12.s.e.pinse/I

 

H¿gmesse/Foldnes kyrkje, Sotra

 

Radiogudstjeneste NRK P1

 

260801

 

Luk.18,9-14

 

 

Salmer:

 

Inngangssalme: 272 Hellig Hellig Hellig

 

Hovedsalme: 321,1-4 Guds S¿nn er kommet til oss ned

 

Salme f¿r preken: S 97 097 Gi oss no ei nŒdestund, vŒr Jesus

 

Salme etter preken: S 97 091 Takk at du tok mine byrder

 

Sluttsalme: 321,5-6 Om Herrens nŒde synes gjemt

 

(DŒps-og Nattverdgudstjeneste etter at radiogudstjenesten er over kl.1159:

 

 

DŒpssalme: 620 Vi samles til dŒp i din kirke pŒ jord

 

Offertoriesalme: 327 Store profet med den himmelske l¾re

 

Salmer under kommunionen: 638 Opp, jublende sang!

 

S 97 061 Forunderleg, eit vrak som meg

 

635 Ditt dyre minne

 

Sluttsalme: 407 NŒ b¿r ei synden mere (forslag til tone: 107)

 

 

Intimasjon:

 

I Namnet Œt Faderen, Sonen og Den Heilage Ande(+).

 

Fra Fjell prestegjeld vest for Bergen ¿nsker vi alle lyttere i inn-og utland hjertelig velkommen til radiogudstjeneste fra den nye Foldnes kyrkje som ble vigslet 22.april i Œr. Kirken, som ligger pŒ en fjellknaus minner oss pŒ Golgataklippen med Jesu fullkomne forsoningsverk, og at Jesu Kristi Kirke er bygd pŒ "apostlenes og profetenes grunnvoll".(Ef.2,20)

 

Dagens tema fra Guds Ord er Guds rettferdighet i Jesus Kristus. Foldnes kyrkje minner oss ogsŒ pŒ Œ bygge sitt liv pŒ denne faste grunnen:"Den som h¿rer...mine ord og gj¿r etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt pŒ fjell."(Matt.7,24)

 

 

Lesetekster:

 

Jes.2,12-17

 

Rom.3,21-26

 

La oss be:

 

Herre Gud, himmelske Far, du som ved ditt Ord har kalt oss til ditt Rike, vi ber deg at du ved din Hellige nd vil vekke og opplyse vŒre hjerter, slik at vi, som apostlene, dine tjenere, f¿lger ditt Ords kall, vender oss fra synden og setter all vŒr lit til din nŒde alene. Ved Jesus Kristus, din kj¾re S¿nn, vŒr Herre.Amen.

 

 

(Norsk Tideb¿nn, Kollektb¿nn I for Aposteldager, s.289)

 

 

Det Hellige Evangeliet pŒ 12.s.e.pinse leser vi etter Lukas i det 18. kapittel.( 18,9 - 14)(FARISEEREN OG TOLLEREN)

 

9 En annen lignelse fortalte han til noen som stolte pŒ at alt stod rett til med dem, og sŒ ned pŒ andre:

 

10 To menn gikk opp til templet for Œ be. Den ene var fariseer og den andre toller.

 

11 Fariseeren stilte seg opp og bad slik: "Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gj¿r urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der.

 

12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener."

 

13 Tolleren stod langt nede og ville ikke engang l¿fte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: "Gud, v¾r meg synder nŒdig!"

 

14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv h¿yt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes h¿yt. Slik lyder Herrens Ord!

 

Herre, skriv dine Ord i vŒre hjerter! Amen!

 

 

Den tredje mann.

 

 

I

 

Wien 1948. To personer befinner seg h¿yt over den sovjetiske sektoren av den ¿sterrikske hovedstaden. De er i en gondol i forn¿yelsesparken Praters pariserhjul.

 

Den amerikanske westernforfatteren Holly Martins foreholder sin barndomskamerat Harry Lime konsekvensene av hans pushervirksomhet med falsk medisin. Penicillin er stjŒlet pŒ milit¾rsykehusene, utvannet, og sendt pŒ markedet med katastrofale resultater for de syke. Det er massemord-rett og slett, med skyh¿y fortjeneste.

 

 

Mange har sikkert allerede kjent igjen denne ber¿mte scenen fra Žn av forrige Œrhundres beste filmer: "Den tredje mann", produsert av Carol Reed, og med Joseph Cotten og Orson Welles i hovedrollene.

 

Mange husker nok ogsŒ filmens smektende citarmusikk, spilt av Anton Karas.

 

-Filmens tittel henspiller pŒ at Harry Lime later til Œ v¾re d¿d. Men et vitne har sett liket bli fraktet bort av tre menn, hvorav tredjemann later til Œ v¾re ukjent.

 

Senere viser det seg at "Den tredje mann" er Lime selv. Han har tatt livet av en brysom medarbeider. For Œ kunne fortsette sin kriminelle l¿pebane har han brukt drapet til Œ iscenesette sin egen d¿d.

 

Oppe i Strauss-byens "Riesenrad"- bŒde truer og smigrer den hensynsl¿se svarteb¿rshaien, men unngŒr ikke bli konfrontert med moralen, og dens ytterste grunn av en som hittil har forstŒtt seg mest pŒ flasken og "Den ensomme rytter fra Santa Fe":

 

"Du trodde da pŒ Gud en gang?"

 

"Vel, jeg tror fremdeles pŒ Gud og Hans barmhjertighet, og alt det der."

 

Men Limes tro er uten konsekvenser. Han fortsetter sine svindelforetagender og kyniske nedvurdering av menneskets verd:

 

"He could fix anything."

 

"Han kunne fikse alt."

 

 

((c):Lion International Films / Selznick Distributing Corp.

 

Se: "The Place Harry Lime Was Shot. On the Trail of the Third Man in Vienna, av Peter BŠr. (www.viennamagazine.com Spring/Summer 2001)

 

The Internet Movie Database(www.us.imdb.com/Credits?0041959).

 

The Greatest Films by Tim Dirks (http://www.filmsite.org/thir.html)

 

David Ebert. Chicago Sun-Times: http://www.suntimes.com/ebert/greatmovies/third_man.html

 

Rave reviews. Movie tie-ins. (http://www.movietieins.com/thirdman.html)

 

 

II

 

Den tredje mann.

 

 

Sju scener omkring og fra dagens evangelietekst f¿lger:

 

Scene 1 viser Guds kj¾rlighet i Jesus Kristus.

 

 

I begynnelsen av Lukas 19 stopper Jesus under et morb¾rtre i Jeriko. Der oppe sitter en mann som er beryktet for lyssky aff¾rer. Det er Sakkeus, som ikke desto mindre har kommet for Œ fŒ se Herren.

 

Og dŽt fŒr han til gagns. For Jesus serham, og sier: "Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg."(19,5)

 

 

Jeg vil ogsŒ minne om begynnelsen av Lukas 15:

 

"Tollerne og synderne holdt seg n¾r til Jesus for Œ h¿re ham. Fariseerne og de skriftl¾rde ble forarget over dette og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."(15,2)

 

 

Vi tar ogsŒ med at teksten er hentet fra det som ofte kalles "reiseberetningen" hos Lukas, etter dette verset i kapittel 9:

 

"Da det led mot den tid da Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for Œ dra dit opp."(9,51)

 

 

Og i vŒrt kapittel sier Jesus:

 

"Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskes¿nnen, skal gŒ i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hŒnet og mishandlet og spyttet pŒ, og de skal piske ham og slŒ ham i hjel. Og den tredje dagen skal han oppstŒ."(18,31b-33)

 

 

Tekstens bakteppe er at Gud elsker syndere pŒ grunn av Golgata. PŒ grunn av forsoningsverket som Jesus gjorde.

 

III

 

Den tredje mann.

 

Scene 2 er i skarpe og strŒlende farger: Herren er i sitt tempel.

 

 

Da Jesaja ble kalt til profet, skjedde det i helligdommen. Der fikk han et sterkt m¿te med Herren.

 

Og englene br¿t ut i lovsang:

 

"Hellig, hellig, hellig

 

er Herren Sebaot.

 

All jorden er full av hans herlighet."(Jes.6,3)

 

 

M¿tet med Gud f¿rte til syndsbekjennelse:

 

"Ve meg, det er ute med meg.

 

For jeg er en mann med urene lepper,

 

jeg bor blant et folk

 

med urene lepper,

 

og mine ¿yne har sett Kongen,

 

Herren, Allh¾rs Gud."(6,5)

 

 

Men det var ogsŒ en annen til stede i templet utenom fariseeren og tolleren.

 

Likevel m¿ter de Ham pŒ hver sin mŒte.

 

Det er en annen tilstede her i kirken enn du og jeg: Det er Den Hellige Gud.

 

NŒ vil Han m¿te oss!

 

Derfor: I Herrens Hus skal vi tenke at vi stŒr og sitter foran Ham!

 

IV

 

Den tredje mann.

 

Scene 3 zoomer inn urette og rette b¿nner.

 

 

Fariseeren levet et plettfritt liv det ikke var noe Œ si pŒ. La det v¾re klart at Jesus kritiserer ikke mannens hellige liv.

 

PŒ den andre siden ble tollerne foraktet. De var korrupte, jobbet svart, og samarbeidet med okkupasjonsmakten. La det ogsŒ v¾re klart at Jesus ikke godtar eller unnskylder synden.

 

Men b¿nn skal ikke v¾re noe foredrag om egen prektighet, og om at en er bedre enn andre. Derfor ble fariseeren og hans b¿nn veid og funnet for lett.

 

Mens tolleren gikk hjem rettferdig for Gud. Hvorfor?

 

Svaret ligger i den enkle tollerb¿nnen pŒ fem ord: "Gud, v¾r meg synder nŒdig!"(18,13)

 

 

Dette er den eneste sakssvarende mŒten Œ m¿te Herren pŒ.

 

V

 

Den tredje mann.

 

For Scene 4 gir sylskarpe bilder av en Gud som er rettferdig.

 

 

Salme 33 sier:

 

"Fra himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske. Fra sin tronstol holder han ¿ye med alle som bor pŒ jorden,-han som har dannet alles hjerter og merker seg det de gj¿r."(Sal.33, 14-15)

 

 

Vi mŒ derfor legge fra oss alle tanker om at Gud er en gud vi kan ha i lommen. En vi kan diskutere med, eller en vi kan benytte til vŒrt forgodtbefinnende.

 

I den ber¿mte Areopagos-talen i Aten, som Lukas forteller om i bind 2 av sine "samlede verker" sier Paulus: "For Gud har fastsatt en dag da han skal d¿mme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved Œ oppreise ham fra de d¿de.(17,31)

 

 

Den eneste rettferdige som har gŒtt pŒ denne jord er Jesus. "Denne mannen var sannelig rettferdig", sier offiseren som stŒr rett under Jesu kors lenger ute hos Lukas og priser Gud.(23,47)

 

 

For han har h¿rt Jesu utŒnde med ordene: "Far, i dine hender overgir jeg min Œnd!"(23,46)

 

 

Og apostelen Peter vitner: "Han gjorde ingen synd og det fantes ikke svik i Hans munn." (1.Pet.2,22)

 

 

Gud i Jesus Kristus er derfor den eneste som er rettferdig.

 

V

 

Den tredje mann.

 

Scene 5 er reneste film noir: I svart-hvitt beskrives vŒr urettferdighet.

 

 

"Det finnes ikke Žn som er rettferdig, ikke en eneste...ikke Žn som s¿ker Gud, "sier Paulus i Romerbrevet. (3,10)

 

 

Og dagens brevtekst lyder: "Alle har syndet, og har ingen del i Guds herlighet."(3,23)

 

 

VŒrt problem er at vi-alle som en-er syndere mot Gud og mennesker i tanker, ord, og handling. Og-med vŒre fors¿mmelser.

 

Mens vi vil ha det til at det er andre som er problemet: "...som den tolleren-der!"(18,11b) Og sŒ tenker vi sŒ lett: Jeg er ikke verre enn andre! Jeg har nŒ mitt pŒ det t¿rre.

 

Guds Ord til oss i dag vil l¾re oss at det er vi som er Guds problem. Herren graderer ikke synd. Han gj¿r ingen forskjell pŒ grove syndere-og pŒ dem som regner seg som alminnelig bra mennesker.

 

Den gangen Jesus reddet kvinnen som ble grepet i hor fra Œ bli henrettet, sa han: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den f¿rste steinen..."(Joh.8,7)

 

 

Om vi vŒger Œ speile oss i Guds 10 Bud, blir det fort klart at ingen av oss, enten vi nŒ likner fariseeren eller tolleren, har noe Œ skryte av foran Den Hellige Gud.

 

VI

 

Den tredje mann.

 

Scene 6 gir glimt fra en "never-ending story": v¾re rettferdig for Gud f¿rer til et hellig liv.

 

 

Paulus sier ogsŒ i dagens brevtekst:

 

"Gud ville vise sin rettferdighet, bŒde at han selv er rettferdig, og at han erkl¾rer den rettferdig som tror pŒ Jesus."(Rom.3,26)

 

 

Og i Rom.4 avviser han at noen kan bli frelst ved gode gjerninger:

 

"Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror pŒ ham som erkl¾rer den ugudelige rettferdig."(Rom.4,5)

 

 

Lenger nede i samme kapittel siterer han Salme 32:

 

"Salige er de

 

som har fŒtt sine overtredelser

 

tilgitt

 

og sine synder skjult.

 

Salig er det menneske som Herren ikke

 

tilregner synd."(Rom.4,7-8)

 

 

Vi blir rettferdiggjort for Gud ved troen alene, ved Jesus alene.

 

Det eneste som duger om du skal bli frelst er Œ vende deg til Gud i Jesus Kristus, Frelseren pŒ Golgata. Og det kan du gj¿re allerede her og nŒ-i templet, i kirken. Ved radioen.

 

De fem fingrene pŒ hendene vŒre hjelper oss Œ huske tollerb¿nnen:

 

"Gud-v¾r-meg-synder-nŒdig!"

 

Slik kan vi l¾re veien til himmelen slik at vi kan den "pŒ fingrene"!

 

 

Gud forkaster ikke fariseeren i teksten fordi han lever et fint liv. Tragedien er at han har feil tiln¾rming til Gud.

 

Lukasevangeliet forteller oss at "...de skriftl¾rde og fariseerne var rasende og trengte inn pŒ Jesus med alle mulige sp¿rsmŒl. De lurte pŒ ham og pr¿vde Œ fŒ ham til Œ si noe som de kunne felle ham pŒ."(11,53-54)

 

 

Det er fariseernes avvisning av Jesus vi skal ta avstand fra, ikke deres hellighet .

 

For er det ikke ogsŒ noe rett i Œ takke Gud for at en ikke er som andre mennesker, altsŒ som bedragere og urettferdige, de som bryter ekteskapet eller som Israels tollere? Og er det ikke rett Œ faste, sette tid av for Jesus, og gi tiende, en fast sum til Guds Rike? Jo, fordi Gud vil hellighet i vŒre liv.

 

Fariseerne var, som han i templet selv sa, ikke som alle andre, men er det blitt en dyd for Guds folk Œ v¾re som-alle andre? For er det ikke blitt slik at de etiske sp¿rsmŒlene som er pŒ dagens agenda er saker som i mindre og mindre grad er med og setter skille mellom kirken og verden?

 

-Vi som er d¿pt til Kristus og gitt syndenes forlatelse, for at vi skulle leve med Kristus hver dag, kan det merkes at vi tilh¿rer Guds Folk?

 

PŒ luthersk og statskirkelig mark mŒ vi nok innr¿mme noen hver at vi bŒde i forkynnelse og liv har fortiet og fors¿mt det som heter helliggj¿relsen, Œ f¿lge etter Kristus i troens lydighet.

 

For :

 

"Den som sier at han er i ham, mŒ leve slik Jesus levde."(1.Johs 2,6)

 

 

VII

 

Den tredje mann.

 

Igjen skal vi tilbake til 1948. PŒ et hotell like ved Wiens Staatsopera sitter den katolske forfatteren Graham Greene. Han er engasjert til Œ lage storyen til en actionfilm, men med Žn dag igjen av fristen har han ikke fŒtt noe ned pŒ papiret.

 

Han spiser lunch med en britisk etterretningsoffiser, som forteller ham om Donaubyens 500 mil med kanaler og-kloakker. Om hemmelige innganger, om smuglere og svarteb¿rs. Om 2 millioner rotter.

 

Etter lunch gŒr turen ned i dypet. Greene blir fascinert. Og i l¿pet av samme dag og den kommende natten ble manuset til filmen til.

 

Det er nettopp i Wiens kloakker at "Den tredje mann" fŒr sin endelikt, etter en heseblesende jakt, som kaster den skyldiges m¿rke skygge pŒ tunnelveggene. Holly Martins fŒr nŒ mer enn "D¿den pŒ Dobbel X-Ranchen" Œ skrive om. Han fŒr nŒ sitt livs utfordring, og en ny moral: Om det gode skal vinne over det onde, og rettferdighet seire over urettferdighet, kommer en ikke utenom Œ stŒ opp og vŒge skinnet. Harry Lime blir til slutt trengt opp i et hj¿rne.

 

 

VIII

 

Den tredje mann.

 

 

Vi har sett 6 scener:

 

-om Guds kj¾rlighet i Kristus,

 

-om Guds n¾rv¾r i sitt hus,

 

-om urette og rette b¿nner,

 

-om Guds rettferdighet, og

 

-vŒr urettferdighet,

 

-og om at den som er rettferdiggjort mŒ leve et hellig liv.

 

Scene 7 er ikke ferdigskutt. Hva er mer Œ si? Jo, at det gjelder at det blir "en happy ending."

 

 

Jeg stŒr her i dag for Œ forkynne om en annen tredjemann. Det er Jesus. Den ene som d¿de for alle.

 

Han steg ned i m¿rket, til oss som ellers ville ha v¾rt redningsl¿st trengt opp i det hj¿rnet som alt vi har forbrutt, den ondes verk, og d¿den har brakt oss opp i. Fortapelsens skygger fulgte oss. Vi kunne ikke komme unna.

 

Det sŒ ut som om han var d¿d. Noen sa til og med at liket var fraktet bort. Men Han lever.

 

"Det er Žn Gud og Žn mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som l¿sepenge for alle."(1.Tim.2,5)

 

 

Han tilgir, dekker over med sitt blod alle vŒre synder-i vonde tanker, ord, og handlinger. Og-vŒre fors¿mmelser. Han gir oss seier over djevelen, hŒp i d¿den, og frelse fra Guds Rettferdige Dom.

 

Han kommer ikke for Œ gi oss vŒr endelikt. Nei, vi fŒr Hans rettferdighet, Han fŒr vŒr urettferdighet. En salig byttehandel!

 

Jesus er

 

IX

 

den rette "Tredje Mann":

 

 

Vi ser av Lukas 19 at da Jesus sa til Sakkeus: "...i dag vil jeg ta inn hos deg," mŒtte tolleren gj¿re opp med sin fortid og bekjenne sine synder.(Luk.19,5)

 

Og David mŒtte ogsŒ b¿ye seg etter sitt fall med Batseba:

 

"Offer for Gud er en s¿nderknust Œnd. Et s¿nderbrutt og s¿nderknust hjerte ringeakter du ikke, Gud."(Sal.51,19, NO-30)

 

 

I dag har Gud konfrontert oss med moralens ytterste grunn: Hans rettferdighet. Han vil ogsŒ at vi skal fŒ en ny moral. For rettferdiggj¿relsen ved troen alene for Kristi skyld skal virke i oss, slik at vi lever et hellig liv bygget pŒ fast grunn, nemlig det Hans sanne Kirke, de hellige apostlene og det Han selv har sagt. En gang for alle.

 

Da mŒ vi leve i oppgj¿r med synden.

 

Mange har her hjelp av skriftemŒlet. At vi bekjenner vŒre synder overfor en prest vi har tillit til. En rett prest representerer Kristus, og tilsier pŒ Hans vegne alle dine synders nŒdige forlatelse.

 

Det er viktig at Kirken har en sakramental handling hvor vi kan "ta ut" vŒr skyld, nei, hvor Han kan "ta ut" vŒr br¿de.

 

Jesus sier i dag:

 

"Den som setter seg selv h¿yt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes h¿yt."(Luk.18,14b)

 

 

Dette er toller-holdningen Gud bryr seg om. Og nŒr vi "ber pŒ fingrene", og b¿yer oss for Ham, i Jesu Navn, b¿yer Herren seg ned til oss, og l¿fter oss opp som betrodde medarbeidere.

 

Slik er da den rette b¿nn:

 

"Gud, v¾r meg synder nŒdig!"

 

Eller: "Kj¾re Jesus, du ser jeg har ikke v¾rt slik som jeg skulle. Jeg lider sŒ mange nederlag. Kan jeg likevel fŒ tilh¿re deg?

 

Ber du slik gŒr du rettferdig for Gud hjem fra kirken i dag.

 

La Herren bli f¿rstemann i ditt liv.

 

For:

 

"He can fix anything."

 

"Jesus kan fikse alt."

 

 

Til ¾re for Faderen og S¿nnen og den Hellige nd, som var, er og blir Žn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

 

 svennam@hotmail.com