3.s. e.Kr.Op.II

Joh.4, 27-42

Høgmesse

Intimasjon:

Velkommen til Høymesse på 3.s.e. Kr. Åpenbaring!

Vi trenger mer av Jesus! Ja, mer og mer av Jesus!Dette er en fin overskrift over Åpenbaringstiden i kirken. Åpenbaring betyr atGud liksom drar teppet til side, akkurat som når vi sitter på en kino eller etteater. Bare at Gud verken spiller teater eller forteller eventyr.Åpenbaringstiden er derfor den tiden da historien om Jesus fortsetter, og Hanviser mer og mer av seg selv, hvem Han er!

I messen møter vi også derfor Hans hellighet ogrenhet, mens vi må slå våre øyne ned.

Lat oss derfor bøya oss for Gud...

Profetienesingeniør[1]

I

Profetienes ingeniør!

Jeg tenker på ingeniør Albert Hiorth fra Asker.Ingeniøren som døde i 1949, var en av Norges første bilimportører, og litt av enforegangsmann for produksjon av stål og vannkraft.

Han var også svært opptatt av Bibelen og profetiene.Her har jeg et arvestykke, nemlig Hiorths bok: «Alle tings gjenoprettelse» fra1936, der han blant annet skriver om sin idé om en tunnel fra Middelhavet tilDødehavet med en elektrisk turbin i enden.

Planen var opprinnelig utarbeidet i 1909. Og i årenesløp førte den Hiorth til både avisenes førstesider, og-til et møte med WinstonChurchill.

Hiorth hevdet å ha fått idéen fra profeten Esekiel,«overingeniøren», og hans 47.kapitel, der det står om «Livets elv», omdobbeltbekken under Jerusalems tempel, som renner ned i Jordan-dalen, og så tilDødehavet.(47,1-2; 8-12)

«Plantegningen» som nok gjennomgikk endel utvikling iløpet av årene har jeg også med meg her.

På den er også henvist til Sakarja 14, som har lestfra i forbindelse med Epifania, festen for Kristi Åpenbaring, der vi bl.a.hørte om chanukka-og løvhyttefestene, og om «den åttende dag», om Himmelen:

«Så skal det bli en eneste dag-Herren kjenner den-ogikke dag som veksler med natt; ved kveldstid skal det være lyst. Den dagen skaldet skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart tilhavet i øst, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det være bådesommer og vinter. Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skalHerren være én og hans navn det eneste. (Sak.14,7-8a+9)

Livets elv fra templet i Jerusalem.

Hiorths visjoner vitner om en kompromissløs vilje tilå ta Guds Ord og profetiene på alvor.

Det trenger vi å ta med oss videre. Og ikke smile avHiorths tanker, eller av noe av den kallsgjerning som de Hellige som er gåttforan har etterlatt oss, selv om de fikk et kall å holde fram som var«motkulturelt», og kanskje «kommuniserte» svært dårlig selv i sin tid.

For hvem vet hva for kort Gud har på hånden, oghvordan Han vil oppfylle sin frelsesplan?

Men først og sist har profetien om Livets elv fratemplet i Jerusalem en helt spesiell og klar oppfyllelse. Og den skal vi høreom i dag.

II

Jesus hadde blitt døpt i Jordan av Døperen Johannes.

De første disiplene blir kalt. «Vi har funnetMessias.»(1,41) sier Andreas til Peter, mens Filip sier tilNatanael: «Kom og se!»(1,46)

Så hadde Han gjort sitt første tegn i bryllupet i Kanai Galilea, der Jesus gjorde vann til vin. Den slutter med å si: Dette var detførste tegnet Jesus gjorde. Og så sto det: Han åpenbarte, altså viste sinherlighet. Og teksten munnet ut i dette: Hans disipler trodde på

Ham.(2,1 flg.)

Så har Jesus vært i Jerusalem og deltatt ipåskefesten. Det var da Han renset templet. Handelsvirksomheten der sto i veienfor Ham som er det egentlige tempel. (2, 13 flg.)

Beretningen fortsetter med at Nikodemus kommer tilJesus om natten, og får høre om den nye fødsel ved vann og Ånd. (3,3-7)

Livets elv fra Jerusalem.

III

Nå var Herren på reise nordover i Jordandalen, fraJudea til Galilea. (4,3 flg.)

Så sier evangeliet: «Han måtte reise gjennomSamaria.»(4,4)

Egentlig måtte Jesus ikke det. Mange brukte da også enannen rute, for det var ikke noe særlig godt forhold mellom jøder ogsamaritanere. Forholdet mellom jøder og samaritanere på Jesu tid var minst likehatefullt som forholdet mellom jøder og palestinere har vært til denne dag.

Trett og tørst etter den lange reisen på den støveteveien satt Han nå og hvilte ved en gammel brønn. Like ved sprudlet det kjøligevannet opp. Det var midt på dagen, og svært varmt. To fjell, Ebal og Garisim,hevet seg mot den strålende, blå himmelen, de

}t ene vilt og uten planter, det andre dekket av grønther og der. Mellom fjellene lå en fruktbar dal, og i det fjerne lyste solen ide hvite husene i byen Sykar.

Like ved lå den byen som romerne kalte Neapolis, i dagkalt Nablus på arabisk.

I nærheten lå Mamres terebinterlund hvor Abraham boddeen gang, og hvor Den Tre-Ene Gud avla ham et besøk med beskjed om underet:Neste år på denne tid skal din kone Sara ha en sønn. (1.Mos.18.)

Ved denne «Jakobs brønn»(4,6)satt da Han som nylig hadde blitt døpt i Jordan av Johannes. Han som dette varsagt om:

«Se, der Guds Lam som bærer verdens synd.»(1,29)

Livets elv fra Jerusalem.

IV

En kvinne kommer til brønnen, med en vannkrukke påhodet. Hun går forbi Jesus uten å hilse på ham, og så begynner hun å hale oppvann, mens hun kaster et nysgjerrig blikk på den fremmede. Det var nok ikkevanskelig å se at han var tørst og trett, men hun tenker nok å skynde seg avsted igjen uten å veksle et ord med ham.

Da åpner den fremmede munnen og sier vennlig:

«La meg få drikke.»(4,7b)

Forbauset ser hun på ham: Hadde hun hørt rett? Var detmulig at denne mannen, som tilhørte det forhatte jødefolket, kunne snakke såvennlig til henne? Det hadde vel aldri forekommet at en jøde drakk av ensamaritanerinnes urene vannkrukke!

Men hun var redd, og turde ikke gi ham noe vann ådrikke.

Istedet spurte hun:

«Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritanskkvinne om å få drikke?»(4,9)

Men Jesus svarte: «Kjente du Guds gave, og visste duhvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deglevende vann.»(4,10)

Livets elv fra Jerusalem.

V

Dette svaret førte til flere spørsmål:

«Herre,»...«du har ikke noe å dra opp vann med, ogbrønnen er dyp. Hvor får du det levende vann fra?»(4,11)

-Nå hadde kvinnen blitt virkelig interessert!

Så sammenliknet Jesus seg selv med en brønn:

«Den som drikker av dette vannet blir tørst igjen. Menden som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jegvil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evigliv.»(4,13-14)

Kvinnen er nå blitt svært positiv til Jesus somvann-leverandør:

«Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørstigjen og slipper å gå hit og dra opp vann.» (4,15)

Men hvordan skal kvinnen få drikke av

Livets elv fra Jerusalem?

VI

Det var noe Jesus måtte få snakke med henne om. Detvar noe som ikke var rett i livet hennes. Og Jesus visste om det uten at hunhadde sagt noe. For Han ser alt!

Hun hadde hatt 5 menn. Og Han visste at den hun nåhadde, heller ikke var hennes mann.

Nå skulle vi trodd hun ville bli veldig sur på grunnav den nærgående samtalen. Og det var nok hardt å høre at Jesus visste alt detsom var vanskelig i livet hennes. I de innerste skap. Hun kunne nok tenkt segat Han skulle la være å si så mye om hennes synder. Men hun skjønte samtidig atJesus var snill, og at Han ville henne vel.

Derfor: Det som står er:

«Kvinnen lot nå vannkrukken stå og gikk inn i byen ogsa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Hanskulle vel ikke være Messias?»(4,28-29)

Det var Messias hun snakket med! Det var Himmelens ogjordens konge som satt der. Og da må hun få med seg andre ut til brønnen for åvise dem Jesus. Det står at «Mange av samaritanerne fra denne byen varkommet til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: «Han har sagtmeg alt jeg har gjort!»(4,39)

Og så går det slag i slag. De inviterer Jesus til å boder, og enda flere tror på Jesus nå når de kan møte ham selv:

«...Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig erverdens frelser.»(4,42)

Livets elv fra Jerusalem.

VII

Når Jesus forsiktig leder kvinnen og oss steg for stegfra vanlig vann fra en brønn, til en brønn som aldri tørker ut, ja, som harlevende vann, så innebærer det at Han vil ha både henne, landsbyboerne og ossinn til et møte med Den Hellige Ånd.

Det ser vi om vi blar noen sider fram iJohannesevangeliet, til Jesu opptreden i templet på løvhyttefesten i kap. 7.

Der sier Han:

«Den som tørster, la ham komme til meg for å drikke!Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, rennestrømmer av levende vann, Dette sa Han om den Ånd de som trodde på Ham, skullefå.»(Joh.7,37-38)

Her peker Jesus både tilbake til 1.Mosebok, der detstår om elven i Edens hage(1.Mos. 2,10), ogprofeten Jesaja:

«Med glede skal dere øse vann av frelsens levendekilder.»(Jes. 12,3)

Og her peker Jesus fremover til Åpenbaringen:

«Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, laham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får livetsvann uforskyldt!»(Åp. 22,17)

Livets elv fra Jerusalem.

VIII

Mens alt dette skjedde hadde disiplene gått «tillunch» inne i Sykar. (4,27 flg.)

Da de kom tilbake til brønnen så de at Jesus samtaltemed kvinnen. Men forholder seg helt passive. Også når kvinnen glemmervannkrukken.

Istedet er det de nære ting de er opptatt av. HarJesus spist? Kanskje noen har gitt Ham mat her ute?

Det ser ikke ut som om de forstår noe som helst.

Fokus skifter nå til en annen side av Jesuforkynnelse:

«Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.»

«Min mat er å gjøre det Han vil som har sendt meg, ogfullføre Hans verk.»(4,32+34)

Og så peker Jesus mot kornåkrene:

«Løft blikket og se på markene, de står alt hvitemot høst.»

«Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikkehar arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deresarbeid.»(4,35+38)

Nei, de forsto ikke.

Men som det var med disiplene, slik også med oss. Viforstår ikke Herrens prioriteringer og veier, og blir stående i periferien avdet hele.

Men på en støvete landevei, ved Jakobs brønn, som iAbrahams dager er Den Tre-Ene Gud likevel på ferde.

«En sår og en annen høster». ( Joh.4,37)

Jesus tenker nok både på at Faderen har sendt Sønnenfor at vi skulle vinne livet med Ham, og på at Ånden skulle herliggjøreKristus, og være kanalen som vi skal få komme til Kristus ved, gjennom detHellige Ordet og de Hellige Sakramentene.

Men her peker jo Jesus også på nettopp disiplene,apostlene, biskoper, prester og diakoner i Kristus, alle Kristi vitner, som tardel i den hellige stafetten:

«Kom og se Messias!»(4,28-29)

Andreas og Filip hadde tatt imot kallet. Nå fulgte densamaritanske kvinne, ja, hele hennes landsby etter!

Nå kalles vi til å bringe stafetten til våre bygder isoknet, i Øygarden, til vårt land, til Europa, til vår verden.

Med budskapet om

Livets elv fra Jerusalem.

IX

Mennesker som du og jeg brygger bitre og farlige drikkerfor både oss selv og hverandre. Ute forgiftes, forsures og forurenses bådeelver, vann og hav.

Og Herren må si:

«For to onde ting har mitt folk gjort: De har gåttbort fra meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg brønner, spruknebrønner som ikke holder vann.»

Det har skåret seg slik mellom Gud og oss, mellom Gudog deg at intet mindre måtte til enn at Gud selv måtte ordne frelsen. Gud måttesende sin egen Sønn for at Han skulle bli ofret for våre synder, for vårsyndeskyld overfor Gud på korsets tre på Golgata.

«Se. der Guds Lam som bærer verdens synd.»(1,29)

Livets elv fra Jerusalem.

X

Profetingeniøren Albert Hiorths merkelige visjonerhørte vi om til å begynne med.

Men på sin måte er det også merkelig å lese Bibelenstekster om endetiden, som til overmål ikke bare handler om et gjenfunnetparadis, i form av et renset Dødehav, men også om forløsningen i Kristus hjemmei Himmelen.

Hvem kan tro med sin fornuft at det skal skje somJesaja profeterer:

«Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden leggeseg hos kjeet.»(Jes.11,6)

For slik sier Guds Ord det bl.a. vil gå «dendagen...renningen av Isais rot skal søkes av folkeslag, og være folkenessamlingsmerke, og Hans bolig være full av herlighet.»(Jes. 11,10)

Nei, Gud viser ikke alle sine kort.

Men det det gjelder om er å

«Komme og se Messias!»(4,29)

Og se at

«Det er jeg, jeg som taler med deg.»(4,26)

Han som er Livets elv fra templet i Jerusalem.

XI

Nattverden er som et vannhull, en oase i ørkenen, der Hankommer til oss, Han som gir sitt legeme og blod i brød og vin, og vil tilgiabsolutt alle synder.

Han vil stryke dem ut med sitt eget blod, som rant tilsoning for alle våre synder.

«Du berger mennesker og dyr, Herre, hvor dyrebar dinmiskunn er. I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. De får spiseseg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. Hosdeg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.» (Sal.36, 7b-10)

La din vannkrukke stå, og kom til Jesus,

Livets elv fra Jerusalem.

Til Ære for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, somvar og er, og vera skal, ein Sann Gud, frå Æve og til Æve!

svennam@hotmail.com

---

[1] Kilder:Vidar Norberg. Albert Hiorth. Profetienes ingeniør. Dagen 041299.

Albert Hiorth. Alle tings gjenoprettelse. Eget forlag,Asker 1936. Anne De Vries, Bibelen forteller, til n. v. Oddvar Nilsen,Filadelfiaforlaget 1965. Søndags-ord for barn, II, av Tora Helland, Nomi,Stv.,1962. s.24-25.