ÒDe siste tre vikinger pŒ SandenÓ. Det er Bergens TidendesÒJ¿Ó-Ragnvald J¿rgensen som i 1959 skriver om de tre gamle som overvintrer pŒÒnoe grŒtt og nakent, som ligger pŒ lag Òn¿rst i Hordaland og sŒ langt vest ihavet som det gŒr an.Ó
ÒJ¿Ó har fŒtt Emil Sanden, som jeg har h¿rt hadde butikk pŒHernar, til Œ frakte seg over sundet i forbindelse med et ferieopphold dersommeren f¿r.
Ikke f¿r har de lagt til pŒ lesiden f¿r den eldste avvikingene, den da 80-Œrige Johannes O. Sanden, ÒJohansÓ tror jeg han kaltes, ogvar i din slekt, Jan, proklamerer fra kaikanten: ÒFlytta herifrŒ? Nai, da e'kjebetenktÉ Feskar hev eg vore all mi tid, eg har alltid mŒtta hjelpt meg medlite, stundom med mindre enn liteÉonnorleis vil eg ikkje hava da.Ó
Og til Bergen, der de pŒ ÒFesketorje'Ó bare betaler Ò40-50 ¿reÓfor en Òt¿skÓ pŒ 6-7 kg vil han ikke. Selv ikke om en kvinne derfra kom inn ibildet.
Men Ò..nordenvinden ligger sŒ og si flat over Sanden.Ó Og densuser ikke med noen slags forgjettelser eller hŒp. Det var sŒ folksomt ogvirksomt pŒ den smŒ, og ubeskyttede ¿ya! Tenk i de Œrene silde-landnot, ogtilmed sn¿refiskere fra Rad¿y og Fosn¿y kom og innlosjerte seg!
Men journalisten finner et glimt av hŒp:
ÒEn solblank sommerdag er Sanden som alt annet ytterst ute i¿ygarden vakker i sin nakenhet. Det er sŒ rent alle steder. For denflaskegr¿nne sj¿en vasker, ja bader i sj¿spr¿yt skj¾rene, nesene og til og medhusene mange ganger om d¿gnet.Ó (Etter: Bergen Turlag, rbok 1959. s.49 flg.)
Den store renvaskelsen.
I dag handler det Hellige evangeliet om Œ bli vasket ren i etannet slags bad. Og om Œ leve under Guds nŒdes sol. Og til slutt om Œ v¾re tropŒ den posten Herren setter oss.
Sagt pŒ en annen mŒte: Det dreier seg om dŒpens sakrament, denhellige kristne kirken, og Guds kall til tjeneste.
ÒMen nŒ er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja,rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vŒr Guds nd.Ó(1.Kor.6,11b)
Nikodemus, en av j¿denes rŒdsherrer, var kommet til Jesus midt pŒnatten. Det er mer enn en tid pŒ d¿gnet det er snakk om, nemlig syndens ogverdens m¿rke. Det var noe viktig han hadde Œ sp¿rre Jesus om:
GŒr det an Œ bli f¿dt pŒ ny?
Jesus svarer at dette virkelig er mulig; ved vann og nd!(Joh.3,5)
Gjenf¿delsen skjer rett og slett med vann- ÒhydorÓ som det heterpŒ gresk. Det er samme ordet som vi kjenner fra ÒNorsk HydroÓ, bl.a pŒ Stura!For utgangspunktet for Hydros industrieventyr pŒ Stureterminalen og andresteder var M¿svatn og Rjukanfossen, som hadde et fall pŒ 104 meter. F¿rutbyggingen av kraftstasjonen pŒ Vemork ved begynnelsen av forrige Œrhundresendte den hvert sekund 80m3-vann-ned i juvet. Det er den samme edle og renevaren fra Hardangervidda, Norge, ogsŒ kalt H2O, Jesus snakker om til Nikodemus.Og masse vann mŒ vi gjerne bruke, slik som da vi ogsŒ her i ¯ygarden, ikke barei Balestrand, d¿pte noen med full neddykking i pŒsken. Men mengden vann er ikkedet avgj¿rende. Gjenf¿delsen trenger likevel ett middel til: ÒpneumaÓ, ÒŒndÓ.Her er det en omfattende bibelsk bakgrunn. Den enkleste mŒten Œ forklare det pŒer Œ vise til skapelsesberetningen:
ÒOg Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blŒstelivspust inn i hans nese, sŒ mannen ble til en levende skapning.Ó(1.Mos.2,7)
Men ogsŒ Esekiels visjon om da det kom liv i de d¿de ben i dalener viktig. Jeg fŒr vise til hele f¿rste delen av kapittel 37, men tar bare medlitt av avsnittet her:
ÒSŒ sier Herren Gud: LivsŒnde, kom fra de fire verdenshj¿rnerog blŒs pŒ disse drepte menn, sŒ de blir levende.È ÒJeg talte profetisk, somhan b¿d meg. Da kom det livsŒnde i dem, sŒ de ble levende; de reiste seg opp ogble stŒende. Det var en veldig h¾rÉ.Jeg gir dere min nd sŒ dere blir levende,og lar dere bo i deres eget land.Ó(Esek.37,9-11)
Klart ser vi sammenhengen mellom Guds ÒpustÓ og Guds Ord. Ordetfra Guds munn, som Jesaja taler om. (45,23; 48,3) Og selvsagt, etter alletekstene om Talsmannen, HelligŒndens komme i pŒsketiden og til Pinse, kan viikke v¾re i tvil om hva Jesus tenker pŒ.
ÒndÓ i teksten er Gud HelligŒnden, og verkt¿yet Hans er Ordet,Bibelordet. Og dette er hŒpets vind, til forskjell fra den flateÒ..nordenvinden...over Sanden.Ó Til sammen skaper vannet og nden dŒpens bad,der Jesus, etter sitt l¿fte kommer til oss, og vi fŒr komme til Ham, for Œ h¿retil hos Ham, som Hans disipler.
Jesus sier altsŒ at Han vil ta mennesker inn i sitt Rike veddŒpen. Her blir vi ogsŒ f¿dt pŒ ny. Og ved Ordet, gjenf¿delsens Ord(Jak.1,18),vil Han bevare oss hos seg, sŒ vi kan nŒ Himmelens land.
Men den nye f¿dsel er uansett et mysterium, akkurat somsammensmeltningen av s¾dcellen og eggcellen er det i mors liv. Og fordi vibeveger oss i aller h¿yeste grad pŒ underets plan og her er mye vi ikkeforstŒr, kan her bli mange anfektelser. Er f.eks. den dŒpen jeg har fŒtttilstrekkelig?
La oss derfor se litt pŒ forholdet mellom dŒpen og troen.
Den store renvaskelsen.
Forholdet mellom dŒp og tro, tro og dŒp har i lange tider v¾rt etomdiskutert sp¿rsmŒl innen kristenheten.
Noen sier at det ikke gŒr an Œ d¿pe smŒ barn,Ó for de kan ikketroÓ. Andre sier noe liknende: De smŒ barn trenger ikke dŒp, Ófor barna trorlikevel.Ó Atter andre d¿per barn som en understrekning av dette. Uansett harresultatet gjerne blitt en nedvurdering av barnedŒpen.
Og om barned¿pte som falt fra troen senere ble omvendt, blekonsekvensen gjerne en nedskrivning av den dŒpen som skjedde som barn. All vektble lagt pŒ det at en omvendte seg, eller noen gikk til og med sŒ langt som Œta en ny dŒp.
Her er det viktig Œ ha rett n¿kkel, og slik er den:
Jesus holder vannet og nden, vannet og Ordet, dŒpen og troensammen: DŽt betyr at det Œ bli d¿pt inneb¾rer 24 timers kristendom. Herren vilat den som er d¿pt skal tro pŒ Ham, hvert sekund, minutt, time, dag ut og daginn, helt til mŒlet i Himmelen er nŒdd:
Den hellige apostel sier i en dŒpspreken i selvestemodermenigheten i vesten, nemlig i Rom:
ÒHva skal vi da si? Skal vi fortsette Œ synde, for at nŒden kanbli enda st¿rre? Slett ikke!Vi som d¿de bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?
Den store renvaskelsen.
Bibelen taler som vi vet lite, eller ingenting om barnedŒp. Men pŒden andre siden blir det altfor snevert Œ si at den bare taler om voksendŒp.Visst blir med unntak av noen fŒ familier voksne d¿pt i Skriften, men nŒr Jesusi dag vil ha oss til Œ huske at dŒpen er basis for det Œ det Œ komme inn i GudsRike, v¾re en kristen, skj¿nner vi uten videre at da er kristen dŒp misjonsdŒp.Derfor anerkjenner Kirken ikke bare barnedŒp som vel og merke peker inn i enkristen familie og menighet, den anerkjenner ogsŒ i h¿yeste grad dŒp av voksnesom er kommet til tro, men ikke er d¿pt f¿r. Rett og slett fordi at
Men om forholdet mellom dŒp og tro har v¾rt et vanskelig temainnen kristenheten, gjelder nok det samme ogsŒ her pŒ berget. Dette kan blifryktelig vanskelig om en ikke har rett fokus, ja sŒ vanskelig mennesker f¿lerseg tvunget til Œ skifte kirkesamfunn. Kanskje fordi dŒpen og troen i vŒrlokalkirkelige tradisjon ofte er blitt revet fra hverandre?
Noen har i praksis tenkt at det bare var troen som betydde noe,med dŒpen som en slags understrekning av at en var blitt omvendt, men minstlike mye har ikke minst den vidŒpne dŒpspraksisen mange steder i det vi harkalt Statskirken, ÒDnkÓ, fŒtt mange til Œ tenke at bare en var d¿pt, var altgreit. Men da glemte en troen! Og omvendelsen! Men Jesus er jo helt tydelig:
"Den som tror og blir d¿pt, skal bli frelst, men den somikke tror skal bli ford¿mt." (Mk.16,16)
Guds Ord holder dŒpen og troen sammen: Det handler om Œ komme til Jesus, og bli hos Ham! Blir end¿pt, sŒ mŒ en ogsŒ tro! Kommer en til tro, mŒ en ogsŒ bli d¿pt!
Den store renvaskelsen.
HelligŒndens verkt¿y kaller vi ofte for nŒdemidler. DŽt fordi detre vi regner med av sorten: Ordet, dŒpen og nattverden formidler Guds NŒde tiloss.
DŒpens nŒdemiddel er bŒde gave og forpliktelse.
Vi kaller dŒpen en gave, bl.a. fordi den i Galaterbrevets 3.kapittelblir sammenliknet med et plagg, en hvit drakt, som en blir kledd i:
ÒFor dere er alle Guds barn i kraft av troen pŒ Kristus Jesus.Alle dere som er d¿pt til Kristus, har kledd dere i Kristus.Ó(3,26-27)
Her ser vi samh¿righeten mellom dŒpen og troen fra en kjent dagligsynsvinkel. kle pŒ seg. Alle vet ogsŒ at smŒ barn som er satt til verdenslett ikke klarer Œ kle pŒ seg selv. Det Œ v¾re Guds barn er intet unntak. DetŒ bli satt inn i Guds Rike, det Œ tro pŒ Jesus, v¾re en kristen, det er Œ bli, ogv¾re kledd i Hans rettferdighetsdrakt, det er Œ regne Ham som sin Frelser i livog i d¿d og i all evighet, bli rettferdiggjort for Kristi skyld ved troenalene. Derfor kan vi godt si attroen, skapt av HelligŒnden, er det redskap som mottar dŒpens gave.
PŒ den annen side virker dŒpen ikke uten tro. Det blir da som DenLille Katekismen sier: ÒFor uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dŒp,men med Guds ord er det...dŒp...et nŒderikt livets vann og et bad til ny f¿dseli Den Hellige nd, slik som Paulus sier det i brevet til Titus i det tredjekapitlet.Ó(DŒpssakramentet, del III):
"Men vŒr Gudog Frelsers godhet og kj¾rlighet til menneskene ble Œpenbart. Og han frelsteoss, ikke pŒ grunn av vŒre rettferdige gjerninger, men fordi han erbarmhjertig, han frelste oss ved det bad som gjenf¿der og fornyer ved DenHellige nd, som han sŒ rikelig har ut¿st over oss ved Jesu Kristus vŒrFrelser. Slik skulle vi stŒ rettferdige for Gud ved Hans nŒde og bli arvingertil det evige liv, som er vŒrt hŒp."(Tit.3,4-7)
Her har vi ogsŒ dŒpens forpliktelse:
NŒr vi d¿per smŒ barn, b¾res de til fonten pŒ foreldrenes tro,altsŒ deres ¿nske om at barnet skal komme til Jesus og h¿re Ham til. Det ersv¾rt tvilsomt av kirken Œ forutsette at de som b¾rer barn til dŒpen egentligikke er kristne. Det river jo grunnen under hele barnedŒpspraksisen. Nei,foreldrene kan ha en svak tro, men ikke v¾re uten tro! SŒ gir Herren selv vedsin nd i dŒpen Troen med stor T til barnet. For at det skal leve i Troen helelivet. PŒ den andre siden er det ogsŒ sv¾rt tvilsomt av kirken Œ la barna d¿peuten at presten i dŒpssamtalen pr¿ver nettopp foreldrenes tro. Den mŒ gjernev¾re svak, for svak i troen kan vi v¾re alle, ikke minst jeg. Men det gjelder Œregne med Jesus for bŒde foreldre, prest og menighet!
Og: NŒr vi d¿per voksne som ikke er d¿pt, sŒ er det samme sak, meni motsatt rekkef¿lge. De er kommet til tro pŒ pŒ Den Tre-Ene Gud, Faderen,S¿nnen og Den Hellige nd, for Kristi Skyld. Da skal de nettopp d¿pes i DenTreenige Guds Navn, For Jesu skyld!
Og i begge tilfeller er poenget Œ tilh¿re Ham, med hele seg, medalt vŒrt, hele livet! Vi skal fŒ v¾re Hans disipler og tjenere, fŒ gi vŒrt
Det er forpliktende Œ v¾re d¿pt. For oss alle. Om vi er d¿pt sombarn, eller som voksne. Men i forpliktelsen ligger ogsŒ l¿ftet og hŒpet! Ogtr¿sten ved det Œ v¾re d¿pt. Dette er ikke en falsk tr¿st til den som IKKElever i troen, men sŒ til gjengjeld en virkelig tr¿st til den som er d¿pt ogtror, en tr¿st om det evige liv, om livets oppstandelse pŒ den siste dagen! Ogen tr¿st for livet ogsŒ. For hva som skjer, skal du fŒ tilh¿re Jesus!
I dŒpens bad gir Han oss Evig liv, for at vi skal vinne Evig Liv iHimmelen! Men dette livet mŒ n¾res! Troen mŒ n¾res. Ja, for betydningen,meningen med det Œ bli d¿pt, er Œ vandre sammen med Jesus hver dag, for Œ nŒHimmelen!
Gaven dŒpen gir mŒ holdes fast i troen. Da vil Jesus v¾re med oss.Da frelser dŒpen. Faller vi fra troen, mŒ vi omvende oss og komme til Jesus pŒnytt, ja, dŒpen betyr etter Den Lille Katekismen at
Òden gamle Adam ioss skal druknes ved daglig anger og bot og d¿ med alle synder og onde lysterog at et nytt menneske daglig skal stige fram og stŒ opp og leve evig for Gud irettferd og renhet.Ó(DŒpssakramentet, del IV)
Du som er d¿pt til Faderens, S¿nnens og Den Hellige nds Navn, seda ikke pŒ om din dŒp er tilstrekkelig, men pŒ om du er omvendt til Kristus.
ÒJ¿Ó beretter om Žn konsekvens av sj¿ens ÒrenvaskingÓ av Sanden iÒVikingÓ-beretningen din fra 50-tallet: Ò...med det kraftige vindpress stŒrdet fine skum over ¿ya slik at selv pŒ en solblank sommerdag kan vindusrutenev¾re melkefarget av-salt.Ó
Rett dŒpsforkynnelse er-ramsalt vekkelsesforkynnelse...
Den store renvaskelsen.
SŒ litt om den andre saken i dag: fŒ leve livet under Guds nŒdessol, Jesus Verdens Lys, (Joh.8,12) i Kristi Kirke.
Vi unngŒr da ikke sp¿rsmŒlet: Hvilken kirke. For vi vet alle atDen norske kirke er skikkelig ÒpŒ glattisenÓ. Men denne vinklingen blir lettdeprimerende for oss slik situasjonen er. La oss uten Œ glemme viktigheten av Œformulere en strategi i kirkesituasjonen derfor denne dagen velge et annetutsiktspunkt, med noen gode ord fra Skandinavias st¿rste kirkenavn i forrigeŒrhundre, Biskop av G¿teborg, Bo Giertz. Han d¿de i 1998, men skrev allerede i1987 sitt Œndelige testamente. Her er et lite sitat:
ÒJeg har blitt bedt om Œ skrive mitt testamente. MittŒndelige testamente. Det jeggjerne vil ha sagt til dem som kommer etter meg, nŒr jeg er klar til Œ bryteopp og andre skal overtaÉ
Fedrene pleide Œ gi dem som kom etter dem et minneord fraSkriften. Jeg skal
fors¿ke Œ gj¿re det samme: AltsŒ:
Hold fast det du har!
Intet kirkesamfunn kan vel rose seg av Œ ha tatt vare pŒ altsom Kristus har Œ gi. Men vŒr svenske(vi kan si vŒr norske) kirke kan regnestil dem som fŒtt mest av den arv, som den hellige og almenne(katolske) Kirkenforvalter.
Vi har arven fra oldkirken, fra apostlene, fra kirkefedrene ogde store kirkem¿tene. Fra dem har vi fŒtt nŒdemidlene, evangeliet og den rettebekjennelsen till Jesus Kristus, sann Gud og sann menneske - en arv som leverogsŒ i messen og liturgien, i kirkeŒret og i salmer og b¿nnerÉ
Og vi har arven fra reformasjonen, den dype innsikten i Kristiverk som Frelser og Forsoner, den som har bŒret vŒre synder og d¿de for oss. Visom aldri blir ferdige med alt vi burde gj¿re og v¾re, skal likevel fŒ lov tilŒ v¾re som Guds trygge og lykkelige barn, nŒr vi tror pŒ ham og holder oss tilham.
Vi har ogsŒ arven fra de store vekkelsene, som gjorde denne tropŒ Kristus levende og n¾r, noe som ikke bare var teoretisk sant, men ble detmest personlige av alt, noe som man ikke kunne v¾re foruten.Ó(VŠxjš Stiftshembygdskalender, 1987)
Til dette store perspektivet knyttet Biskopen det lokale, slik detf¿lgende lille lett tillempede avsnittet fra boken Kristi Kyrka viser, tydeliginspirert fra 2.Joh. brevs tale om menigheten som ÒVŒr FrueÓ:
ÒOver de flate ¿yene i Hjelme sokn l¿fter hun sitt tŒrn. HunstŒr massivt festet pŒ grunnfjellet. Om morgenen fanger korset sollyset. Ogsamtidig som hun er n¾rmest himmelen, l¿fter hun seg samtidig over vŒr hverdagog helg.Ó(Kristi Kyrka, 1939, s.9)
Det Œndelige livet krever et sted Œ leve ut vŒr tro pŒ Kristus. PŒS¿ndagen, Herrens Dag, i Gudstjenesten i Herrens Hus for smŒ og store! Foranalteret, d¿pefonten, prekestolen. Jesu legeme og blod i br¿d og vin, detforkynte Ordet. dŒpen etter Kristi innstiftelse. Og troen og b¿nnen ikirkeskipet.
Men hvert hjem skal ogsŒ fŒ v¾re et lite kirkehus. Det er enstressende tid vi lever i. Men kanskje dere hjemme kunne ta dere tid til Œ leseet lite stykke fra Bibel og andaktsbok ved frokost, middag eller nŒr detpasser,og be sammen, fritt, eller med fast formulerte b¿nner. N¾rt forbundetmed dette er Bordb¿nn, og Aftenb¿nn. Og feiringen av de Kristne h¿ytidene: Jul,PŒske og Pinse; og -dŒpsdagen!
Og kanskje de kristne hjemmene kunne gŒ sammen om Œ danne celler,cellegrupper, med mindre samlinger om Guds Ord, slik noen av dere alt gj¿r.
Den store renvaskelsen.
Senere i samtalen med Nikodemus var det at Jesus sa de ber¿mteordene:
ÒOg likesom Moses l¿ftet opp slangen i ¿rkenen, slik skal ogsŒMenneskes¿nnen l¿ftes opp, for at hver den som tror pŒ ham, skal ha evig liv.For sŒ h¿yt har Gud elsket verden at han gav sin S¿nn, den enbŒrne, for at hverden som tror pŒ ham, ikke skal gŒ fortapt, men ha evig liv.Ó(Joh.3,14-16)
Her er Jesus veldig tydelig pŒ hvorfor Han er kommet:
ÒÉfor at hver den som tror pŒ ham, ikke skal gŒ fortapt, men haevig liv.Ó(Joh.3,16)
Her m¿tes de to evangelietekstene pŒ denne Treeningssundagen. IMatt.28 er de elleve gjenv¾rende disiplene samlet pŒ et fjell i Galilea. ForJesus "hadde satt dem stevne der."(28,16) Da de fŒr se Ham, faller dened og tilber Ham. Men noen tvilte, stŒr det.
Jesus vet nok om deres tvil. Men Han diskuterer ikke med dem. Hanhar en ordre Œ gi:
"Meg er gitt all makt i himmel og pŒ jord. GŒ derfor ut oggj¿r alle folkeslag til disipler, idet dere d¿per dem til Faderens, og S¿nnensog den Hellige nds Navn, og l¾rer dem Œ holde alt det jeg har befalt dere. Ogse, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."
"Misjonsbefalingen" er en ordre om at alle folkeslagskal gj¿res til disipler, l¾resveinar av Jesus.
Kj¾re Jan og Elisabeth, kj¾re familie, kyrkjelyd, og misjonsfolk.Det er en sammenheng i alt, fra havets ÒrenvaskingÓ av Sanden, til vŒr allesrenvaskelse fra vŒre synder i dŒpen og troen, i Hjelme, som pŒ Dokka, til liveti kirken, tjenesten og misjonen, hvor vi nŒ blir satt, i ¯ygarden, i Normisjon,i Frankrike og Mali. Under Afrikas, men aller mest Guds nŒdes sol, for Jesu Kristiskyld,
Kj¾re Jan og Elisabeth spesielt, jeg vil minne dere pŒ attjenesten i Guds Rike er under korset. DŽt har jeg aldri fŒtt glemme.
ÒOg likesom Moses l¿ftet opp slangen i ¿rkenen, slik skal ogsŒMenneskes¿nnen l¿ftes opp, for at hver den som tror pŒ ham, skal ha evigliv.Ó(Joh.3,14)
Den gamle ÒvikingenÓ fra Sanden anno 1958 har mye Œ l¾re oss alle,men mest av alt oss som skal stŒ i tjenesten i Herrens vingŒrd, i Afrika, somved Nordsj¿en:
Ò...eg har alltid mŒtta hjelpt meg med lite, stundom med mindreenn liteÉonnorleis vil eg ikkje hava da.Ó
Ta dette med dere nŒr dere nŒ skal v¾re ÒvikingerÓ i Mali! Og laoss alle huske de nye misjon¾rene vŒre og de andre vi har utsendt i b¿nn ogoffer.
ÒÉfor at hver den som tror pŒ ham, ikke skal gŒ fortapt, men haevig liv.Ó(Joh.3,16)
Til ®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er,og vere skal, EIN Sann Gud, h¿glova frŒ ®ve til ®ve!
svennam@hotmail.com