Juledag

JOH.1,1-14

Høgtidsmesse

”I-kjøtinga”

I

Betlehemer et aktuelt bynavn i disse tider. Det er sentralt både i nyheter, politikk,og i vår kristne tro.

Overdet stedet i Betlehem hvor Jesus ble født er det bygget en kirke, Fødselskirkenheter den.

Detvar i en grotte ved siden av denne kirken at kirkefaderen Hieronymus levde formange hundre år siden.

Denhellige Hieronymus levde fra342-420 og ble født av rike, romerske kristne foreldre i det som i dag heterKroatia. Han fikk en kristen utdannelse, deretter ble han sendt for å studere I Roma, men ble ikke døpt før hanvar atten år.

På370-talllet hadde han prøvd seg både i kloster, på pilegrimsreise og var blittpresteordinert.

Tiår senere gav Kirken ham i oppgave å ta på seg den enorme jobben å lage enlatinsk Bibelutgave. Han skrev også flere bibelkommentarer, og er særlig kjentfor den om Matteusevangeliet

I386 slo Hieronymus seg ned i Betlehem, og grunnla sammen med sin fortroligePaula 4 klostre, et gjestehus for reisende og en gratis skole hvor han lærtebarn fra området gresk og latin. Dette året tok den lange perioden på 34 år medgrotteliv til.

St.Hieronymusvar den lærdeste av de latinske kirkefedre og en av Kirkens største bibellærde.Men han var en kontroversiell prest og kirkeleder.

Handøde i klosteret i Betlehem den 30. september 420, og ble begravet iFødselskirken i Betlehem, nær det tradisjonelle stedet for Kristi fødsel.

Flereganger var Hieronymus tilbudt å bli biskop, men Hieronymus svarte

alltid:«La meg få bli ved min frelsers krybbe!» La det også være vår bønn når vi nåreiser oss og synger vårt høytidsvers, nr. 48: En Frelser er osss født i dag.”

Kilder:Attwater (dk), Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Jones, Hallam, Bentley,Lodi, Butler, Benedictines, Delaney, Engelhart, Schnitzler, Schauber/Schindler,Melchers, Gorys, Dammer/Adam - Kompilasjon og oversettelse: Per EinarOdden -

II

DetHellige juleevangeliet etter Johannes i det 1.kapittel:

Laoss se litt på noen av versene i teksten:

V.1:I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Johannes-evangelietbegynner på samme måten som 1.Mosebok. Det evangelisten vil ha frem, er at Ordetfantes i begynnelsen, før underet i jomfru Marias liv, og før skapelsen.

Ordeter ellers Jesus. Det går klart frem av dette kapitlet.

v.3:Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitttil.

Herer tanken at Ordet Jesus er selve byggmesteren ved skapelsen. Når Bibelensførste kapitel taler om at Gud sa “det bli,” må vi se for oss Sønnenved Faderens side. Husk også Hebreerbrevets tale i lektien i dag: “ved Hamskapte Gud verden.” (Hebr.1,2c)

Mennår uttrykket I begynnelsen er brukt, røper det også at ved Ordet skjer nåen ny og annerledes skapelse.

v.4:I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Hergår evangelisten over til selve frelsesspørsmålet. Det skjer ved at han nytterbegrepene lys og liv. Så er vi også rett over i selve juleevangeliet.

Lyset  er jo viktig i julefeiringen ogjulebudskapet ellers. Men mens Matteus knytter det til Bethlehemsstjernen, ogLukas til englesynet over Bethlehemsmarkene, er det først og fremstløvhyttefesten i Israel som er bakgrunnen i Johannesevangeliet.

Johs.8forteller at Jesus stilte seg opp midt under den høytidelige prosesjonen itemplet. Det var natt. Svære fakler brant slik at de kunne sees på andre sidenav Jordan ble det sagt.

MenJesus roper ut: “Jeg ER verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre imørket, men ha livets lys.(8,12)”

Menlyset avslører også og dømmer menneskenes onde gjerninger.

Liv er det andre begrepet iverset. Dette er også mye brukt av Jesus.

Ogsådette knytter Han til Jeg ER-betegnelsen, som er et navn på Gud selv: Jeg ERoppstandelsen og livet, Jeg ER Livets Brød..(Joh.11,25; 6,35)

Detå bli frelst består i å gå over fra døden til livet. Joh.5,24. Man kan ikke seGuds Rike uten at man blir født på ny. Johs, 3.5.

Ogikke minst: Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud,og Han du utsendte, Jesus Kristus.(Joh,17,3)

v.5.Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

Vihusker at det i vers 1 var tale om at Sønnen var tilstede ved Skapelsen. Det blelys, lød Ordet. Og det ble lys. Nå lar Han dette lyset skinne inn blantmenneskene. Men vel og merke inn i menneskenes mørke. Vår kjærlighet tilondskap og synd.

Også blir ikke lyset tatt i mot! Hvor sårt det enntrengtes. Samme sak ser vi i v.10-11:

Hanvar i verden, og verden er blitt til ved Ham, og verden kjente ham ikke. Hankom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot Ham.

Hankom som én av oss! Og likevel: Ofte ikke tatt i mot.

v.12.Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de somtror på hans navn.

Herer motsetningen til de lukkede hjerter og de knyttede never:

Den,du er salig som tar i mot Jesus som sin, din Frelser! Som tror på Hans Navn!

Kandet sies enklere, klarere og tydeligere?

Iv.13. ser vi at mottakelsen av Jesus er knyttet til å bli født på nytt, for:De er ikke født av blod, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Førstser vi her på en måte gjenfødelsens under nedenfra: Et menneske tar imotKristus, og får dermed rett til å bli Guds barn. Men dette er også noe man er:De kristne betegnes som dem som tror på Hans Navn. Jesu Navn.

Såkommer gjenfødelsens under ovenfra: Det skjer ikke ved menneskelig vilje, menav Gud! Gud alene kan gi et menneske troen, og gjøre det til en ny skapning ien ny skapelse.

v.14.Det siste verset i juleevangeliet etter Johannes forteller om den nyeskapelsens sentrum:

OgOrdet ble kjød og tok bolig blant oss. Og vi så Hans herlighet, en herlighetsom den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Dethandler om Ordet som er kommet i kjød! Om Gud som har åpenbart seg i JesusKristus. Ordet som slo opp sin helligdom, egentlig: sitt tabernakel blant oss. Detgamle templet er avløst av Hans hellige legeme. Og der i Hans person, der, iJesus, i Hans menighet, er Guds frelse for hver eneste en av oss å finne!

IV

Ordetble kjød...Ordet ble menneske. Inkarnasjonen. Hva betyr dette for oss som pånynorsk med rette er oversatt med “i-kjøtinga?”

Teologienher er ikke enkel, men må til: Vitror på én Gud, og de tre personer, Faderen, Sønnen og Helligånden. Og Kristiperson har to naturer: Sann Gud og sant menneske. Samtidig. I Jesu Kristiperson er Gud og menneske forenet! Hemmeligheten ved Kristi person er denfaktiske forening mellom Gud og menneske. I Ham er de to ett slik at vi måbekjenne: Jesus er Gud som menneske! Dette er et stort mysterium, men du og jegskal få uttrykke dette gamle dogmet i glad lovprisning og tilbedelse, ivissheten om at det er dette Skriften lærer.

MenEvangeliet i dag, med dets Kristusdogme, om Ordet Kristus, Gud og menneske, somer kommet i kjød, det har ned gjennom Kirkens historie blitt angrepet både frahøyre og venstre. Biskop Ireneus av Lyon, en av de første og storekirkefedrene, sa det slik: Hos heretikerne mangler alltid den setning at GudsOrd er blitt kjød. Ordet heretiker kommer av et ord som betyr å velge. Meningener: Angrepene på den sanne og rette Kristuslære kommer fra mennesker som harvalgt seg sin egen Jesus.

Karakteristisker at de grupperer seg langs to linjer: Enten vil man ikke vite av Kristiguddom. Eller: Man forkaster Kristi manndom, Hans menneskevorden. Det blirenten vulkanflammen som reiser seg mot himmelen, men ikke når den, og på andresiden et lynglimt fra himmelen som i beste fall tangerer vår verden, men ikkegår inn i den.

Kirkenkommer under dobbelt ild! Og må rope det ut som vi gjør det her i dag: “Et barn  er oss født, en Sønn er oss gitt...og så er Han jamen ogsåveldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste!”(Jes.9.6)

Etterhvertsom Kirken fikk bygget ut sitt forsvarsverk mot vranglæren får vi merspissfindige versjoner av dette: På den ene siden kan det hete at Guds Sønn bleforvandlet til et menneske,eller på den andre siden at fosteret i Marias liv ble gjort  til Gud ved Den Hellige Ånd.

Ogsenere igjen vil noen si: Selvsagt er Han Gud og menneske, men de to får liksomikke kontakt med hverandre. En av dem som i så måte kom på ville veier ioldkirken, var biskop Nestorius av Konstantinopel. Han er kjent for detstandpunktet som er kalt “de skiller Kristi to naturer”.Og på den andre sidenblir Jesus nå til halvt Gud, halvt menneske, i en herlig blanding. Men dettebryter med Hebreerbrevets vidunderlige tale om at Han i ett og alt ble sinebrødre lik! (Hebr.2.17)

V

Dogmeter ikke noen tørr læresetning. Når det sier at i Kristus er Gud og menneskefaktisk forenet, så vil det si oss at Kristus kom for å føre oss til Himmelenmed seg!

Juleevangelieter at Gud Faderen i Sønnen elsker oss inderlig, ja, for å si det med den lilleBibel:

“Forså høyt elsket Gud verden, at Han gav sin Sønn den enbårne, slik at hver densom tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.(Joh.3,16)

Åtro på Ham. Å ta i mot Ham. Det erdet som er inkarnasjonens mening. For det var derfor han kom! For at vi ikkeskulle gå fortapt. For at du og jeg skulle vinne det evige liv! For at viskulle få ta i mot Ham som vår Frelser.

Forat du og jeg med evangelisten, apostlene og hele den troende menighettriumferende skal få bekjenne: Vi så Hans herlighet!

Åse Hans herlighet, det er det som er saken!

Detbetyr å se Ham som sin personlige Frelser i liv og død, overfor den ondes makt,verdens bedrag og foran Guds domstol.

Alledem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds Barn! Det kan også gjeldedeg!

VI

Ibegynnelsen av prekenen hørte vi litt om kirkefaren St.Hieronymus.

Legendentillegger ham en samtale med Jesus-barnet:

Såofte jeg ser mot Betlehem, sier han, har mitt hjerte en samtale med barnetJesus- Jeg sier: Herre Jesus, du skjelver. Du ligger så hardt og vondt - formin

salighetsskyld. Hvordan skal jeg kunne gjengjelde deg dette? Da synes jeg det er som ombarnet svarte: Jeg vil ingen ting ha, kjære Hieronymus. Hold deg bare i ro.

Jegkommer til å få det verre, i urtegården og på det hellige korset. Da fortsetterjeg å tale: Kjære Kristusbarn, jeg må få gi deg noe. Jeg gir deg alle minepenger-

Barnetsvarer: Jeg eier allerede himmel og jord, sølvet og gullet er mitt. Pengenedine trenger jeg ikke. Gi dem til de fattige, så vil jeg ta imot dem som om devar gitt til meg. Da fortsetter jeg:

KjæreKristusbarn, det vil jeg gjerne gjøre, men likevel må jeg få gi noe til degselv. Ellers sørger jeg meg til døde. Da sier barnet: Kjære Hieronymus,ettersom du er så gavmild, så skal jeg si deg hva du skal gi meg. Gi meg dinesynder. Gi meg din onde samvittighet og din fortapelse. Jeg svarer: Hva skal dugjøre med den? Kristus svarer meg:Jeg vil ta den på mine skuldre. Det skal være min herlighet og mitt herredømme.Jesaja har jo forutsagt at jeg skal bære dine synder og ta dem bort. Da begyntejeg å gråte og sa: Barn, kjære Kristusbarn, du rører mitt hjerte til tårer. Jegtrodde du ville ha noe godt av meg, og nå vil du bare ha det onde hos meg. Tabort det som er; mitt! Gi meg det som er ditt! Så blir jeg fri fra synden ogviss på det evige liv.

Vivar av naturen, på grunn av våre synder, borte fra Faderen. For Gud kunne ikkese gjennom fingrene med din og min synd.Ved synden var vi ugjenkalleligovergitt til Guds vrede over synden, om det da ikke hadde vært for BarnetJesus, Sønnen, Gud, inkarnert, menneske i tiden, uten vår synd og skyld.

Iden Hellige Nattverd skal vi nettopp få ta i mot Ham. Kristus kom, for å kjøpeoss fri! Og det har Han gjort! Som vår lutherske barnelærdom har lært oss det: Haner min Herre, som har gjenløst meg, kjøpt meg fri, og frelst meg, fortapte ogfordømte menneske! Og, som Biskop Brorson også sier det:” Guds Sønn har gjort megfri Fra Satans tyranni, fra syndestand, fra lovens bann, fra dødens skrekk oghelvedbrann.”(NoS 330, v.1) Han kom for å frelse deg og meg fra syndens nød, dødens rike og allden ondes slaveri.

TILÆRE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EINSANN GUD, FRÅ ÆVE OG TIL ÆVE!

svennam@hotmail.com