3.s. e.Kr.Op.II
Joh.4, 27-42
H¿gmesse
Intimasjon:
Velkommen til H¿ymesse pŒ 3.s.e. Kr. penbaring!
Vi trenger mer av Jesus! Ja, mer og mer av Jesus!Dette er en fin overskrift over penbaringstiden i kirken. penbaring betyr atGud liksom drar teppet til side, akkurat som nŒr vi sitter pŒ en kino eller etteater. Bare at Gud verken spiller teater eller forteller eventyr.penbaringstiden er derfor den tiden da historien om Jesus fortsetter, og Hanviser mer og mer av seg selv, hvem Han er!
I messen m¿ter vi ogsŒ derfor Hans hellighet ogrenhet, mens vi mŒ slŒ vŒre ¿yne ned.
Lat oss derfor b¿ya oss for Gud...
Profetienesingeni¿r
I
Profetienes ingeni¿r!
Jeg tenker pŒ ingeni¿r Albert Hiorth fra Asker.Ingeni¿ren som d¿de i 1949, var en av Norges f¿rste bilimport¿rer, og litt av enforegangsmann for produksjon av stŒl og vannkraft.
Han var ogsŒ sv¾rt opptatt av Bibelen og profetiene.Her har jeg et arvestykke, nemlig Hiorths bok: ÇAlle tings gjenoprettelseÈ fra1936, der han blant annet skriver om sin idŽ om en tunnel fra Middelhavet tilD¿dehavet med en elektrisk turbin i enden.
Planen var opprinnelig utarbeidet i 1909. Og i Œrenesl¿p f¿rte den Hiorth til bŒde avisenes f¿rstesider, og-til et m¿te med WinstonChurchill.
Hiorth hevdet Œ ha fŒtt idŽen fra profeten Esekiel,Çoveringeni¿renÈ, og hans 47.kapitel, der det stŒr om ÇLivets elvÈ, omdobbeltbekken under Jerusalems tempel, som renner ned i Jordan-dalen, og sŒ tilD¿dehavet.(47,1-2; 8-12)
ÇPlantegningenÈ som nok gjennomgikk endel utvikling il¿pet av Œrene har jeg ogsŒ med meg her.
PŒ den er ogsŒ henvist til Sakarja 14, som har lestfra i forbindelse med Epifania, festen for Kristi penbaring, der vi bl.a.h¿rte om chanukka-og l¿vhyttefestene, og om Çden Œttende dagÈ, om Himmelen:
ÇSŒ skal det bli en eneste dag-Herren kjenner den-ogikke dag som veksler med natt; ved kveldstid skal det v¾re lyst. Den dagen skaldet skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart tilhavet i ¿st, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det v¾re bŒdesommer og vinter. Da skal Herren v¾re konge over hele jorden. Den dagen skalHerren v¾re Žn og hans navn det eneste. (Sak.14,7-8a+9)
Livets elv fra templet i Jerusalem.
Hiorths visjoner vitner om en kompromissl¿s vilje tilŒ ta Guds Ord og profetiene pŒ alvor.
Det trenger vi Œ ta med oss videre. Og ikke smile avHiorths tanker, eller av noe av den kallsgjerning som de Hellige som er gŒttforan har etterlatt oss, selv om de fikk et kall Œ holde fram som varÇmotkultureltÈ, og kanskje ÇkommuniserteÈ sv¾rt dŒrlig selv i sin tid.
For hvem vet hva for kort Gud har pŒ hŒnden, oghvordan Han vil oppfylle sin frelsesplan?
Men f¿rst og sist har profetien om Livets elv fratemplet i Jerusalem en helt spesiell og klar oppfyllelse. Og den skal vi h¿reom i dag.
II
Jesus hadde blitt d¿pt i Jordan av D¿peren Johannes.
De f¿rste disiplene blir kalt. ÇVi har funnetMessias.È(1,41) sier Andreas til Peter, mens Filip sier tilNatanael: ÇKom og se!È(1,46)
SŒ hadde Han gjort sitt f¿rste tegn i bryllupet i Kanai Galilea, der Jesus gjorde vann til vin. Den slutter med Œ si: Dette var detf¿rste tegnet Jesus gjorde. Og sŒ sto det: Han Œpenbarte, altsŒ viste sinherlighet. Og teksten munnet ut i dette: Hans disipler trodde pŒ
Ham.(2,1 flg.)
SŒ har Jesus v¾rt i Jerusalem og deltatt ipŒskefesten. Det var da Han renset templet. Handelsvirksomheten der sto i veienfor Ham som er det egentlige tempel. (2, 13 flg.)
Beretningen fortsetter med at Nikodemus kommer tilJesus om natten, og fŒr h¿re om den nye f¿dsel ved vann og nd. (3,3-7)
Livets elv fra Jerusalem.
III
NŒ var Herren pŒ reise nordover i Jordandalen, fraJudea til Galilea. (4,3 flg.)
SŒ sier evangeliet: ÇHan mŒtte reise gjennomSamaria.È(4,4)
Egentlig mŒtte Jesus ikke det. Mange brukte da ogsŒ enannen rute, for det var ikke noe s¾rlig godt forhold mellom j¿der ogsamaritanere. Forholdet mellom j¿der og samaritanere pŒ Jesu tid var minst likehatefullt som forholdet mellom j¿der og palestinere har v¾rt til denne dag.
Trett og t¿rst etter den lange reisen pŒ den st¿veteveien satt Han nŒ og hvilte ved en gammel br¿nn. Like ved sprudlet det kj¿ligevannet opp. Det var midt pŒ dagen, og sv¾rt varmt. To fjell, Ebal og Garisim,hevet seg mot den strŒlende, blŒ himmelen, de
}t ene vilt og uten planter, det andre dekket av gr¿nther og der. Mellom fjellene lŒ en fruktbar dal, og i det fjerne lyste solen ide hvite husene i byen Sykar.
Like ved lŒ den byen som romerne kalte Neapolis, i dagkalt Nablus pŒ arabisk.
I n¾rheten lŒ Mamres terebinterlund hvor Abraham boddeen gang, og hvor Den Tre-Ene Gud avla ham et bes¿k med beskjed om underet:Neste Œr pŒ denne tid skal din kone Sara ha en s¿nn. (1.Mos.18.)
Ved denne ÇJakobs br¿nnÈ(4,6)
ÇSe, der Guds Lam som b¾rer verdens synd.È(1,29)
Livets elv fra Jerusalem.
IV
En kvinne kommer til br¿nnen, med en vannkrukke pŒhodet. Hun gŒr forbi Jesus uten Œ hilse pŒ ham, og sŒ begynner hun Œ hale oppvann, mens hun kaster et nysgjerrig blikk pŒ den fremmede. Det var nok ikkevanskelig Œ se at han var t¿rst og trett, men hun tenker nok Œ skynde seg avsted igjen uten Œ veksle et ord med ham.
Da Œpner den fremmede munnen og sier vennlig:
ÇLa meg fŒ drikke.È(4,7b)
Forbauset ser hun pŒ ham: Hadde hun h¿rt rett? Var detmulig at denne mannen, som tilh¿rte det forhatte j¿defolket, kunne snakke sŒvennlig til henne? Det hadde vel aldri forekommet at en j¿de drakk av ensamaritanerinnes urene vannkrukke!
Men hun var redd, og turde ikke gi ham noe vann Œdrikke.
Istedet spurte hun:
ÇHvordan kan du som er j¿de, be meg, en samaritanskkvinne om Œ fŒ drikke?È(4,9)
Men Jesus svarte: ÇKjente du Guds gave, og visste duhvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deglevende vann.È(4,10)
Livets elv fra Jerusalem.
V
Dette svaret f¿rte til flere sp¿rsmŒl:
ÇHerre,È...Çdu har ikke noe Œ dra opp vann med, ogbr¿nnen er dyp. Hvor fŒr du det levende vann fra?È(4,11)
-NŒ hadde kvinnen blitt virkelig interessert!
SŒ sammenliknet Jesus seg selv med en br¿nn:
ÇDen som drikker av dette vannet blir t¿rst igjen. Menden som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer t¿rste. Det vann jegvil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evigliv.È(4,13-14)
Kvinnen er nŒ blitt sv¾rt positiv til Jesus somvann-leverand¿r:
ÇHerre, gi meg dette vannet, sŒ jeg ikke blir t¿rstigjen og slipper Œ gŒ hit og dra opp vann.È (4,15)
Men hvordan skal kvinnen fŒ drikke av
Livets elv fra Jerusalem?
VI
Det var noe Jesus mŒtte fŒ snakke med henne om. Detvar noe som ikke var rett i livet hennes. Og Jesus visste om det uten at hunhadde sagt noe. For Han ser alt!
Hun hadde hatt 5 menn. Og Han visste at den hun nŒhadde, heller ikke var hennes mann.
NŒ skulle vi trodd hun ville bli veldig sur pŒ grunnav den n¾rgŒende samtalen. Og det var nok hardt Œ h¿re at Jesus visste alt detsom var vanskelig i livet hennes. I de innerste skap. Hun kunne nok tenkt segat Han skulle la v¾re Œ si sŒ mye om hennes synder. Men hun skj¿nte samtidig atJesus var snill, og at Han ville henne vel.
Derfor: Det som stŒr er:
ÇKvinnen lot nŒ vannkrukken stŒ og gikk inn i byen ogsa til folk: ÇKom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Hanskulle vel ikke v¾re Messias?È(4,28-29)
Det var Messias hun snakket med! Det var Himmelens ogjordens konge som satt der. Og da mŒ hun fŒ med seg andre ut til br¿nnen for Œvise dem Jesus. Det stŒr at ÇMange av samaritanerne fra denne byen varkommet til tro pŒ Jesus pŒ grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: ÇHan har sagtmeg alt jeg har gjort!È(4,39)
Og sŒ gŒr det slag i slag. De inviterer Jesus til Œ boder, og enda flere tror pŒ Jesus nŒ nŒr de kan m¿te ham selv:
Ç...Vi har selv h¿rt ham, og vi vet at han virkelig erverdens frelser.È(4,42)
Livets elv fra Jerusalem.
VII
NŒr Jesus forsiktig leder kvinnen og oss steg for stegfra vanlig vann fra en br¿nn, til en br¿nn som aldri t¿rker ut, ja, som harlevende vann, sŒ inneb¾rer det at Han vil ha bŒde henne, landsbyboerne og ossinn til et m¿te med Den Hellige nd.
Det ser vi om vi blar noen sider fram iJohannesevangeliet, til Jesu opptreden i templet pŒ l¿vhyttefesten i kap. 7.
Der sier Han:
ÇDen som t¿rster, la ham komme til meg for Œ drikke!Den som tror pŒ meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, rennestr¿mmer av levende vann, Dette sa Han om den nd de som trodde pŒ Ham, skullefŒ.È(Joh.7,37-38)
Her peker Jesus bŒde tilbake til 1.Mosebok, der detstŒr om elven i Edens hage(1.Mos. 2,10), ogprofeten Jesaja:
ÇMed glede skal dere ¿se vann av frelsens levendekilder.È(Jes. 12,3)
Og her peker Jesus fremover til penbaringen:
Çnden og bruden sier: Kom! Og den som h¿rer det, laham si: Kom! Og den som t¿rster, han fŒr komme! Og den som vil, han fŒr livetsvann uforskyldt!È(p. 22,17)
Livets elv fra Jerusalem.
VIII
Mens alt dette skjedde hadde disiplene gŒtt ÇtillunchÈ inne i Sykar. (4,27 flg.)
Da de kom tilbake til br¿nnen sŒ de at Jesus samtaltemed kvinnen. Men forholder seg helt passive. OgsŒ nŒr kvinnen glemmervannkrukken.
Istedet er det de n¾re ting de er opptatt av. HarJesus spist? Kanskje noen har gitt Ham mat her ute?
Det ser ikke ut som om de forstŒr noe som helst.
Fokus skifter nŒ til en annen side av Jesuforkynnelse:
ÇJeg har mat Œ spise som dere ikke vet om.È
ÇMin mat er Œ gj¿re det Han vil som har sendt meg, ogfullf¿re Hans verk.È(4,32+34)
Og sŒ peker Jesus mot kornŒkrene:
ÇL¿ft blikket og se pŒ markene, de stŒr alt hvitemot h¿st.È
ÇJeg har sendt dere ut for Œ h¿ste det dere ikkehar arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gŒtt inn i deresarbeid.È(4,35+38)
Nei, de forsto ikke.
Men som det var med disiplene, slik ogsŒ med oss. ViforstŒr ikke Herrens prioriteringer og veier, og blir stŒende i periferien avdet hele.
Men pŒ en st¿vete landevei, ved Jakobs br¿nn, som iAbrahams dager er Den Tre-Ene Gud likevel pŒ ferde.
ÇEn sŒr og en annen h¿sterÈ. ( Joh.4,37)
Jesus tenker nok bŒde pŒ at Faderen har sendt S¿nnenfor at vi skulle vinne livet med Ham, og pŒ at nden skulle herliggj¿reKristus, og v¾re kanalen som vi skal fŒ komme til Kristus ved, gjennom detHellige Ordet og de Hellige Sakramentene.
Men her peker jo Jesus ogsŒ pŒ nettopp disiplene,apostlene, biskoper, prester og diakoner i Kristus, alle Kristi vitner, som tardel i den hellige stafetten:
ÇKom og se Messias!È(4,28-29)
Andreas og Filip hadde tatt imot kallet. NŒ fulgte densamaritanske kvinne, ja, hele hennes landsby etter!
NŒ kalles vi til Œ bringe stafetten til vŒre bygder isoknet, i ¯ygarden, til vŒrt land, til Europa, til vŒr verden.
Med budskapet om
Livets elv fra Jerusalem.
IX
Mennesker som du og jeg brygger bitre og farlige drikkerfor bŒde oss selv og hverandre. Ute forgiftes, forsures og forurenses bŒdeelver, vann og hav.
Og Herren mŒ si:
ÇFor to onde ting har mitt folk gjort: De har gŒttbort fra meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg br¿nner, spruknebr¿nner som ikke holder vann.È
Det har skŒret seg slik mellom Gud og oss, mellom Gudog deg at intet mindre mŒtte til enn at Gud selv mŒtte ordne frelsen. Gud mŒttesende sin egen S¿nn for at Han skulle bli ofret for vŒre synder, for vŒrsyndeskyld overfor Gud pŒ korsets tre pŒ Golgata.
ÇSe. der Guds Lam som b¾rer verdens synd.È(1,29)
Livets elv fra Jerusalem.
X
Profetingeni¿ren Albert Hiorths merkelige visjonerh¿rte vi om til Œ begynne med.
Men pŒ sin mŒte er det ogsŒ merkelig Œ lese Bibelenstekster om endetiden, som til overmŒl ikke bare handler om et gjenfunnetparadis, i form av et renset D¿dehav, men ogsŒ om forl¿sningen i Kristus hjemmei Himmelen.
Hvem kan tro med sin fornuft at det skal skje somJesaja profeterer:
ÇDa skal ulven bo sammen med lammet og leoparden leggeseg hos kjeet.È(Jes.11,6)
For slik sier Guds Ord det bl.a. vil gŒ Çdendagen...renningen av Isais rot skal s¿kes av folkeslag, og v¾re folkenessamlingsmerke, og Hans bolig v¾re full av herlighet.È(Jes. 11,10)
Nei, Gud viser ikke alle sine kort.
Men det det gjelder om er Œ
ÇKomme og se Messias!È(4,29)
Og se at
ÇDet er jeg, jeg som taler med deg.È(4,26)
Han som er Livets elv fra templet i Jerusalem.
XI
Nattverden er som et vannhull, en oase i ¿rkenen, der Hankommer til oss, Han som gir sitt legeme og blod i br¿d og vin, og vil tilgiabsolutt alle synder.
Han vil stryke dem ut med sitt eget blod, som rant tilsoning for alle vŒre synder.
ÇDu berger mennesker og dyr, Herre, hvor dyrebar dinmiskunn er. I skyggen av dine vinger, Gud, s¿ker menneskebarna ly. De fŒr spiseseg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. Hosdeg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.È (Sal.36, 7b-10)
La din vannkrukke stŒ, og kom til Jesus,
Livets elv fra Jerusalem.
Til ®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, somvar og er, og vera skal, ein Sann Gud, frŒ ®ve og til ®ve!
svennam@hotmail.com
[1]
Albert Hiorth. Alle tings gjenoprettelse. Eget forlag,Asker 1936. Anne De Vries, Bibelen forteller, til n. v. Oddvar Nilsen,Filadelfiaforlaget 1965. S¿ndags-ord for barn, II, av Tora Helland, Nomi,Stv.,1962. s.24-25.