4. s. iadvent/Bl

Joh.3,26-30

H¿gmesse

 

Barnetimenfor de minste.

I

 

Barnetimen for de minste.

 

Ja, det var da vi var smΠdet. NRKs Riksprogram, somdet het, sendte Barnetime for de minste hver morgen.

 

F¿rst var det Ç5 minutter for husm¿dreÈ. Og sŒ: UtoverAsk¿ysenderen tonet Alf Pr¿ysen, Thorbj¿rn Egner, Kirsten Langbo, Anne Cath.Vestly og mange andre, og fant veien til den store Vega Clipper Super radioen istuen vŒr.

 

Vi satt klistret foran og h¿rte om Sparegrisen somskulle fŒ to¿ringen sin, Doktor Dyregod, Karlson pŒ taket, og Ole Aleksander.

 

EtterpŒ var det sendepause f¿r V¾ret til sj¿s kl.1020.

 

NΠfinner vi ikke tonen i barnetimen sΠlett lenger.

 

For mange ble pausen permanent.

 

Hvor ble barneŒrene av?

 

NRK fikk mange kanaler, vi fikk P4, og mange andre.

 

Hvor er barnetimen? Barnetimen for de minste?

 

II

 

Min mor sier at jeg elsket Œ v¾re syk da jeg varliten.

 

Da kunne jeg v¾re hjemme fra skolen og lese b¿ker,eller lytte pŒ-barnetimen.

 

En av de mindre kjente barnetimeonklene var NilsSlettemark.

 

Fra ham har jeg av Žn eller annen grunn pŒ en slikfrav¾rsdag det minnet jeg husker aller best fra ÇBarnetimen for de minste.È

 

Nemlig sangen: ÇBerre vanleg vatn.È

 

III

 

ÇBerre vanleg vatn.È

 

Det er slik D¿peren Johannes karakteriserer sinvirksomhet. Bare vann. Det jeg driver med er bare vann[1].

 

-En delegasjon fra det religi¿se lederskapet iJerusalem er kommet til den buldrende profeten som levde i ¿rkenen ved elvenJordan. De skal lage en utredning som hvem han er og hva han vil.

 

SŒ fŒr de svar pŒ tiltale:

 

ÇBerre vanleg vatn.È

 

IV

 

Det jeg driver med selv er ikke verdt noe som helst.At jeg roper i ¿rkenen, at jeg d¿per i Jordan er ikke noe mŒl i seg selv. Detbetyr ikke noe i seg selv.

 

Alt peker pŒ Ham, Jesus Messias, Guds Lam. Han ersvaret pŒ mitt rop. Han er oppfyllelsen av min dŒp.

 

Uten at Han fŒr fylle mitt budskap, er det hele barevann.

 

For en treffende karakteristikk av mye av det vidriver med i dag ogsŒ. Hvor ofte er det vel ikke bare vann det pratet viprester og predikanter ¿ser ut over menighetene fra prekestolene?

 

Hvor ofte gj¿r vi ikke oss selv til Çen dr¿nnende malmog en klingende bjelleÈ (1.Kor.13,1) som lyder i rommet, uten innhold og liv.

 

Uten kj¾rlighet, uten Œnd, uten sannhet og utenvitnesbyrd om Jesus.

 

ÇBerre vanleg vatn.È

 

V

 

Og hvor mye av vŒre liv som kristne er ikke ogsŒ barevann.

 

Kristne pŒ tomgang. Kristne som sliter og strever forseg selv. Uten Œ hente krefter ved kraftens kilder. Uten Œ hente liv i livetskilder. Uten Œ leve n¾r Jesus Kristus, Han som gir livet. Og nŒr det er baretomhet det som vi tar inn gjennom sansene, da blir det jo bare tomhet det somkommer ut av munnen ogsŒ.

 

Hva skal vi gj¿re?

 

Hva skal presten som i dag stŒr pŒ prekestolen gj¿re?

 

Hva skal du som kristen 4.s.i advent 2003 gj¿re?

 

Hvordan skal ¯ygarden prestegjeld, BlomvŒg og Hjelmekyrkjelydar bli noe mere enn-bare vann? VŒr sjanse bestŒr i Œ lytte tilJohannes.

 

Hos ham har vi med en rett prest, og et rettvitne  Œ gj¿re, med en rettselvbevissthet og rett ydmykhet.

 

PŒ alle mŒter et eksempel til etterf¿lgelse. SŒ detikke blir

 

ÇBerre vanleg vatn.È

 

VI

 

Hvordan skal vi unngΠdet?

 

Ved Πta til oss ordet:

 

ÇHan skal vokse, jeg skal avta.È

 

De to siste adventss¿ndagene har D¿peren Johannes somtema. Johannes er en rett prest, som prester som meg, OG prester i det almenneprested¿mme til alle tider skal mŒle seg med.

 

I dag m¿ter vi Johannes i byen Ainon ved Salim. Detser av tekstsammenhengen ut som dette mŒ v¾re i Judea, men som vi skal h¿re kandet ogsŒ dreie seg om Samaria.

 

Jesus har v¾rt pŒ sitt f¿rste bes¿k i Jerusalem, og pŒveien nordover blir det som en liten konfrontasjon mellom D¿perens og JesuDisipler. Vi aner at det klassiske sp¿rsmŒlet om ÇHvem som er bestÈ, liggerunder, men utad sett handler det om dŒp. Ikke den kristne dŒp, som formidlerDen Hellige nd, for den er enda ikke innstiftet. Striden gjelder renselsen,stŒr det, og derfor mŒ vi slutte at det gjelder JohannesdŒpen, som var en dŒpsom forberedt

Ue folk pΠΠta i mot Messias.

 

Men her er virkelig en ikke helt lett sak i teksten.Hva for dŒp ble praktisert av Jesu f¿lge? Her stŒr det jo f¿rst at Jesus d¿pte,og sŒ blir dette i begynnelsen av kap.4 presisert til Œ gjelde hans disipler!Ja, dette er det ikke godt Œ svare pŒ. Det er mulig at Herren lar sine disiplerpraktisere en slags forberedende dŒp, for sŒ senere la dem fŒ nden. Vi har enantydning om dette i Apostelgjerningene:

 

ÇApostlene i Jerusalem fikk nŒ h¿re at Samaria haddetatt imot Guds ord...Peter og Johannes kom dit...og bad for dem at de skulle fŒDen Hellige nd. For nden var ennŒ ikke kommet over dem, de var bare d¿pt tilHerren Jesu Navn. NŒ la de hendene pŒ dem, og de fikk den Hellige nd.È(Apg.8,14-17)

 

Vi skal ikke av dette tro at den kristne dŒp ikkeformidler nden, og at vi ikke etter Mesterens forbilde skal d¿pe i DenTre-Ene, Faderens, S¿nnens og den Hellige nds Navn. For begge deler stŒr klarti Guds Ord, og ligger i Guds instruksjon til sin menighet.

 

Med dette vil jeg holde fram for deg at du kan hatillit til Guds Ord, selv om du m¿ter vanskelige sp¿rsmŒl der.

 

Under denne konfrontasjonen tar D¿peren klartstilling. Og sŒ blir han et eksempel for sine disipler og for Jesu disipler.Ikke ved Œ stille seg i veien for Jesus, men ved klart Œ gŒ til side forHerren:

 

ÇJeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien forHam. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn, som stŒr ogh¿rer pŒ ham, gleder seg over Œ h¿re brudgommens stemme. Denne glede er nŒblitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.È(3,28b-30)

 

VII

 

ÇHan skal vokse, jeg skal avta.È

 

Et veldig ord. En veldig bekjennelse! Vi har i Kirkenshellige Œr en dag som er lite pŒaktet kristelig sett. Det er St.Hansdag,24.juni. Selvsagt er St.Hansaften 23.juni sterkt aktet pŒ, men nok mer somfolkefest enn som forberedelse til feiringen av D¿perens f¿dsel dagen etter.

 

JohannesÕ f¿dselsdagsfest har Guds Folk ned gjennomslektene sett flere viktige sider ved. En av dem er at dagene jo blir korterefra 24.juni av. Slik sŒ man en oppfyllelse av ordet i dagens tekst:

 

ÇJeg skal avta.È

 

Mens fra tiden rundt Jesu f¿dselsdag blir dagene igjenlengre og lysere:

 

ÇHan skal vokse.È

 

Men Žn ting er KirkeŒret og dets poenger. Mye dyperegŒr det nŒr dette ordet skal gjelde den enkelte av oss. Johannes b¿yer seg forKongen, Hans Majestet Kristus Messias. Det skal vi ogsŒ gj¿re.

 

Han som er Konge. BŒde da Han lŒ i Marias mage, og daHan lŒ i krybben blant eslene og oksene. Han var Konge da det sŒ ut som om Hantapte pŒ korset, for Han sto jo opp igjen! Han er Konge selv om det ser ut forat det Han stŒr for, og de som f¿lger Ham taper.

 

Jesus kom ikke pŒ noen storslagen ytre mŒte. Den sistesangen om Herrens Tjener hos Jesaja, sier det som skal sies:

 

Ç..mange ble forferdet ved synet av ham-han var verretilredt enn noen mann...Ó Og, ÒHan ble mishandlet, men bar det ydmykt; hanŒpnet ikke sin munn, lik lammet som f¿res bort for Œ slaktes,....È(52,14, 53,7)

 

Jesus seirer ved Πtape:

 

ÇEtter all sin m¿ye og sjelen¿d skal han se lys ogmettes. Min rettferdige tjener skal gj¿re de mange rettferdige nŒr de kjennerham; For han har bŒret deres synder.È(53,11)

 

Her er Guds vei:

 

ÇHan ble lydig til d¿den, ja, korsets d¿d. Derfor harGud h¿yt opph¿yet Ham og gitt Ham navnet over alle navn, for at hvert kne skalb¿ye seg i Jesu Navn,..È (Fil.2,9-10)

 

Jesus kom for Œ tilgi bŒde deg og meg det gale vi hargjort, i tanker, ord, gjerninger og fors¿mmelser. Derfor vil Han mest av alt atdu og jeg skal komme til Ham med vŒre synder. Til Kongen og Frelseren.

 

VIII

 

ÇHan skal vokse, jeg skal avta.È

 

Vi  skalogsŒ seire ved Œ tape.

 

Gud i Jesus Kristus kommer til alle som er smΠi segselv. Alle som har mistet alt av ytre makt og prakt. Til den menighet og denkirke som har sin storhet i Ham. Og Ham alene. Den som er stolt og stor i segselv mΠHan gΠutenom. Der slipper Han ikke til.

 

Jesus kommer til de nedb¿yede og s¿rgende, til de somhar spilt fallitt, til de som er utenfor det gode selskap, som noen gjetereutenfor smŒbyen Betlehem, i et lite land okkupert av en stormakt.

 

Der l¿d englebudskapet! Gledesbudet, som Jerusalem dengang ikke ville kjennes ved. Om ikke Œ frykte, for det er f¿dt dere en Frelser!

 

Og sŒ handlet de pŒ grunnlag av l¿ftet. Og fant Ham,

 

Çsom all verden er for trang, liggende pŒ modersfang,È

 

Han , Çden Gud som lar oss opphold fŒ,È

 

for Œ si det med Luthers store julesalme,(NoS 34, v.3)ble forvist til en stall og en krybbe, til skitten. Men nettopp derfor skal vifŒ bringe Ham vŒr skitt, vŒre synder! SŒ tar Han skitten, vi fŒr del i Hansherlighet! N¿den i verden og i kirken er stor. Men Han har enda st¿rreforl¿sning i vente.

 

Han som alle mennesker en gang skal mŒtte bekjenne somHerre: Jesus Kristus er Herre!

 

IX

 

ÇHan skal vokse, jeg skal avta.È

 

Den samme teksten fikk jeg av Biskopen, da jeg bleordinert til prest..

 

Men derfor stŒr jeg her i dag med samme oppdrag somJohannes.

 

Jeg vil peke pΠJesus, og si:

 

ÇSe, der er Guds Lam, som b¾rer verdens synd.È(Joh.1,29)

 

 

NΠmΠdu rydde vei for Jesus like inn til hjertetditt.

 

IX

 

Han skal vokse, vi skal avta.

 

I Juleevangeliet star det:

 

ÇAlle som tok imot Ham, dem gav Ham rett til Œ bliGuds barn-de som tror pŒ Hans Navn.È(Joh. 1,12)

 

Derfor mΠdu ned pΠkne.

 

Har du glemt det?

 

Hvor ble barnetimen av? Barnetimen for de-minste?

 

VŒre katolske br¿dre praktiserer stadig det Œ knelened for Kristus. De har kneleskamler

 i kirkenesine for Œ ¿ve seg i dette. Vi tror vi er sŒ lutherske, og er derfor sŒ fine pŒdet i redselen for det ÇkatolskeÈ. Og lar v¾re. Forresten, en nŒ utgŒendetradisjon pŒ vŒre bedehus kjente jo godt til ÇŒ b¿ye kne.È

 

Det er en sort Barnetime for de minste vi verken mŒvokse fra, eller miste, til tross for alle kanaler:

 

D¿peren Johannes l¾rer oss:

 

Barnetimen for de minste.

 

Det er stunden sammen med Ham, Çsom jeg ikke er verdigtil Œ l¿se sandalremmen for.È(1,27)

 

Sitter ikke den timen ÇklistretÈ i dagsprogrammetvŒrt, blir det:

 

ÇBerre vanleg vatn.È

 

Om vi vil vitne om Kristus slik at Han alene bliroppfattet, kommunisert som det vitnesbyrd vi etterlater oss, mŒ vi ogsŒ ned pŒkne. Det er der nede sandalremmen er!

 

Og enda dŽt var for mye for ham som har gŒtt foran osssom Kristus-vitne.

 

Han er den minste av de minste, for at Han som er denst¿rste skal fŒ v¾re stor, og uten konkurranse fra de som tror de er store, menlikevel er smŒ.

 

Slik at vi, slik at du skal kunne bli og v¾re GudsBarn. Og vitner. Et rett vitne. Ved og om Jesus Kristus, Amen.

 

TIL ®RE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE,SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD, FR ®VE OG TIL ®VE!

 


[1] Etter Ottar S.Myrseth.