17. s. e.pinse

Joh.11,17-28

KGP

Ildvognene

I

Hva er denbeste filmen du har sett?

Det er vanskeligå finne én spesiell synes nå jeg. Jeg er glad i komiske filmer. Men én av debeste er ikke en komedie. Det er den engelske filmen ”Ildvognene”(Chariots ofFire)som fikk 4 ”Oscar” i 1981. Fremdeles er den å få på DVD og vises av og tilpå TV-kanalene. Mange kjenner også Vangelis sin kjenningsmelodi, som ble nr.1 iUSA[1].

”Ildvognene”er ensann historie. To fri-idrettsmenn trener mot og deltar i Sommerolympiaden iParis 1924.

Engelske HaroldAbrahams er jøde og kjemper både mot rasisme og jødehat. Samtidig skal han løpemot ”Den flygende skotten”, Eric Liddell på 100 meter. Eric på sin side erkristen og vil ære Gud med løpingen, samtidig som han forbereder seg på å reiseut som misjonær til Kina.

Filmen handler omat både Harold og Eric må prioritere for å nå opp. Og den lærer oss at vialltid må sette noe til side for å oppnå det som er viktig for oss i livet.

II

Jeg vet ikke omnoen av dere satser på å komme til OL en gang, men driver noen av dere medfri-idrett?

Det har jeggjort, da jeg var tenåring på 60-tallet. Jeg var også sprinter, akkurat somHarold og Eric. Det var en sitrende spenning i kroppen når du varmet opp førløpet.

Det blåses tilstart. Du tar av deg overtrekksdrakten, finner banen din, legger deg på plass istartblokkene: ”Innta plassene. Ferdig! Gå!” Startpistolen fyres av og dukaster deg ut i feltet alt du kan.

Det er gøy ogmeningsfylt å løpe. Og noen 100-metere ble det også. Men sannheten er at duskal være veldig, veldig utholdende og svært rask for å holde løpet ut i deknappe 10 sekundene de beste bruker. Det ser så lett ut når vi ser dagenshelter Asafa Powell og Tyson Gay på TV, eller tidligere Carl Lewis og MauriceGreene. Men det er et hardt løp!

Men det var jo såurealistisk å komme til OL i Mexico 1968, slik vi kameratene trente for ogsnakket om. Men jeg ble nå kretsmester for ”Gular” på 4*60meter stafett i minklasse!

III

Denne dagen i kirkeåretkaller vi gjerne ”høstens påskedag” fordi tekstene handler om Jesu seier overdøden. Det trenger vi stadig å bli minnet om.

Evangeliet i dag tar oss medtil Betania, en liten by en halvtimes gange øst for Jerusalem, der ikke ukjenteMohammad Abbas styrer i dag.

El Azaryie heter byen påarabisk, oppkalt etter Lasarus, bror til Marta og Maria. Alle de tre søsknenevar nære venner av Jesus.

Men nå var Lasarus død. OgJesus var langt unna. Det skulle gå 4 dager etter gravferden før Jesus nåddefram.

Marta møter Jesus alleredeutenfor byen, og hun bebreider Ham: «Herre, hadde du vore her, så haddeikkje bror min døydd.» (11,21) Menhun har mer å si: «Men …eg vet at alt det du bed Gud om, vil han gje deg.»(11,22) Hun tror Jesus kan hjelpe.

Og det sier Jesus tydelig athan vil: «Bror din skal stå opp att,» (11,23)

Marta kan nok gå med på enslags oppstandelse på den siste dagen. Omtrent som vi ofte kan spørre: Finnesdet liv etter døden, og svare: Ja, jeg tror nå det er liv etter døden...

Men så har Jesus noe å si somMarta må få med seg: «Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg, skalleva om han så døyr. Og kvar den som lever og trur på meg, skal i all æve ikkjedøy.» Og så har Han et spørsmål:«Trur du det?» (11,25-26)

Dette er nemlig det somteller! Å tro på Jesus! Og da menes å ha den levende og oppstandne Herre ogFrelser Jesus Kristus som sin venn!

Mange av oss håper, ja, trorat det er liv etter døden. Men Evangeliet i dag går lenger. Det vil lære oss atlivet etter døden henger sammen med Jesus og hans oppstandelse. «Eg eroppstoda og livet,» (11,25a) Guds Ordvil si oss at fordi Kristus er stått opp, finnes det en oppstandelse også foross. Vi skal få stå opp med Ham! Men det er også viktig at det evige livet Hanvant for oss ved sin død, kan vi få her og nå.

Så fortsetter Jesus med åspørre Marta om hun tror dette. For den som tror på Ham, skal aldri i evighetdø. Men mange av oss synes nok det er vanskelig å tro mange ganger.

Da er det godt å vite at detå tro er å komme til Jesus. Og det hadde jo Marta i grunnen allerede gjort! Såtok Han imot henne. Det gjorde slett ingen ting at hun forstod lite. Og det igrunnen helt umulige, som skulle skje rett etter, på Påskedag, kunne hun ikketenke seg muligheten av. Det viktige er at hun setter sitt håp til Jesus: «Herre,eg trur at du er Messias, Guds Son, han som skal koma til verda.»(11,27)

Hver den som kommer tilJesus, har i livet del i det evige livet. «Den som trur på meg, skal leva omhan så døyr. Og kvar den som lever og trur på meg, skal i all æve ikkje døy.»(11,26)

Når vi i dag har hørt om”Ildvognene” på idrettsbanen, er det fint å ta med seg at dette uttrykket ogsåer brukt i Bibelen i forbindelse med å bli tatt hjem til Gud, komme igjennomdøden!

Dette fikk profeten Eliaoppleve: "…det (kom) brått ei eldvogn med eldhestar føre og skilde Eliaog Elisja åt. Og Elia fór opp til himmelen i stormen."(Les 2.Kong.2,sit.v.11)

IV

Det jeg særligville minne deg om i dag er det Jesus sier: «Eger oppstoda og livet,»(11,25)

Men i de sterke hendelsene iJohs.11, der Jesus til slutt vekker Lasarus opp fra de døde, har vi lett for åglemme at det ikke bare står: «Eg eroppstoda,» men også: «Eg er...livet,»(11,25)

Jesus er... livet!

Ildvognen...”Den flygendeskotten” Eric Liddell fikk utfordringen: Å løpe, løpe, løpe, for å bli god idet store løpet under OL. Men han kom ikke til å starte på 100 meter. Filmenforteller om det merkelige som hendte da han ikke fikk startet på 100-meteren,men i stedet ble olympisk mester på 400 meter, 4 ganger lenger, og et endahardere løp. Der satte han også verdensrekord, og på 200 meter fikk han bronse!

Men Eric haddeogså en annen utfordring: Kallet til å fortelle andre om Jesus. Han gav ikkeopp løpingen, men året etter reiste han til China som misjonær. Der virket hanhelt til han døde i tjenesten i 1945.

Filmtitelen Ildvognene...” minner oss på vårt uttrykk: ”I fyr ogflamme”. Det er fint at både dere som våre nye konfirmanter og vi alle har godeog sunne mål i livet som vi satser på å nå!

Da er det garantert ting vimå sette til side. Men når målet er nådd har vi glemt forsakelsene og er veldigglade for at vi kom igjennom.

Slik er det med forholdet tilJesus også. Vi trenger ikke å forstå så mye. Martagjorde jo ikke det. Aller minst forstår vi når sorgen kommer inn i våre liv.

Men det er viktigå komme til Ham, og ikke la noe hindre oss idet. Kanskje vi må sette ting til side. Men når vi har nådd målet for livetog er hjemme i Himmelen har vi glemt strabasene og er bare glade.

Jesus svikter ossikke. Han tar imot oss, både med nederlag og tvil, ja, akkurat slik som vi er.

Rett etter møtetmed Jesus ble Marta en misjonær. For hun går rett til Maria og sier:

«Meisteren erher og spør etter deg.»(11,28)

Skjønner du?!

Jesus vil også sette oss i ”fyr og flamme”. Slik som Marta, og Eric Liddell,”Ildvognen” fra Skottland, som tjente Gud både i idrett og på misjonsmarken.

En vakker scene ifilmen ”Ildvognene” er når Eric forteller om at Guds Ord er drivkraften i livethans:

”...dei somventar på Herren, får ny kraft;

dei lyftervengene som ørnar,

dei spring ogtrøytnar ikkje,

dei går ogmødest ikkje.”(Jes.40,31)

Det er et godtord å ta med seg fra kirken i dag, inn i det nye konfirmantåret. Og så er detet løfte:

”...dei somventar på Herren, får ny kraft;”(Jes.40,31a)

Til Ære forFaderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN SannGud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com

---

[1] http://en.wikipedia.org/wiki/Chariots_of_Fire

http://en.wikipedia.org/wiki/Eric_Liddell

http://www.youtube.com/watch?v=TYJzcUvS_NU

Se også

http://en.wikipedia.org/wiki/Charles_Studd