4.s.e.påske(Cantate)/I

Joh 16,5-15

Høgmesse

Så nær Jesus sombare mulig!

I

Biskop JiWon Sang fra Sør-Korea deltok på et kirkemøte i India. Han og en kollegabestemte seg for å reise på en liten pilgrimsreise til et gammelt kloster hvorlitt av levningene av apostelen Thomas er oppbevart. For han som vi kjenner somTvileren Thomas, eller Tvillingen, ble nemlig i følge tradisjonen misjonær i India.

Dabiskopene kom til klosteret, overtalte de abbeden til å vise dem St.Thomas’siste hvilested. En munk fulgte dem så til et lite kapell. Her la de spesieltmerke til Thomas’ finger, som var bevart på mirakuløs måte.

Det ble etfølelsesladet møte ved graven idet begge biskopene ble mint påJohannesevangeliets beretning i det 20.kapittel om Tvileren Thomas, som på den8.dagen etter Jesu oppstandelse ikke bare møtte den levende Herren, men somogså fikk høre dette:

”Kom medfingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Værikke vantro, men troende!”(20,27) Det var da Tvileren Thomas bleBekjenneren Thomas. ”MinHerre og min Gud!” var alt han fikk sagt. (20,28) Men det var ikke lite: Han er den første disippel sombekjenner Kristus som Sann Gud. Og Jesus hadde også noe å legge til: ”Fordi du har sett meg, tror du.Salige er de som ikke ser og likevel tror.”(20,29).

Tårene kom,og Biskop Ji og hans venn ble så opprømte at de benyttet anledningen til å tapå relikvien mens munken så en annen vei. For denne fingeren hadde tatt påJesus, tenkte de!

-Naturligviskunne Biskop Ji aldri glemme hva han hadde opplevet i klosteret.

På mangevisitaser senere var det selvsagt mange hender å trykke. Ofte måtte han derforsi: ”Nå har du tatt i en hånd som har berørt apostelen Thomas’ fingre. De somhar berørt Jesus!”

”Det somvar fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi såog våre hender tok på. Om det bærer vi bud, om livets ord.”(1.Joh.1,1)

Blant demange Biskop Ji traff før han døde i 1998, var Oberst Fr. Rob Stroud, enamerikansk prestevenn jeg har. Han er nå prest ved en flybase på Vestkysten avUSA, men var tidligere feltprest ved de amerikanske styrkene i Sør-Korea.

Vi møttesunder en kristen mediekonferanse i Nashville, TN for 6 år siden, og slik fikkjeg vite historien. Og jeg liker å tenke at jeg får være 5.leddet påforbindelsen tilbake til Jesus!

Han erbare et håndtrykk unna! (Etter Col.Fr.Rob Stroud)

II

Vi erikke avhengige av relikvier for vår tro. De fleste av oss får aldri med slikt ågjøre. Ofte er tradisjonen bak også usikker. Men den ivrige koreanske biskopensom ikke kunne dy seg gir oss likevel noe å tenke på.

Sånær Jesus som bare mulig!

Dét erdagens tema. For i dagens evangelium holder Jesus sterkt og klart fram for ossden avgjørende betydning det har for en kristen å være nær Ham. La oss forklaredette nærmere.

Tekstenvår i dag er fra Jesu avskjedstale til disiplene. De sitter samlet ompåskemåltidet. Det er kvelden før Jesus dør på korset på Golgata.

Først  stopper vi ved at Jesus sier at Hansier sannheten.

Detgår direkte tilbake på at Han har sagt rett før:

“Jeger Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Joh.14,6)

Guder blitt menneske i Jesus. Han er Gud, og kan bare finnes i Ham.

Detbetyr at du og jeg er helt ut avhengige av Jesus. Vi kommer ikke utenom Ham omvi skal bli frelst og nå Himmelen!

III

Sånær Jesus som bare mulig!

Detneste vi skal huske er at vi er helt avhengige av Helligåndens gjerning.

Jesushar allerede snakket lenge til dem når teksten vår åpner: Han skal bli usynligfor disiplenes øyne. Men Han skal også komme til dem! På en helt ny måte.Ja, ikke bare Han, men Faderen, og Han som kalles Talsmannen, Den Hellige Ånd. (14,15-26.)

Nettoppom det Helligånden skal gjøre handler teksten om.

Jesusvil så ha frem to ting om Åndens oppgave:

Førstskal Han overbevise om synd, rett og dom.

IV

Sånær Jesus som bare mulig!

Overbeviseom synd, dét var et vanskelig uttrykk:

Detbetyr at Den Hellige Ånd skal demonstrere at når mennesker nekter å ha noe medJesus å gjøre, tar de helt feil.

Bådedu og jeg har syndet mot Gud. Og vi gjør det stadig også, dessverre.

MenDen Lille Bibel sier jo: “For så høyt elsket Gud verden, at Han gav sin Sønnden enbårne, slik at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evigliv. (Joh.3,16)

Herer jo Han som kom for å frelse oss fra synden! Som kom for å føre oss tilHimmelen!

Deter derfor en forferdelig tabbe å la være å satse livet sitt på Ham.

Overbeviseom rett, er også vanskelig å forstå.

Menfortvil ikke. Det betyr at Ånden har som oppgave å vise oss at Gud har rett,når Han ved sine Bud liksom viser muskler, og sier: Hold dem, så skal du leve!Og holder du dem ikke, så slår Han i bordet, og sier: Jeg er Gud, så jeg godtarikke dette, jeg kjøper det ikke, jeg tåler det ikke: Du kan ikke være hos meg.

MenDen Hellige Ånd vil også fortelle oss om en annen rett, en som heter: Nåde forrett. Gud lar nåde gå for rett, og tilgir oss det gale vi gjør, i tanker, ord,og handlinger, og forsømmelser, igjen på grunn av Jesus.

Overbeviseom dom, da, hva betyr det?

Helligåndenskal vise oss at Jesus virkelig har seiret over døden, verden og den onde, ogat disse Guds fiender allerede er under Guds Dom.

Menom du og jeg vil holde oss til Jesus som vår Frelser i liv og død, skal vi gåfri dommen, ja, leve frelst og fri i tid og evighet!

V

Sånær Jesus som bare mulig!

Helligåndens oppgave er å herliggjøre Jesus.

Etvanskelig uttrykk kanskje, dette herliggjøre. men det har med det som lyser ågjøre, er sterkt, skjærende klart og varmt og skjønt på den andre siden.

Helligåndenskal vise oss at vi trenger Jesus som den som gir oss

Frelsefra synden!

Åpenadgang til Gud!

Befrielsefra dommen over døden, verden og den onde.

VI

Sånær Jesus som bare mulig!

Det er barei Johannesevangeliet vi får et klart bilde av apostelen Thomas. Han var med daJesus oppvakte Lasarus fra de døde, og at han var villig til å dø for sin Mester,utfyller det vanlige bildet vi har av Tvileren Thomas: ”Vi blir med Jesustil Betania, så vi kan dø sammen med ham.” (Joh 11,16). Og da Jesus Skjærtorsdags kveld saJesus til disiplene: «Dit jeg går, kjenner dere veien», ble nok Thomas forvirret, men vardjerv nok til å svare: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan skal vida kunne vite veien?»Det var til Ham Jesus sa de berømte ordene: «Jeg er veien, sannheten oglivet» (Joh 14,5-6).

Og Thomaser også med da Jesus taler det som er dagens tekst til disiplene.

Urkirkenskirkehistoriker Eusebius sier at Thomas’ misjonstjeneste var i Partia, blant«medere, persere, karmanere, hyrkanere, baktrere og andre folkeslag der».

Densterkeste røsten fra urkirken forteller likevel at St.Thomas ble misjonær iIndia. Men først i 1972 utropte Pave Paul VI ham til Indias apostel. I skriftet «Thomas' gjerninger», fraførste del av 200-tallet, fortelles det:

Daapostlene i Jerusalem fordelte mellom seg landene hvor de skulle arbeide, fikkThomas tildelt India. Men han var uvillig til å reise dit, skyldte på manglendestyrke og at en jøde ikke kunne undervise indere. Men etter mangeviderverdigheter, blant annet som slave, og et nytt kall fra Kristus selv, komThomas til det som i dag er kjent som delstaten Kerala. Her er det en storbefolkning av innfødte som kaller seg Thomas-kristne, fordi de sier at deopprinnelig fikk evangeliet av apostelen Thomas personlig. Etter at hanetablerte sju kirker i Malabar, dro han østover til en forstad til dagensstorby Madras i India, hvor han led martyrdøden, den 3. juli 72, ved å blistukket ned med et spyd fra bakhold. På dette stedet finnes en Thomas-kirke,med et Thomas-kors av stein på alteret som markerte hans grav.

Når detgjelder levningene etter Thomas ble de allerede i oldkirken fraktet til Europa.En del av dem er i Rom, noen i Prato i Toscana, men kardinalen av Bombay braktei 1952, ved 1900-årsjubileet for Thomas' ankomst til Malabarkysten, noen avapostelens levninger tilbake som gave fra paven. Og her er tilknytningen tilBiskop Ji fra Korea. Men når det gjelder Bekjenneren Thomas’ fingre er det nokflere steder i verden som vil kappes om å være i den hellige stafetten fraKristi sårmerker over Thomas’ fingre og ut i misjonen. (www.katolsk.no)

Vi får ikkevite hvordan dette egentlig henger sammen før hjemme i Himmelen. Men historienom den koreanske biskopen som i sin enfoldighet ”bare måtte” ta i noe som haddetatt i Jesus, blir jo ikke dårligere av det.

VII

Sånær Jesus som bare mulig!

“NårHan kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.(16,13a)

“Jeg er Veien...”(Joh.14,6)Det sa Jesus iordvekslingen med Tomas.

Jesuser Sannheten. Han gjør krav på det. Og Han gjør også krav på å være Veien. Ogden som vil ha oss til å godta dét, er Helligånden. Dette er summen av teksten.Men da blir det mer enn teori.

Etterpåske, kort tid etter ordvekslingen mellom Jesus og Tomas om Veien, og dagenstekst ble gitt disiplene ble den Tvilende Tomas hentet inn igjen til Jesus.

Prosessener megetsigende, så vi får ta den saken i større sammenheng når vi hører fraJohs.20.

Mendet er Helligånden som er på ferde. For i dagens tekst lover Jesus at Åndenskal komme, og rett før Påskeevangeliet forteller om Tvileren Tomas og hans veitil tro sender Jesus Ånden: ”Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den HelligeÅnd.”(Joh.20,22)

DenHellige Ånd er guiden på Veien. For Tomas, og oss. Og han sier fra om vi er påfeil vei, og setter oss på rett kurs.

Må det væreslik at vi lever vårt liv i Jesu sannhet, går på hans vei, og bekjenner HansGuddom:

”MinHerre og min Gud.”(20,28)

Dette er åvære

Sånær Jesus som bare mulig!

Idag skal vi få gå til alters og ta i mot syndenes forlatelse i Jesu lekam ogblod i brød og vin.

Han erbare et håndtrykk unna!

TilÆre for Faderen, Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN SannGud, frå æve og til æve!

svennam@hotmail.com