2.Juledag/St.StefanusdagII

Matt.10,32-39

Høgmesse

Barnetimenfor de minste.

I

Barnetimen for de minste.

Ja, det var da vi var smådet. NRK sendte Barnetime for de minste hver morgen.

Først var det «5 minutterfor husmødre». Og så: Ti over halv ni tonet Alf Prøysen, Thorbjørn Egner,Kirsten Langbo, Anne Cath. Vestly og mange andre, og fant veien til den storeVega Clipper Super radioen hjemme i stuen vår.

Vi satt klistret foranradioen og hørte om Sparegrisen som skulle få toøringen sin, Doktor Dyregod,Karlson på taket, og Ole Aleksander.

Etterpå var det sendepausefør Valutakurser 1120, etterfulgt av Været til sjøs.

Men for mange ble pausenpermanent. Kanskje lengter vi litt stundom etter de gylne øyeblikkene. Sliktenker vi gjerne også om julen noen hver. Kanskje ekstra mye påSt.Stefanusdagen 2.juledag.

For hvor er barnas juldenne 2.juledagen?

Hvor ble barneårene av?

Og hvor er barnetimen?

II

La oss se om vii dag kan finne den- i allefall kan finne

Barnetimen for de minste.

Men da må vi taen liten runde rundt dagens tekst.

For noe av denstørste faren for vrang oppfattelse av Jesus i lys av 2. juledagsbudskapet, deter at vi pakker julen inn i glitter og stas, og gjør Gud av evighet, som liggerder i krybben til et søtt, lite Jesusbarn, som nok kan være hyggelig å ha medseg ved juletid, men når nyttårshelgen er over er han glemt, og satt bort tilneste år, og det kanskje endatil før de andre juledekorasjonene.

Men et sliktJesusbilde harmonerer selvsagt ikke godt med teksten på 2.juledag, men hellerikke med evangeliet i det hele.

For en slik"søt Jesus" er bare en vi har konstruert selv. En som er nedenfra. Vimå til den ekte Jesus. Og det er Han vi møter i teksten vår i dag, enten viliker det eller ikke. Som så ofte har bibeltekstens plassering i tekstene iBibelen mye å si. Slik også her.

I et lengrestykke som begynner sist i kap. 9 har vi fått innblikk i Jesu gjerning:

«Han lærtefolket .... og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet alle sykdommer ogplager.»(9,35b)

Og at Han trengsdet er sikkert:

«Folkemengden...» var forkommen og hjelpeløs.(9,36) Jesus synes «inderlig synd på dem» står det også. (9,36)

Derfor sier hantil sine disipler: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstensherre om å sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»(9,38)

Det vil si:Samle inn mennesker til himmelriket.

I tekstavsnittetfør de to prekentekstene på 2,juledag, er det tydelig at svaret på denne bønnener at Jesus sender ut sine apostler, sendebud, ut i denne nød, tjeneste oginnhøstning.

Og så er poengeti dag at en slik utsendelse skaper motstand.

Og ser vinærmere etter i julens tekster, finner vi det flere steder. Tenk på kongHerodes, på hans vonde planer og gjerninger, han som ikke tålte Jesus.

Vi ser detantydningsvis i Evangeliet på Kristi Åpenbaringsdag etter 1.rekke, fraMatt.2,1-12 om de vise menn.

«Dra avsted,» sier han til devise menn, «til Bethlehem og forhør dere nøye om dette barnet! Og når derehar funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylledet.»(2,8)

Men Herodesegentlige planer kommer tydelig frem i neste avsnitt i Matteus(2,13-18), det som har overskriften;

«Herodes vildrepe barnet.»

Herrens engelvarslet jo der Josef i en drøm om kongens onde planer, slik at Den helligefamilie fikk flykte til Egypt, og ikke bli utsatt for Herodes’ massakre avguttebarna i Betlehem.

III

Teksten i daghandler dypest sett om å bekjenne Jesu Navn:

Fra før kjennervi Paulus’ ord i Romerbrevet:

«For hvis dubekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud haroppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst.»(Rom. 10,9)

Og i dag åpnerteksten på denne måten:

«Den sombekjenner meg for menneskene, ham skal jeg også kjennes ved for min Far iHimmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornektefor min Far i himmelen.»(10,32-33)

Den som er Jesuvenn og hans utsending, må også regne med vonde planer og gjerninger, mot sinbekjennelse av Herrens Navn og gjerninger. De som Herren sender ut i sintjeneste vil måtte imøtese lidelse, forfølgelse, ja. martyrium og død. Slik påspissen blir det hele satt i dagens tekst at evangeliet skal måtte føre tilskillelinjer i familien:

«Jeg erkommet

for å setteskille:

Sønn står motfar,

datter motmor,

svigerdattermot svigermor,

og en mannshusfolk

er hansfiender.»(10,35)

Men Jesus vil siat ingenting, selv ikke familiebånd, må stå i veien for lojaliteten til Jesus.Det å være Hans vitne i verden, heter på grunnteksten martyr, og martyr er joda egentlig en som er Jesu vitne, like til døden. Eller til enden, ettersomteksten vår har et sterkt preg av hvordan det skal være i den siste tid.

Vi har så lettfor å glemme forfulgte medkristne. Men kristne lider på forskjellig måte påkroppen bare fordi de vil følge Jesus mer enn alt annet. Kristenforfølgelserhar vi kanskje ikke i Norge. Men mobbing fordi man bekjenner Kristi Navn bådepå arbeidsplass, i skolegård og i media finnes.

Vi var i stedinne på faren ved at vi f.eks på en 2.juledag har gale forventninger til Jesus.Vi venter julens glede, og så taler Herren slik til oss.

Men dette erlikevel julens glede! Juleevangeliet er at Gud Faderen sendte sin egen Sønn tiljorden for at vi skulle bli frelst! Ja, for å si det med den lille Bibel:

“For så høytelsket Gud verden, at Han gav sin Sønn den enbårne, slik at hver den som trorpå Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.(Joh.3,16)

Det gjelder åsøke Gud i Sønnen Jesus Kristus! Kristus kom for å føre oss til Himmelen medseg! Å tro på Ham. Å ta i mot Ham.Det er det som er inkarnasjonens mening. For det var derfor han kom! For at viikke skulle gå fortapt. For at du og jeg skulle vinne det evige liv! For at viskulle få ta i mot Ham som vår Frelser. Og i Kristus elsker Gud oss inderlig,samme hva som skjer.

Og Herrensapostel Paulus taler slik om julen:

«Dere kjennervår Herre Jesu Kristi nåde. For deres skyld ble han fattig da han var rik, forat dere skulle bli rike ved hans fattigdom.»(2.Kor.8,9)

«Men i tidensfylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skullekjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.»(Gal.4,4-5)

IV

Vi skal ikkeoppsøke noen forfølgelse. Det sier Jesus klart når Han lærer om den siste tid:

«Denødeleggende styggedom», som profeten Daniel har talt om, skal da stå på dethellige sted-forstå det, den som leser! Når dere ser det, må de som er i Judea,flykte opp i fjellene...»(Matt.24,15)

«...den somikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finnersitt liv(«realiserer segselv») skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finnedet!»(10,38-39)

Blir det tale omvårt vitnesbyrd, så må vi ikke vike unna. Og så vi må spørre hvorfor deteventuelt måtte være slik at vi som menighet eller enkeltkristne ikke fårmotstand. Er vi for runde, for slappe i bekjennelsen, ønsker vi fred, som detheter framfor å vitne?

Det som ersikkert er at når vi går inn i vitnetjenesten, får vi Ordets sverd som våpen.Du skal få erfare at Gud står ved sine. Da skal den gode Helligånd som vi blegitt i dåpens bad, gi oss ordene vi trenger.

«Jeg vil talefor konger om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.» (Salme 119.46b)

V

Den kristne troer alltid en korsets teologi, og det kristne livet et liv under korset.

SOM KRISTUS, SÅOGSÅ GUDS BARN.

For å ta mer medav Paulus ' vitnesbyrd:

«Har vi vokstsammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi også være ett med ham i enoppstandelse som er lik hans.»

Det er døds-oglivssamfunnet med Kristus, Gud av evighet, og menneske av jomfru Maria det ertale om.

Det er det vidøpes til. I dåpen blir vårt eget glitter og stas, det falmer jo likevel,begravet, og så får vi en ny innpakning, Hans rettferdighets drakt ved troenved oppstandelsen av dåpens vann.

Det er denegentlige

”Barnetimen forde minste”.

Det er

Barnets Jul!

VI

En av verdensbeste tegneserier er «Peanuts» eller Knøttene av Charles M.Schulz.

I en av stripeneleser Linus Juleevangeliet for søsteren mens hunden Snoopy hører på. Og hanutlegger det slik: Augustus var keiser for hele romerriket og verdens mektigstemann. I Bethlehem ble et lite barn født på julenatt i en grå stall..Men ingenante noe om det..Likefullt..I dag er det millioner av mennesker som tilber detlille barnet, mens Augustus er nesten glemt!

Å tilbeJesusbarnet. Ordet som ble kjød. Det kaller Gud oss til i dag.

Linusforkynner Juleevangeliet. (C)Charles M. Schulz/United Feature Syndicate Inc.12-22/Schibsted(A-Magasinet 51/86(1985/1986)[1]

Julenatt rommetkrybben i Bethlehem Jesusbarnet. Frelseren og Herren. Kongen. Nå gjelder det atJesus må få plass i ditt hjertes, ditt livs krybbe.

”Barnetimen forde minste”.

I den HelligeNattverd tar det levende Ordet bolig i oss aldeles bokstavelig. Vedmenneskelige midler, kommer Han til oss etter sitt Ord og løfte, og slår oppsin helligdom hos oss.Og vi får se Hans Herlighet, Hans legeme og blod, i sakramentets under, i detinnviede brødet og vinen som løftes opp, og får der ta i mot syndenesforlatelse og det evige liv, med tilgivelse og håp inn i vår fattigdom, vårsorg, vår gråt, vår synd.

Du som vil ta imot Jesus: Du skal få komme i Hans eget Navn! Så holder Han en velsignetjulefest i ditt liv!

TIL ÆRE FORFADEREN OG SONEN OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD,FRÅ ÆVE TIL ÆVE!

svennam@hotmail.com

---

[1] Se også “The Gospel According to Peanuts.” “Parablesof Peanuts”, og “Short Meditations on the Bible and Peanuts”, av Robert Short,Barnes and Noble, www.bn.com