Påskedag I

Matt.28,1-8

Høgtidsmesse

Å, du ervirkelig,Jesus!

“JEGHÅPER INGEN...har vært like ulykkelig som Susan og Lucy var den natta Aslandøde. Men hvis du har vært det-hvis du har vært oppe hele natta og grått til duikke hadde flere tårer igjen-da vil du vite at til slutt kommer en slags ro.Det er som om ingenting mer kan hende. I hvert fall virket det slik for disseto jentene. Det var som om time etter time gikk i denne døde roen, og de merketikke at de frøs stadig mer...”

“Iskogen bak seg hørte de en fugl som kvitret. Det hadde vært så stille i fleretimer at de for sammen. Så var det en annen fugl som svarte. Like etter sangdet fugler rundt hele plassen...De gikk bort til østsiden av plassen og såutover landskapet... Himmelen begynte å bli rød...For å holde varmen gikk defram og tilbake mellom den døde Aslan og østsiden flere ganger enn de kunnetelle,.. Da de stanset en stund,..gled omsider rødfargen over til gyllent langsstripen der hav møtte himmel, og meget langsomt hevet solkanten seg opp.Akkurat da hørte de en gjennomtrengende støy...Soloppgangen fikk alt til å seannerledes ut-alle fargene og skyggene var forandret-og det gikk en stund førde så det viktige. Men så oppdaget de det. Steinbordet var brukket i to .Enstor sprekk gikk fra side til side, og Aslan var der ikke lenger...

Deså seg rundt. Og der sto Aslan selv og strålte i soloppgangen.Han var størreenn de hadde sett ham før, og han ristet på manen. “Å, Aslan!”ropte begge barnaog stirret opp på ham, og de var nesten like redde som de var glade. “Er duikke død likevel, kjære Aslan?”sa Lucy. “Ikke nå lenger.”svarte Aslan. “Og duer ikke-ikke et-?”spurte Susan med skjelvende stemme. Hun kunne ikke få seg tilå si spøkelse. Aslan senket det gylne hodet og slikket henne på pannen.Denvarme pusten og en forunderlig god lukt som liksom hang rundt pelsen hans,bølget rundt hele henne. “Ser jeg slik ut?”spurte han. “Å, du er virkelig, duer virkelig!” Å, Aslan!” ropte Lucy, og begge jentene kastet seg mot ham ogkysset ham...

Såsa han: “Vi har en lang reise foran oss.dere må ri på meg.” Og han krøp sammenså barna kunne klatre opp på den varme gylne ryggen hans...Rideturen varkanskje det vidunderligste de hadde opplevd i Narnia...Detteer et dyr som ikketrenger tøyler eller som blir trett. Han farer avsted, stadig videre, tråraldri feil, nøler aldri, finner veien uten vanskelighet mellom trestammene, hopperover busker og snar og de mindre bekkene, vasser over de bredere og svømmerover elvene...Og det er vår rundt deg...”

Slikskildrer den kristne, engelske forfatteren Clive S.Lewis Oppstandelsen[1],  og begynnelsen på vandringen med denOppstandne for barna. Det er eventyret som er formen, men innholdet er gedigentog ekte evangelisk. Vi kjenner lett igjen Evangeliets Kristus i Løven Aslan. Ogi denne vakre beretningen kan nok være mye å hente for oss voksne også. Fordette er påsken, som Lucy sier det:

“Å,du er virkelig, du er virkelig!”

Å,du er virkelig,Jesus!

Duhar stått opp, Du lever!

Derforvil vi nå reise oss å hylle Deg som vår oppstandne Frelser og Herre, når vinå synger vårt Høytidsvers på nr.180: Jesus lever.

Evangelielesning.

Fraårene som sokneprest i Bud i Romsdal husker jeg at jeg en kveld sto i stuen iprestegården. Plutselig kjennes en merkelig bevegelse. Prestegården risterkraftig, bildene klirrer på veggene et halvt minutt. Et kraftig jordskjelv,kanskje 6 på Richters skala, hadde passert oss. De sakkyndige sa etterpå at detvar ikke mye om å gjøre før ødeleggelser ble gjort.

Jordskjelvpå våre kanter er kanskje ikke så mye å bry seg med. Men de kan nå være nyttigefor å minne oss på problemstillinger som mennesker under andre himmelstrøk harå kjempe med. Men likevel, det å stå midt i et jordskjelv, som vi gjorde dendagen i 1986, er helt spesielt, ulikt alt annet.

Detvar som om en usynlig kløft kom opp fra sørvest, over prestegårdsjordet, inn ihuset,og delte det usynlig i to, før bevegelsen forsvant nordover på sammemåte.

II

Deter påtakelig hvor opptatt Evangelisten Matteus er av å understreke jordskjelvene i forbindelse medpåskedramaet i Jerusalem.

DaJesus oppgav ånden på korset står det:

“Darevnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst.Jorden skalv ogklippene slo sprekker.Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stolegemlig opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i denhellige by, hvor de viste seg for mange.

Menda offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet ogdet som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: “Sannelig, Han var GudsSønn.”(27,51-54)

III

Mendette er ikke alt! For på Påskemorgen, da Maria Magdalena og den andre Mariagår for å se til graven, skjer veldige ting. De har vært tilstede ved JesuKors, men de har også vært med å gravlegge Jesus, sier Evangeliet.(27,56+61)

Dakommer et nytt jordskjelv! Og grunnen er, forteller evangelisten, at en Herrensengel stiger ned fra himmelen, ruller steinen til side, og setter seg på den.Han er kledd i hvitt, og er“som lynet å se til.” Vaktene skjelver og faller om som døde, mens engelenproklamerer det som har skjedd:

“Deresøker Jesus, den korsfestede.

Haner ikke her, Han er oppstått!Slik som Han sa!”(v.5b-6)

Såfår de forvisse seg om at han snakker sant, får se stedet Jesus lå i graven, ogfår et oppdrag:

Deskal skynde seg til disiplene og si:

Haner stått opp fra de døde! Og iGalilea skal dere få se Ham!(28,7)

Og jamen sier ikke verset etter tekstenvår at de møter Ham selv. Han hilser dem, mens de får falle ned for Ham ogtilbe Ham.

Ogbåde Ham selv og engelen hilser dem med et:

“Fryktikke!”(v.5+10)

Jordskjelveti verdenshistorien!

IV

Vilegger tydelig merke til at vaktmennene skalv. men det gjorde nok kvinnene ogsåpå sin måte. Både Markus- og Lukasevangeliet forteller oss at kvinnene bleforferdet, ja, bøyde seg medansiktet mot jorden.(Luk.24,5)

Oghos Johannes kjenner vi godt til at det står om Maria Magdalenas gråt i hagen,til tross for at hun da visste om den tomme graven.(Joh,20,11 flg.)

Viogså kan gråte i våre liv. Vi vet om livets savn, tap og sorger alle sammen, ognoen kjenner på det såre, såre savnet etter en kjær mann, hustru, et barn, enfar, mor, et kjært familiemedlem eller en venn.

Såkan frykten ligge nær hos noen hver.

V

IEvangeliet i dag ser vi at det er forskjell på vaktenes og kvinnenes frykt.

Forkvinnene lar seg hente inn av engelens hilsen, ja, av Jesus selv. Og bådeengelen og Jesus selv binder dem til Hans Ord:

Hanhadde stått opp slik Han sa.

Gåog si det jeg har sagt!

Herer forskjellen. Så forskjellig kan et jordskjelv slå ut. Det deler i to. I togrupper!

Jordskjelvetved Jesu grav!

Jordskjelveti verdenshistorien!

Dettekan også bli jordskjelvet i ditt liv!Men jordskjelv deler i to!Hvilken gruppekommer du i?

VI

Påden Røde Plass i Moskva ligger en helt spesiell bygning.Leninmausoleet heterden.Der oppbevarer man de døde, balsamerte levningene etter Vladimir Lenin,Sovjetstatens første leder.

FraTV er vi vant til å se lange køer av mennesker som vil inn i mausoleet.Tilsynelatende for å ære statens grunnlegger.

FørNikita Krustsjov tok sitt berømte oppgjør med Stalin, lå også denne diktatorenslevinger i mausoleet.

Deter sagt at Stalin var svært ivrig etter å få tak i Hitlers levninger. Hanklarte det også, og en del av ”der Führer” er fremdeles bevart i RusslandsStatsarkiv.

Hvorforhadde bolsjevikene i Moskva så stor interesse av den slags?

Stalinvar sterkt influert av en merkelig filosof som hette Nikolaj Fjodorov.Hansprogram var å overvinne døden.

Menneskenes hovedoppgave erå hjelpe de døde til å gjenoppstå. Dette hadde ingen ting med Kristus ogHimmelen å gjøre, nei, det gjaldt å få konstruert et apparat, som kunneaktivisere vibrasjoner som han forestilte seg at hvert menneske hadde sendt utmens det levde. Dermed ville mennesker som var døde, kunne vekkes opp igjen.

MenStalin hadde nok ikke tiltenkt alle mennesker dette.Tenk på de forferdeligemyrderiene og fangeleirene. Nei, interessen for å ta vare på diktatoreneslevninger, inkludert sine egne, røper nok en “herrefolksmentalitet” også i øst.Mens det under Hitler var den germanske, ariske rasen som sto i sentrum, varStalins ønske at det bolsjevikske, kommunistiske fullkommenhetsmennesket skulleskapes, ja, at det skulle få leve for alltid.

Dethar vært mange som har trodd i Vesten at den sovjetiske marxismen var“vitenskapelig” og kjemisk fri for religion.[2]

Såviser det seg da at de som var så opptatt av å hevde at Gud ikke finnes, og at“religion var opium for folket,”var svært religiøse selv.

Deter bare det at denne religionen er et fullstendig menneskeverk og totalt usann.

VII

Menneskeneer skapt av Gud, i Hans bilde, der alle raser er likeverdige, og ingen stårover andre.Så kom synden inn i verden, og med den døden. Dette ermenneskeslektens store problem og nød.Her er også forklaringen på at noen vilvære herrefolk. De gjør seg selv til gud.

MenGud elsker oss,og

“detsom var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets ondenatur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte Han sin egen Sønn i syndigemenneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.”(Rom.8,3-4)

Derformåtte Jesus komme. Og Han bar den utrolige og uutholdelige smerten og torturenpå korset, men viktigst var at Han bar alle verdens synder, dine og mine påGolgata, like til sist, like inn til dette å utholde fortapelsen istedet foross:

“MinGud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”(27,46)

Hankunne latt være. For Han er konge! Løven av Juda!

”De hengte en skarlagenrødsoldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, ogstakk et rør i hans høyre hånd. De falt på kne foran ham, gjorde narr av ham ogsa:”Vær hilset, du jødenes konge!”(27,28b-29)

Herer Han i Kongekappen, Med Kongekronen, Med Kongescepteret i hånden, og herhilses Han som Konge! Selv om det er det motsatte av det de vil, er dette ogsåmotstandernes vitnesbyrd!Her er Kongen!

MenHan lot være å bruke sin kongemakt, for at vi skulle vinne Paradis, Himmelen,og Det evige Liv med Ham!

VIII

Hansteg inn i vår verden, ble vår bror,og gikk inn i alle menneskers gråt, savn ogsorg. Han ble din og minFrelser og Forsoner, fra den skyld vi alle har overfor Gud på grunn av våre synder,for å gi oss et nytt, og Evig Liv ved å kjenne Ham!

Jesuskom for å skape en ny menneskeslekt, for å kjøpe oss fri fra vårt fangenskapunder synden.Han bandt dødens krefter, sprengte dens rep og lenker.Slik somJesaja profeterte:

”Hanskal oppsluke døden for evig, Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvertansikt.”(Jes.25,8)

Såhar Han også seiret over den ondes makt og vesen, ja hele Hans hær.Vi har medSeierherren Jesus Kristus å gjøre!

Jordskjelveti verdenshistorien! Det har skjedd, og kaller oss alle til å ta stilling.

Detblir virkelig jordskjelv i dittliv om Hans Ord i dag får hente deg inn, om Han får frelse, ja, redde deg fra dødens favntak, og den ondesherjinger. Du skal få tro at dine synder er tilgitt!Du skal få ha fred med Gudpå den grunnen som holder! Du skal få ha håp om Himmelen.

FordiGud elsker også deg i Jesus, sin Kjære Sønn, og vil ha deg med til målet i Himmelen!

XI

Jesuser her hos oss i dag! Han lever. Så vil han gi Håp og Trøst til alle som sørger.I Ham , Seierherren, finnes trøstenuten like,den trøst som holder i, og tvers gjennom all nød og trengsel.Han kommer til degsom frykteri dag, med sitt:

Fryktikke!

“Å,du er virkelig, du er virkelig!”

Å,du er virkelig,Jesus!

Duhar stått opp, Du lever!”

Nattverdbordeter dekket i dag. Der kommer den oppstandne Jesus Kristus til oss etter sittløfte i Ordet, i brød og vin, som bærer til oss frukten av Jesu offerdød på Golgata: Syndenes Forlatelse. I kø foran nattverdbordet går vi ikke tilen død leder, men til en levende Frelser! Derfor skal vi ved alterbordet få lov tilå ta i mot Han selv med tro til Ham, ja, lovsynge og takke Ham som stod oppfra graven,og lever i dag . Så skapes det ringvirkninger ut i hverdagen som dirrer avdette ene som til sist betyr noe i livet, døden og evigheten:

JESUS LEVER!

Tilære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com

---

[1] “Løven, Heksa og Klesskapet,”s.135-139 i utdrag, av C.S.Lewis,eng.utg.G.BlesLtd.1950, no.utg Narnia-bøkene no.2,overs. av TormodHaugen,Gyldendal1990

[2] ”Hitler i Moskva,” Kronikk i Dagbladet mars 1993 av Peter NormannWaage.