St.Stefanusdagen T

Apg. 6,8-15[1]

Høgtidsmesse

HosHerren-hva som enn skjer.

I

Kirkenstradisjon forteller at i år 415 våknet en natt prest som hette Lucian ved at enærverdig mann kledd i hvitt viste seg for ham. Han kalte Lucian ved navn og baham om å dra til Jerusalem og be byens biskop Johannes om å åpne en grav hvorlevningene lå av flere Guds tjenere. Gjennom dette ville Gud åpne portene tilsin nåde for mange.

Lucianspurte hvem det var som snakket, og mannen i synet sa at han var Gamaliel, som hadde undervist den helligeapostel Paulus i den jødiske loven. Gamaliel varjo ellers den gode jøde som i det Høye Råd hadde advart mot å forfølge Jesudisipler. Han fortalte Lucian at de jordiske restene av Kirkens første martyrStefanus, som ble steinet til døde av jødene, ville bli funnet utenfor byen,bortenfor nordporten. Han sa at Stefanus’ kropp hadde blitt liggende i et døgn,men han hadde oppmuntret noen av de første kristne til å bære det bort ihemmelighet neste natt til gården hans. Videre fortalte Gamaliel at legemet tilden hellige Nikodemus, han som oppsøkte Jesus omnatten,(Joh.3) også ville bli funnet der.

Lucian kunneikke helt tro på dette, for han var jo redd for at folk ville synes dette varet bedrag. Derfor ba han om at hvis dette budskapet var fra Gud, måtte det bligjort kjent for ham en andre og tredje gang. Noen dager senere viste så Gamalielseg igjen og nå kommanderte han presten til å lystre. Fortsatt nølte Lucianinntil han fikk budskapet for tredje gang. I Jerusalem la han hele saken framfor biskopen, som straks ba ham dra for å lete etter gravrestene.

Etter en delleting traff Lucian blinken utenfor Jerusalem. Han fant tre kister som haddeinnskrifter i greske bokstaver med navnene Stefanus, Nikodemus og Abibas. Nikodemus kjenner vi. Det var hansom kom til Jesus om natten og spurte om hvordan det gikk an å bli født påny.(Joh.3) Han var fariseer og medlem av Høye Råd samtidig som Gamaliel. Abibasvar Gamaliels sønn.

Stefanus’levninger ble ført til Jerusalem av byens biskop Johannes og høytidelig lagt iet skrin i Sionskirken den 26. desember i 415.

Det erderfor 2. dag jul kalles Stefanus-dagen. Han har hatt mye å si for kirken.Flere kirker i Europa er viet ham, de mest kjente er i Jerusalem ogStefansdomen i Wien. Selv er jeg ofte i St.Stephens i Lewisham øst for Londonhvor jeg kjenner begge prestene. Wien har også Stefanus til skytshelgen. Hanavbildes ofte med en Evangeliebok, en stein og noen ganger en martyrpalme. Oghan er gjerne kledd i diakonkappe, dalmatika.

II

Teksten på2.Juledag, St.Stefanusdagen beskriver en del av historien om Den helligeStefanus, den Hellige Stefanus’ martyrium[2].

Dener utfordrende, vanskelig, og kanskje ikke så mye kjent. Vi skal derfor kostepå oss en gjengivelse av innholdet i Apostelgjerningene 1-til begynnelsen avkap.8:

Første delav Apostelgjerningene, handler om urkirkens første tid i Jerusalem.

I kap.1finner vi Jesu misjonsbefaling i Apostelgjerningene sin utgave:

«Men deskal få kraft når Den heilage ande kjem over dykk, og de skal vera mine vitne iJerusalem og heile Judea, i Samaria og heilt til enden av verda.»(1,8)

I defølgende 7 kapitlene handler det om alt som skjedde fra Kristi Himmelfart, ogderetter blir vi blir ført gjennom Sendelsen av Ånden; (2,1-11) Peterspinsetale, og virkningen av den; (2,14-41) Livet i urkirken; (2,42-47), med de4, egentlig de 6 B’er, somkjennetegn på kirken: Badet (2,37-38), Boten (2,38), Bibelen (2,39; 42)Brodersamfunnet (2,42) Brødsbrytelsen (2,42)og Bønnene.(2,42)

Helbredelsenav en lam kommer i 3,1-10, etterfulgt av Peters 2.tale i «Salomos søylehall»(3,11-26). Så følger en beskrivelse av Kirken som kjempende kirke med det1.sammenstøt med øvrigheten, da Peter og Johannes fengsles og stilles for DetHøye Råd, der Peter vitner om Jesus og forteller at Kirken er bygget på JesuNavn:

”Det erikkje frelse i nokon annan, for under himmelen er det ikkje gjeve menneska nokoanna namn som vi kan bli frelste ved.»(Apg.4,12)

Endel ”menighetsbusiness” følger i slutten av kap.4 ogbegynnelsen av kap.5, før vi får enda et sammenstøt med de som styrer, da Peterog Johannes på ny fengsles og stilles for Det Høye Råd.(5,12-42)

Vårtekst i dag har denne allerede dramatiske historien som bakteppe. I Apg.6 fårvi høre om den første diakonvigsling, og så går det løs med at en av de sjudiakonene, Stefanus blir martyr.

III

Stefanus blefødt omtrent samtidig med Jesus. Legenden forteller at han var stallgutt hosKong Herodes den store(den grusomme), og at det var Stefanus som først såBetlehemsstjernen og skjønte hva den betydde. Men Herodes trodde ikke på ham,og sa: «Det du sier er like sant som at den stekte hanen her på bordet blirlevende». Men straks bakset hanen med vingene og gol.

Han varaltså den første kristne som ble drept for sin tro og æres som Kirkens førstemartyr, og han regnes som forbilde for alle senere martyrer. Navnet er gresk,og betyr krone.

Det Bibelenforteller om ham, fortelles i den store sammenhengen for vår tekst, Apostlenesgjerninger, kapittel 6 og 7. Stefanus var «full av nåde og kraft»(6,8a), og hannevnes først av de sju diakoner apostlene valgte og viet ved håndspåleggelsetil å sørge for de nødstedte blant de kristne i Jerusalem. De syv var: Dehellige Stefan, Filip avHierapolis, Prokhoros,Nikanor, Timon,Parmenas og Nikolas avAntiokia. Disse sju var «tjenere» i følge denopprinnelige betydningen av det greske ordet diakonos.

Som vi hørtevar han en ivrig predikant som trakk mange tilhørere til seg, og han «gjorde store under og teikn mellom folket»(6,8b).

Men så blehan ble angitt for det Høye Råd, og anklaget for gudsbespottelse. Da han blebrakt for rådet, holdt han en lang forsvarstale som omhandlet Guds gjerninger iIsraels historie. Den er gjengitt i kap.7. Her tar han bladet fra munnen:

Han sa attilhørerne motsto Den Hellige Ånd som deres fedre hadde gjort. Disse hadde joforfulgt profetene, og nå hadde en lite ærerik historie endt med at selvesteJesus, den Hellige, var blittdrept, slik som profetene hadde forutsagt. Idet han så opp, sa han: «Eg ser himmelen open ogMenneskesonen stå ved Guds høgre hand.» Men då skreik dei høgt og heldt seg forøyra, og alle som ein storma dei mot han. Dei dreiv han ut av byen og steinahan. Og vitna la kappene sine ved føtene til ein ung mann som heitte Saulus.Dei steina Stefanus medan han bad og sa: «Herre Jesus, ta imot mi ånd!» Så fallhan på kne og ropa med høg røyst: «Herre, tilrekna dei ikkje denne synda!» Dåhan hadde sagt det, sovna han inn.”

I følge enoverlevering fra 400-tallet skal martyriet ha skjedd rett ved Damaskus-porten iJerusalem. Det skjedde syv måneder etter Kristi himmelfart, rundt år 33. EtterStefanus død brøt det ut en omfattende forfølgelse av de kristne, og mangeflyktet fra Jerusalem:

“Saulusvar samd i drapet på Stefanus. Same dagen braut det ut ei hard forfølging motforsamlinga i Jerusalem. Alle så nær som apostlane vart spreidde omkring iJudea og Samaria. Nokre frommemenn gravla Stefanus og heldt ei stor dødsklage over han. Men Saulus fór hardtfram mot forsamlinga. Han trengde seg inn i hus etter hus og drog ut både mennog kvinner og fekk dei sette i fengsel.”(8,1-3)

Men Gudhadde store planer med Saulus Han skulle senere bli Paulus,hedningenes apostel.

IV

Kristnemenigheter fra oldkirken fram til idag synes det er vanskelig for å følge med idet plutselige omsvinget fra julens glede til Stefanus’ martyrium. IDanmark-Norge under ortodoksien spør Thomas Kingo i en av sine mindre kjentejulesalmer:

«Vi i gårblandt englelyd / sang din fødsel ind med fryd, / skal vi jamre nu og græde /og i dag en ligsang kvæde?»

-Et godtspørsmål. For mange opplever overgangen fra 1. til 2. juledag som voldsom oguforståelig. Det er en enorm kontrast mellom det stemningsfulle og gladejuleevangeliet og de dramatiske tekstene om martyrium og forfølgelseStefanus-dagen.

Ved nærmereettertanke finner vi likevel en klar sammenheng. For det som skjedde julenattvar neppe så romantisk som vi gjør det til.

Han som varMessias og Kongenes Konge ble lagt i en fattigslig krybbe, fordi det ikke varplass i herberget. Og han fikk tidlig oppleve motstand og forfølgelse. Maria ogJosef måtte flykte til Egypt med den nyfødte Frelseren, fordi kong Herodes stoham etter livet. Og det lille barnets liv skulle også bli et liv i fattigdom,fornedrelse og lidelse.

Paulusgjengir en gammel kristen salme fra kirkens første tid i Filipperbrevet der detstår at han "fornedra han seg sjølv og vart lydig til døden, ja, dødenpå krossen.”(Fil. 2,8).

EyvindSkeie har uttrykt sammenhengen mellom krybben og korset i den norske versjonenav salmen ”Away in a Manger”:

”Frakrybben til korset gikk veien for deg,

slikåpnet du veien til himlen for meg.

Velsignoss, var med oss,

gi lyspå vår vei,

så allekan samles i himlen hos deg! "

( NorskSalmebok nr. 64).

V

Iprekenteksten for 2. juledag blir vi minnet om hva det kan koste å følge Jesus.Evangeliet skaper skille mellom mennesker, mellom de som tror på Jesus og desom ikke tror. Så lenge denne verden består, vil den kristne kirke påforskjellige måter møte motstand og hat, fiendskap og forfølgelse.

"…alleskal hata dykk for mitt namn skuld."(Matt.10,22), sier Jesus i dagens evangelietekst.

2.juledagens budskap gir oss en helt spesiell anledning til å vise vår støtte ogomsorg for våre trossøsken som lider trengsel for Jesu navns skyld i vår tid.La oss bli inspirert av dagen til å informere om vår tids kristenforfølgelse,som utvilsomt er historiens største. Kristne lider på forskjellig måte påkroppen fordi de vil følge Jesus mer enn alt annet.

I et ikkeukjent, men ganske isolert land i Øst-Asia har det i mange år vært slik atregimet har forsøkt å tilintetgjøre kirken, og undertrykkelsen av kristendommenhar vært hensynsløs og grundig.

Landetsleder har innført en personlig dyrkelse av seg selv der han krever å blitilbedt som gud. Ingen tro på større makter blir tolerert, og det å værekristen blir sett på som en av de mest alvorlige forbrytelser man kan begå. Selvordet for Gud er blitt avskaffet.

Noen få harklart å holde på sin tro til tross for grusom forfølgelse. Mange kristne harmistet livet, og andre har blitt internert i fengselsleire der de får enumenneskelig behandling(NMIO).

La oss befor de forfulgte og fengslede kristne! La oss gi vår gave til det arbeidet somdrives f.eks. av Misjon i Øst[3]og Åpne Dører for å komme de forfulgte til hjelp og for å formidle evangeliet iland hvor kirken er hindret i sin virksomhet.

La oss ogsåfølge Hebreerbrevets oppfordring:

"Hald syskenkjærleiken levande!   Gløym ikkje å vera gjestfrie, for på denmåten har somme hatt englar til gjester utan å vita det.   Kom i hug deisom sit i fengsel, som om de sat i lenkjer saman med dei. Og tenk på dei somblir mishandla, som om det gjaldt dykkar eigen kropp.” (Hebr. 13,1-3)

VI

Jesusprøver ikke å lure noen inn i sitt følge på falske premisser. Han er realistiskog sann. Derfor forbereder han sine venner på at livet sammen med ham kan føremed seg forsakelse, kamp og offer.

Det verstesom kan skje med oss er likevel ikke om vi skulle oppleve motstand ogforfølgelse i vårt eget liv, heller ikke om vi skulle bli berøvet vår frihet,ja, ikke en gang om vi skulle miste livet for Jesu navns skyld. Det allerverste som kan hende oss er å gå fortapt. Derfor gjelder det det å holde ut.For Jesus sier også i dagens evangelietekst at "den som held ut tilenden, skal bli frelst"(Matt.10,22)".

Paulussetter lidelsen inn i det rette perspektivet når han sier: "Eg meinerat det vi må lida i den tida som no er, ikkje er nokon ting mot den herlegdomensom ein gong skal openberrast og bli vår.” ( Rom. 8,18).

Det er sagt om Stefanus: «I går ble Kristus født påjorden for at Stefanus i dag kunne fødes i himmelen». De tre festdagene 26.,27. (evangelisten Johannes)og 28. desember (De uskyldige barn)er alle eldre som kirkeårsdager enn julen.[4]Det er sagt om de tre datoene: «Det er tre slags martyrium. De har alle singrunn i at Jesus ble født: Stefanus ble martyr med vilje og i gjerning,Johannes hadde bare viljen men slapp å dø for sin tro og de som Herodes dreptei Betlehem ble martyrer i gjerning, men uten vilje».

Den som St.Stefanusvelger å være et frimodig vitne for Jesus - også under motstand og forfølgelse- vil erfare Jesu løfte om hjelp og kraft. Det er også mange eksempler på atGud kan bruke forfølgelses-situasjoner til menneskers frelse.

Da Paulus,forfølgeren som ble omvendt, satt fengslet i Rom, skrev han ” Eg vil de skalvita, sysken, at det som har hendt meg, har tent til framgang for evangeliet.For det er kjent … at det er for Kristi skuld eg ber lenkjer. På grunn av desselenkjene har dei fleste av syskena våre fått større tillit til Herren, så deimed endå større frimod enn før vågar å forkynna Ordet.” ( Fil. 1,12).

Forfulgtekristne kan også gi oss et sterkt vitnesbyrd om julens glede, som ingen kan tafra dem.

Under sitt10 år lange fengselsopphold skrev Hans Nielsen Hauge en gripende salme som viskal synge under kommunionen i dag, mens han satt innesperret i fengsletKongens gate i Trondheim i julen 1799:

”Jeg erhos Gud i nåde

- hvaskader verden meg

om denen stund får råde

ogstenger meg min vei ?

Om denmitt legem binder

ifengslets mørke skjul,

dogAnden overvinner

ogholder glad sin jul ".(NoS 77)

TilÆre for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com

---

[1] Delvis etter fremstillingen på www.katolsk.no og tekstgjennomgåelser for MBJ avsp.Nils Jakob Tønnessen.

[2] Se mange bilder av Stefan på dennewebsiden.

[3] www.nmio.no

www.opendoors.no

[4] Inkarnasjonsfestenfeiret ved juletid stammer fra Rom ca.340.