Siste søn. iKirkeåret/Kristi Kongefest II

Matt. 25,1-13

Høgmesse

«No brenner han pådet varmeste.»

I

«Han kan altså meeget vaaarmt anbefales.»

Den inderlige bergensdialekten i den andre siden av tråden understrekteordet varmt.

Et brenselsfirma var blitt spurt om de visste noen som kunne seover oljeovnen før den ble tent i høst. Joda, noen dager etter stoservicemannen i stuen. Noen minutter, og så var kjelen ute.

«Se her, her hadde du fått problemer.»

Han holder opp en finger med svart sot. «Det e bek, dette her.Oljen kommer ikkje frem når det ser sånn ut! Og se her, det e nesten ikkjepassasje i hollet.»

Frem kom hammer og jern for å gjøre sin jobb.

Jeg betrakter fingrene og hendene til mannen. De blir svartere ogsvartere. En medbrakt støvsuger suger opp etter hvert. Til slutt er han ferdig.Hullet fra tanken ßer åpnet, og støpegodset i kjelen er blitt helt rent.

«Se her, sånn ska det se ut.»

Så setter han ny veke i, før kjelen kommer på plass. Ny oljepumpes opp, og så tenner han. Etter et par forsøk, «Vent no, der må komme nokolje,» tennes flammen.

En vidunderlig blå flamme.

«No brenner han på det varmeste.»

II

I dag vil Jesus fortelle oss at Han skal komme igjen! En sværtviktig sak! Derfor forteller Han oss en lignelse om ti brudepiker som ventet påat brudgommen skulle komme.

Litt først om bakgrunnen for Bibelordet til oss i dag.

Evangelieteksten på Siste søndag i kirkeåret er hentet fra etstørre avsnitt i Matteusevangeliets kap. 24-25, som handler om Jesu gjenkomstog de siste ting. Mens kap. 24 først og fremst taler om tegn som skal skje førJesus kommer, og med advarsler knyttet til dette, gir kap. 25 tre lignelser sompå hver sin måte taler om nødvendigheten av å våke for å være klar når Herrenkommer. Vår lignelse er én av disse.

«Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampenesine og gikk ut for å møte brudgommen.»(25,1)

«Himmelriket» er et uttrykk som brukes svært ofte hos Matteus. Detstår for det samme som "Guds rike" hos de andre evangelistene.«Himmelriket»er nær der hvor Gud er, der Frelsen i Jesus Kristus er: I Kristi Menighet ogKirke.

Her blir Menigheten sammenlignet med en prosesjon av brudepikersom går brudgommen i møte.

III

Det er fest når det er bryllup!

Men hvordan skjer det når noen skal gifte seg?

To som er glade i hverandre finner ut at de vil dele livet sammen.De tar kontakt med presten, ordner med papirer, avtaler dag og tid i kirken,leier kanskje et sted å ha selskap, bestiller mat, invitere gjester, finnerforlovere.

Og så: Den store dagen!

Det er nok et stort alvor, men også ofte en sitrende glede ogforventning når brud og brudgom blir stilt hver sine to spørsmål, de svarer toganger to «JA», gir hverandre hånden, og presten proklamerer dem til retteektefolk:

«For Guds åsyn og i nærvere av desse vitna har de no lovakvarandre at de vil leva saman i ekteskap og har gjeve kvarandre handa på det.Difor gjer eg kunnig at de er rette ektefolk I Namnet åt Faderen, Sonen, og DenHeilage Ande.»(Vigselsritualet, s.98flg. i:Gudstenesteboka I/II, (Verbumforlag, Oslo 1991/1996.))

Men det er to andre framme i koret i kirken når noen gifter seg.Det er naturligvis forloverne, de som skal være vitner om at brudeparet ergift.

Vi kunne godt si at de ti brudepikene vi hører om i dag, er enslags forlovere.

Men egentlig har de en enda viktigere rolle.

IV

For brudepikene har her nærmest tatt brudens plass!

Skikken var at brudepikene i teksten skulle føre bruden tilbrudgommens hjem. Nå var de blitt sendt ut for å gjenta operasjonen. Han skulleføres til henne.

Men henne hører vi ikke noe om.

Istedet legges all vekt på deres venting på brudgommen.

Men det var mørkt ute, og derfor hadde de brennende oljelamper medseg.

De gledet seg alle: Bare han kom, så skulle festen ta til, og denpleide på de trakter å vare opp mot en hel uke! Det var ikke rart om de varforventningsfulle, det er jo vi også om vi blir bedt til bryllup!

Det å vente på at Herren kommer igjen, hører med som engrunnleggende side ved troen:

«Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter viHerre, Jesus Kristus, som frelser.»(Fil. 3,20; jfr. også 1.Tess 1,10f.)

Ventende brudepiker: Et bilde på menigheten.

Og blant disse altså fem kloke, og fem uforstandige.

Det er jo dypt alvorlig at Jesus sier fem, og ikke bare én ellerto. Med dette gjør Han det klartat mange av dem som hører med til den ytre kristenheten, egentlig kan vise segå leve i selvbedrag.

V

«Da skal himmelriket være likt ti brudepiker...»(25,1)

Jesus sier "da" og mener når Han kommer igjen.

Den siste tid, altså.

Dette blir en søvnens tid i kirken. Det var nemlig ikke bare deuforstandige som sovnet, men også de kloke.

«Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnetalle sammen.»(25,5)

Det er svært menneskelig at når det blir lenge å vente, går entrøtt. Og havner i drømmeland.

At det er søvnens tid, betyr at menigheten ikke lenger skjønnerhva som virkelig skjer.

«Fred og ingen fare», (1Tess 5,3) blir melodien. Iforkynnelse, i kirkedebatt, i fromhetsliv.

VI

Det må ha vært litt av et syn med de 10 brudepikene, som sto der imørket, med tente lamper. Da tiden gikk, kom også nok irritasjonen hos noen:Dette var da svært! Han sa at han skulle komme! Vi kan ikke stå her på dennemåten! Men etter at de har sovnet lyder ropet:

«Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikeneog gjorde lampene sine i stand.»(25,7)

Det var noe som skilte de kloke fra de uforstandige: Oljen pålampen.

At de var spente, og ventet på brudgommen, ser vi av at alle haddeolje på lampene sine.

Bare 5 hadde vært så fornuftige å ta med reservekanne, i tilfelleav at det skulle dra ut før brudgommen kom.

«Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Mende uforstandige sa til de kloke: «La oss få litt av oljen deres, for lampenevåre slokner!» «Nei,» svarte de kloke, «det blir ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller tilkjøpmannen og kjøp selv!» Mens de var borte for å kjøpe, kombrudgommen,...»(25,7-10)

De 5 som er borte er for sent ute, Han kommer mens de er vekke!

Idet brudgommen kommer, og de uforstandige blir klar over at deikke er forberedt og derfor prøver å få seg olje fra sine venninner, får dehøre at «det blir ikke nok både til oss og til dere,»(25,9) betyr det i klartekstat ingen kan bli frelst på en annens kristentro. En må selv leve for Gudsansikt i sannhet. Det er ikke nok å være med i et kristent miljø, et kristentarbeid, et kristent forsamlingsliv.

Hver enkelt må selv sørge for å ha olje på lampen.

Dette er første hoveddel av det lignelsen vil si.

VII

Den andre hoveddel av budskapet er:

Det er for sent å begynne å tenke på dette når Herrenkommer.

Den rette klokskap består i å ha forberedt seg i god tid. Da erdet ikke farlig enten Herren kommer tidlig eller sent. Denne klokskap kallerJesus for «å våke», (25,13).

Å våke er helt nødvendig, fordi ingen vet dagen eller timen:

«Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Mendet skal dere vite: dersom husbonden visste når på natten tyven kommer, villehan våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt.

Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i dentime dere ikke venter det.»(Matt 24,42-44) (Jfr. Mark 13,36; 1.Pet 2,1; Åp 2,5)

Dette er på den ene siden pussig, for Jesus taler mye om tegneneforut for sitt komme. Likevel ser det ut til at de fleste ikke oppfatter hvasom skjer, og derfor alt for lett blir "tatt på sengen"når Hankommer.

Jesus kritiserer ikke at de sovnet. Det som var feil hos de 5 som ikke hadde olje nok, var atde ikke hadde tenkt på at det kunne dra ut. De hadde ikke olje nok, fordi deikke hadde mer enn det som var på lampen. Ingen reservekanne. Derfor får deikke være med i selskapet! Selv om de banket på døren til festhuset alt dekunne. De hadde kommet for sent, fordi de ikke hadde nok brennstoff. Så begyntefesten uten dem.

Et «Herre, herre, lukk opp for oss!» nyttet ikke.

VIII

Noen hver av oss har vel kommet for sent en gang? Kanskje for senttil flyet på Flesland? Eller for sent til toget på jernbanen i Bergen? Det erikke gøy å se flyet lette uten oss, eller toget forsvinne ut av perrongen utenat vi er om bord!

Eller for sent på jobb, på skolen. Arbeidet eller oppgaven du tokpå deg kom inn etter deadline.

Det er lite kjekt å være for sent ute. Men det er i allefallveldig, veldig dumt å ikke være klar når Jesus kommer igjen!

Det Jesus aller mest vil legge oss på hjertet i dag er dette:

«Våk derfor; for dere kjenner ikke dagen ellertimen!»(25,11b-13)

Du ser, Han vil ikke at du skal være for sent ute! Han vil at duskal få være med når festen i Himmelen begynner!

Derfor gjelder det å være klok, slik som de 5 forstandigebrudepikene. Hva var det de sørget for? Nok olje til lampene sine, slik at deklarte å være på post når ropet lød: Han kommer!

Hvordan skal vi være klare til å ta imot Jesus når Han kommer! Ja,vi må ha olje på lampene våre. Nok olje! Men hva mener Jesus når Han snakker omolje?

IX

Den brennende oljen, lampen, og det brennende lyset er i Bibelenet bilde på at Jesus er nær.

I det GT beskrives Guds nærvær i templet i Jerusalem på dennemåten:

«En lampe som lyser for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg harutvalgt til bolig for mitt navn.»(1.Kong.11,36b)

Og lenger framme i Matteusevangeliet skildres Guds nærvær imenigheten slik:

«Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikkeskjules.»(Matt.5,14)

I Johannesevangeliet er bildet speilvendt. Der sier Jesus:

«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre imørket, men ha livets lys!»(Joh.8,12)

Å ha tente lamper er å være nær Jesus!

«...de som var ferdige, gikk sammen med ham inn tilbryllupet...»(25,10b)

XI

Så skjer det at døren blir stengt, og brudgommen sier: «Sannelig,jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke!

Å kjenne Jesus og å være kjent av ham, er to sider av samme sak. Åkjenne Faderen og Sønnen er uttrykk for et sant forhold til Gud:

«Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanneGud, og Ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Joh. 17,3) (Jfr. Joh. 10,14.27;Gal 4,9.)

«Kjenne» brukes i Skriften for å betegne det dypeste personligefellesskap, f.eks. nettopp fellesskapet mellom mann og hustru, brudgom og brud.

Nettopp persons- og livsfellesskapet som ordet «kjenne» peker på,er poenget i lignelsen.

Han er brudgommen!

Vi skulle være Kristi brud!

Med brennende lamper!

Og olje nok!

Dette betyr at du og jeg må holde oss nær til Guds Ord! Til Jesus!La Han få være vår Frelser, og vår Herre i liv og i død. Da er Han nær hos oss,og da har vi olje på lampene våre, olje nok. Det betyr også at Han vil hjelpeoss å vente på Ham. Selv om vi blir trette, selv om vi blir mismodige. Han ermed oss bare vi vil holde oss nær til Ham!

XII

I dag står en servicemann som forstår seg på oljeovner, oljelamperog olje i kirken. Men aller mest forstår Han seg på deg.

Det er Jesus.

«Han kan altså meeget vaaarmt anbefales.»

Kanskje Han må si til deg i dag:

«Se her, her hadde du fått problemer.»

«Oljen kommer ikkje frem når det ser sånn ut! Og se her, det enesten ikkje passasje i hollet.»

Tilførselen fra tanken er gått tett. Ikke nok olje. Så må hankanskje holde opp en finger for å vise deg hva som er blitt galt i ditt liv.

Til og med sette ned foten. For du må gjøres ren.

Guds hammer, Ordet, må gjøre sin jobb.

Jesu utstrakte hender armer og naglemerkede hender på korset blesvarte av sot fra Guds brennende vrede for at du skulle bli ren.

Og i Forsoningen suger Guds støvsuger opp alle dine synder.

Alt har Han gjort ferdig! Alt er blitt helt rent.

«Se her, sånn ska det se ut.»

Tilførselen av olje er åpnet, ny olje pumpes opp.

«Vent no, der må komme nok olje.»

Så tenner han deg påny. En vidunderlig blå flamme tennes.

«No brenner han på det varmeste.»

Guds brennende kjærlighet i Jesus Kristus kan fylle selv de mestinngrodde ovner. Guds brennende kjærlighet i Jesus Kristus kan varme opp bådekalde hjerter og kalde stuer, kalde menigheter, en kald kirke.

XIII

Olje på lampen! For Jesus kommer igjen!

Det gjelder å vente på at Han kommer! Døren må ikke bli stengt for noen avoss!

Det må ikke skje at Han må konstatere: Jeg kjenner deg ikke! Denrette måten å vente på, er å leve livet sitt som Hans venn, la Han få være dinFrelser og din Herre!

Da venter du rett!

Til Ære for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, erog vere skal, EIN Sann Gud, frå Æve til Æve.