4.s.e.pinse II

Luk.15,11-32

Høgmesse

Heim vil Han henta den bortkomne Son!

I

Det står ingensteder i Bibelen at Gud er bekymret hvis en stjerne eksploderer. Kanskje han hellerikke setter særlig mye inn på å hindre løpske kometer eller kokende vulkaner.Men Bibelen sier mange steder at Gud bryr seg hvis et menneske kommer ut avkurs.

Gud er den Jesussom tilgir kvinnen som var falt i synd, til og med før hun får sagt at hun erlei seg. Gud er kvinnen som mistet én av ti sølvmynter, og som feide og lettehuset rundt for å finne den ene. Gud er hyrden som kan tenke seg å forlate denittini sauene han har - for å finne den ene som har gått seg bort. Og, Gud ernettopp som faren i dagens evangelium, som hiver all verdighet over bord ogløper av sted for å kaste seg om halsen på den bortkomne sønnen, til og med førgutten får sagt at han angrer. Han godtar ingen tapsprosent!»(Fra andaktsboka"Nærmere" av Asbjørn Kvalbein.)

II

Bakgrunnen fordagens evangelium er fariseernes og de skriftlærdes misnøye med at «Tollerneog synderne holdt seg nær til Jesus for å høre Ham».(Luk. 15,1)

Vi glemmer lettat liknelsen om den fortapte sønn egentlig er en liknelse om to sønner. Dethandler om to mennesker som begge er skapt av Gud og elsket av Gud. Den enekommer bort, men blir funnet igjen. Den andre er hjemme, men vi må forstå detslik at han likevel er borte.

Men mer om hanom en liten stund.

Når vi leserJesu ord i dag til oss, blir vi slått av storheten i deres enkelhet.

Den bortkomnesonen var på seks stasjoner:

1. Hjemme hosGud.

2. På veibort fra Gud.

3. Helt bortefra Gud.

4. I ferd medå komme til seg selv.

5. På veihjem.

6. Hjemmeigjen hos Gud.

Hvor er du? Nå skalvi gå gjennom liknelsen. Og så får vi svare selv. Hvor er du og jeg i forholdtil de seks stasjoner i liknelsen?

Er vi:

Hjemme ellerborte fra Gud?

III

Lignelsenforteller altså om hvordan et menneske kan komme bort. Den yngste sønnen på etgårdsbruk ber om å få den del av arven som tilkommer ham, for å reise til etfremmed land.

Det er, pentsagt, et uttrykk for at han ønsker faren død. Men det handler om mer: Hanønsker Gud død og ute av sin tilværelse.

Og ønsket blirfaktisk innvilget! Arven blir innløst i penger. Masse penger. “Jeg vil nå levelivet, også! Jeg vil gjøre som jeg vil! Med kroppen, ungdommen, helsen,pengene, kjærligheten. Gud kan jeg tenke på senere.” Og alt dette er nok til åskaffe seg glade dager og nyte livet-for en stund. I det fremmede landet blirdet visst nok av både piker, vin og sang. Men det varer bare en stund.

Inntil det erskuslet bort alt sammen. Da finnes det ikke lenger noen venner.

Ikke barevenne-og pengemangel, men også matmangel kommer over ham. Det blir hungersnød i landet.

Så ender han igrisebingen. Det laveste sted man kunne tenke seg.

Lenger ned vardet ikke mulig å komme.

IV

Det er ikke noemål for Gud å trykke oss så langt ned som mulig. Men det gjelder også å oppdagehvor fattig og elendig man egentlig er. For da kan det skje man minnes den Farman engang så tankeløst forlot. Og: At man minnes ham, betyr at man hele tidenhar vært i Hans tanker.

Han har ikkeglemt sitt barn! Det er det merkelige og fantastiske!

«Han kom tilseg selv»,(Luk.15,17)står det. Her handler det ikke om psykologi, men om Guds gjerning, Den HelligeÅnds gjerning. Det må vi slutte ut fra hele Skriftens samlende vitnesbyrd.

For Jesus harogså sagt: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drarham». (Joh.6,44.)

Så begynnervandringen hjemover. Gutten gruer seg. Han har vanæret seg selv. Han har voldtGud vanære og sorg.

Nå skulle vivente at faren ville avvist gutten, eller i allefall stilt betingelser når hankom.

Hvordan ville visom foreldre klare å ta det om vår barn oppførte seg slik?

Neppe bra. Vikunne lett ha sagt: “Har han stelt seg så dumt, får det bare være.”

Men her aner vien far som hver dag står ved gårdsporten og ser. Speider. Kommer han ikkesnart? Skal ikke sønnen min komme?

Men legg nå nøyemerke til hva det står:

«Da han ennåvar langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løpsønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham». (Luk.15,20b)

«Da han ennåvar langt borte, fikk faren se ham».

V

StiftsprostGustav Jensen skrev en gang: «Når jeg skal dø, vil jeg gjerne ha disse ordenelest:

«Da han ennåvar langt borte, fikk faren se ham».

Vi husker setningenfra lignelsen om «den fortapte sønn». Han som hadde rotet seg bort og sølt segtil i elendigheten i det fremmede, blir altså gjenkjent og tatt imot av Far.Det var sikkert ikke så enkelt for de andre å dra kjensel på ham. Han var joikke slik da han dro. Velutdannet og med en naturlig utferdstrang begav han segav sted, for litt etter hvert å bli trukket lenger og lenger ned ielendigheten. Hvem kunne så kjenne igjen den skitne og utlevde lassisen som nåhadde begitt seg på hjemvei? Neppe broren. Han var jo skikkelig og trofast somansvarsbevisst hjemmearbeidende. Og tjenerne kjente vel bare til han som ikkevendte tilbake, men som ryktene visste å fortelle hadde sølt seg såforskrekkelig til.

Men Far speiderog lengter. Han kan ikke annet. For han er jo Far! Og kan Far annet enn ta imotsønnen som har begitt seg på hjemvei?

«Da han ennåvar langt borte, fikk faren se ham».

Jeg vil gjerneholde dette bildet frem for meg lenge. For jeg trenger det først og fremstselv. Fordi jeg trenger så mye tilgivelse. Gud ser. Gud gjennomskuer. Gudtilgir. Gud elsker. Slik er han.

Jeg ønsker atbildet skal feste seg også hos deg. (Etter sogneprest em. Magne C. Krohn i:VLtorsdag 27/6-96) Slik at vialdri mister det noen av oss!

VI

Så bekjennergutten den synd han allerede hadde bekjent, og som Gud allerede hadde hørt førham begav seg hjem.

Og så kommer hanhjem-og ser at faren har stått og ventet! Ikke et eneste “takk for sist”,verken i ord eller i handling kommer fra faren.

Nei, han blirmottatt med glede! Det blir jubel og fest hjemme hos Gud. Han får byttet utsine skitne filler med den herligste drakt.

Fine klær, ringpå fingeren, sko på føttene.

Hva betyr dette?

De fineklærne er et bilde på Kristi rettferdighet,den som Han har vunnet, og som strekker til også for oss. Den skjuler oggjemmer alle våre synder, og lar dem forsvinne for alltid.

Hva betyrringen? Det å væreKristi brud.

Men skoeneda?

Her kan vi tenkepå det kjente ordet hos Paulus:

«...og ha somsko på føttene den beredskap som Fredens evangelium gir».(Ef.6,15)

I Ef.6 handlerdet om den kristnes utrustning til tjeneste. Da er fottøyet viktig. Føttene måkles med sandaler. Det handler om beredskap til både å stå, gå og kjempe uten åbli trett.

Hel og fullrestaurering med tanke på tjeneste!

VII

Man så har viogså den andre sønnen! Situasjonen i det tilfellet er til å gråte over. For det går an å være borte selv om ener hjemme. Han hadde alltid skikket seg vel og gjort sin plikt. Men det var enfeil med ham som kom fram da broren kom tilbake. Han hadde aldri elsket sinfar, heller ikke sin bror. Han hadde sett på sitt eget beste, på arven som engang ventet, og på det gode han allerede nå kunne få-og som han attpåtil syntesvar gjerrig tilmålt.

Dette er tilfariseere den gang som nå. Denne sønnen mener seg å vite at han bør regnesblant de bedre folk i Guds øyne. Også det er en måte å være fortapt på! Det står jo at han holder seg borte frafesten! Men dette er en farligere måte å være borte på som er vanskeligere ålege.

Legg nøye merketil Evangeliet i dag:

Begge sønnene var like elsket.  Begge gjorde de sin far sorg. Men den ene gjorde Ham også glad!Slik er det med oss alle. Vi er alle syndere. Vi har alle gjort Gud sorg! Men vi kan gjøre Ham og Himmelens englerden store glede å vende om, bekjenne og be om tilgivelse. Så ønskes vi velkommen inn i den storeglede.(BoGiertz, Å leve med Kristus, s.37-38,Luther-Sambåndet, Oslo 1977)

Som det står isalmen:

“HEIM VILDU HENTA DEN BORTKOMNE SON.”

Liknelsenhandler om Guds frelsesvilje. Om Guds store, store kjærlighet overfor syndere.Og at Han tilgir hver den synder som vender om til Ham. Også du og jeg. Slik erHan!

VIII

Hvor er du? Slik spurte vi først i prekenen.

Kanskje du sitterher i kirken i dag og har kommet bort fra Ham?

Himmelen har enforpost i denne verden. I denne verden som i seg selv er som “landet langtborte.” Ved Evangeliet og Prekenen av sitt Ord roper Gud ved sin Ånd påmennesker som vil høre, og ta i mot.

Kom hjem, sierHan “som vil henta den bortkomne son!”

Bortkomne sønnerog døtre. For Han vil ikke at noen skal mistes og gå fortapt.

Dersom du nå eri ferd med å “komme til deg selv:”

Se da atomvendelsen ikke bare er syndsbekjennelsen:

Nei, det å bli omvendter å virkelig komme til Gud. Helt fram til Ham. Helt fram til festen.

Det nytter ikkebare å si: “ Å , jeg er en slik synder.” Altså erkjenne synden.

Nei, her gjelderdet også å få synden tilgitt!

Og Gud både vilog kan tilgi.

For liknelsen eret brennende uttrykk for Guds brennende kjærlighet, som bryter igjennom Gudsbrennende vrede over synden.

”Dersom vibekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndeneog renser oss for all urett.” (1.Joh.1,9.)

Og så gjelder detå tro på Ham!

“Boten eregentlig sammensatt av to deler. den første er angeren eller redselen som jagesinn i samvittigheten når synden blir erkjent. Den andre delen er troen, somkommer av evangeliet eller avløsningen. Troen stoler på at syndene tilgis forKristi skyld,...”(CA XII)

IX

Gud godtaringen tapsprosent!

Gud elsker deg.Det har han vist ved å sende sin Sønn til verden for å tale med deg, dø fordeg, og stå opp igjen for deg. Denne Guds kjærlighet sitter ikke bare ihimmelens palass og sender varme tanker til alle. Nei, Gud går etter deg. Hanfølger deg. Han leter etter deg. Han venter på deg. Han ønsker oppriktig atingen ting skal skille deg fra ham.

Gud tvinger segikke innpå noen. De som vil holde Gud fra livet, vil lykkes. Han tåler å seryggen til den som vender seg bort, selv om det smerter ham.

Men vender dudeg til Gud og tar imot den kjærlighet og nåde han viser i Kristus, da kaningen makt i universet skille deg fra Hans kjærlighet. (Fra andaktsboka "Nærmere" av AsbjørnKvalbein.)

Særlig liggerdet meg på hjertet i dag å tale til deg som er kristen. Som har tatt i motJesus. Hørt Evangeliet om syndenes forlatelse om og om igjen. Men så kommeranfektelsen. Vårt eget kjød vil jo ikke tro, kan ikke tro. Men så kommerdjevelen og hvisker i øret. «Ja, jeg vet de sier at Jesus døde for deg. Men detkan nok ikke gjelde deg. Du gjør jo den synden om og om igjen!»

Kjære venn! HørOrdet! Hør Ordet om Jesus!

«For vårskyld trer fram for Guds ansikt.»(Hebr.9,24)

«Men Jesushar et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid.Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordiHan alltid lever, og går i forbønn for dem.»(Hebr.7,25c)

Overfor slikeOrd må Satan gi tapt!

X

Vi hørte atgutten fikk fine klær, ring på fingeren, sko på føttene. Og festmåltid! Med denflotteste mat!

Vi har enda ikkesagt noe om festmåltidet i dag. Det står jo at faren sa: “Så vil vi spise ogglede oss. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommetbort og er funnet igjen.”(Luk.15,24)

Her pekes detnok på festen i Himmelen både når en synder vender om, men også når tilgittesyndere vender hjem, altså ved tidens slutt.

Men her er endamer å si. For både nå og framme i Himmelen kler Han oss i sin rettferdighetsdrakt, som Jesus har vunnet for oss. Og ber oss til bords:

“Så vil vispise og glede oss!” (Luk.15,20)

Det gjør Hanogså i dag.

For bordet er allerededekket. Dekket til fest. Fest for de hjemvendte. Og for de som er hjemme. Ilovsang og takknemlighet til Ham som har forløst oss.

I nattverdenskjenker Han oss sitt Hellige legeme og blod til soning for alle våre synder.Alt vårt opprør, all vår utlendighet, alt “vilt liv”. Og Han setter i stand altsom var “satt over styr,” ved å gi oss syndenes forlatelse, og seier over dødenog djevelen i Jesu Navn.

Til Ære forFaderen, og Sønnen, og Den Hellige Ånd, som var, er, og blir, EN Sann Gud, fraEvighet til Evighet! Amen.

svennam@hotmail.com