Vi har bak oss den stilleuke...Vi har vandret med Jesus i Ordet, fra salvingen i Betania til inntoget iJerusalem, videre til ¯vresalen og nattverdinnstiftelsen gjennomLidelseshistorien. Via Dolorosa, lidelsens vei til Golgatas gru: ÇMin Gud,min Gud, kvifor har du forlate meg?È(Matt.27.46)
Deter pŒskedags morgen. To kvinner gŒr til graven. De vil salve Jesu d¿de legeme.Lidelsens og grŒtens vei skulle fortsette. Trodde de. Men de m¿tes av et jordskjelv,et englebudskap. ÇVer ikkje redde! Eg veit at de leitar etter Jesus, han somvart krossfest. Han er ikkje her; han er oppstaden, som han sa. Kom ogsjŒ staden der han lŒg! Skunda dykk av stad og sei til l¾resveinanehans: Han er oppstaden frŒ dei d¿de, og no gŒr han f¿re dykk til Galilea; derskal de fŒ sjŒ han. No har eg sagt dykk det.È(28,5-7)
Jesus er ikke d¿d, Hanlever! Han er ikke lenger i graven! Kristus er stŒtt opp! Han som var d¿d harovervunnet d¿den!
La oss derfor reise oss ogsyngende prise Ham, den oppstandne, nŒr vi synger vŒrt h¿ytidsvers: Han eroppstaden dyre ord, NoS nr.178.
Fra Artikkel 20 i DenAugsburgske Bekjennelse:
ÓTro betyr ikke barehistorisk kunnskap. Den finnes ogsŒ hos de ugudelige og hos djevelen. Nei, troer det Œ tro pŒ historien og dens virkning, at Kristus har lidt og er oppstadenfra de d¿de, og at vi ved ham har nŒde, rettfedighet og syndenes forlatelse.Ó
Her er det i et n¿tteskallsagt hva pŒskens Evangelium betyr:
ha historisk kunnskap.
For det f¿rste er det somskjedde pŒskedag Historie. Det er sant. Det er virkelig skjedd. Det er likesikkert som at det er sant at du sto opp av din seng i morges, at du spistefrokost, at du spaserte eller bilte til kirken i dag.
Mere usikkert er det vel omvi alle har fulgt med i inspekt¿r Foyles siste saker pŒ TV, om vi har v¾rt pŒski i ferien, eller om vi har spist pŒskeegg. Men Jesu oppstandelse, den stŒrfast.
Det er viktig at dette blirsagt. For det finnes nok dem som tror at Bibel, kristendom og pŒskebudskap ersagn og eventyr. Tenk bare pŒ oppstyret om Dan Browns b¿ker, om Da Vinci-koden!Mer om den saken finner du i siste ¯ynytt og pŒ de nye internettsidene
Men det har alltid v¾rtmange forestillinger om Jesus. Det er da viktig Œ holde seg til den ekte varensom vi finner i Skriften og den apostoliske tradisjonen!
Enda flere mennesker finnesvel som h¿rer at Jesus lever, men ikke bryr seg. I et dikt av Rudolf Nilsenheter det om julen: Alle var glade, og ingen forandret. Det samme kunne kanskjesies om pŒsken, selv om det kan v¾re alt annet enn godt hum¿r som kan pregemennesker i en lang pŒskeferie. Det ble mere ensomhet, det ble mere lede ogkrangel, fordi det ble bedre tid...For noen ble det mere st¿y, fyll og fest,fordi det ble for vondt Œ v¾rerolig, og omtanke for hva livet egentlig skulle v¾re. Det ble vi d¿pt til,derfor er det vŒr bestemmelse Œ leve med Jesus.
Det vi snakker om nŒr detgjelder Jesu oppstandelse er da et faktum. Bibelens forfattere understrekerdet. Matteusevangeliet forteller om steinen som var rullet foran gravet, segletsom var pŒsatt, og steinen som var rullet fra igjen-og den tomme grav.
Lukas forteller om da Jesusviste seg for Emmausvandrerne. Johannes om at han sŒ likkl¾rne etterlatt igraven, om Maria fra Magdalas m¿te men den oppstadne, om displenes m¿te med hampŒskedags kveld, og ikke minst TomasÕ dramatiske m¿te med Jesus uken etter. SŒvar det scenarioet ved Tiberiassj¿en, br¿d og fisk.
OgPaulus, i den eldste oppstandelsesberetningen vi har, forteller i 1.Kor om de500s m¿te med den oppstadne. Vender vi tilbake til Matteus, ser vi at etterdagens evangelietekst stŒr beretningen om m¿tet mellom kvinnene og den levendeFrelser som sier: Ç...best det var, kom Jesus imot dei og sa: ÇVerhelsa!È DŒ gjekk dei fram, tok om f¿tene hans og tilbad han. Og Jesus sa tildei: ÇVer ikkje redde! GŒ og sei til br¿rne mine at dei skal fara til Galilea.Der skal dei fŒ sjŒ meg.È (28,9b-10)
Faktum stŒr fast: Graven ertom. Jesus er sett i live. Han lever.
Derfor har de litt Œforklare som ikke vil holde seg til de fakta som faktisk foreligger.
tro pΠhistoriensvirkning.
Men det gjelder ikke bare Œha historisk kunnskap. For i seg selv kan det historiske ikke fŒ noen til Œtro.
Hva er da historiensvirkning?
PŒskemorgen avsl¿rer.
PŒskemorgens lys er som enmŒlrettet lyskaster, som avsl¿rer mange detaljer.
Vi m¿ter altsŒ i dagensevangelium to kvinner, Maria Magdalena og den andre Maria, som skal ut for ŒÓse til gravenÓ som det stŒr. De hadde sett hva som skjedde langfredag, oghadde v¾rt vitner til begravelsen.
Dette er nok en situasjonmange av oss kjenner godt. PŒ hele 80-tallet var jeg prest i Bud i Romsdal. BudPrestegŒrd lŒ like ved gravstedet, og vi kunne med selvsyn se den stadigevandringen til gravstedet nede fra Buav¾ret. Men ikke like mange kom til kirke.
Lyskasteren fanger ogsŒ innde andre som fulgte Jesus pŒ ¯vresalen inne i Jerusalem er. D¿rene er stengt avredsel for j¿dene, men de sitter ogsŒ i skam, alt er tapt. De satset pŒ feilhest. OgsŒ dette kjenner vi godt til hos oss. Det sitter noen som ville f¿lgeJesus pŒ ÓsalenÓ hjemme. ƒn terskel kan v¾re: Bare en kunne tro! Eller enannen: Hva vil andre si om jeg blir en kristen?
Men pŒskemorgens lyskasterfanger inn mere. Pilatus hadde vasket sine hender, til tross for at mobbenpresset ham til Œ begŒ det verste justismord i historien. Fremdeles pressesPilatuser skanse til skanse nŒr noen mobbes pŒ grunn av at de forteller sannheten:En mild protest pr¿ves, men man blir overrent av en avgrunnens justis som sierat det gale, det skal v¾r sŒ god kalles det rette. Hva er sannhet, sier allePilatuser da og trekker pŒ skuldrene.
Men pŒskens lys fanger innmer: Vi kan tenke pŒ j¿denes ¿verste som var opptatt av Œ overbevise seg selvom at Jesus hadde v¾rt en bedrager og som senere ble opptatt av Œ bortforklareden tomme gravs faktum. De likner alle dem som blir rasende nŒr Kirken i sinforkynnelse, og i bruken av sakramentene gj¿r krav pŒ Œ forvalte sannheten, densannhet som er den levende og oppstadne Kristus selv. Ja, for det er jo opplestog vedtatt i det gode selskap at dette med troen, det skal liksom ikke bety noes¾rlig.
Ja, for pŒskemorgens lysavsl¿rer ogsŒ oss. Vi kjenner noen hver pŒ mye langfredagstro, som nok kanregne med at Jesus d¿de, ha teorien og teologien om forsoningen i orden, mensom ikke fŒr tatt pŒ alvor Jesu som seierherre over d¿den, frigj¿rer frasynden, og den ondes overmann.
OgsŒ hos oss finnes liten frimodighet,likegyldighet, ja, endatil motstand og nedskrivning av sannheten i Guds Ord. Ogi oss har vi vŒr syndige natur, den gamle Adam, som altfor gjerne stŒr mot ethellig liv sammen med Jesus i oppgj¿r med synden, og i etterf¿lgelse av Ham,det seirende Guds Lam.
PŒskemorgens glede.
Men sŒ- et jordskjelv! Detuvanlige og uventede har skjedd! Kvinnene m¿ter en tom grav, ingen d¿d Jesus,men et vitnesbyrd om at Han lever!
Du synes kanskje det er rartat pŒskedagsteksten ikke tar med at Jesus selv m¿tte dem, slik som det stŒr ide f¿lgende versene. Men det skal nettopp l¾re oss Œ tro historiens virkning pŒgrunn av Ordets vitnesbyrd: ÓHaner ikkje her; han er oppstaden.Ó(28,6)
PŒskens lys avsl¿rer ikkebare, det lyser ogsŒ opp! Der hvor det var m¿rkt av synd og sorg, der str¿mmerlyset til om det fŒr lov.
NŒr du vŒkner til enstrŒlende morgen som i dag skal du ikke trekke gardinene tettere til, ellertrekke dyna over hodet. Da skal du slippe lyset til, gŒ ut i det og nyte det.
Slik ogsŒ overfor Gud. PŒskemorgenbetyr at Faderen har akseptert S¿nnens, Jesu Kristi offer for all din og minsynd og skyld pŒ Golgata. Dette er historiens virkning... VŒr Gud er enforsonet Gud og himmelen er Œpen!
Ordet om at Jesus lever gŒrvidere til en st¿vete landevei ved Damaskus, der en forf¿lger ved navn Saul fraTarsus m¿ter den oppstadne. Saul skifter helt retning i sitt liv, og blirapostelen Paulus. Og sŒ har den apostoliske tradisjonen gŒtt videre ned gjennomŒrhundrene like til Hjelme kirke i dag. Og sŒ skal lille meg fŒ si det sammesom den store Paulus om den enda st¿rre Jesus:
For slik starter Den helligeapostel Romerbrevet: ÓPaulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel og utvaldtil Œ forkynna Guds evangelium, helsar dei kristne i Roma. Detteevangeliet har Gud f¿reŒt gjeve lovnad om gjennom profetane sine i heilageskrifter, evangeliet om Son hans,Jesus Kristus, vŒr Herre, som menneske komen av Davids ¾tt, men vedheilagdoms Ande innsett som Guds mektige Son dŒ han stod opp frŒ dei d¿de. Ved han har eg fŒtt nŒde og apostelembete, sŒ eg i alle folkeslag skalf¿ra menneske til lydnad og tru, til ¾re for hans namn. Mellom dei er de˜g, de som er kalla til Œ h¿yra Jesus Kristus til.Ó(Rom.1,1-7)
Du ogsŒ er kalt til Œh¿re Jesus Kristus til! Du er kalt til troens lydighet, til ¾re for hans Navn!
ÓKva skal vi dŒ seia?Skal vi halda fram i synda, sŒ nŒden kan verta sŒ mykje st¿rre? LangtifrŒ! Vi som har d¿ytt frŒ synda, korleis kan vi framleis leva i synda? Eller veit de ikkje at alle vi som vart d¿ypte til Kristus Jesus, vart d¿yptetil d¿den hans? Vi vart gravlagde med han dŒ vi vart d¿ypte med dennedŒpen til d¿den. Og liksom Kristus vart oppreist frŒ dei d¿de ved Faderensveldige kraft, skal vi ˜g leva eit nytt liv. Har vi vakse saman med Kristusi ein d¿d som er lik hans, skal vi ˜g vera eitt med han i ei oppstode som erlik hans.Ó (Rom.6,1-4)
Legg din synd ned for Jesukors. Han, Guds Lam, b¾rer den bort. La Hans seier bli din! Han lever, og duskal fŒ leve med Ham.
ÓDifor, om nokon er i Kristus,er han ein ny skapning. Det gamle er borte, sjŒ, det er kome noko nytt. Men altdette er av Gud, han som forsona oss med seg sj¿lv ved Kristus og gav ossforsoningstenesta.Ó (2.Kor.5,17)
Til ®re for Faderen og Sonenog Den Heilage Ande, som var, er og vera skal, EIN sann Gud, frŒ ¾ve til ¾ve!
Utsnitt fra originalentil denne prekenen skrevet pŒ skrivemaskin i Bud PrestegŒrd 6.april 1987