Høgtidsmesse

Pinsedag

Apg.2,36-41

I Faderens,Sønnens og Den Hellige Ånds Navn.

I

Bakgrunnen for Prekenteksten på Pinsedag i år er velkjent.

Peter var uten tvil lederen i apostelkollegiet. Og han pleide åvære sterk i uttalelsene. Men han hadde falt. Det var et forræderi som hosJudas. Peter ville redde sitt eget skinn ved å banne på at han ikke kjenteJesus. Og han hadde vært på vei bort fra Jerusalem da Maria Magdalena kom, ogfortalte at graven var tom.

Men til forskjell fra Judas lar Peter seg hente inn, Han lar segredde av Jesus. Noen dager senere står Den Oppstadne Jesus plutselig påstranden. Peter og de andre forstår ikke hvem det er. Han spør: «Har de fått noko,borna mine?»(Joh.21,5) Det stemteså altfor godt.

Det var Johannes som først skjønte hvem det var som sto påstranden, og sa til Peter: «Det er Herren.»(Joh.21,7) Da kastet Peter seg i sjøen, ogsvømte de 20 meterne inn til land.

III

I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds Navn.

Vihar hørt teksten mange ganger. Likevel er den ikke enkel, så vi får førstforsøke å forklare bakgrunnen for Pinsen og det som hendte på Pinsedag:

Ikap.1 har Apostelgjerningene fortalt om valget av ny apostel istedetfor Judas. "Latein annan få tilsynstenesta hans!" heter det.(1,20) "Bispeembete" står det til og med pågrunnteksten! Lenger nede kalles den tjeneste som den nye apostelen Mattiasfikk, også for et apostelembete. Judas har jo forlatt denne tjenesten for å gåtil sitt sted, dvs. gå fortapt.(1,25) Vi legger merke til den umak Lukas gjør seg medå fortelle at det 12 mann store apostelkollegiet igjen var intakt førPinsefesten.

Pinsedagenble i Israel bare feiret 1 dag, til forskjell fra både de usyrede brødshøytid(altså påsken), og løvhyttefesten. Den har flere navn, og kalles bådeukefesten, festen for kornhøsten, og førstegrødens dag. Etter hvert fikk denogså navnet den 50.dag. For så langt skulle man telle etter påske, før mankunne bære frem de forskjellige offer på pinsedag: "Då skal du haldasjuvekehelga for Herren din Gud og bera fram dei friviljuge gåvene dine, altetter som Herren din Gud velsignar deg.” (2.Mos. 23,16, 3.Mos. 23,15f, 4.Mos.28,26, 5.Mos. 16,9-10+16)

Deførste 13 versene i Apostelgjerningene 2 forteller at på Pinsedag oppfyllesløftet om Helligåndens komme. (Luk. 24,49 Apg.1,4-5, 8.) Deretter fortelles omPeters store pinsetale som tar for seg betydningen av Pinsen. Men det har sannelig vært en lang prosess før han ettervind, og ildunderet i Jerusalem nå kunne stå fram sammen med de andre 11gjenværende apostlene og tale til folket om Helligåndens komme og frelsen iJesus:

”Idei siste dagar skal det henda,seier Gud, at eg auser ut min Ande over alle menneske....kvar den som kallar påHerrens namn, skal bli frelst.” (Apg.2,17a+21)

Motslutten av kapitlet følger så vår tekst med virkningene av talen, ogkjennetegnene på den første kristne kirken, i form av de velkjente ”4 B’ene”,men faktisk også to B’er til! Men mer om det senere.

Hvavar det som skjedde?

Detroende er på Pinsedag ”alle samla på éin stad”.(2,1) sannsynligvis i "Salomossøylehall" itemplet, 3,11, 5,12.

Plutseligkommer der fra himmelen en lyd, som minner om bruset av en sterk storm. Ogsamtidig tunger som av ild: De fordeler seg på de tilstedeværende, én på hverenkelt. Ca. 120 "brødre" hadde vært tilstede da den 13.apostelen blevalgt.(1,15) Ifølge Peters pinsetale må vi også regne med kvinner og barn, og lander derforsikkert på minst 300 flammer!

Lydenfra himmelen er en oppfyllelse av profetien i Esek.37, om den veldige vinden,som gjorde de døde ben i dalen levende. For "ånd" på hebraisk kanbety både Ånd og vind. Vi kan også tenke på 1.Mos.2,7, og da profeten Elia varpå Horeb og Herren talte til ham gjennom "lyden av ei linnsusing." (1.Kg, 19.12) Og pinsen hos Johannes. «Så anda han på deiog sa: «Ta imot Den heilage ande!...» (Joh.20,22, jfr. 3,5-6, 14,26, 15,26,16,7)

Detser altså ut som ildtungene først var et tegn bare for de troende, på linje meddet synet Peter senere fikk i Kornelius' hus i Jaffa,(10,17+19) men lyden siktervidere: "fromme jødar frå alle folkeslag" samler seg, der flokkener.

Menfør det blir hver enkelt på gudstjenesten fylt med Den Hellige Ånd. Det betyrat Ånden har kommet så nær at Han helt gjennomtrenger og behersker livet. Hantar styringen, rett og slett. Det ser vi senere uttrykt veldig tydelig ikap.4,f.eks. da Peter og Johannes står for Det Høye Råd, og urkirken deretter samlesi bønn, og vi ser det i kap.9 da Paulus blir omvendt utenfor Damaskus.

Såtales det høyt og tydelig på mange fremmede språk!. Men ikke "babelskforvirring". Og ikke nådegaven tungetale, som ellers er tydelig bibelskbegrunnet i 1.Kor.12. Og alle gjenkjente språkene som sitt eget morsmål! Talenpå de fremmede språk kom fra Den Hellige Ånd, fra Gud selv, og bestod i enlovprisning av Gud for Hans store og underfulle gjerninger til frelse.

Deter tankevekkende at landene som er representert i disse versene i dag heter:Azerbajdsjan, Armenia, Iran, Irak, Israel, Tyrkia, Egypt, Libya, Kreta(Hellas)Italia. Flere av dem har nå muslims religion. Uansett etnisk bakgrunn:Budskapet gikk rett inn!

Gudvil vise oss at Kirken skal omfatte alle nasjoner og folk, og at Ånden vilkalle disippelskaren til å virke blant alle folk og på alle språk under himmelen.Tungene som setter seg på dem skal vise at Kirken skal virke ved tale ogvitnesbyrd, og at de var av ild kan peke på at Kirken skal renses og lutres avÅnden til å utføre denne tjenesten.(Jes. 6, 5-8, Jer. 1,9, Mk.9,49)

Påjødisk mark har vi et talende apropos: Man tenker seg der at mens man studererGuds Lov blir man svidd av flammer fra teksten!

IV

IFaderens, Sønnens og Den Hellige Ånds Navn.

Teksten vår begynner med slutten av Peters Pinsetale:

“Såskal (de) vita for visst: Denne Jesus som de krossfeste, han har Gud gjort tilbåde Herre og Messias.»(2,36)

Så følger en oversikt over den første kristne Kirkens kjennetegn.Her er faktisk 6 B’er!

I Jesu Kristi Navn(2,37-38)

Boten.(2,37-38)

Tilgivelse for syndene.(2,37-38)[1]

Badet.(2,37-38)

Helligåndens gave.(2,37)

Løftet.(2,39)

Bibelen.(2,39;42)

(Apostlenes lære)! Les Ordet,og hør Ordet ofte i kirken i din egenmenighet!Ta gjerne med Bibelen til kirke, slå opp tekstene, noter,og fortvilikke om du ikke forstår.Slik har vi det alle av og til. Grav og spør!

Brorskapet.(Samfunnet):Søk detkristne fellesskapet i kirke, bedehus og sammen med familie, venner og naboer!Kommer det vanskelige dager, da det blir tungt å leve som en kristen, så må duikke nøle med å søke hjelp, hos medkristne, hos presten!

(2,42)

Brødsbrytelsen. (Nattverden)  Der finnes Han, og ved nattverdbordet måogså de finnes, som vil tilhøre, og tilhører Ham. Du også! (2,42)

Bønnene.(2,42)

Be ofte for deg selv, men minst like ofte sammen med kristnevenner, og delta i bønnene i gudstjenesten! Gjerne ved å be høyt!

Gudsfrykt.(2,43)

Under og tegn.(2,42)

Kjærlighet.(2,44-46)

Nye vinnes.(2,36; 41; 47)[2]

V

IFaderens, Sønnens og Den Hellige Ånds Navn.

Itiden fram til pinse har vi hatt som et pinsens preludium, der vi har hørt omTalsmannen, som skulle overbevise om synd, rett, og dom.(Joh. 16,8-10) Men Han skulleogså herliggjøre Kristus(16,14), og gi visshet om at duog jeg får være barn av Gud, vår Far i Himmelen.(Rom.8,14-16) Og så skulle Han gibønnens språk på vår tunge: Pinse er at du og jeg får virkelig kalle Gud Far! (8,26)

Vimå streke under tre punkt:

• Ånden hører sammen med Kristus.

Menvi kan ikke tro av oss selv.

«Ingenkan seia: «Jesus er Herre!» utan i Den heilage ande.»(1.Kor.12,3)

"Forvedkjenner du med munnen din at Jesus er Herre, og trur du i hjartet ditt atGud reiste han opp frå dei døde, då skal du bli frelst. »(Rom.10,9)

"Vedhan, Kristus, har både de og vi tilgang til Far i éin Ande."(Ef.2,18)

Forat du og jeg skal finne Far trenger vi Åndens gjerning. Han kommer i Ordet ogved Bordet til hver den som vil høre og ta i mot Guds gave: Din syndeskyld ersonet. Syndene dine er tilgitt, og døden overvunnet i Jesu Navn! I Jesus har duen åpen himmel og gratis adgang til vår Far i Himmelen.

• Ånden hører sammen med troen.

Undertruvedkjenninga i dag skal vi bekjenne vår tro på Den Tre-Ene Gud, den Ene ogSanne Gud, og de tre personer i Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Menvi kan ikke bekjenne av oss selv.

OrdetBEKJENNELSE har tre betydninger. Først er det den læremessigetilretteleggelsen av det Skriften sier. Men det betyr også å bekjenne sin synd for Gud. Og så betyr det å betil, og lovsynge Ham som tilgir synderen og Frelser oss for Jesu skyld. Alle disse tre:syndsbekjennelse, bønn og lovsang, skulle klinge med når vi framsier vårHellige Tro.

Daer det godt at disse tre svarer til den Hellige Ånds gjerning.

Helligåndener den store trøster og hjelper. Vi skjønner ikke hvordan Han får det til. Deter et mysterium, en hemmelighet.

• Ånden hører sammen med Kirken.

Menvi klarer ikke å bygge Kirke av oss selv.

Iforklaringen til 3. trosartikkel i den Apostoliske Trosbekjennelsen iKatekismen har Luther på en genial måte formulert hva Pinsen er og betyr. Hertales det slik om Åndens gjerning:

« Eg trur at eg ikkje av eige vit eller eiga kraft kan trupå Jesus Kristus min Herre, eller koma til Han. men den heilage Ande har kallameg ved Evangeliet, opplyst meg med sine gåver, helga meg og halda meg fast iden sanne trua. På same måten kallar og samlar, opplyser og helgar Han heile den kristne kyrkjapå jorda og held henne oppe hjå Jesus Kristus i den eine, sanne trua.I dennekristne kyrkja gjev Han meg og alle truande dagleg forlating for alle synder.»

VedDet Hellige Evangeliet, Guds Ord, Åndens redskap, kalles vi sammen. Deropplyses vi, der blir vi gjort hellige, og der blir vi fastholdt i den sannekristne tro.

Medhele Den Hellige Kristne Kirken, som er Åndens verksted som ramme tilgir Handaglig meg og alle troende rikelig all synd. Og den er også ramme for ditt ogmitt håp om Himmelen. Heller ikke slik kan vi tro av oss selv.

Tilslutt sier Katekismen:

”På den siste dagen skal Han vekkja opp meg og alle døde og gjemeg og alle som trur på Kristus evig liv.”

Herligger også kallet til misjon:

Demange språkene som ble forstått i Jerusalem på Pinsedag betyr at Kirken skalomfatte alle nasjoner og folk, og at Ånden vil kalle disippelskaren til å virkeblant alle folk og på alle språk under himmelen.

Ja,for det er et evig liv i Kristus som kan vinnes eller tapes. Og det kommer en ytterste,en siste dag, da posisjonene ikke lenger kan endres.

Deeforgjelder det å holde fast på "dentrua som ein gong for alle er overgjeven til dei heilage." (Jud. 3), som vi deler medkristne rundt hele jorden og som er alle menneskers og hele verdens enestemulighet til frelse og evig liv.

VI

IFaderens, Sønnens og Den Hellige Ånds Navn.

Apostelen Peters tjeneste for Kristus og Kirken var og erspesiell. Han ble den første Biskop av Roma, men også Biskop for Gudsmenighet, en oppgave som til slutt skulle føre ham i døden for Jesu skyld.Likevel kan også vi kjenne oss igjen i Peters liv sammen med Jesus.

Vi kan være klare og avgjorte i våre uttalelser. Når det kommertil stykket kan det likevel gå galt. Også vi kan komme til å påstå at vi ikkekjenner Jesus. Også vi kan komme til å ikke ville kjennes ved Hans Ord, ikkeville kjennes ved kallet til å leve i etterfølgelse av Ham i et hellig liv. Nåromkostningene bare blir store nok. Når vår egen ære og eksistens blir truet.

Peter fikk en gang et vanskelig spørsmål:

«Vil også dere gå bort?»(Joh.6,66)

Jesus stiller oss alle det samme spørsmålet. Om vi er biskoper,prester, diakoner eller leke. Spørsmålet henger over benkeradene, overalterringen, ja, over prekestolen også, og foran hver hjertedør. Det er denlevende Herre og Frelser, som sonet alle verdens synder og seiret over dødensom spør. Fordi Han-elsker oss! Såhøy, så dypt, som ingen kan forstå.

Til tross for all sin svikt var Peters svar: «Herre, hvemskulle vi gå til? Du har det evige livs Ord...»(Joh.6,68)

VII

IFaderens, Sønnens og Den Hellige Ånds Navn.

Gud elsker oss i Jesus Kristus! Til tross for at vi som Peter allesom én mange ganger har fornektet Ham, forrådt ham, med det vi har sagt, det vihar tenkt og det vi har gjort. Derfor fikk Jesus lidelse, død og grav. Mens vi vant plass i Hans evige Rike,i himmelen, ja, retten til å være Guds elskede barn! Mennesker kan gjøremange synder. Men heldigvis kan alt tilgis ved Jesu Navn og Blod!

I nattverdens hellige Sakrament er Herren selv tilstede, med sinfullførte lidelse, død og oppstandelse. Her blir alt Han vant for deg påGolgata utdelt til deg som vil ta imot. Her blir vi ”omgitt, og gjennomtrengt av Kristusog Hans kjærlighet”.

La oss derfor si med Peter:

”...hvem skulle vi gå til? Du har det evige livsOrd...»(Joh.6,68)

Til Ære for Faderen, og Sønnen, og Den Hellige Ånd, som var,er, og blir, EN Sann Gud, fra Evighet til Evighet!

svennam@hotmail.com

---

[1] http://www.kyrkja.net/skrifte.htm

[2] Såfører beretningen fra slutten av kap.2 tankevekkende nok rett over i at Kirkenblir en kjempende kirke, ecclesia militans, men det er en annen historie.