Detvar den 25.januar 1953. Prof. Ole Hallesby taler i Storsalen. Talen overfres iNRK, og inneholdt bl.a setningen:
Hvordankan du som er uomvendt legge deg rolig til sove om kvelden, du som ikke vetom du vkner i din seng eller i helvete...
Detble et virkelig ramaskrik i landet. En storm brt ls, mot NRK, mot Hallesby,mot kirken, anfrt av Dagbladet.
Enav dem som reagerte satt endatil i Bispekollegiet. Det var Hamar Biskop: Formeg hrer lren om evig helvetesstraff ikke hjemme i kjrlighetens religion..
Nvar nok Kristian Schjelderup mere nyansert enn han ofte senere er blittoppfattet. Han sa ogs: ...Bestemmende ogs for meg er her Jesu egne ord.Hele Jesu forkynnelse er bret oppe av bevisstheten om menneskets evige ansvar.Og dets personlige valg. Frelse eller fortapelse.
Mens sier han ogs: For meg... er det umulig forst Jesu Ord om fortapelsenslik at han med dette tenker p et sted med evig fysisk pine.
Pdenne mten begynte den s.k. helvetes-debatten, med den flgendeSchjelderup-saken som toppet seg i Kirkedepartementets Kgl. Res. i 1954, ogsom konkuderte med at Biskop Schjelderup ikke hadde satt seg utover KirkensBekjennelse.
Menstemte det? Og hva dreide det hele seg om?
BiskopArne Fjellbu i Trondheim skriver i ettertid om helvetesdebatten:
Folkpustet lettet ut...Livets store risiko, fortapelsen var fjernet. Det gav mangeet syn p kristendom som dessverre er i pakt med en tid som utjevner alt, somtar fra livet dets sanne dimensjoner. Resultatet ble en stsuppekristendom.Den str i grelleste motsetning til Bibelen, og til livet selv i dets ofteuhyggelige alvor.
50-renesdebatt dreide seg om gudsbildet! Hvem er egentlig Gud? Jeg tror at om vi frsyn for dette, vil nok sprsmlet om fortapelse-og frelse avklare seg ogs.
ForEvangeliet i dag vil si oss: Enten er vi innhyllet i Guds kjrlighet, eller sblir vi utestengt fra den-for evig. Den dobbelte utgang!
Dagenstema velger man ikke selv. Det koster nemlig svrt stor selvovervinnelse preke over denne teksten. Bde logisk og flelsesmessig er det jo virkelig etemne som bde provoserer og kan skape konflikter. Derfor er det lett omg detslik katten gr rundt den varme grten.
forkynne og undervise om den dobbelte utgang etter dden, synes jeg er noe avdet tyngste som Guds Ord og ordinasjonen legger p meg. Men for alle som vilst p Guds Ord er det selvsagt en stor personlig belastning beskjeftige segmed denne siden av Guds Ord.
Nrjeg likevel drister meg til st her i dag, er det fordi Skriften taler slik.Og det m jeg og vil jeg som kristen og prest ta p alvor. Ellers kan jeg ikkevre noen av delene. Og viktigst er: Tar vi Skriften p alvor, tar vi Gud palvor.
Idag vil jeg derfor undervise, formane, og trste dere om det bibelskeevighetsalvoret.
Iteksten i dag beskriver Jesus to flokker. Sauer og geiter, som bilde pmenneskene. Det handler om frelse eller fortapelse. Evangeliet vil forkynne tiloss det store enten-eller.
Gudsbildetvrt setter skille. Noen gjr Gud til en snill, tilbaketrukket fyr som bareklapper oss p skulderen hvilke valg vi enn tar i livet.
Andrehar gjort ham til en streng tyrann som bare er ute etter straffe oss og tagleden fra oss.
Menbegge deler er helt feil.
Deter 4 viktige bibelske begrep som sier mye om hvem Gud er: Det er Herlighet,Lys/Lampe/Ild, Hellighet, og Nidkjrhet.
Laoss se p noen f av dem:
Herlighet:
Lys
Lampe:
Ild:
Hellig:
Nidkjr(Sjalusi,nyn: Brennhuga): 2.Mos.20,3-6
Nr det idagens Evangelium str at den enegruppen foran Menneskesnnens domstol blir bortsttt til den evigeelden(26,41) mtervi alle disse egenskapene hos Gud p n gang.
Deter virkelig forferdelig og ansttelig for vrt humane skinn. Heldigvis harsprket sine grenser. Men verre er selve realiteten, den evige atskillelse fraGuds kjrlighet, at den herlige, den lysende, den brennhuga, blir evigutilnrmelig til frelse og samtidig umulig komme fra.
Dettealvorlige faktum m jeg si at bde Hallesbys storslegge og Schjelderupssnillisme stengte for.
Forn er vi p dypt vann. Og vi trenger ro i sinnet og ro i livet for ta innover oss at forholdet mellom Guds sinne over synden og Guds kjrlighet tilsynderenikke gr opp.
ForGud erkjrlig. Gud er god. Og Gud vil at alle menneske skal bli frelste og lra sanninga kjenna.(1.Tim.2,5)
Og s str slike sterke ord som de vi har vrt inne ptidligere om Gud!
Meni dag er ndens tid! Vi vet at det gr an brenne seg p ild. Men vi vet ogsat det gr an varme seg p den.
'For selska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, s kvar den som trur p han,ikkje skal g fortapt, men ha evig liv.' (Joh.3,16)
Og: Guder in,
og in mellommann er det mellom Gud og menneske,
mennesketKristus Jesus, han som gav seg sjlv som lysepenge for alle.(1.Tim.2,5b-6a)
Gud har isin Snn Jesus Kristus satt i verk historiens strste, og helt enestenderedningsaksjon: Han vil redde, kjpe fri deg og meg fra fortapelsen, frelse osstil det evige liv, som Han, Kristus Frelseren fra synden, dden og djevelen,Han som har sonet syndens skyld, har vunnet for oss.
Det er Ham,Kongen, det dreier seg om!
'Menkongen skal svara dei: 'Sanneleg, eg seier dykk: Alt de gjorde mot eit av desseminste syskena mine, det gjorde de mot meg.'(25,40)
'...hanskal svara dei: 'Sanneleg, eg seier dykk: Alt de ikkje gjorde mot ein av desseminste, det har de heller ikkje gjort mot meg.'(25,45)
Det erholdningen til Kongen Jesus det sprs om!
Og her mvi frst og fremst tenke p oss selv. Srlig m jeg som er betrodd vre presthuske p at jeg skal svare for Gud. Jeg kan ikke og skal ikke dmme noen. Menjeg skal holde fram Guds Ord. Og se til at jeg selv blir frelst.
De ord somutgjr dagens tekst, talte Jesus frst og fremst til sine venner. Det ser vi avordvalget. desse minste syskena mine, eller med den gamle oversettelsen desse minstebrrne mine ernemlig frst og fremst de som hrer Jesus til, Kirken i egentlig forstand.(Matt.10,42;18,4-5; 18,10)
Derfor skaldu i dag som er kristen gjre opp den synd og urett du har gjort mot dinkristne bror og sster. Og gjre godt mot dem som Herren minner deg p. For nrdu mter Jesu venner, da mter du Jesus selv. Og i Ham, og ved Ham, blirevigheten avgjort!
Ingen harenn vrt i, eller sett fortapelsen. Heldigvis. Riktignok har verden hatt sineforbilder, Auschwitz, Treblinka, Kambodsja under Rde Khmer. Men dettefryktelige sted er likevel frst og fremst noe som kommer etter dommen, akkuratsom himmelen da skal komme ned til jorden slik vi leser i Op.20.
Det som eren realitet i dag, er frelsen: Det at det gr an komme til den Gud som elskeross inderlig i Jesus Kristus. Og evangeliet er at Han lar sin brennendekjrlighet til deg og meg bryte igjennom sin brennende vrede.
50-renesdebatt dreide seg om gudsbildet.
BrdreneLeiv(Hallesbys ettermann) og Sverre Aalen, som var mine lrere p MF i ST ogNT, sa om den vonde kirkestriden p 50-tallet: Hadde aktrene selv tatt innover seg Bibelens gudsbegrep, hadde ikke striden blitt s bitter som den ble.
Det erviktig for enhver predikant tale nennsomt om fortapelsen. Uten fortie den.Nr solen kom fram, da knep vr Herre dem, sier Bo Giertz gjennom en erfarenog vis prest i Steingrunnen.
Nennsomtkan vi ikke si Hallesby talte. Men like uheldig var det at ubibelsk lre fraHamar ble sementert som norsk kirkerett. Neppe uten sammenheng med radiotalenskrev prof.Frede Castberg i 1953 sin betenkning: Statsreligion og kirkestyre.
Her slrhan fast at statskirken eller den norske kirke - ikkekan opptre medrettslig selvstendighet overfor staten. Og, at etter min mening er kirkenoverhodet ikke noe rettssubjekt
Dette frtetil Oslo Biskop Eivind Berggravs store oppgjr med statsreligionstenkningen iskriftet Contra(Mot)Castberg i ret etter. Men for flere enn meg vil jeg tro aterkjennelsen er ganske omforent: Som kirke er vi ikke kommet et skritt lengernesten 55 r senere.
Ogkonsekvensene for forkynnelsen er merkbare:
Framange prekestoler i dag lyder det lite forkynnelse utenom dette: Gud er god,Gud er med deg. Rett s langt det rekker. Men det er jo mer si. Det betyr atdet blir mye av det teologene kaller anti-nomisme i forkynnelsen, det blir litetale om lov og evangelium, Guds vilje for vre liv
Mentar vi Bibelen p alvor fr vi oppleve noe som fr dyptgripende betydning forvre liv. Da fr vi se at Gud i Jesu Navn og for Kristi skyld lar nde g for rett. Og frelser ossfra vre synder, fra dden og gir oss evigheten med Kristus.
Sskal du og jeg f vite oss elsket av Gud. F vre Hans kjre barn, n , og- forever.
For-viskal la den kjente engelske kristne forfatter C.S.Lewis f siste ordet:
Tankekorsenereiser seg og vi har svre vansker med forene dommen, dden og fortapelsenmed Guds allmektige kjrlighets vilje. Men vi kan ikke sette en strek over GudsOrd.
Selvom vr fornuft protesterer m vi ve oss i troens erkjennelse: Vr Herre JesusKristus er den eneste sakkyndige i sprsml om Guds kjrlighet ogrettferdighet. Ingen har talt med strre alvor om fortapelsens fryktelige realitet.Men ingen har talt sterkere til oss om Guds uendelige barmhjertighet og ndeenn Han!
Selv viljeg legge til: Det Jesus ropa...med hg ryst
Ja,Jesus opplevde fortapelsen i stedet for deg, for at du skulle bli frelst!
Tilre for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, fr ve til ve.
Begynnelsenav originalen til denne prekenen, holdt ved Hymessen i Bergmo smkirke, Molde,261189.