Kristi Forklåringsdag

Kristi Forklåringsdag.

270108

2.Pet.1,16-18(19)./Bl

Økumenisk gudsteneste

Et rett syn på Jesus.

Med Peter var det alt fra de store bekjennelseshandlinger og -erklæringer til de store fall:

«Ein gong Jesus gjekk langsmed Galileasjøen, fekk han sjå to brør: Simon, som blir kalla Peter, og Andreas, bror hans. Dei heldt på å kasta ei not i sjøen, for dei var fiskarar. Jesus sa til dei: «Kom,følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar!» Med ein gong gjekk dei ifrå garna sine og følgde han.»(Mt.4, 18-22)

Da nesten alle hadde forlatt Herren en gang i Kapernaum, forteller Johannesevangeliet at Jesus spurte de tolv: «Vil de òg gå bort?» «Herre, kven skulle vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh.6,68) svarer Peter.

Men senere nektet Peter tre ganger, ja, han til og med bante og sverget på at han ikke kjente Jesus. Det var derfor Herren etter oppstandelsen måtte stille Peter det samme spørsmålet tre ganger: «Elskar du meg?»(Joh.21,15flg.) På det spørsmålet måtte Peter svare med sitt liv.

Men hvordan kunne denne “Vinglepetteren” holde ut etterfølgelsen av Jesus, like til å gi sitt liv for Herren i Roma?

Begynnelsen av 2.Peters brev er ganske talende:

«Simeon Peter, Jesu Kristi tenar og apostel, helsar dei som har fått den same dyrebare tru som vi gjennom rettferda frå vår Gud og frelsar Jesus Kristus.»(2.Pet.1,1)

Herrens guddommelige makt har gitt «alt vi treng for å leva i gudsfrykt», og så kommer det: «Dermed har han gjeve oss dei største og mest dyrebare lovnader. Ved dei skulle de få del i guddomleg natur når de har kome dykk fri frå forfallet, som kjem frå lystene i verda.»(2.Tim. 1,4)

«Troen skal vise seg i livet», kan vi sette som overskrift i dag. Men da blir det å være en kristen svært utfordrende. Det lille 2.Petersbrevet lar oss ikke i tvil. Bakgrunnshorisonten for brevet og teksten er denne:

Sterk tvil på det kristne budskap, og stor splid er kommet inn i kirken:

«Mine kjære! Med (dette brevet) ville eg vekkja dykkar reine sinn ved å minna dykk om det dei heilage profetane har sagt, og om det bodet dykkar eigne apostlar har frå Herren og Frelsaren:..» i dei siste dagar skal det koma folk …, som spottar og seier: «Kva med lovnaden om at han skal koma att?»(Fra 2.Pet.3, 1b-2, 3a+4a)

Da gjelder det å huske at «For Herren er éin dag som tusen år, og tusen år som éin dag....Herren er ikkje sein med å oppfylla lovnaden», nei, sier apostelen, «etter hans lovnad ventar vi på ein ny himmel og ei ny jord, der rettferd bur»...«Derfor må de leggja vinn på å bli ståande for han med fred, utan flekk og lyte. Og Herrens tolmod skal de sjå som eit høve til frelse.»(Fra 2.Pet.3)

Det er derfor de aller høyeste mål som settes opp for mottakerne av brevet, og blant dem er også vi i dag:

-Ved løftene, altså ved evangeliet, skal vi få del i guddommelig natur!

-Det gjelder å holde seg til profetenes og apostlenes ord. Bare slik kan

du holde ut til Jesus kommer igjen!

Brevets anliggende er også i høy grad temaet i dagens tekst:

«...Vi var augnevitne og såg hans guddomlege velde...» Og triumferende sier Peter også: «Vi følgde ikkje klokt uttenkte mytar då vi kunngjorde for dykk vår Herre Jesu Kristi makt og hans kome. Vi høyrde sjølve denne røysta koma frå himmelen då vi var saman med han på det heilage fjellet.»(2.Pet.1,18,16+18)

Forklarelsen på fjellet gjorde nok et uutslettelig inntrykk på Peter. Disippelen med de store ord og de store fall fikk ikke glemme Jesus fordi Han hadde sett Ham som Han var og er! Peter hadde fått et rett syn på Jesus.

Så er målet for prekenen i dag at du og jeg også skal få

III

Et rett syn på Jesus.

Det Hellige Land har mange viktige tilknytningspunkter for troen. De kan også være vakre utsiktspunkter. En av dem er toppen av fjellet Tabor.

Veien går i krappe svinger oppover. Her er vakre trær og busker. Om våren er fjellsidene dekket med et fargeglad teppe av ville planter og blomster.

Tabor. Vi ser ut over den vakre sletten under oss. I sør har vi fjellene i Samaria, som går over i Karmelfjellet i vest, ute ved Middelhavskysten. I nord ser vi Galileas fjell, med Genesaretsjøen i mellom. Endelig ser vi Hermon, med snø på toppen i det fjerne.

Men det vakre utsynet er for lite å regne mot det synet som Peter fikk se. For her skjedde forklarelsen av Jesus.

Som Evangelielesning i dag leste vi om forklarelsen på fjellet fra den kanskje lite brukte versjonen vi finner i Luk.9,28-36. Det står først: ”Om lag åtte dagar etter”. Etter hva? Vel, i allefall etter at Han hadde sagt til dem:

«Vil nokon følgja etter meg, må han seia nei til seg sjølv og dag for dag ta krossen sin opp og følgja meg.»(Luk.9,23)

Jesus utfyller disse ordene med mer av samme slag. Men så blir det dørgende stille. Vi finner ikke spor noen steder av det som hendte disse 8 dagene. Det var sterk kost Han hadde servert.

Sterkt også for Ham selv. Han visste at det bare var dager igjen til Han måtte bære det hellige korset til Golgata.

Kanskje Peter på sin side grublet over om Han egentlig var noe å satse på? Om han virkelig burde følge Ham? Han hadde gitt opp både arbeidsinntekt og pliktene hjemme. Og nå hadde Herren talt om å dø daglig, om å bære kors for Ham, og dette skulle Peter måtte drive på med hele livet! Daglig! Med kanskje de sværeste konsekvenser! Jesus var imponerende og vanskelig å komme utenom. Grei å være sammen med var Han også. Men det fikk da være grenser!

Nå hadde Peter gått sammen opp på fjellet med Jesus, og Jakob og Johannes. Men utsikten fikk være. Det å klatre opp på et fjell gjør en jo trett. Snart falt han i dyp søvn.

Et rett syn på Jesus.

Mens Jesus bad, skjedde noe med Ham, og rundt Ham.

«... medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda hans vart skinande kvite.»

Her blir det klart at Gud er i Kristus. Akkurat som Den Hellige Gud kom til soningsstedet i Det aller Helligste i tabernaklet og templet kommer Han nå til det nye tempel som er Jesus selv, vår Forsoner.

Og så står brått Moses og Elia der. De viser seg i herlighet de også. For Moses står der som representant for Loven, og Elia for Profetene. Nettopp Skriftene «er dei som vitnar om meg!» sier Jesus selv et sted.(Joh.5,39)

Moses døde over 1480 år før! Elia hadde vært død i 1000 år! De er i stand til å forflytte seg gjennom rommet, og samtaler «med Jesus om det han skulle fullføra i Jerusalem.». Åtte dager i anfektelse lå bak: «Hold deg til Guds frelsesplan. Gå hele veien til korset!»

Ja, for Han er urolig over det som står foran, akkurat som Han var i Getsemane: «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg!...»(Lukas 22,42)

~Plutselig våkner Peter og de to andre og ser som tusen lasere på en gang! Laserlys og himmelprat. Vi kan forstå at det står: «...han visste ikke selv hva han sa».(9,33)

Så kommer «ei sky og la skugge over dei, og vart gripne av redsle. ...Og så: «ei røyst frå skya»! (9,34-35)

Ser du Guds merkelige mønster og pedagogikk?

Disiplene blir ledet fra synet, inn i tåken og til stemmen fra Himmelen. De blir «brakt ned på jorden igjen», som det heter. Nå står bare Herren igjen.

Her får Peter et rett syn på Jesus!

«Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!»(9,35)

Det er «den utvalgte», som understrekes. Jeg tror at om Jesus kunne få kalde føtter, så gjaldt det nå i allefall Peter. For han trengte denne forsikringen: Gud sier ekstra tydelig: Hør Jesus! Følg Ham!

Målet for prekenen i dag er:

Å få et rett syn på Jesus.

Å få et rett syn på Jesus begynner altså i Guds stemme og Ord.

Det Peter trengte og vi trenger er Guds eget Ord. For det holder når vi blir brakt ned på jorden igjen-I Øygarden. I tåken.

Syner kan være gode å ta med, om Gud unner oss dem. Og en dag skal vi virkelig få se Jesus slik, i Himmelen.

Men Jesus ville så gjerne at du skulle få se Ham i dag. Men da gjelder det at vi forstår, og tar alvorlig at

Troen og det kristne livet er avhengig av apostlenes vitnesbyrd=

Troen og det kristne livet er avhengig av Bibelordet.

Det gjelder å få et rett syn på Jesus, for både deg og meg! Jesus vil ha alle, også deg. Det kan vi bare få om vi lar oss fange av Guds Ord. Et Ord som er bevitnet som sant ved noen som har sett og hørt. Som en Peter, som hadde erfart Herrens blendende herlighet, men også opplevd Hans brennende kjærlighet. Som fant også ham som hadde falt så dypt.

Hvorfor skjedde forklarelsen på berget?

Jeg tror det handler om ett svar for Jesus, og ett for disiplene. Som sagt skjedde det for å støtte Jesus på veien til korset. Det var dette Moses og Elia talte med Ham om. «Hold deg til planen om avslutningen i Jerusalem.»

Men hvorfor fikk disiplene oppleve det? For å minne dem på at Jesus var "den utvalgte." Om dere skulle være i tvil, dersom dere begynner å få kalde føtter, om din tro svekkes, bli hos "den utvalgte," bli hos Jesus!

Disse to svarene smelter sammen i to viktige prinsipper:

Her er det første:

Det å følge Guds plan er alltid det beste, selv om det fører til lidelse og nød, helt fram til døden.

Du som har sagt ja til å følge Jesus: Du har gått inn på noe som kan bli temmelig tøft. Derfor kan du jamen komme til å få kalde føtter. Dette kan godt også komme til å bli opplevet som «åtte dager» da ingen ting skjer, da du ikke får utrettet noe som helst.

Men selv om du ikke har satt noen rekorder, og ingen vil huske deg, så har du likevel fulgt Guds kall, du har gjort Hans vilje. Men du trenger denne påminnelsen: Bli i Guds plan for ditt liv. Det finnes ingen bedre. Selv om det fører deg inn i lidelse, ja, til og med død. Bli der!

Her er det andre prinsippet:

Dette er til deg som ikke kjenner Herren. Det er alltid best å følge Guds Sønn. Det å følge Guds Plan er alltid det beste, selv om det kan lede til lidelse, nød, og død. Fordi Han er "den utvalgte."

Jeg synes nok jeg nå kan høre noen av dere si: «Jeg skulle nok ha trodd om Moses og Elia kom tilbake og besøkte meg! Dersom jeg kunne få et overnaturlig tegn!»

Nei, der tar du feil. For vi har ingen løfter om noe slikt.

Det vi er overgitt til er som dagens tekst sier:

Vitnesbyrdet fra «...augnevitna om hans guddomlege velde...» Det som ikke er «uttenkte mytar», men apostelordet om “vår Herre Jesu Kristi makt og hans kome.»(Fra 2.Pet.1.)

2.Peter løfter fram at ved

-løftene, altså evangeliet, skal dere få del i guddommelig natur!

Og at

-det gjelder å holde seg til profetenes og apostlenes ord. Bare slik kan du holde ut til Jesus kommer igjen!

Løftene, Evangeliet. apostelordet er dette:

«Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!»

Vi er avhengig av Sønnen.

Vi er avhengig av Ordet.

Det handler om Skriftens autoritet! Den er sterkere enn alle overnaturlige hendelser. For i Skriften taler Guds Ånd. Han brenner Ordet klart og sterkt inn i vantros hjerter, men kan samtidig fornye ditt hjerte som er en kristen.

I dag har du hørt den Guds Ords Sannhet som gjør at du kan overgi ditt liv til Jesus. For første gang eller på nytt.

Vil du nå som Peter ved Genesaretsjøen la alt ligge, og følge Jesus?

Få et rett syn på Jesus?

La oss bøye våre hoder. Lukk dine øyne. Ånden vil nå stenge ute alle andre inntrykk enn det at du får Jesus på besøk i ditt sinn. Noen av dere har latt det gå altfor lang tid før dere har tatt imot Herren

Dere tenker på et overnaturlig bevis, en visitt fra himmelen. Det kan du glemme. Bibelen taler om Ham som sendte sin Sønn til verden, for at verden skulle bli frelst ved Ham. Du også.

Bring ham nå dine synder. Han gir deg sin rettferdighet. Bring ham din forvillethet, og Han gir deg det kartet som fører deg hjem til Himmelen. Sitt eget Ord. Ta i mot! Dette er ikke avhengig av dine følelser! Kom akkurat som du er. Gud møter deg. Ta i mot Hans Sønn. Han erklærer deg rettferdig.

«For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh.3,16)

Om du tror på Ham, betyr det at du aldri skal gå fortapt, men tvert i mot ha evig liv.

Så enkelt er det!

Til ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var, er, og blir, EIN Sann Gud, frå Æve og til Æve! Amen.

svennam@hotmail.com