21 s e pinse II

Ef.5,25(21)-32

Messe

Dette er et stortmysterium!

Det er brevteksten for dagensom er prekentekst i den første gudstjenesten i kirken vår i dag.

Teksten kan i utgangspunktetoppleves som meget kontroversiell.

Følgen kan lett bli at denblir hoppet over i forkynnelsen, avskrevet, omtolket, misforstått. Noen sierogså: Paulus, han visste jo ikke bedre, han var jo ikke gift!

Teksten har vært brukt bådesom argument for å gjøre det Apostelen Paulus sier tidsbestemt, men også pdastil å begrunne et kvinnesyn vi ikke kan forsvare ut fra Guds Ord. Men dette erhelt misforstått.

Men fordi teksten ofte blirmisforstått, må vi spørre: Hva betyr den ikke? Vel, den betyr f.eks. ikke atkvinnen skal være mannen underdanig. Ekteskapet skal ikke være et ibsensk"dukkehjem", med kona gående som en Nora på Helmers premisser.

Den betyr heller ikke atmannen skal undertrykke kona, eller for den saks skyld:omvendt. Alt som smakerav fysisk eller psykisk vold er utenkelig i bibelsk forståelse av ekteskapet.

Ordene har heller ikke brodd mot den somav en eller annen grunn er enslig. Det står også om verdien av å leve i denstanden i Bibelen.

Avgjørende for å forstå den er tre moment:

1. Kristi Kirke hviler på apostlenesvitnesbyrd. Paulus er apostel, sendebud, øyenvitne om Kristusmysteriet. Og Hansord er forpliktende for oss når Han taler på Guds vegne.

2. Efeserbrevet er et av to brev somPaulus skrev i fangenskap i Roma. Det består av 2 Deler: Første 3 kapitler:Forkynnende del, med særlig vektpå Kristus og Hans verk.

De siste 3 kapitler: ApostoliskeFormaninger: Meningen med det som står her er: Slik skal kristne mennesker levei en hedensk verden, blant omgivelser som ikke kjenner Jesus. Vi kunne sagt:Slik skal du som hører Jesus til leve i en vantro verden. Hør bare her:

Så legg eg dykk på hjarta, eg som erfange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de harfått. (4,1)

Ha Gud til førebilete, de som er hanskjære born. Lev i kjærleik, liksom Kristus elska oss og gav seg sjølv for osssom ei gåve og eit offer, Gud til ein hugnadleg ange. (5,1-2)

Dette går ikke på moralske oppfordringer,men på forholdet til Gud selv:

Eg bed om at han som er så rik på herlegdom,må styrkja dykkar indre menneske med si kraft og sin Ande,  så Kristus ved trua kan bu i hjartodykkar, og de kan vera rotfeste og grunnfeste i kjærleik.  Då skal de saman med alle dei heilagemaktast å fatta breidd og lengd, høgd og djupn, ja, kjenna heile Kristikjærleik som er større enn nokon kan skjøna, og verta fylte med all Gudsfullnad.(3,16-19)

-Formaningene:  Eg seier dykk: Lev eit liv i Anden! Dågjer de ikkje det som den syndige naturen trår etter....Har vi fått livet vedAnden, så lat oss òg ferdast i Anden. (Gal.5,16+25)

Så legg eg dykk på hjarta, brør, vedGuds miskunn, at de må bera fram lekamen dykkar til eit levande og heilagtoffer som er til hugnad for Gud. Det skal vera dykkar åndelege gudsteneste. Ogskikka dykk ikkje likt med denne verda, men lat dykk omskapa ved at de får eitnytt sinn og kan døma om kva som er Guds vilje: det gode, det hugnadlege, detfullkomne. (Rom.12,1-2)

3. Formaning: Bli det du er i Kristus!Bruk det du har på konto! Men bakteppet også viktig: Livet som kristen harKristi Kirke som bakteppe.

Litt så om selve teksten:

Underordne seg og å gi seg selv

-Ordet underordne, hva betyr det? Det ermeget vanskelig å tolke, men vi kommer på sporet når vi undersøkerskapelsesteologien i GT. Vi finner saken i Job 38 og i Salme 104. Som vi skallese litt fra:

Du grunnla jorda på hennar søyler,

        aldrii æve skal ho rikkast.

Havdjupet gøymde henne som ei kappe,

        vatnetstod over fjella.

Men det flydde for ditt trugsmål,

        lautrøma for ditt toremål.

Det steig over fjell og seig ned idalar,

        tilstaden du hadde fastsett for det.

Du sette ei grense det ikkje går over,

        detskal ikkje gøyma jorda meir. (104,5-9)

-Ordene å grunnlegge, og særlig grense står nær ordet underordne.

Det handler om en gudvillet ordning, enbestemmelse av Gud, om plassering i Guds skapte helhet. Underordning henspillerpå å leve sitt liv underordnet Kristus.

-Og hvis noen skulle støte seg på densterke formaningen som apostelenpå Jesu vegne gir kvinnene, så skal de lese ordet fra teksten om Han som elsketKirken og gav seg selv for den: "De menn skal elska konene dykkar,liksom Kristus elska kyrkja og gav seg sjølv for henne,  så han kunne helga henne og reinsahenne med vassbadet i kraft av eit ord.(5,25-26) En minst like sterk formaning. Men det er samme sak,selv om ordene er ulike.

-Det handler om å leve sitt liv i Gudsplan, som kvinne, som mann. Og ordene er altså formaning=ord til kristne om åbli det de er i Kristus, for Hans skyld. I Hans Navn skal vi som tror på Hanleve, i Hans kraft.

Det sier noe om at disse ordene bare kanforstås i troens, og Åndens rike, ja, at de bare kan leves på helliggjørelsensvei, det er ikke tale om våre gjerninger, men Kristi gjerning i oss, og gjennomoss.

Skal dette derfor bli virkelighet, så måvi komme til Ham som er vår Herre og vår Frelser. Han som gav sitt liv for oss.Han som elsket kirken og gav seg selv for den.

Dette er et stort mysterium

Ekteskapet skal likne forholdet mellomKristus og KIrken. Mellom Jesus og den troende menighet. Mellom Brudgommen ogbruden. Et bilde: Dette er to forskjellige skuffer i Guds store reol, somsitter like inntil hverandre!

Det er vanskelige ting, men heller ikkeord som kan forstås med fornuften. Men de kan leves, deles og oppleves der hvorekteskapet får sin fulle bestemmelse, som en sammensmeltning i Herren. I Gud.Han som elsker oss inderlig, og som i Skapelsen laget mennesket i to versjoner,men av samme materiale. Ulike, men i likeverd skulle mannen og hans medhjelpbli ett kjød.

Dette er et stort mysterium, sier Paulus idet siste verset av teksten. Ikke et kriminalmysterium! Ordet mysterium betyrpå gresk nærvær. Det er det samme ord som på latin heter sakrament. Det betyrGuds hemmelighetsfulle nærvær i sin skapte verden. I Guds folk, i Kirken. Derer mysteriet tilstede, når Han kommer til oss i det forkynte Ordet, i dåpens ognattverdens sakrament. men også når vi fra samlingen i Guds hus går ut ihverdagen. Da hviler Hans usynlige og hemmelighetsfulle nærvær over oss."Å salige stund uten like. han lever, Han lever ennu!"

Men som vi sa i sted: Ekteskapet ernaboskuffen til Kirken. Slik må det være ment av Gud selv, når Paulus, fra åtale om ekteskapet, plutselig kan tale om Kirken, om Guds menighet.

Difor skal mannen skiljast frå far sinog mor si og halda seg til kona si, og dei to skal vera eitt. Dette er eitstort mysterium; no tenkjer eg på Kristus og kyrkja. (5,31-32)

Det betyr nok at ekteskapet også har ensakramental dimensjon.

Så er det helheten, ja, den helligeforening av de to som er ulike det er tale om.

Mann og kvinne skal i ekteskapet leve idette merkelige mysterium: Guds nærvær, ved å være nær hverandre. med alt hvadet innebærer i lyst, i glede, i nød og sorg.

Dette er et stort mysterium. Hvem kanforstå Gud? Men samtidig: Hvem kan forstå kjærligheten? Hvem kan forstådynamikken mellom kvinne og mann? Og hvem kan forstå vårt nærvær hos hverandre?

Nei, ingen kan det. men vi kan få opplevedet, oppleve hverandres nærvær. Og, ved herligheten i det, smake på denhimmelske herlighet som Gud har kalt oss til i Jesus Kristus.

Dette er livets og tilværelsene sentrum.Her står tiden stille. Her er vi ved den dimensjon som er ukjent for forstandog vitenskap, her er det vi får se inn i evigheten.

Det er også dette som ligger bak ordene islutten av 1.Kor.14, og i 1.Tim.2.

I eukaristien, den hellige nattverd får vioppleve det som Paulus sier i det andre brevet Paulus skrev i fangenskap i Rom,Kolosserbrevet:

(Kyrkja si) tenar har eg vorte fordiGud har sett meg til å gjera ein hushaldars gjerning hjå dykk: å fullføratenesta med Guds ord, denløyndomen som har vore duld i alle tider og for alle ætter, men som no eropenberra for hans heilage. Gudville kunngjera for dei kor rik og herleg denne løyndomen er for folkeslaga:Kristus mellom dykk, von om herlegdom! (Kol.1,25-27)

Må Gud signe oss til å leve i mysteriet. Ikirken her vi bor, og i ekteskap og enslig stand i troskap og glede.

Til Ære for Faderen, ogSonen og Den Heilage Ande, som var, er, og vera skal, ein sann Gud, frå Æve ogtil Æve!

svennam@hotmail.com