12. s. e.
e.pinse II
Matt 21,28-31
Høgmesse med
konfirmantjubileum
Det finnes
enda en sjanse.
Det er ingen
spøk å gå til kirke[1]. Men det kan
være lærerikt, ransakende og utfordende. Og slett ikke lettvint og uforpliktende-dersom
vi skal være ærlig mot oss selv-og mot Gud.
Vi kjenner
alle uttrykket ja-mennesker. Det er slike som tropper opp og tar et tak, om
noen har bruk for hjelp. Er det et verv eller oppgaver ingen andre vil ha, så
er de der.
Ja-mennesker gjøre
livet lettere å leve. Slike som får trivselen til å stige i familie, på skole,
arbeidsplass, og menighet.
Helt
annerledes med nei-mennesker. Det er slike som alltid ser noe negativt å henge
seg opp i. Slike som aldri vi la seg forplikte til å ta et talk, men som gjerne
kritiserer andre.
Det er bare
én ting som er verre enn nei-mennesker. Det er de som smisker med vennlige ja,
men gjør det motsatte. Det er slike som “lover og lyger”, eller som lover mer
enn de kan holde. Som kanskje tror de skal bli kvitt den som spør med å svare
ja, men som har glemt spørsmålet i det den andre snur ryggen til.
I dag taler
Jesus til oss gjennom en enkel fortelling, og Han stiller oss et enkelt
spørsmål. Mange av oss tenker vel at det er opplagt at det er bedre å si nei og
angre seg, enn å svare ja, og ikke gjøre noe.
La oss stoppe
litt med det der.
Det er Jesus
som taler, og Han har noe viktig å si oss. Den gangen hadde Han et oppgjør med
fariseerne. De ventet med iver på Messias og Guds Rike, men da det kom, så de det
ikke. Men hele seg sa de ja til Guds løfter. De kunne loven og profetene. De
trodde de visste hva Guds vilje var, men bommet totalt. De var den andre sønnen
i fortellingen. De andre var dem som sto helt utenfor. Bibelen kaller dem
tollere, syndere, og endatil skjøger. Ikke i sin villeste fantasi hadde de
trodd at Gudsriket var for dem, eller at Messias kom for å ta seg av dem. De
hadde med hele seg og med hele sitt liv sagt nei til “Faren” i lignelsen. Men
da de så og opplevde at Jesus kom for å kalle nettopp dem, så angret de de
syndefulle livet sitt, vendte om, og tok Jesus på ordet.
Det var da.
Men hva nå? Jeg snakker ikke lenger om vi til vanlig er positive ja-mennsker
eller skeptiske eller negative nei-mennesker.
Nei, jeg
snakker om hvordan vi passer inn i det bildet Jesus tegner opp for oss. Dere
som er konfirmant-jubilanter i dag, er dere klare over at én av grunnene til at
dere er her i dag, er et ja-svar? Et veldig viktig et, vel og merke. Det var
til og med vitner til stede som kan bekrefte det. Den gangen du ble båret fram
til døpefonten og presten på Jesu vegne spurte: Vil de at dette barnet skal
døypast til Namnet åt Faderen og Sonen og den Heilage Ande, og oppsedast I den
kristne forsaking og tru? Da kom svaret: Ja! Og mor,far, fadrene, bestemor og
bestefar og englene gledet seg og presten tegnet korsets tegn på din panne og
på ditt bryst som det het den gangen.
Senere knelte
du ned ved alterringen-det var ved konfirmasjonen- og svarte ja på 3 spørsmål
Om du ville forsake den onde, tro på Den Treene Gud, og leve et kristent liv.
Men hvordan
ble det med dette? Og jeg sier det ikke bare til dere, mine kjære jubilanter,
men også til oss alle, og ikke minst meg selv.
Som prest stiller
jeg meg nettopp sammen med dere alle, og kjenner meg dømt av Jesu spørsmål i
dag. For når vi har lært Jesus å kjenne, vet vi at det ikke kan gå én eneste
dag uten at vi må be Gud om tilgivelse for at ikke hele livet vårt er et eneste
“JA!” til Han som gav oss livet, og attpåtil gav sitt eget liv for at vi skulle
leve som Guds barn, ja, leve evig.
Det finnes en
redning.
La dere merke
til fem enkle ord i Dagens Evangelium?
“…sidan
angra han og gjekk.”
Du, det
finnes enda en sjanse, samme hvor galt det har vært. Mange går rundt med bitre
erfaringer om feile valg, og mange kjenner på at Gud er langt borte. Men i dag
kan være starten på noe nytt! I dag kaller også Gud på deg! I dag kan
du-samtidig som du er fortvilt over at ja ble til nei-få en ny sjanse. Og
dersom dette er blitt så vanskelig at du ikke vet verken ut eller inn, så snakk
med en du har tillit til om det. Kom til kirke, fold hendene på nytt selv om du
ikke får sagt stort. Denne dagen gir oss alle sjanse til å komme på rett kurs.
Det er godt å
komme til Jesus. Det er godt å være hos Ham.
Vi kalles i
dag til å fornye vår dåpspakt, til konfirmasjon i ordets egentlige betydning-en
bekreftelse på at forholdet vårt til Gud skal stå fast.
...Velg da
livet, så du kan få leve, du og din ætt!(5 Mosebok 30:19)
Til Ære
for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vera skal, ein sann
Gud, frå Æve til Æve. Amen.
svennam@hotmail.com