FM/Bl

2.s.e.Kr.Op.

220106

Joh.4,5-26

Mannen ved brønnen.

I

Mannen ved brønnen.

Vi hørte forrige søndag at Jesus ble døpt i Jordan av Døperen Johannes.

Johannes hadde sagt om ham:

«Sjå, Guds lam, som ber bort synda i verda!... » (Joh.1,29)

Nå hadde Jesus og læresveinane gått fra Judea et langt stykke nordover mot Galilea, som var hjemtraktene deres, og var kommet til Samaria. Peter og de andre hadde gått inn i byen for å kjøpe mat, mens Jesus satt igjen alene, tørst, trett og varm og hvilte ved en gammel brønn utenfor en liten by som hette Sykar.

Kirken har gitt videre til oss at det var Jakob, barnebarnet til Abraham som hadde anlagt brønnen da han var på hjemtur fra det spennende oppholdet hos Laban:

«Sidan kom Jakob på si ferd frå Mesopotamia vel fram til Sikem i Kanaan. Og han slo leir utanfor byen. På det jordstykket som han hadde sett opp teltet sitt, …reiste han eit altar(til ære for Gud.)» (1.Mos.33,19). Og i Sikem hadde Josva senere holdt sin avskjedstale til Israels folk. (Jos.24.24).

Brønnen fins ennå. Kanskje noen av dere har vært der? Den er i dag omtrent 3 meter i diameter og 30 meter dyp.

I dag vil jeg fortelle dere om det som hendte da en kvinne kom for å hente vann ved brønnen.

II

Mannen ved brønnen.

Samaritanerne var et blandingsfolk av jøder og innflyttere. Det var ikke noe særlig godt forhold mellom jøder og samaritanere. Samaritanerne hadde villet hjelpe å bygge opp igjen templet, men det hadde jødene nektet. De hadde ødelagt for hverandre, og hatet og forakten flammet.

Jesus hadde sittet en stund da han hørte det gikk på stien bak ham. Han snudde seg for å se.

Der kom det et menneske med en stor vannkrukke på hodet. Hun så at Jesus var jøde, og sa ikke noe til Ham, gikk bare rett forbi, og begynte jobben med å hente vann fra den brønnen Jakob hadde gravd ut. Den gangen var den kanskje dobbelt så dyp som i dag!

Plutselig kommer det med mild stemme fra den ukjente mannen:

«Gjev meg noko å drikka!» (4,7b)

Hva? Han snakker jo til meg? Det høres ut som han er snill?! Kan en jøde ha noe godt i sinne?

Derfor fortsatte samtalen på denne måten:

«Korleis har det seg,» seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. » (4,9)

Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» (4,10)

III

Mannen ved brønnen.

Men Jesus sier ikke hvem Han er ennå. Der ved brønnen sier Jesus at Han er en bedre brønn enn den Jakob grov:

«Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv» (4,13-14)

Men nå blir samaritanerkvinnen interessert:

«Herre,» sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?»(4,11-12)

Og interessen førte til et direkte spørsmål til mannen hun trodde var så farlig:

Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.»(4,15)

En bedre brønn enn Jakob sa Jesus Han er. En brønn som aldri tørker ut, ja, som har levende vann.

IV

Mannen med brønnen.

Han vil at kvinnen og vi skal erfare det som Jesaja hadde profetert:

Sjå, Gud er mi frelse,

eg er trygg og ottast ikkje.

For Herren er mi kraft og min styrke,

og han har vorte mi berging.

Med fagnad skal de ausa vatn

or frelseskjeldene.

Og den dagen skal de seia:

Lovpris Herren og kall på hans namn!

Kunngjer hans gjerningar mellom folka,

forkynn at hans namn er opphøgt!

Syng for Herren, for han har gjort storverk;

lat heile verda få vita det!(Jes.12,2-5)

Og i Åpenbaringen står det:

«Eg er Alfa og Omega, opphavet og enden. Eg vil gje den tørste å drikka av kjelda med livsens vatn utan betaling. Den som sigrar, skal arva dette, og eg vil vera hans Gud, og han skal vera min son. (Åp. 21,5-6)

Denne kvinne var en samaritanerinne.

Men egentlig heter hun nok «fru Hvemsomhelst.» Hun har mange medsøstre, ja-brødre over hele jorden, ja, her hos oss også.

Kvinnen hadde et stort problem. Hun hadde ikke brydd seg særlig om det 6.bud:

”Du skal ikke bryta ekteskapet”, eller: ”Du skal ikkje driva hor”, som det også kan oversettes.

Men hva med oss?

Det å gå til skrifte, der vi bruker skriftespeilet, hvor vi kan speile våre tanker, ord og gjerninger i Guds Lys kan være til hjelp!

http://www.stellamaris.no/skrifte.htm

1.bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Har jeg tatt hensyn til meg selv, andre mennesker eller ting, mer

enn til Gud?

Har jeg skammet meg over min tro? Har jeg vært overtroisk?

Har jeg brukt en rimelig del av mine penger til menighet, Kirke, misjon eller nødhjelp?

Har jeg sett på, og brukt min tid, mine evner og mine anlegg som Guds gave?

Har jeg dyrket fremmede guder?

2. bud: Du skal ikke misbruke Guds navn.

Har jeg brukt Guds navn og Guds ord lettvint og uærbødig? Har jeg forsømt bibellesning og bønn?

Har jeg sverget falsk eller sviktet et løfte?

Har jeg talt usømmelig, bannet, eller fått andre til å banne?

3. bud: Du skal holde hviledagen hellig.

Har jeg p.g.a. unødig arbeid, sport e.l. eller uten grunn, forsømt gudstjenesten og nattverden?

Har jeg forsømt å be for min menighet og Kirken, og dem som har særlige oppgaver og ansvar der? Har jeg øvet kritikk bak deres rygg? Har jeg forsømt å takke for min dåp?

4. bud: Du skal ære din far og din mor.

Har jeg vært utakknemlig, fordringsfull, hensynsløs, frekk eller uvennlig i mitt hjem?

Har jeg talt nedsettende om min familie overfor utenforstående? Har jeg glemt omsorg og forbønn for min familie?

Har jeg forsømt å holde kontakt med mine foreldre, besteforeldre og andre nære slektninger?

Har jeg forsømt mitt ansvar som borger av mitt land og verdenssamfunnet?

Har jeg vært uvennlig, hovmodig eller urettferdig i forhold til arbeidskamerater, over- og underordnede?

5. bud: Du skal ikke slå i ihjel.

Har jeg båret på hat og hevntanker mot noen? Har jeg forsømt å hjelpe der jeg kunne?

Har jeg drept, skadet eller satt i fare andres eller eget liv og helse ved uvørenhet, slik som brudd på trafikkreglene o.l.?

Har jeg skadet egen eller andres sunnhet ved mangel på måtehold og dårlig eksempel i forhold til mat, nytelsesmidler o.l? Eller ved å fordømme et sunt levevis?

6. bud: Du skal ikke bryte ekteskapet/Du skal ikke drive hor.

Har jeg forsømt meg eller vært hensynsløs overfor min ektefelle? Har jeg dvelt ved ukyske forestillinger? Eller søkt dem opp i smusslitteratur, dårlig film, o.l.?

Har jeg vært utro mot min ektefelle eller den som en gang skal bli det?

Har jeg foregrepet ekteskapet?

Har jeg ved ord, holdning, klesdrakt o.l. lekt med andres følelser?

7. bud: Du skal ikke stjele.

Har jeg stjålet, forsømt å levere tilbake lånte ting, snytt på arbeidstiden, underbetalt folk, skrevet falsk i selvangivelsen, unndratt meg billettkjøp, toll m.m.?

8. bud: Du skal ikke tale usant om din neste.

Har jeg baktalt noen eller unnlatt å stoppe et ondt rykte? Har jeg løyet, hyklet eller smigret? Har jeg unnlatt å ta alt i beste mening?

9. og 10. bud: Du skal ikke begjære.

Har jeg misunt noen? Har jeg fralurt noen noe?

Har jeg på urett vis trengt meg inn mellom andre mennesker som skulle stå eller høre sammen?

(Skriftespeilet[1] i sin helhet er innsatt i nettutgaven av denne prekenen-sm)

Til slutt:

Har jeg ellers særlige synder å bekjenne framfor Guds vilje om at jeg skal elske Ham over alle ting, og min neste som meg selv?

Kanskje vi kjenner oss berørt av dette alle sammen?

V

Mannen med brønnen.

Jesus sa til kvinnen:

«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» «Herre, eg ser at du er ein profet…Eg veit at Messias kjem,» – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.»(4,18-19+25)

Ved en gammel brønn, men også her i kirken i dag er Han som Abraham, Jakob og Josva håpet på kommet:

Messias. Kongen.

Kvinnen ved brønnen levde i synd. Men så var det håp likevel.

«Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»(4,26)

Det er også håp for oss alle når vi kommer til Jesus!

Et møte med Jesus kan vi få både ved en brønn og på bussen. Bare vi slipper Ham til.

Trodde du at Han bare kan komme når vi kjenner oss noenlunde snille og gode?

Langt ifra. Han kommer til oss der vi er, når vi er blitt skitne på hendene, og har sølt hjertet vårt til med skitne tanker.

Bare vi slipper Ham til!

Han vil oss ikke noe vondt, men vil sette alt hos deg og meg i rett stand overfor Ham og mennesker:

Når Jesus snakket om det levende vannet, tenkte Han på Helligånden. Han deler ut til oss alt Jesus vant på korset, i Bibelen, i dåpen, ved nattverdbordet.

Døperen Johannes hadde sagt:

«Sjå, Guds lam, som ber bort synda i verda!...”(Joh.1,29)

Nå sier jeg det på vegne av Herren: La mannen ved brønnen: Jesus Messias, Guds Lam få bære bort din synd!

Til Ære for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var og er, og vera skal, ein Sann Gud, frå Æve og til Æve!

Kilder: Anne De Vries, Bibelen forteller, til n. v. Oddvar Nilsen, Filadelfiaforlaget 1965

svennam@hotmail.com

---

[1] En hjelp til selvransakelse og syndsbekjennelse(skriftespeil). Utgitt av arbeids-og bønnefellesskapet Oremus, Oslo.