20.s.e.pinse/II[1]

Joh.9,1-7;35-38

Familiegudsteneste

 

Slik kan det ogsŒ gŒmed oss.

 

S¿ndagfor 14 dager siden var vi i liksom i Jerusalem under L¿vhyttefesten. Vi skaltilbake dit i dag.

 

I

 

Detsatt en tigger ved d¿ren til templet i Jerusalem. Han hadde sittet der i mangeŒr. Alle kjente ham og visste at han hadde v¾rt blind hele sitt liv.

Alltidsatt han pŒ det samme stedet og holdt hŒnden fram, nŒr han h¿rte det kom noen.De tomme ¿ynene stirret ut i det skarpe sollyset, og med klagende stemme badhan om hjelp. Men folk gikk forbi uten Œ bry seg, ja, de var blitt sŒ vant tilham at de merket ham ikke en gang.

Hanvar en bortglemt stakkar. Men han h¿rte hva de som gikk forbi pratet om, og desiste dagene var det et navn som til stadighet hadde gŒtt igjen: Jesus. Ja,alle snakket om en viss Jesus, de snakket om talene hans, og om at Han haddegjort under. Han mŒtte ha helbredet mange syke, ogsŒ blinde. Han hadde gjortblinde seende - men kunne han hjelpe en som var f¿dt blind? Det hadde aldriskjedd f¿r, at en som aldri hadde hatt syn, plutselig begynte Œ se.

Nei,for ham var det nok ingen hjelp Œ fŒ. Jesus ville vel ikke legge merke til hamengang. I de dagene l¿vhyttefesten hadde vart, hadde vel Jesus gŒtt forbi ogsŒ.Den blinde tenkte at han sikkert hadde h¿rt skrittene hans, ja, kanskje han tilog med hadde h¿rt stemmen! Men Jesus var gŒtt forbi ham. Det var ingen redningfor ham. Her kom han til Œ sitte hele sitt liv, tigge sŒ han kunne fŒ noensmuler. Alltid skulle han v¾re en som var utst¿tt og foraktet blant menneskene,en ulykkelig stakkar.

 

II

 

Hysj!Det l¿d skritt. En stor flokk mennesker n¾rmet seg templet, og nŒ stanset de.En eller annen spurte: Rabbi! L¾rer Jesus! Er det han eller er det foreldrenesom har syndet, siden han ble f¿dt blind?

Detvar det vanlige sp¿rsmŒlet. Den blinde hadde h¿rt det mange ganger. Mange somgikk forbi ham, spurte om det samme, ja, noen sa det sŒ h¿yt som om han skullev¾re d¿v ogsŒ! At de sŒret ham pŒ den mŒten tenkte de visst ikke pŒ. Han ellerforeldrene hans mŒtte ha syndet veldig mye siden Gud hadde straffet ham slik.

Menhva var det han h¿rte nŒ?

Denblinde oppfanget ord som var sŒ milde og gode at han aldri i sitt liv haddeh¿rt maken. En vennlig stemme sa:

Verkenhan eller foreldrene har syndet, det er skjedd for Guds gjerninger skalŒpenbares(det betyr: sees) pŒ ham!

Dengode stemmen fortsatte: SŒ lenge det er dag, mŒ jeg gj¿re hans gjerninger somhar sendt meg; nŒr natten kommer, kan ingen arbeide. SŒ lenge jeg er i verden,er jeg verdens lys.

Jeger verdens lys.   Hvem kunnevŒge Œ uttale slike ord?

DetmŒ v¾re Han der Jesus som er kommet, tenkte mannen. Han fikk ikke fram et ord.

Hankjente at en mild hŒnd ble lagt pŒ hodet, fingre tok pŒ ¿ynene hans - Jesushadde nemlig laget en deig av spytt og sand, og denne blandingen str¿k han nŒover mannens ¿yne - og sŒ sa den milde og gode stemmen: GŒ bort og vask deg idammen Siloa. (ãUtsendtÒ betyr det.)

 

III

 

Dareiste den blinde seg. Han skalv av opphisselse. Hva ville skje ? Aldri haddehan h¿rt at noen blindf¿dt var blitt seende. Likevel adl¿d han Jesus og gjordesom han hadde sagt.

Hangrep etter tempelmuren, og med vaklende skritt gikk han gjennom de velkjentegatene. Han kom fram til dammen og knelte ned. Med hendene tok han vann ogvasket vekk deigen over ¿ynene, og det som nŒ skjedde med ham, var sŒoverveldende at han visste nesten ikke hvor han skulle gj¿re av seg.

HansŒ! Han sŒ vannet og himmelen, som speilte seg i det. Han rettet seg opp, og nŒsŒ han solen i dens prakt. Han sŒ tr¾rne med sine gr¿nne kroner, og han sŒmenneskene. Forvirret og lykkelig sŒ han seg omkring i en verden han aldrihadde ant var sŒ vakker. Han mŒtte fŒ vise hvor glad han var pŒ en eller annenmŒte!

IV

 

Hangikk tilbake til byen, mens han jublet og danset. Han sŒ pŒ husene som lŒ badeti sol. Hjemme fikk han se moren sin, som han aldri hadde sett f¿r. Han kjentebare stemmen og de gode hendene hennes. Men nŒ fikk han se henne, og han synteshun var vakker. Et nytt liv Œpnet seg for ham, han var blitt et nytt menneske.Foreldrene hans kunne nesten ikke fŒ seg til Œ tro det. Var det virkelig deress¿nn som gikk der sŒ fri og glad gjennom gatene! Ingen som kjente ham fra f¿r,kunne fatte det.

Forundretspurte naboene: Er det ikke han som satt og tigget? Jovisst, mente noen, mensandre mente at det bare var en som liknet ham.

Menhan stanset og sŒ pŒ dem med de klare ¿ynene sine og sa: Det er jeg.

Daspurte de forbauset: Hvordan har det seg at ¿ynene dine er blitt Œpnet ?

Jo,svarte han, Han som heter Jesus, laget en deig og smurte pŒ ¿ynene mine og sa:GŒ til Siloa-dammen og vask deg. Og da jeg sŒ gikk bort og vasket meg, kunnejeg se!

Hansom heter Jesus - sa han. Han hadde ennŒ ikke fŒtt tid til Œ tenke pa Herren.Han hadde bare fŒtt tid til Œ tenke pŒ at Han kunne se, han kunne ikke fullt utfatte hva som var skjedd med ham.

Detvar et stort under!

 

V

 

Underetvar stort ogsŒ for folk ellers. De skj¿nte heller ikke hvordan dette kunneskje, og nŒ ville de ha svar pŒ sine sp¿rsmŒl hos fariseerne.

DaJesus gjorde dette underet, var det helligdag.

Fariseernespurte mannen hvordan han hadde blitt frisk. Og mannen fortalte alt.

Datenkte noen av fariseerne: Jesus kan ikke v¾re fra Gud nŒr han ikke holdersabbaten!

Dediskuterte voldsomt og kunne ikke bli enige.

Hansom hadde v¾rt blind, stod og h¿rte pŒ dem. Da de til slutt spurte ham hva hanmente om Jesus, svarte han: Han er en profet.

Fordet var blitt klart for ham at Jesus ikke var et vanlig menneske.

Detvar ikke bare ¿ynene hans som var blitt Œpnet, men hjertet ogsŒ. Rett f¿r dettehendte hadde Jesus sagt: ãJeg er verdens lys!Ò

NŒkom dette lyset inn i mannen sitt liv.

Menfariseerne var ganske sure. De kunne ikke nekte pŒ at det hadde skjedd et undermed ham, men nŒ gjaldt det at ikke flere fikk greie pŒ det, sŒ folk fikk viteat det var Jesus som hadde gjort det.

Desa til han som hadde v¾rt blind: ÇDu mŒ si at det er Gud som har helbredet deg.For denne Jesus-fyren er ikke noe bra.È

Mannensvarte: Jeg vet en ting: Jeg som var blind, jeg ser.

Mendet var ikke sŒ lett Œ komme fra dem. De ble ganske sinte.

Menmannen var ikke redd for Œ heise flagg for Jesus! Jo mer de angrep ham, jo mertok han Jesus i forsvar.

Menda grep de ham og kastet ham ut pŒ gaten.

 

VI

 

MenJesus fikk h¿re at mannen var kastet ut, og fant mannen.

Denblindf¿dte sŒ en ukjent mann stŒ foran seg, han sŒ en vennlig mann med gode,milde ¿yne, som spurte ham: Tror du pŒ Menneskesannen?

Dennestemmen kjente mannen! Han kunne ha tatt den ut blant tusener! Det var jo Jesussin stemme!

Skjelvendeav glede svarte han: Hvem er det, Herre. sŒ jeg kan fŒ tro pŒ Ham?

OgJesus sa: Du har sett Ham. Det er han som taler med deg!

Daknelte mannen ned foran Jesus og stammet fram: Jeg tror, Herre!

Jesushadde ikke bare Œpnet hans ¿yne, men ogsŒ hans hjerte.

Slikkan det ogsŒ gŒ med oss.

Jesuskan gj¿re mennesker friske ogsŒ i dag. Enten ved legenes og sykepleierne sininnsats, eller ved et under, f.eks. nŒr noen blir salvet og bedt for her imenigheten. Men et under er det nŒ nŒr vi blir friske uansett, og et under erdet at vi fŒr v¾re friske.

Mendet gjelder at vi fŒr se Jesus! Som Menneskes¿nnen. Han som er Gud ble menneskesom oss for at vi skulle bli frelst.

Hvemer Han for deg?

Jesussier til oss i dag: Jeg er i mitt Ord. Der kan jeg sees. Der lar jeg meg se idag. Det er jeg som taler med deg!

Laoss svare Jesus som mannen gjorde det:

Jegtror, Herre!

ForJesus, verdens lys vil inn i vŒrt hjerte og liv for at vi skal nŒ Himmelen vedHam!

 

Til ®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er ogvere skal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve.

 

 

 



[1] Etter Anne de deVries, Bibelen forteller bd.II, Filadelfiaforlaget, Oslo 1964, s.116-119