Helgetorsdag

Apg.1,1-11

Messe

”Men når Den Heilage Ande kjem over dykk...”

I

La oss be:

Kom, Hellig Ånd med skapermakt.

opprett hva synd har ødelagt,

og glede i hvert hjerte giv

som du har født til evig liv!

(NoS 208, v.1)

Hvor mange bøker er det i Bibelen? Riktig, 66! Hvor mange av dem er i GT? Riktig, 39! Så NT består av 27 bøker.

La oss se om vi kan dem!

Evangeliet etter Matteus

Evangeliet etter Markus

Evangeliet etter Lukas

Evangeliet etter Johannes

Apostlenes gjerninger

Paulus' brev til romerne

Paulus' første brev til korinterne

Paulus' andre brev til korinterne

Paulus' brev til galaterne

Paulus' brev til efeserne

Paulus' brev til filipperne

Paulus' brev til kolosserne

Paulus' første brev til tessalonikerne

Paulus' andre brev til tessalonikerne

Paulus' første brev til Timoteus

Paulus' andre brev til Timoteus

Paulus' brev til Titus

Paulus' brev til Filemon

Brevet til hebreerne

Jakobs brev

Peters første brev

Peters andre brev

Johannes' første brev

Johannes' andre brev

Johannes' tredje brev

Judas' brev

Johannes' åpenbaring

13 av skriftene er skrevet av Paulus, 5 av Johannes, 2 av Peter og-2 av Lukas!

Lukas er legen som skrev Lukasevangeliet, og var en nær medarbeider til Apostelen Paulus. Han var derfor tett på hendelsene i den første kristne kirken, og dagens tekst er begynnelsen av det vi kan kalle bind 2 i ”Lukas’ samlede verker!”

En svært spennende bok! Denne første delen av kirkehistorien er skrevet ned av en mann som gledet seg over å fortelle og vitne om de store tingene Gud gjorde etter at den oppstandne Kristus hadde tatt avskjed med sine venner.

Guds løfter om Helligånden gikk i oppfyllelse, og det gjorde hele forskjellen for de første kristne, akkurat som vi skal lære av ”Lukas, bind 2” at Helligånden gjør hele forskjellen for Kirken og enkeltkristne, oss iberegnet, til alle tider.

Så er det Åndens tid vi lever i inntil Jesu gjenkomst. Og vi må lære at et liv i Ånden er et liv i troskap mot det profetiske og apostoliske vitnesbyrdet i Skriften. Det er grunnvollen som den kristne kirke ble grunnlagt på og alltid må stå på om den vil være sann Kirke og bære rik frukt.

Men Apostelgjerningene lærer oss også at det koster å være sann Kirke. Lukas lar oss ikke i tvil om motstand, og forfølgelse, ja, endatil martyrium.

II

En grensesprengende hendelse-men...

La oss se på teksten:

Jesus er stått opp fra de døde! Han lever! Det var den grensesprengende hendelsen disiplene og Jesu venner i det hele hadde fått oppleve i dagene og ukene siden påske. Et salig budskap!

”Etter at han hadde lide og døytt, steig han fram for dei og gav dei mange klåre prov på at han levde. I førti dagar synte han seg for dei og tala om det som har med Guds rike å gjera.”(1,3)

Vi vet også noe om anledningene da Han viste seg. Det var selvsagt Påskemorgen, det var på Øvresalen gjennom stengte dører. (Joh.20)Det var til Emmausvandrerne.(Luk.24) Og så igjen til Øvresalen:

”Tomas, ein av dei tolv, han som vart kalla Tvillingen, var ikkje i lag med dei andre læresveinane då Jesus kom. «Vi har sett Herren!» sa dei til han. Men han svara: «Det trur eg ikkje før eg får sjå naglemerket i hendene hans og leggja fingeren i det og stikka handa i sida hans.» Åtte dagar etter var læresveinane hans atter samla, og Tomas var med dei. Då kom Jesus medan dørene var stengde; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» Så seier han til Tomas: «Kom med fingeren din, og sjå hendene mine. Kom med handa di og stikk henne i sida mi. Og ver ikkje vantruen, men truande!»(Joh.20,19-27)

Og i Galilea: ”Då det tok til å dagast, stod Jesus på stranda, men læresveinane visste ikkje at det var han.  Jesus sa til dei: «De har vel ikkje noko fisk, born?» «Nei,» svara dei.  «Kast nota på høgre sida av båten, så får de fisk,» sa han. Dei kasta nota, og då greidde dei ikkje å dra henne opp, så mykje fisk hadde dei fått.  Den læresveinen som Jesus hadde kjær, sa til Peter: «Det er Herren.»(Joh.21,4-7)

Senere brød og fisk. Det store mysteriet.(Joh.21)

Fra Paulus vet vi at Kefas, altså Peter-og Jakob fikk møte den oppstandne spesielt, vi hører om at ”500 brødre” på en gang fikk se Ham.(1.Kor.15)

Den åpenbaringen som disiplene nå får del i, har mange vitner.

De er ”Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, son til Alfeus, Simon seloten og Judas, son til Jakob, i lag med nokre kvinner og Maria, mor til Jesus, og syskena hans.”(1,13-14)

Oljeberget er omtrent 850 meter over havet i høyde, så de har en flott utsikt utover den hellige byen, slik alle husker det for alltid som har vært der. I dag står Himmelfartskirken, Church of the Ascension her.

Nede i byen lyser det fra templet, men glansen derfra var ingenting i forhold til synet av Den Oppstandne.

Men mer verdslige inntrykk trengte seg på. Landet var okkupert av romerne, de var presset av sine egne landsmenn:

”...når vil du atterreisa riket for Israel?»(1,6)  

De røper at ennå er det mye de ikke forstår. Kanskje kjenner vi oss selv igjen? De søker egen ære og oppreisning. Her er det store øyeblikk, og så holder det på å gå forbi dem. De fristes til å la være å være i Jesu nærvær. Å ja, vi kjenner oss igjen alle sammen. Alt for godt.

Vi spør kanskje ikke Jesus etter belønning for arbeidet i Guds Rike. Men kanskje vi venter av Herren at Han skal gi oss rett, vise for all verden at det var Hans folk som gikk den rette vei. Men vi må ikke tro at Gud gir oss noe feiende og flott bevis. Nå har du lidd nok, Jesus, det har vi også kan vi bli fristet til å legge til.

Jesus kommenterer ikke deres ønske om makt og herlighet for Israel. Han er mild og svært høflig over disiplenes villfarelse:

«Det er ikkje dykkar sak å kjenna tider og stunder som Faderen har fastsett i si eiga makt. ”(1,7)

Men Han er opptatt av en eneste ting:

”...de skal døypast med Den Heilage Ande om nokre få dagar.»” ... når Den Heilage Ande kjem over dykk, får de kraft, og de skal vera mine vitne i Jerusalem og heile Judea, i Samaria og alt til heimsens endar.»(1,5+1,8)

Helligånden er svaret Jesus gir disiplene, og oss, i all vår manglende forstand. I all vår maktesløshet, all vår manglende tro, alt det vi mangler av kraft i våre liv som kristne.

III

”Men når Den Heilage Ande kjem over dykk, ...”

Kristi løfte til apostlene var et løfte som de virkelig trengte. De skulle gå ut og forkynne evangeliet. Selv hadde de ingen ressurser for en så umulig oppgave. De var et lite mindretall i sitt folk. De hadde ingen politisk innflytelse og ingen mektige velgjørere. Av sine landsmenn var de hatet, romerne foraktet dem, og for grekerne var de noe latterlig. Hvordan skulle de kunne få gehør for det urimelige budskapet som de nå skulle forkynne?

Men det er alltid noe urimelig i å være en kristen også i dag. Vi er utsendte til å forkynne om en virkelighet som vi aldri kan bevise at eksisterer på samme måte som en beviser matematikk og fysikk. Vi skal forkynne hendelser som aldri tidligere eller senere har skjedd på jorden, noe absolutt enestående, som går ut over all hverdagslig erfaring. Vi kan ikke gjøre det mer sant gjennom appell til forstand eller erfaring. Det kan synes nokså vågalt å si så veldige ting og komme med et budskap som krever å bli hørt og mottatt også av andre som kanskje har langt større kunnskaper og mer erfaring på andre områder. Vi må vel si at oppgaven menneskelig talt er umulig.

Ingen visste bedre enn Jesus hvilken vanskelig oppgave han la på apostlene sine. Han gjorde aldri noen hemmelighet av at de skulle møte vantro, fiendskap og motstand. Men likevel befalte han dem å gå av sted og lovet dem kraft til å være hans vitner. For Han skulle sende dem det som Faderen hadde lovet.

Jesus tenker på Den Hellige Ånd. Det er Hans eget løfte. For apostlene betydde det at Kristus med Ånd skulle lede dem fram til hele sannheten, minne dem om hva han hadde sagt, lære dem å forstå Ordet rett og forkynne det rett, gi dem de rette tankene og de rette ordene, så budskapet ikke ble forvansket, men nådde menneskene som et ord fra Kristi egne lepper.

For oss betyr det at vi eier dette ordet og dette budskapet i de apostoliske skriftene. Vi er befridd fra all tvil og hva vi egentlig skal vitne om, hva som er sannhet, hva som virkelig har hendt, hvem Kristus var, og hva hans liv, død og oppstandelse betyr for oss i dag.

Men det betyr også at vi har løfte om Guds hjelp til å forstå dette rett, å anvende det rett på oss selv og vitne rett om det for andre.

Vi trenger Kristi løfte om Ånden! Ingen ting kan gi oss mer trøst og frimodighet. Og når Kristus lover oss dette, da kan vi våge å si ja til det kall Han legger på den enkelte av oss. I den andre teksten for dagen, den fra Luk. 24 er uttrykket ”Eg sender over dykk det som Far min har lova.”(24,49) Men det som i vår oversettelse gjengis med ordene «det som Far min har lova», heter på gresk egentlig «min Fars løfte». Faderens løfte - det er altså et navn på Den Hellige Ånd. Det er et underfullt navn på Ham som også kalles Trøsteren og Talsmannen.

Han er ikke bare kraften, men den kraften som vi har løfte om. Han er ikke bare sannhetens Ånd, men den Ånd som ifølge Guds løfte skal lede oss til hele sannheten. Han er ikke bare Talsmannen, men min Talsmann, den som jeg har fått løfte om. Han som er Faderens

løfte, gitt av vår Herres Jesu Kristi Gud og Fader, han er min trygghet. Fordi jeg har dette løftet, kan jeg være en kristen og lille meg skal få være et lite vitne om den Høyeste!

Vi kan derfor alle få be bønnen biskopen ber ved en klassisk presteordinasjon:

”Kom, hellige Ånd, Herre Gud! Gyd dine nådegaver ut!”

Den bønnen må forbli i vårt hjerte om vi rett skal kunne fullføre vår tjeneste. For dette menneskelig talt umulige oppdraget kan jo bare fullføres i Åndens kraft. (Bo Giertz: Da falt ilden fra Herren, s.90-93)

IV

”Denne Jesus, ... skal koma att på same måten.” (1,11)

Nå skulle Jesus bli usynlig på en slik måte at de visste at nå hadde de sett ham for siste gang. Det kom en sky og tok ham bort fra deres ansikt. Dette betyr selvsagt ikke at Guds rike ligger et eller annet sted ovenfor oss i rom. Men da Gud skapte himmelen som hvelver seg over oss; ga han den noe av det veldige og majestetiske som minner oss om hans rike; om lyset og

klarheten «der oppe». Det er derfor naturlig for oss å rette blikket oppover når vi løfter våre hjerter til Gud. Gud er jo opphøyd. Han troner «over» oss. Alt dette er bilder men det er bilder som sier sannheten; bilder som Gud har risset inn i skaperverket med egen hånd. Derfor valgte også Kristus; når han nå siste gang forsvant fra disiplene; å gjøre det på en slik måte at alle kunne forstå at han hadde vendt tilbake til sin Far i himmelen.

Himmelfarten er en milepel i verdenshistorien. Kristus setter seg ved Faderens høyre side, slik profetien hadde sagt:

”Herren seier til min herre:

«Set deg ved mi høgre hand

til eg får lagt dine fiendar

til skammel for dine føter!»(Sal.110,1)

Han får igjen sin fulle bruk av sine guddommelige egenskaper. Han er nå den alle-steds-nærværende Frelseren, som kan gripe inn overalt gjennom sitt frelsende nærvær. Han leder sin kirke på jorden og har gitt sine vitner kraft til å vitne «både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til Øygarden». Det som skjedde denne dagen på Oljeberget mellom Betania og Jerusalem er årsaken til at vi nå i dag kjenner vår Frelser Jesus Kristus og kan tilbe ham og tilhøre ham. (Bo Giertz, Å tro på Kristus, s.279-280)

V

Helligånden gir oss vissheten: Vi har å gjøre med Den seirende Menneskesønnen!

Hvem er Jesus? Den seirende Menneskesønnen! Vi har lært før at Menneskesønnsnavnet til Jesus forteller både om den ringe, om forsoneren, men også om Seierherren! Jeg vil ta med to steder til slutt som forteller om den trøst du kan ha du som tror på Jesus, i tid og evighet. Først fra profeten Daniel og så fra Åpenbaringen:

Så såg eg i nattsynene mine:

Sjå, med himmelens skyer

kom det ein som var lik ein menneskeson.

Han gjekk bort mot den gamle av dagar

og vart ført fram for han.

Han fekk herredøme, ære og rike;

folk og ætter med ulike språk,

alle folkeslag skal tena han.

Hans velde er eit evig velde,

det skal ikkje forgå;

hans rike går aldri til grunne. (Dan.7,13-14)

Johannes helsar dei sju kyrkjelydane i provinsen Asia: Nåde vere med dykk og fred frå han som er og som var og som kjem, og frå dei sju åndene som står framfor hans kongsstol,   og frå Jesus Kristus, det truverdige vitnet, den fyrstefødde av dei døde og herren over kongane på jorda. Han som elskar oss og har fria oss frå syndene våre med sitt blod, og har gjort oss til eit kongerike, til prestar for Gud, sin Far, han skal ha æra og makta i all æve. Amen.

Sjå, han kjem med skyene! Kvart auga skal sjå han, også dei som har gjennomstunge han, og alle folk på jorda skal gråta sårt over han. Ja, sanneleg, amen! Eg er Alfa og Omega, seier Gud Herren, han som er og som var og som kjem, Den Allmektige.(Åp.1,4-8)

La oss be:

Så hyller jeg deg; Herre; himmelske konge; du som troner over oss alle; du som hersker i ditt rike; du som prises av alle himmelens hærskarer - og som samtidig senker deg ned og vandrer iblant oss for å søke opp detsom er fortapt. Jeg takker deg for din makt og din herlighet; den som bare er et stykke av din store kjærlighet; den som du ikke beholder for deg selv; men deler ut i overflod. Det gjør du for at også vi skal få glede oss med deg og få del i den gleden å leve i din Fars nærhet. Amen. (Bo Giertz, Å tro på Kristus, s.280)

Til Ære for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com