Treeiningssundagen

Joh.3,1-15

Høgmesse

Misjonærvigsle Fam.Janog Elisabeth G.Sanden

Den storerenvaskelsen.

I

“De siste tre vikinger på Sanden”. Det er Bergens Tidendes“Jø”-Ragnvald Jørgensen som i 1959 skriver om de tre gamle som overvintrer på“noe grått og nakent, som ligger på lag “nørst i Hordaland og så langt vest ihavet som det går an.”

“Jø” har fått Emil Sanden, som jeg har hørt hadde butikk påHernar, til å frakte seg over sundet i forbindelse med et ferieopphold dersommeren før.

Ikke før har de lagt til på lesiden før den eldste avvikingene, den da 80-årige Johannes O. Sanden, “Johans” tror jeg han kaltes, ogvar i din slekt, Jan, proklamerer fra kaikanten: “Flytta herifrå? Nai, da e'kjebetenkt… Feskar hev eg vore all mi tid, eg har alltid måtta hjelpt meg medlite, stundom med mindre enn lite…onnorleis vil eg ikkje hava da.”

Og til Bergen, der de på “Fesketorje'” bare betaler “40-50 øre”for en “tøsk” på 6-7 kg vil han ikke. Selv ikke om en kvinne derfra kom inn ibildet.

Men “..nordenvinden ligger så og si flat over Sanden.” Og densuser ikke med noen slags forgjettelser eller håp. Det var så folksomt ogvirksomt på den små, og ubeskyttede øya! Tenk i de årene silde-landnot, ogtilmed snørefiskere fra Radøy og Fosnøy kom og innlosjerte seg!

Men journalisten finner et glimt av håp:

“En solblank sommerdag er Sanden som alt annet ytterst ute iøygarden vakker i sin nakenhet. Det er så rent alle steder. For denflaskegrønne sjøen vasker, ja bader i sjøsprøyt skjærene, nesene og til og medhusene mange ganger om døgnet.” (Etter: Bergen Turlag, Årbok 1959. s.49 flg.)

II

Den store renvaskelsen.

I dag handler det Hellige evangeliet om å bli vasket ren i etannet slags bad. Og om å leve under Guds nådes sol. Og til slutt om å være tropå den posten Herren setter oss.

Sagt på en annen måte: Det dreier seg om dåpens sakrament, denhellige kristne kirken, og Guds kall til tjeneste.

“Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja,rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.”(1.Kor.6,11b)

Nikodemus, en av jødenes rådsherrer, var kommet til Jesus midt pånatten. Det er mer enn en tid på døgnet det er snakk om, nemlig syndens ogverdens mørke. Det var noe viktig han hadde å spørre Jesus om:

Går det an å bli født på ny?

Jesus svarer at dette virkelig er mulig; ved vann og Ånd!(Joh.3,5)

Gjenfødelsen skjer rett og slett med vann- “hydor” som det heterpå gresk. Det er samme ordet som vi kjenner fra “Norsk Hydro”, bl.a på Stura!For utgangspunktet for Hydros industrieventyr på Stureterminalen og andresteder var Møsvatn og Rjukanfossen, som hadde et fall på 104 meter. Førutbyggingen av kraftstasjonen på Vemork ved begynnelsen av forrige århundresendte den hvert sekund 80m3-vann-ned i juvet. Det er den samme edle og renevaren fra Hardangervidda, Norge, også kalt H2O, Jesus snakker om til Nikodemus.Og masse vann må vi gjerne bruke, slik som da vi også her i Øygarden, ikke barei Balestrand, døpte noen med full neddykking i påsken. Men mengden vann er ikkedet avgjørende. Gjenfødelsen trenger likevel ett middel til: “pneuma”, “ånd”.Her er det en omfattende bibelsk bakgrunn. Den enkleste måten å forklare det påer å vise til skapelsesberetningen:

“Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåstelivspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.”(1.Mos.2,7)

Men også Esekiels visjon om da det kom liv i de døde ben i dalener viktig. Jeg får vise til hele første delen av kapittel 37, men tar bare medlitt av avsnittet her:

“Så sier Herren Gud: Livsånde, kom fra de fire verdenshjørnerog blås på disse drepte menn, så de blir levende.» “Jeg talte profetisk, somhan bød meg. Da kom det livsånde i dem, så de ble levende; de reiste seg opp ogble stående. Det var en veldig hær….Jeg gir dere min Ånd så dere blir levende,og lar dere bo i deres eget land.”(Esek.37,9-11)

Klart ser vi sammenhengen mellom Guds “pust” og Guds Ord. Ordetfra Guds munn, som Jesaja taler om. (45,23; 48,3) Og selvsagt, etter alletekstene om Talsmannen, Helligåndens komme i påsketiden og til Pinse, kan viikke være i tvil om hva Jesus tenker på.

“Ånd” i teksten er Gud Helligånden, og verktøyet Hans er Ordet,Bibelordet. Og dette er håpets vind, til forskjell fra den flate“..nordenvinden...over Sanden.” Til sammen skaper vannet og Ånden dåpens bad,der Jesus, etter sitt løfte kommer til oss, og vi får komme til Ham, for å høretil hos Ham, som Hans disipler.

Jesus sier altså at Han vil ta mennesker inn i sitt Rike veddåpen. Her blir vi også født på ny. Og ved Ordet, gjenfødelsens Ord(Jak.1,18),vil Han bevare oss hos seg, så vi kan nå Himmelens land.

Men den nye fødsel er uansett et mysterium, akkurat somsammensmeltningen av sædcellen og eggcellen er det i mors liv. Og fordi vibeveger oss i aller høyeste grad på underets plan og her er mye vi ikkeforstår, kan her bli mange anfektelser. Er f.eks. den dåpen jeg har fåtttilstrekkelig?

La oss derfor se litt på forholdet mellom dåpen og troen.

III

Den store renvaskelsen.

Forholdet mellom dåp og tro, tro og dåp har i lange tider vært etomdiskutert spørsmål innen kristenheten.

Noen sier at det ikke går an å døpe små barn,” for de kan ikketro”. Andre sier noe liknende: De små barn trenger ikke dåp, ”for barna trorlikevel.” Atter andre døper barn som en understrekning av dette. Uansett harresultatet gjerne blitt en nedvurdering av barnedåpen.

Og om barnedøpte som falt fra troen senere ble omvendt, blekonsekvensen gjerne en nedskrivning av den dåpen som skjedde som barn. All vektble lagt på det at en omvendte seg, eller noen gikk til og med så langt som åta en ny dåp.

Her er det viktig å ha rett nøkkel, og slik er den:

Jesus holder vannet og Ånden, vannet og Ordet, dåpen og troensammen: Dét betyr at det å bli døpt innebærer 24 timers kristendom. Herren vilat den som er døpt skal tro på Ham, hvert sekund, minutt, time, dag ut og daginn, helt til målet i Himmelen er nådd:

Den hellige apostel sier i en dåpspreken i selvestemodermenigheten i vesten, nemlig i Rom:

“Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kanbli enda større? Slett ikke!Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle visom ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?   Vi ble altså begravet med ham davi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesomKristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.”(Rom.6.1-4)

IV

Den store renvaskelsen.

Bibelen taler som vi vet lite, eller ingenting om barnedåp. Men påden andre siden blir det altfor snevert å si at den bare taler om voksendåp.Visst blir med unntak av noen få familier voksne døpt i Skriften, men når Jesusi dag vil ha oss til å huske at dåpen er basis for det å det å komme inn i GudsRike, være en kristen, skjønner vi uten videre at da er kristen dåp misjonsdåp.Derfor anerkjenner Kirken ikke bare barnedåp som vel og merke peker inn i enkristen familie og menighet, den anerkjenner også i høyeste grad dåp av voksnesom er kommet til tro, men ikke er døpt før. Rett og slett fordi at dåpen og troen hører sammen, ja, er tosider av samme sak.

Men om forholdet mellom dåp og tro har vært et vanskelig temainnen kristenheten, gjelder nok det samme også her på berget. Dette kan blifryktelig vanskelig om en ikke har rett fokus, ja så vanskelig mennesker følerseg tvunget til å skifte kirkesamfunn. Kanskje fordi dåpen og troen i vårlokalkirkelige tradisjon ofte er blitt revet fra hverandre?

Noen har i praksis tenkt at det bare var troen som betydde noe,med dåpen som en slags understrekning av at en var blitt omvendt, men minstlike mye har ikke minst den vidåpne dåpspraksisen mange steder i det vi harkalt Statskirken, “Dnk”, fått mange til å tenke at bare en var døpt, var altgreit. Men da glemte en troen! Og omvendelsen! Men Jesus er jo helt tydelig:

"Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den somikke tror skal bli fordømt." (Mk.16,16)

Guds Ord holder dåpen og troen sammen: Det handler om å komme til Jesus, og bli hos Ham! Blir endøpt, så må en også tro! Kommer en til tro, må en også bli døpt!

V

Den store renvaskelsen.

Helligåndens verktøy kaller vi ofte for nådemidler. Dét fordi detre vi regner med av sorten: Ordet, dåpen og nattverden formidler Guds Nåde tiloss.

Dåpens nådemiddel er både gave og forpliktelse.

Vi kaller dåpen en gave, bl.a. fordi den i Galaterbrevets 3.kapittelblir sammenliknet med et plagg, en hvit drakt, som en blir kledd i:

“For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus.Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.”(3,26-27)

Her ser vi samhørigheten mellom dåpen og troen fra en kjent dagligsynsvinkel. Å kle på seg. Alle vet også at små barn som er satt til verdenslett ikke klarer å kle på seg selv. Det å være Guds barn er intet unntak. Detå bli satt inn i Guds Rike, det å tro på Jesus, være en kristen, det er å bli, ogvære kledd i Hans rettferdighetsdrakt, det er å regne Ham som sin Frelser i livog i død og i all evighet, bli rettferdiggjort for Kristi skyld ved troenalene. Derfor kan vi godt si attroen, skapt av Helligånden, er det redskap som mottar dåpens gave.

På den annen side virker dåpen ikke uten tro. Det blir da som DenLille Katekismen sier: “For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp,men med Guds ord er det...dåp...et nåderikt livets vann og et bad til ny fødseli Den Hellige Ånd, slik som Paulus sier det i brevet til Titus i det tredjekapitlet.”(Dåpssakramentet, del III):

"Men vår Gudog Frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart. Og han frelsteoss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han erbarmhjertig, han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved DenHellige Ånd, som han så rikelig har utøst over oss ved Jesu Kristus vårFrelser. Slik skulle vi stå rettferdige for Gud ved Hans nåde og bli arvingertil det evige liv, som er vårt håp."(Tit.3,4-7)

Her har vi også dåpens forpliktelse:

Når vi døper små barn, bæres de til fonten på foreldrenes tro,altså deres ønske om at barnet skal komme til Jesus og høre Ham til. Det ersvært tvilsomt av kirken å forutsette at de som bærer barn til dåpen egentligikke er kristne. Det river jo grunnen under hele barnedåpspraksisen. Nei,foreldrene kan ha en svak tro, men ikke være uten tro! Så gir Herren selv vedsin Ånd i dåpen Troen med stor T til barnet. For at det skal leve i Troen helelivet. På den andre siden er det også svært tvilsomt av kirken å la barna døpeuten at presten i dåpssamtalen prøver nettopp foreldrenes tro. Den må gjernevære svak, for svak i troen kan vi være alle, ikke minst jeg. Men det gjelder åregne med Jesus for både foreldre, prest og menighet!

Og: Når vi døper voksne som ikke er døpt, så er det samme sak, meni motsatt rekkefølge. De er kommet til tro på på Den Tre-Ene Gud, Faderen,Sønnen og Den Hellige Ånd, for Kristi Skyld. Da skal de nettopp døpes i DenTreenige Guds Navn, For Jesu skyld!

Og i begge tilfeller er poenget å tilhøre Ham, med hele seg, medalt vårt, hele livet! Vi skal få være Hans disipler og tjenere, få gi vårt liv til Ham, Han, som har gitt alt tiloss, i dåpens hellige sakrament! Og legg merke til: Bare dåpen og troen, troenog dåpen frelser. Begge deler! Se opp for utelatelser! De fører bare tiletterligninger!

Det er forpliktende å være døpt. For oss alle. Om vi er døpt sombarn, eller som voksne. Men i forpliktelsen ligger også løftet og håpet! Ogtrøsten ved det å være døpt. Dette er ikke en falsk trøst til den som IKKElever i troen, men så til gjengjeld en virkelig trøst til den som er døpt ogtror, en trøst om det evige liv, om livets oppstandelse på den siste dagen! Ogen trøst for livet også. For hva som skjer, skal du få tilhøre Jesus!

I dåpens bad gir Han oss Evig liv, for at vi skal vinne Evig Liv iHimmelen! Men dette livet må næres! Troen må næres. Ja, for betydningen,meningen med det å bli døpt, er å vandre sammen med Jesus hver dag, for å nåHimmelen!

Gaven dåpen gir må holdes fast i troen. Da vil Jesus være med oss.Da frelser dåpen. Faller vi fra troen, må vi omvende oss og komme til Jesus pånytt, ja, dåpen betyr etter Den Lille Katekismen at

“den gamle Adam ioss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og onde lysterog at et nytt menneske daglig skal stige fram og stå opp og leve evig for Gud irettferd og renhet.”(Dåpssakramentet, del IV)

Du som er døpt til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds Navn, seda ikke på om din dåp er tilstrekkelig, men på om du er omvendt til Kristus.

“Jø” beretter om én konsekvens av sjøens “renvasking” av Sanden i“Viking”-beretningen din fra 50-tallet: “...med det kraftige vindpress stårdet fine skum over øya slik at selv på en solblank sommerdag kan vindusrutenevære melkefarget av-salt.”

Rett dåpsforkynnelse er-ramsalt vekkelsesforkynnelse...

VI

Den store renvaskelsen.

Så litt om den andre saken i dag: Å få leve livet under Guds nådessol, Jesus Verdens Lys, (Joh.8,12) i Kristi Kirke.

Vi unngår da ikke spørsmålet: Hvilken kirke. For vi vet alle atDen norske kirke er skikkelig “på glattisen”. Men denne vinklingen blir lettdeprimerende for oss slik situasjonen er. La oss uten å glemme viktigheten av åformulere en strategi i kirkesituasjonen derfor denne dagen velge et annetutsiktspunkt, med noen gode ord fra Skandinavias største kirkenavn i forrigeårhundre, Biskop av Gøteborg, Bo Giertz. Han døde i 1998, men skrev allerede i1987 sitt åndelige testamente. Her er et lite sitat:

“Jeg har blitt bedt om å skrive mitt testamente. Mittåndelige testamente. Det jeggjerne vil ha sagt til dem som kommer etter meg, når jeg er klar til å bryteopp og andre skal overta…

Fedrene pleide å gi dem som kom etter dem et minneord fraSkriften. Jeg skal

forsøke å gjøre det samme: Altså:

Hold fast det du har!

Intet kirkesamfunn kan vel rose seg av å ha tatt vare på altsom Kristus har å gi. Men vår svenske(vi kan si vår norske) kirke kan regnestil dem som fått mest av den arv, som den hellige og almenne(katolske) Kirkenforvalter.

Vi har arven fra oldkirken, fra apostlene, fra kirkefedrene ogde store kirkemøtene. Fra dem har vi fått nådemidlene, evangeliet og den rettebekjennelsen till Jesus Kristus, sann Gud og sann menneske - en arv som leverogså i messen og liturgien, i kirkeåret og i salmer og bønner…

Og vi har arven fra reformasjonen, den dype innsikten i Kristiverk som Frelser og Forsoner, den som har båret våre synder og døde for oss. Visom aldri blir ferdige med alt vi burde gjøre og være, skal likevel få lov tilå være som Guds trygge og lykkelige barn, når vi tror på ham og holder oss tilham.

Vi har også arven fra de store vekkelsene, som gjorde denne tropå Kristus levende og nær, noe som ikke bare var teoretisk sant, men ble detmest personlige av alt, noe som man ikke kunne være foruten.”(Växjö Stiftshembygdskalender, 1987)

Til dette store perspektivet knyttet Biskopen det lokale, slik detfølgende lille lett tillempede avsnittet fra boken Kristi Kyrka viser, tydeliginspirert fra 2.Joh. brevs tale om menigheten som “Vår Frue”:

“Over de flate øyene i Hjelme sokn løfter hun sitt tårn. Hunstår massivt festet på grunnfjellet. Om morgenen fanger korset sollyset. Ogsamtidig som hun er nærmest himmelen, løfter hun seg samtidig over vår hverdagog helg.”(Kristi Kyrka, 1939, s.9)

Det åndelige livet krever et sted å leve ut vår tro på Kristus. PåSøndagen, Herrens Dag, i Gudstjenesten i Herrens Hus for små og store! Foranalteret, døpefonten, prekestolen. Jesu legeme og blod i brød og vin, detforkynte Ordet. dåpen etter Kristi innstiftelse. Og troen og bønnen ikirkeskipet.

Men hvert hjem skal også få være et lite kirkehus. Det er enstressende tid vi lever i. Men kanskje dere hjemme kunne ta dere tid til å leseet lite stykke fra Bibel og andaktsbok ved frokost, middag eller når detpasser,og be sammen, fritt, eller med fast formulerte bønner. Nært forbundetmed dette er Bordbønn, og Aftenbønn. Og feiringen av de Kristne høytidene: Jul,Påske og Pinse; og -dåpsdagen!

Og kanskje de kristne hjemmene kunne gå sammen om å danne celler,cellegrupper, med mindre samlinger om Guds Ord, slik noen av dere alt gjør.

VII

Den store renvaskelsen.

Senere i samtalen med Nikodemus var det at Jesus sa de berømteordene:

“Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal ogsåMenneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hverden som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”(Joh.3,14-16)

Her er Jesus veldig tydelig på hvorfor Han er kommet:

“…for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men haevig liv.”(Joh.3,16)

Her møtes de to evangelietekstene på denne Treeningssundagen. IMatt.28 er de elleve gjenværende disiplene samlet på et fjell i Galilea. ForJesus "hadde satt dem stevne der."(28,16) Da de får se Ham, faller dened og tilber Ham. Men noen tvilte, står det.

Jesus vet nok om deres tvil. Men Han diskuterer ikke med dem. Hanhar en ordre å gi:

"Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut oggjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens, og Sønnensog den Hellige Ånds Navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Ogse, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."

"Misjonsbefalingen" er en ordre om at alle folkeslagskal gjøres til disipler, læresveinar av Jesus.

Kjære Jan og Elisabeth, kjære familie, kyrkjelyd, og misjonsfolk.Det er en sammenheng i alt, fra havets “renvasking” av Sanden, til vår allesrenvaskelse fra våre synder i dåpen og troen, i Hjelme, som på Dokka, til liveti kirken, tjenesten og misjonen, hvor vi nå blir satt, i Øygarden, i Normisjon,i Frankrike og Mali. Under Afrikas, men aller mest Guds nådes sol, for Jesu Kristiskyld,

Kjære Jan og Elisabeth spesielt, jeg vil minne dere på attjenesten i Guds Rike er under korset. Dét har jeg aldri fått glemme.

“Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal ogsåMenneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evigliv.”(Joh.3,14)

Den gamle “vikingen” fra Sanden anno 1958 har mye å lære oss alle,men mest av alt oss som skal stå i tjenesten i Herrens vingård, i Afrika, somved Nordsjøen:

“...eg har alltid måtta hjelpt meg med lite, stundom med mindreenn lite…onnorleis vil eg ikkje hava da.”

Ta dette med dere når dere nå skal være “vikinger” i Mali! Og laoss alle huske de nye misjonærene våre og de andre vi har utsendt i bønn ogoffer.

“…for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men haevig liv.”(Joh.3,16)

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er,og vere skal, EIN Sann Gud, høglova frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com