Skjærtorsdag

Matt.26,17-29

Messe

Skulle Hans timevære så nær?

Bønn:“Alle sammen venter på deg, at du skal gi dem mat i rette tid. du strør ut, ogde kan sanke; du åpner hånden og metter dem med gode gaver.”(Sal.104,27-28)

I

Mesterenåpnet døren til Øvresalen og gikk inn.Det var halvmørkt der inne, og de tentelampene...” “Hele dagen hadde de hatt en beklemmende følelse av at noe måtteskje, den samme trykkende følelsen en har når luften er full av mørk dis somholder på å trekke seg sammen til tordenvær.

Mesterentok husfarens plass og grep vinbegeret for å begynne måltidet med velsignelsenover det første av påskens fire begre. Men i det Han løftet hånden til bønn, såHan på dem og sa:”Jeg har hjertelig lengtet etter å ete dette påskelammet meddere før jeg lider. For jeg sier dere at jeg aldri skal ete det mer før det erblitt fullkommet i Guds Rike.”

Delå ubevegelige og stirret på Ham. Han tok vinbegeret, velsignet det og pristeGud som har skapt vintreets frukt. Så rakte Han det til dem og sa at de skulledele det mellom seg, for nå skulle Han ikke mer drikke vin før den dagen da altvar blitt nytt i Hans Fars Rike.

Dedrakk og så på hverandre over begerets rand med store, nesten forskremteøyne.Var Hans time så nær? Var det siste gangen de lå til bords med Ham? Skullede aldri mer vandre med Ham gjennom bygder og byer? Uttallige ganger hadde Hanbrutt brødet for dem og lest velsignelsen. Det hadde vært seglet på deresfellessskap, det synlige beviset på at de tilhørte Ham og at Riket tilhørtedem. De hadde lenge merket at han brøt brødet som et bebudelsens tegn somforkynte at det himmelske frydemåltidet var nær. Og likevel-

(BoGiertz, “Med egna ögon,”(Sth.1947), norsk utg.Gimnes forlag, Oslo 1948, overs.Stephan Tschudi.)

II

SkulleHans time være så nær?

SkulleJesus være så nær som Han sier i tekstene om nattverden?”Dette ER mitt legeme,”sier Han idet han tar brødet.Og: “Denne kalk ER den nye pakt i mitt blod,” sierHan idet Han tar kalken.

Vifår ta Skriften barnlig og bokstavelig, og lære i dag hvor viktig denne sakener for den enkelte kristne, og for menigheten.

Viskal stoppe ved tre punkt:

”Hvaer nattverden?”

Det leder oss over i:

“Hvagis i nattverden?”

Også til sist:

“Hvaer rett bruk av Den hellige nattverd?”

Alledisse tre punktene berører Jesus i dagens tekst. De er også sentrale i denlille Katekismen. Og nå vil vi ta dem i tur og orden. Men først litt omBakgrunnen for, og selve dagens hellige evangelium.

III

SkulleHans time være så nær?

Jesusog disiplene sitter sammen om påskemåltidet. Påskemåltidet var på Jesu tid etminnemåltid, der familien så tilbake på den dagen da Herren fridde sitt folk utfra fangenskapet i Egypt.

Enomstendelig liturgi gikk igjen fra år til år. Først drakk man et beger druevinav edel kvalitet, blandet med vann. Det neste var å dyppe urter i en saus. Menfremdeles var det bare forretten det dreide seg om.

Førhovedretten, selve påskelammet, kunne komme, manglet bl.a. det som kaltesHaggadaen, selve hjertet i den jødiske påskeliturgien.

Husfareni familien ble spurt om meningen med de forskjellige delene av påskemåltidet:

a.Hvorforlam?

Ogsvarte: Fordi Gud gikk forbi våre fedres hus i Egypt.(Det hebraiske ord forpåske, Pæsach, er et ordspill mellom Pæsah, som betyr lam, og passah som betyrå gå forbi. (2.Mos.12.7+13+27)

b.Hvorforusyret brød?

Svar:Fordifedrene ble forløst fra Egypt og hadde ikke tid til å bake syret brød.(2.Mos.12.8+11+39,5.Mos.16,3)

c.Hvorforbitre urter?

Svar:Fordi egypterne forbitret våre fedres liv i Egypt. (Det var husfarens oppgave ågjenfortelle historien om utgangen fra Egypt, slik at den ble levende for allei familien. (5.Mos.26,5-11.)

IV

SkulleHans time være så nær?

Ipåskemåltidet så man også framover. Folket levde i håpet om den endeligefrigjøringen fra fangenskapet i Forløsningen!

Nestepunkt var 1.del av Lovsangen, som besto av Salme 113-114.

Etterdette kom det 2.beger med vin, og så da hovedretten. Man ba bordbønnen underledelse av husfaren:”Priset være Du, Herre vår Gud, som lar brød gå framav jorden.” Husfaren delte utbrødet, og så åt man av påskelammet.

Etnytt vinbeger fulgte, og så kom 2.delen av Lovsangen, som besto av Sal.115-118: Der forekommer bl.adisse ordene fra Salme 116:

“Jegelsker Herren

forhan hørte meg

dajeg tryglet og bad.

Fordihan vendte øret til meg,

viljeg kalle på ham

sålenge jeg lever.

Dødenslenker snørte seg om meg,

dødsriketsredsler grep meg,

jegfant bare nød og sorg.

Dakalte jeg på Herren:

“ÅHerre, redd mitt liv!”

Herrener nådig og rettferdig,

barmhjertiger vår Gud.

Herrenbevarer de umyndige;

hankom meg til hjelp da jeg var svak.

Falltil ro igjen, min sjel,

forHerren har gjort vel

imotdeg!

Ja,du har reddet mitt liv

fradøden,

mittøye fra gråt

ogmin fot fra fall.

Jegfår vandre for Herrens åsyn

ide levendes land.”

Bareet par dager etter at Jesus ba dem, gikk ordene i oppfyllelse.

V

SkulleHans time være så nær?

Servi i Lukas-og Markusevangeliet ser vi at Jesus og disiplene var på Øvresalen.De sier at det var benker og puter der, og Markus legger til at det var ferdigtil måltid. Alt disiplene hadde å gjøre, var å stelle i stand tilpåskemåltidet.

Såsatt de da sammen, om det som hadde det jødiske påskemåltidet som ramme, slikvi hørte Bo Giertz skildre det til å begynne med i “Med egna øgon.”

Ogsom også han er inne på: Det som skjedde ble noe langt mer enn et vanligpåskemåltid!

Viser at Jesus opptrer som en jødiskhusfar og ber bordbønnen, etter det 2.vinbegeret, men så følger et nytt ledd,aldeles forskjellig fra den “vanlige” liturgien:

“Mensde holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: Tadette og ét det! Dette er mitt legeme.”(26,26)

Ogikke bare det: den ventede og vanlige etingen av påskelammet hører vi ikke noetil. All oppmerksomhet konsentreres i Evangeliet om dette merkelige: At Jesussier det helt uforståelige; Brødet er hans legeme.

Menom påskelammet ikke er på bordet, så sitter det egentlige Lammet ved bordet! Ogmindre enn et døgn senere må Guds Lam bære all verdens synder opp på korset påGolgata.Istedet for oss! I ditt og mitt sted!

Vedbordet Skjærtorsdags kveld handler det ikke bare om Guds Lams samhørighet medbrødet, Jesu Legeme, men det3.beger vin erstattes av at Lammet Jesus knytter sitt blod sammen med den rødevinen i kalken:”Og Han tok en kalk, takket, gav dem og sa:”Drikk alle avden! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenesforlatelse.”(Matt.26,28)

"Ogdet sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt førden dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike."(Matt.26,29)

Såforteller evangeliet at de sang lovsangen, altså fra Salmene:

Menda hadde også det som var viktig skjedd, for vi hører ikke noe om detopprinnelige 4.beger vin i noen av evangeliene.

VI

SkulleHans time være så nær?

Hvaer så nattverden?

Jo,den er at Jesus tar usyret brød, og knytter sitt Ord til det. Dette er mittlegeme, sier Han. Dette ER. Ikke: Dette skal bety. Eller: Tenk på mitt legemenår du ser brødet. Dette ER, det innebærer det som det sier: Brødet som Jesusknytter sitt Ord til, det er, det blir bærer av Hans legeme.

Menikke bare dette. nattverden er også at Jesus tar kalken med vin og knytter vedsitt Ord sitt blod til den. Dette ER mitt blod. ER altså. Ikkesymbolsk. Men realistisk, virkelig.

SkulleJesus være så nær? Ja,bokstavelig talt! Vinkalken inneholder Jesu Blod som bleutøst for mange på korset. Ved Jesu Ord oppstår en hemmelighetsfull forbindelsemellom Han selv der på Øvresalen, Hans verk på Golgata og nattverdelementenebrød og vin her i Blomvåg i dag. Jesu offerlegeme som soner all verdens synderbæres ut i brødet, og Jesu offerblod som dekker våre synder overfor Guds vredeover synden bæres ut i kalken. Den nye pakt i mitt blod, sier Jesus.

Akkuratsom Herren ved Skapelsen sa: Det bli, og Skaperverket sto der, så er Jesu Ord.dette ER, skaperord, som på underfull vis knytter brødet sammen med Jesulegeme, og vinen sammen med Jesu blod. Det lar seg ikke forstå, men Herren saslik er det. Så skal vi få tro det, klynge oss til det. Ved Hans merkelige, mensanne løfte. Hans egen hemmelighet. Hans mysterium:

TroensMysterium:

"Kristusblant dere, håpet om herlighet!"(Kol.1,27)

VII

SkulleHans time være så nær?

Hvagir så nattverden?

Visa at påskelammet mangler i Evangeliets gjengivelse av dette spesiellepåskemåltidet fordi Jesus selv er påskelammet.

Iden gamle pakt skjedde offeret med blodet av lam og bukker, og det var Øversteprester i ledd etter ledd,men likevel mennesker som bar det fram.

Iden nye pakt skjer det endelige og store offer i Øverstepresten Jesus med Hans, Lammets blod,Han som er bådeGud og menneske. Gud selv må bringe dette offeret, fordi alle andre er aldeles uverdige.

“Hanble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen låpå Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fåttlegedom.”(Jes.53,5)

Detteprofetordet forteller hvilken Gave over alle gaver som Han som er både Prest ogKonge formidler i det innviede brødet og den innviede vinen.

VIII

Derforer Nattverden et offermåltid, og det går også klart fram av teksten vår:"OgHan tok en kalk, takket, gav dem og sa:”Drikk alle av den! For dette er mittblod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.”(Matt.26,28)

SkulleJesus være så nær? Ja,her gis frukten av det offer Jesus brakte en gang foralle, og forener oss med den fullbrakte soningsdød som Jesus tok på seg istedetfor oss. Så stifter Han for oss en ny pakt i sakramentet, og i sitt nærvær ibrødet og vinen gir Han oss et nytt og oppgjort forhold til Den Hellige Gud, EnÅpen Himmel, Evig Liv, eller som dagens evangelium sier det: SyndenesForlatelse.(Matt.26,28)

Nårvi slik forenes med Kristus, og “smaker Hans søte forening,”(NoS 641, v.1,Allendorf,Hygom) kandu og jeg få lov til å bli "et levende og hellig offer som er til Gudsbehag,"(Rom.12,1) i Guds Tjeneste, i Liturgi, Lovsang og Tjeneste i vårMenighet, i Familie, blant Venner og på Arbeid.I rett bruk av våre penger ogvåre lemmer.

IX

MenNattverden er også et ihukommelsesmåltid. Med vilje bruker vi eteldre ord, og ikke “minnemåltid”, fordi det så lett fører tankene inn på at deter vi som skal minnes Jesus.

Deter jo fromt og nyttig om vi kunneklare å feste våre tanker og sinn på Jesus. Men saken er at i nattverden virkerJesus for oss ved sitt nærvær i brød og vin. Det som skjer er da at vi får Ham i sinn og tanker. Hans soning avsynden på Golgata blir en del av vår organisme, vår kropp.

Detå være en kristen er å kjempe mot syndens slaveri. Likesom påskelammet minnetom Herrens forløsning fra Egypt, minner nattverden oss på at Gud på korset harforløst sin Menighet på jord fra synd, død og djevelens verk, og ført ossgjennom dåpens hav, inn på vandringen mot løftets land, i Himmelen.For at vivirkelig skal nå målet!

X

Såer nattverden et fellesskapsmåltid. Vi mottar Ham selv, og forenes med Ham.Vi blirHans grener på det samme vintreet.”Jeg er vintreet, dere er grenene,...utenmeg kan dere intet gjøre.” (Joh, 15,5)

Menvi blir også forenet med hverandre. "Drikk alle av den! For dette ermitt blod, paktens blod, som utøses for mange..." (26,28) står det. Flertall! Vier grener på Hans vintre. Vi kan ha forskjellig plassering og utseende, mensammen er vi ett i Ham.

Såer vi også forenet med alle de som er gått foran i troen, og nå er sammen medHerren. Det kan vi si fordi nattverden ikke slutter her på jorden, her ikirken. Jesus er inne på det i dag når Han til det 2.vinbeger sier at Han aldrimer skal drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.Og, “Salige er desom er innbudt til Lammets bryllupsmåltid,” sier Johs. Åpenbaring(19,9) og peker fram mot denStore Nattverden i himmelen.

Ogav den grunn er også alterringen her i kirken halv, for å minne oss på atfellesskapet med Kristus og Hans venner fortsetter på den andre siden!

Menda er nattverden også et gledesmåltid. Den er Evcharisti. Ordet betyr egentlig“Meget Glede.” Takksigelse til Herren kunne vi også si. Og grunnen er klar! Hankommer! Han er! Han er i nattverden! Ordentlig! Virkelig! DET gir grunn tilGLEDE! Jesus lever i dag!

XI

SkulleHans time være så nær?

SkulleJesus være så nær?Ja! Dette er Guds visdom. Og Hans vei. Og selv vet jeg, atjeg aldri hadde kunnet overlevet som kristen og som prest om det ikke var fordijeg hadde fått tatt Hans Ord på alvor, og fått se det på denne måten. At Hanhar kommet til meg uke etter uke, søndag etter søndag, i sitt Hellige legeme ogdyre blod, og at Han ved dette har gitt,og gir meg alle mine synders nådigeforlatelse.

Endelig:Hva er rett bruk av nattverden?

Damå vi spørre: Hvem innstiftet Jesus nattverden for? Ja, det er jo tydelig iteksten, det var Hans disipler, Hans venner. Men hvem er det? Bo Giertz harforklart det slik: “En Jesu disippel er den som bruker Guds ord og bønnenfor å komme til tro, eller for å bli bevart i troen.”

Åbruke Guds Ord, det er også å trøste seg til Jesu Innstiftelsesord: Dette er!Det er å klynge seg til Jesu Løftesord: Til syndenes forlatelse!

Såskal vi få gå til alters med JesuOrd og Løfte for våre øyne og i våre tanker. Med Takk og Lov til Herren: HansOrd skifter ikke, selv om følelsene kan variere. Så stryker Han ut vår synd,selv om vi ikke føler det slik.

Menvi skal også gå med hjertets bønn om å virkelig bli befridd fra syndensslaveri.

XII

Såer nattverdbordet dekket i dag.

(Inattverdens innstiftelsesord) står de vennlige og kjærlige ordene: “Dette ermitt legeme som gis for dere. Denne kalken er den nye pakt i mitt blod somutøses for dere til syndenes forlatelse.” Disse ordene er... ikke forkynt forstokk og stein, men for meg og deg, for ellers ville vel Kristus ha tidd ogikke innstiftet noe sakrament. Tenk derfor etter og inneslutt deg selv i dette“dere”, slik at han ikke taler med deg forgjeves. For her tilbyr han oss alleden skatten han førte med til oss fra himmelen, og som han også på andre måterpå det aller vennligste prøver å lokke oss til, som når han sier: “Kom til meg,alle dere som strever og bærertunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.(Matt.11,28) Det er da synd og skam atvi er så fremmede og holder oss unna så lenge, når han så hjertelig og trofastkaller og formaner oss til vårt høyeste og største gode... (Sakramentet er) ethelt igjennom helsebringende og trøstefullt legemiddel som hjelper deg, og gir deg liv til kropp ogsjel....For her skal du i sakramentet av Kristi munn ta imot syndenesforlatelse som inneholder og fører med seg Guds nåde og Ånd med alle hansgaver, beskyttelse, vern og kraft mot døden, djevelen og alt vondt.”(Fra:Formaning til vår Herres legemes og blods sakrament”(

1530,Luther, sit. etter Luthers nattverdbok,1878/1894; Arkenserien nr.8,1980,s.36-37)

Enting å tenke over til sist:

Dendagen vi som bekjenner troen, ja, også vår menighet tar inn i sitt hjerte ogsinn det Guds Ord tydelig vitner om: Guds eksistens og virksomhet i brødet ogvinen, og Gaven nattverdmåltidet gir inn i våre liv, da blir det nød for å gåtil alters, og for å feire dette sakrament. Hver søndag. Da skapes lovsang ogtakk til Han som kom, kommer og skal komme, ved alterringen. Og da skapes detringvirkninger ut i hverdagen som dirrer av det eneste som til 7. og sist betyrnoe i livet: JESUS LEVER!

Tilære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud, frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com