus Kristus Œ gj¿re!
Jordskjelveti verdenshistorien! Det har skjedd, og kaller oss alle til Œ ta stilling.
Detblir virkelig jordskjelv i dittliv om Hans Ord i dag fŒr hente deg inn, om Han fŒr frelse, ja, redde deg
FordiGud elsker ogsŒ deg i Jesus, sin Kj¾re S¿nn, og vil ha deg
Jesuser her hos oss i dag! Han lever. SŒ vil han gi HŒp og Tr¿st til alle som s¿rger.I Ham , Seierherren, finnes tr¿stenuten like,den tr¿st som holder i, og tvers gjennom all n¿d og trengsel.Han kommer til degsom frykteri dag, med sitt:
Fryktikke!
Ò,du er virkelig, du er virkelig!Ó
,du er virkelig,Jesus!
Duhar stŒtt opp, Du lever!Ó
Nattverdbordeter dekket i dag. Der kommer den oppstandne Jesus Kristus til oss etter sittl¿fte i Ordet, i br¿d og vin, som b¾rer til oss frukten av Jesu offerd¿d pŒ Golgata: Syndenes Forlatelse. I
Til¾re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud,frŒ ®ve til ®ve!
svennam@hotmail.com