ÇHanhadde ikke rŒd til bil. Derfor ble det sykkelen som brakte ham til og frajobben. Det var nedoverbakke til jobben, og oppoverbakke hjem. At det gikktyngre hjemover og tok lengre tid, gjorde ikke sŒ mye. Det var ingen somventet. Ingen som sa hei og velkommen hjem da han lŒste seg inn i gangen.
Denlille leiligheten pŒ ett soverom, kj¿kken og en liten stue hadde kostet en oghalv million! Han hadde bedt mye om Œ fŒ en kone i flere Œr, men var fortsattalene. Han var ikke av den utadvendte typen. Rett og slett litt sjenert.Vanskelig Œ finne seg til rette i menigheten. Men nŒ hang troen i en tynn trŒd.Hvor var Gud? Brydde han seg ikke om ham? H¿rte han ikke b¿nnene hans? SŒ hanikke hans lengsler etter kone og barn, etter Œ fŒ sin egen familie? Det lŒ sŒsnublende n¾r Œ tenke:
ÇSidendu virker sŒ likegyldig overfor min situasjon og mine behov, er det da rart omjeg blir likegyldig i mitt forhold til deg, Gud?È
Defleste av vennene var nŒ gift. Opptatt hver med sitt. Han f¿lte seg egentliglitt avvist. En bitter selvmedlidenhet lŒ pŒ lur. Fikk den f¿rst tak, var detgjort.
Hanvaklet. Var det ikke like greit Œ blŒse i troen og kaste seg ut pŒ livet? Levesom de fleste andre. S¿ke tilfeldige bekjentskaper. La seg beruse. Glemme althan hadde l¾rt og trodd pŒ. Ja, for ogsŒ for ham kunne lengslene bli sterke ogdragende.
Erdet noen vits Œ f¿lge Guds Bud om ekteskapet for en mann som ikke er sŒ unglenger?(EtterÇTroen i en tynn trŒd,È av Alv Magnus, Mot MŒlet, UiO)
Erdet noen vits Œ f¿lge Guds Bud?
TekstenvŒr i dag er altsŒ fra 3.Mosebok. Den stŒr Midt i.3.Mosebok. Midt i Moseb¿kene.Og Midt i Guds Lov. Og ved teksten taler Gud inn Midt i sitt folk. BŒde f¿r ogetter dagens ord blir vi ikke latt i tvil om at Guds Folk er et annerledesfolk. Skal v¾re et annerledes folk.
ÇHerrentala til Moses og sa: ÇSei til heile Israelslyden: De skal vera heilage, foreg, Herren dykkar Gud, er heilag.È(3.Mos. 19,2)
ÇDeskal helga dykk og vera heilage. For eg er Herren dykkar Gud. Gjev akt pŒf¿resegnene mine og lev etter dei! Eg er Herren, som helgar dykk.È(20,7-8)
Ogtil stadighet i Hellighetsloven, som kapitlene 17-26 i 3.Mosebok er kalt, lyderdet:
ÇEger Herren Dykkar GudÈ(Eks. 3. Mos.19.4b)
ÇEger HerrenÈ(19,18)
Detteer viktige ting. SΠvi mΠstoppe litt her:
DaMoses m¿tte Gud ved tornebusken i ¿rkenen, og spurte etter bŒde Hans Navn, ogmed hvilken autoritet han skulle kunne f¿re Israels folk ut av Egypt, fŒr hanet merkelig svar:
ÇEger den eg er. SŒleis skal du svara israelittane. Eg Er har sendt meg til dykk.SŒ sa Gud til Moses: ÇDu skal seia til israelittane: Herren, dykkar fedrarsGud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dykk. Det skalvera namnet mitt til evig tid, og sŒ skal dei kalla meg frŒ ¾tt til¾tt.È(2.Mos.3,14-15)
Meningener klar. Den Gud som tok ut Abraham til Œ bli stamfar til et stort folk, harhandlet med det pŒ sin underfulle mŒte, og har aldri glemt det, Han vil nŒredde folket fra fangenskapet i Egypt.
Vedmektige gjerninger f¿rer Han folket ut. De mŒ ete pŒskelammet i hast, de reddesfra Farao gjennom vannet i det R¿de Hav, og i ¿rkenen ordner Gud med manna pŒmarken og vann fra klippen. Ved Sinai-fjellet kaller Han folket sammen foransitt Hellige syn og sier:
ÇVilde no lyde vel etter orda mine og halda pakta mi, sŒ skal de vera min eigedomframfor alle andre folk, for heile jorda er mi. De skal vera eit kongerike avprestar og eit heilagt folk for meg.È(2.Mos.19,5-6a)
Idet f¿lgende blir folket i sterke ordelag og med krystallklare forordningerforberedt for m¿tet med Herren:
ÇGŒtil folket og sei at dei skal helga seg i dag og i morgon! Lat dei vaske kledasine og halda seg ferdige tredje dagen! For dŒ vil Herren stiga ned pŒ Sinaimedan heile folket ser pŒ.È(19,10)
OgsΠgir Gud sine 10 Bud.
Erdet noen vits Œ f¿lge Guds Bud?
Gud,Hans Navn og Guds Folk h¿rer sammen. Og Hans Bud er veiviser til den leksen Gudvil at Hans folk skal l¾re og den virkelighet det skal leve i: Gud erhellig, og Hans folk skal ogsŒ v¾re hellig.
Ordethellig er altsΠogsΠviktig.
EnmŒte Œ forklare ordet hellig pŒ, er rett og slett Œ gj¿re slik: (Riv overpapirark og hold stykkene fra hverandre.) At Gud er Hellig betyr nemlig at Haner skilt fra oss. Det er fordi Han ikke tŒler synd
ÇDeter misgjerningane dykkar som skil mellom dykk og dykkar Gud. Syndene dykkar l¿ynerHans Œsyn, sŒ han ikkje h¿yrer dykk.È(Jes.59,2)
Enannen mŒte Œ bokstavelig talt kaste lys over hellighetsbegrepet er en jeg harvist dere f¿r: For ordet hellig henger sammen med det som lyser. Det som lysergir selvsagt varme, men det er ogsŒ noe vi kan brenne, svi oss pŒ. Og sist jegsnakket om dette til dere, glemte jeg det brennende lyset her pŒ prekestolen ikirken! (Men KŒre fikk slukket det i tide!) Det gŒr an Œ brenne seg pŒ Gud!
Entredje mŒte er ved Œ vise til der Den vesle Katekismen siterer fra overgivelsenav Dei 10 Boda:
ÇKvaseier Gud om alle desse boda?
Svar:Dette seier han(2.Mos.20,5-6) Eg, Herren din Gud, er ein streng Gud, som letstraffa for synda Œt fedrane koma over born i tredje og fjerde ¾ttleden, nŒrdei hatar meg, men gjer vel i tusen ¾ttleder mot dei som elskar meg og heldboda mine.
Kvavil det seia?
Svar:Gud trugar med Œ straffa alle som bryt desse boda. Difor skal vi ottast hansvreide, og ikkje synda mot boda. Men han lovar nŒde og alt godt til alle somheld dei. Difor skal vi ogsŒ elska han og ha tillit til han, og gjerne leveetter boda hans.È
Ordetsom er brukt her, streng, brennhuga, eller nidkj¾r,
Erdet noen vits Œ f¿lge Guds Bud?
Gudblir rett og slett brennende sjalu nŒr Hans folk gŒr bort fra Ham, og s¿kerandre guder, nŒr Hans folk ikke f¿lger Hans Bud, og lever et vanhellig liv.
SŒfŒr vi fors¿ke Œ utlegge teksten.
Vier altsΠi Hellighetsloven i 3.Mosebok.
v.15.
Vier pŒ tinget. Der hadde alle borgere sete. Der var det rettsaker, der ble detfelt dom.Ingen fŒr fordeler om de er rike, ingen om de er fattige. Rettferdigedommer skal felles.
v.16
Dersomen bruker rettsapparatet til Œ komme andre til livs, stŒr en ikke bare Çnestenetter livetÈ, men enÇstŒr...pŒ nestens blod.È Eks. Nabots vingŒrd, 1.Kong.21.Den hellige Gud gir dissebudene.
v.17
Duskal vise din landsmann til rette, sŒ han ikke blir v¾rende i synden, men fŒranledning til Œ bli kvitt skylden.
ÇMenneske,eg set deg til vaktmann for Israels ¾tt. NŒr du h¿yrer eit ord frŒ min munn,skal du Œtvara dei frŒ meg. Dersom du ikkje Œtvarar den gudlause nŒr eg seiertil han at han skal d¿y, dersom du ikkje talar til den gudlause og Œtvarar hanmot hans vonde ferd, sŒ han kan berga livet, da skal han d¿y for simisgjerning. Men deg vil eg krevja til rekneskap for hans blod. Men har duŒtvara den gudlause, og han likevel ikkje vender om frŒ si gudl¿yse og si vondeferd, dŒ skal han d¿y for si misgjerning. men du har berga livet.È(Esek.3,17-19)
v.18
Nestekj¾rlighetsbudetgir retningen: Den behandling du selv har rett pŒ, skal du gi andre.
Kj¾rligheter nok f¿lelser, men handling er alltid med.
Budetsikter pŒ en positiv omsorg for nesten, ja, et f¿lelsesmessig engasjement.Handling og kj¾rlighet er to sider av samme sak. Det er sammenheng mellomontalen av nesten og behandlingen av ham. ta ¾ren fra et medmenneske et stygtbrudd pŒ dette budet.
Anvendelsenav teksten:
-Deter valgkamp og snart Stortings-og dermed Regjeringsvalg.
Detteer ikke bare en tekst til politikerne og regjeringen i landet vŒrt, ellerkommunen vŒr, men ogsŒ til oss alle som bor i landet og kommunen, og som skalgi vŒr stemme.
Hvemer opprinnelsen til lovene i teksten?
ÇEger Herren Dykkar GudÈ(Eks. 3. Mos.19.4b)
ÇEger HerrenÈ(19,18)
Hvemskulle v¾re opprinnelsen til lovene i landet?
ÇEger Herren Dykkar GudÈ(Eks. 3. Mos.19.4b)
ÇEger HerrenÈ(19,18)
Idet nye ¯ynytt har jeg pŒ lederplass sagt litt om at etterUnionsopp¿sningsjubileet er det fint Œ se lenger tilbake i historien til landetvŒrt. Hva er det norske? Da melder Olavstradisjonen seg.
OgGulatingsloven, aktuell ogsŒ i forbindelse med Œpningen av tusenŒrstaden i YtreSogn, sier:
ÇDetteer opphavet til lovene vŒre at me skal b¿ya oss mot aust og be til den heilageKrist om godt Œr og fred og om at me mŒ halda landet vŒrt bygt og landsherrenvŒr lukkeleg.È
HvordanstŒr det til med dette prinsippet i dag?
Blirdet forsvarsl¿se barnet i mors liv bevart mot vold og skade i landet vŒrt?
Erdet det hellige ekteskapet og dets mysterium som er sett som rammen forkj¾rlighet og seksualitet?
Ellerlages det nŒ lover og forskrifter pŒ disse og andre felt etter folks f¿lelser?
Vihar med Den Hellige Gud Œ gj¿re ogsŒ som folk!
ÇDuskal ikkje slŒ i hel.È(2.Mos.20,13)ÇDu skal ikkje driva hor.È(2.Mos.20,14)
ÇEger Herren Dykkar GudÈ(Eks. 3. Mos.19.4b)
ÇEger HerrenÈ(19,18)
ÇTroeni en tynn trŒd,È heter det stykket som var begynnelsen av prekenen i dag.
Erdet noen vits Œ f¿lge Guds Bud?
Utrolign¾rgŒende for oss alle. Om vi ikke akkurat er i den situasjonen som mannen vari, sŒ kjenner vi oss nok igjen.
ÇNŒrGud kan tillate slikt, kan det v¾re det samme med hele troen.È
ÇJegba og fikk ikke den jeg var glad i. NŒ er det vanskelig Œ tro pŒ Gud.È
Nei,mannen vi h¿rte om er ikke alene. med sine fristelser. Mange kjemper medskuffelser og b¿nner som tilsynelatende aldri nŒde fram. Felles for dem alle,og oss alle er dette: Troen er oppe til eksamen.
Oghva slags gudsbilde har vi? Som menighet, som enkeltpersoner. Vi har sŒ lett Œglemme at vi virkelig har med den hellige Gud Œ gj¿re. Det kan se ut som mangetror at kristendom er et slags realityshow, der vi kan stemme ut Gud om det Hanhar sagt ikke passer oss.
Mendenne glemmingen viser seg pŒ alle felt. I vŒr holdning til Bibelen, tiltros-sp¿rsmŒl, til etiske sp¿rsmŒl. Og nŒr motgangen og trengselen setter innhar vi sŒ lite Œ stille opp. Og mange gir etter. Det trenger ikke Œ dreie segom at en utad sier troen farvel. Ikke om at en sosialt bryter med menighet ogkirke. Men kanskje heller om Œ slŒ av pŒ kravene. Om Œ komme inn pŒ en glideskalai forhold til rett og galt. Om frontforkortning. Det er lett Œ bebreide Gud.Det har hendt f¿r:
ÇDeter fŒfengt Œ dyrka Gud.
Kvavinning har vi hatt
avat vi retta oss etter det
hanhar fastsett,
oggjekk botskledde
forHerren, Allh¾rs Gud?
Menno vil vi prisa dei frekke s¾le,
fordei som gjer det vonde,
mendet gŒr dei vel,
deifreistar Gud
ogslepp likevel unna.È(Mal.3,14-15)
VimŒ ikke bli historiel¿se. Den hellige kristne kirken har en strŒlende skatt avtro med seg. Helgenene, bŒde kjente og ukjente, har ogsŒ hatt sine kamper oggjort sine erfaringer. Men de har holdt fast pŒ Gud Herren Jesus Kristus. PŒNavnet. Han som sier at Han er Jeg Er.
Gud,Hans Navn og Guds Folk h¿rer sammen, sa vi. Og Hans Bud er veiviser til den leksen Gud vil at Hans folkskal l¾re og den virkelighet det skal leve i: Gud er hellig, og Hans folkskal ogsŒ v¾re hellig.
GudsBud taler om en virkelighet som er annerledes og h¿yere enn vŒre tanker. Forher taler Den Hellige Gud!
NŒrvi m¿ter Guds Bud mŒ vi som er syndere derfor slŒ vŒre ¿yne ned.
MenDen Hellige Gud er ogsŒ Han som elsker oss inderlig gjennom Jesus Kristus, sinkj¾re S¿nn, vŒr Frelser. Han som sier at Han er Jeg Er: ÇEg Er ljoset forverda. den som fylgjer meg, skal ikkje ferdast i m¿rkret, men ha livsensljos.È(Joh.8,12) Han som sier Ç Eg Er d¿ra, d¿ra til sauene.È (Joh.10,7)
Haner ikke borte, for den som s¿ker Ham, selv om all tro synes borte, selv om duer langt nede og ikke ser Hans vei. Han har h¿rt din b¿nn og din grŒt.Evangeliet er at Han har vei og Œpen d¿r der vi synes alt er m¿rkt, og vi ingenŒpning ser. Og sŒ mŒ vi mŒ ikke glemme at vi har med Ham Œ gj¿re som Œpnet detR¿de Hav og reddet sitt folk da det sŒ m¿rkest ut.
Derhar du n¿kkelen til din hellighet. Til menighetens, til Kirkens hellighet. TilGuds Folks Hellighet. N¿kkelen er Jesus, og Hans dyrebare Navn! Hansstedfortredende lidelse og d¿d pŒ Golgata. Hans seier over synden, d¿den og denonde.
Erdet noen vits Œ f¿lge Guds Bud?
DŽtvar det store sp¿rsmŒlet i dag. Og svaret er Ja, for Den Hellige Gud som gavsine Bud, vil ogsŒ s¿rge for deres oppfyllelse i oss, for vŒr Hellighet nŒr viholder oss n¾r til Ham, Hans Hellige Ord og Sakrament.
ÇHansbod er ikkje tunge.È(1.Joh. 5.3)
ÇSliker vŒr Herre Kristi legems og blods mŒltid innstiftet. Der fŒr vi to ting,f¿rst og fremst VŒr Herre Kristi legeme og blod i br¿d og vin, og for det andredet skj¿nne, herlige l¿fte som tilbys hver og en som tar imot nattverden,nemlig at Kristi legeme er gitt for oss og hans blod ut¿st for oss til vŒresynders forlatelse. For at hjertet nŒ ikke skal tvile, gis betalingen ogsoningen for synden til hver nattverdgjest, slik at du enda sikrere skal fatteog tro at Kristi legeme er gitt for deg og hans blod ut¿st for deg. Og det erakkurat den rette mŒten Œ fŒ syndenes forlatelse pŒ...È
Ogdet er ogsŒ den rette mŒten Œ bli hellig pŒ. Og l¿ft ditt blikk. Ta i mot HansnŒdige innbydelse og kj¾rlige kall til alterets sakrament. Se Ham isakramentet. Knytt din tro til mysteriet pŒ alteret.
ÇDetvar som om han sŒg den usynlege, og difor heldt han ut.È (Hebr.11,27b)
ÇFordykk som har age for mitt namn, skal rettferdssola renna med l¾kjedom undersine venger.È(Mal.4.2)
Holddeg til Jesus om du er i oppoverbakken. Ja, nettopp da. Se der Guds Lam somb¾rer verdens synd. Han er verd Œ f¿lge. Hele livet. En dag skal du se at detvar rett. Jesus lever!
Til®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve!