11.søndag etter pinse I

Luk. 19, 41-48

Høgmesse

Kirken som røverhule og tilfluktsrom

I

Vi er i det som ofte kallesLukas’ reisefortelling: Jesu vandring til Jerusalem, til lidelse, kors og død,men også seier.

Vårt avsnitt av 19. kap. ievangeliet følger like etter folkets hyllest der Jesus rir på eselfolen inn motJerusalem.

Jesus «så byen», står det.Pilegrimstoget var nå nådd opp til Oljebergets topp; og utsikten åpnet seg overden hellige byen. Der lå templet med sine veldige forgårder, tallrike hus,eldgamle murer og endeløse søylerekker av marmor. Gulltindene på taket glitreti solen; og røyken steg opp fra brennofferalteret. Et vakkert syn…Enda heterdet i en populær israelsk sang: ”Jerusalem av Gull…” I tusen år hadde Guds verkpå jorden hatt sitt brennpunkt i denne byen, Salem som den het, der Melkisedekvar ”konge…og prest for Den Hellige Gud.”(Hebr.7,1) Og her hadde David og Salomo tilbedt, her haddeJesaja blitt kalt til profet.

”Hvor elskelige er ikkedine boliger,

O Herre Sebaot.

Min sjel lengter, javansmekter av lengsel etter Herrens forgårder.

Mitt hjerte og mitt kjødroper med fryd til den levende Gud.”(Sal.84)

Men det er jo en talendemotsetning mellom hyllesten, de gamle forjettelsene og Jesu gråt overJerusalem. Og- det er en like sterk motsetning mellom folketsMessiasforventning og hvem Jesus egentlig var. De ville ha en konge, en herskerog befrier. Men Jesus Messias, Jesus Kristus ville være en tjener.

”Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men forselv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.”(Matt.20,28)

Og Lukas har alleredeunderstreket at Herren visste at han gikk mot lidelse og død:

”Jerusalem, Jerusalem, dusom slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofteville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sinevinger. Men dere ville ikke.” (Luk. 13, 34)

“Se, vi gåropp til Jerusalem, og alt det profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gåi oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet ogspyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skalhan oppstå.»(18, 31b-33a)

II

Hvorfor måtte det gå slik?

Navnet Jerusalem harsammenheng med ordet fred (shalom).Fred er nettopp det ordet som rommer heleden lykke og tilfredshet som skal råde i det kommende Messias’ Rike. Men Jesusvet at det ikke kan bli fred der. For Guds kall er blitt avvist. «…duforstod ikke at tiden var kommet da Herren gjestet deg».(19,44b) Men egentlig går dette tilbake til profeten Jesaja:Kap.7.

Gud er jo den Hellige. Haner den levende Gud.

Derfor var det nå slutt. Ogderfor gråter Jesus over folkets forherdelse. Han vet de er kommet på feilspor. ”Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Mennå er det skjult for dine øyne.” (Luk. 19, 42) Den selvtilfredse og lettsindige tro på at alt gårgodt til slutt kan ikke hindre det Herren vet kommer:Jerusalems ødeleggelse.Han kunne se romernes beleiringsvoller og høre drønnet fra murer som revnet forsitt indre øye. Han visste at templet skulle brytes ned, forsvarerne falle forsverd eller spikres opp på et kors og de overlevende sendes i landflyktighet.Det skjedde i år 70 gjennom romernes beleiring av byen, og nettopp slik somJesu ord skildrer det.

Den forherdelsen som folkethadde vist, kom også til syne i templet. Det var blitt den rene markedsplass!Offertjenesten var blitt en anledning til å lage en forretning. Verdslighetenhadde trengt inn på det helliges grunn. Tempelrenselsen er ingen tilfeldighet,men er å oppfatte som en Messiansk handling. Messias skulle rense templet ogopprette en ny gudsdyrkelse. For det er Han som er det nye tempel!

Esek. 40-48, jfr. Joh. 2,13—22.

Luk.2,41-52

Ef.2,18-22

1.Pet 2,4-9

Jeg vil særlig understrekedet nye tempel som en bygning med Kristus som hjørnesteinen, bygget påapostlenes og profetenes grunnvoll! Joh.1 1 Joh 1

Den nye gudstjenestebegynner nettopp med at Jesus selv lærer i templet, han renser det og fyllerdet med seg selv. Joh. 4, 21-23.

III

Det andre temaet i dag er: Kirkensom tllfluktsrom.

Jeg synes at Sal.91 er sliktet vakkert uttrykk for at Gud inviterer oss til å søke tilflukt hos Ham forJesu Kristi Skyld i Hans Hus!

”Den Høyeste har du gjorttil din bolig.”

Her ser vi at det GT støtterJesus. Templet er egentlig Gud selv i Jesus Kristus! Så, mens Jesus gansketydelig driver ut de som misbruker Hans hus, er det like klart at Jesus driverinn de som søker Gud i Ham, de som, du som vil bli frelst!

For Gud er altså denHellige. Han er den levende Gud. Han handler med oss. Han handler med denenkelte, med folk og riker, og med hver ny slekt. Ingen kan leve på fedrenestro eller ta deres fromhet til inntekt for seg selv. Derfor må vi alle omvendeoss. Kallet gjelder også oss. Det holder ikke at våre fedre engang svarte ja.Og det holder ikke at vi selv engang tok i mot, for lenge siden.

Man kan nemlig «bli etter påveien»; som Hebreerbrevet sier: ”Siden løftet om å få komme inn til Gudshvile ennå ikke er oppfylt, må vi være på vakt, så det ikke skjer at noen avdere blir liggende etter.”(Hebr. 4,1) Mankan begynne å leve på årsgammel tilgivelse og utslitte opplevelser.

Engang kan noen ha kjempetseg fram til en kristen overbevisning. Og fremdeles kan en vite hva som ersannhet; og hva som er falsk lære. Men lever jeg? Lever vi? Lever vi somkristen kirke og menighet? Forstår vi i dag hva som tjener til fred? Hører vinår Ordet går i rette med oss for nye uvaner og ferske forsømmelser? Bekjennervi våre synder og er det slike ting vi taler om I vår syndsbekjennelse? Er Gudsnåde virkelig ny-ny for oss?

Det er slike spørsmål vistilles overfor i dag. Kristus besøker sitt folk og sin kirke på ny. Gråter hanover oss? Kommer han til et bede-eller kirkehus eller en røverhule? Her holderJesus sitt inntog. Hans kirke er det nye Jerusalem. Vi er det nye Israel. Servi hva som tjener til fred? (Etter Arne Fjelberg, Søndagens Evangelium, Første Rekkes Tekster,Andaktsbokselskapet, Oslo 1965 (2. opplag, og Bo Giertz: Å leve med Kristuss.110-111©)

I dagens evangelium driverJesus ut røverne fra templet. Men I vårt evangelium driver Jesus også inn desom er falt blant røvere til herberget, til templet: Luk.10,25-37.

Sal.23: Du dekker bord formeg, like for øynene på mine fiender.

Vi takker deg, vår kjæreHerre og Frelser, at du allikevel kommer til oss. Du gråt over byen, menlikevel underviste du hver dag i helligdommen. Kanskje gråter du også over oss?Vi vet at du har grunn til det. Men du underviser likevel søndag etter søndagiblant oss; og hver dag kan vi lese ditt ord og øse av dets skatter. Om nå noeer skjult for våre øyne; noe som du ville at vi skulle se; så vis oss det. Laoss ikke forherde oss, ”ikke lukke våre øyne» ikke stenge våre hjerter. Ta ikkedin hånd ifra oss. Frels oss; du Guds Lam; som tar bort verdens synder. (Etter Bo Giertz: Å leve med Kristuss.110-111)

Til Ære for Faderen ogSonen og Den Heilage Ande, som var, er og blir, ein Sann Gud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com