5.s.e.pinse T

1.Mos.4,3-15

Gudsteneste

I

Hvordankan det vonde skje?

Først etoppslag fra Denver Rocky Mountain News for 28 April 1999:

«20.aprili år rammet tragedien Columbine High School i Littleton, Colorado. Noen eleverpå skolen som kalte seg «Trenchcoat-mafiaen» skjøt plutselig vilt rundt segmidt i skoletiden og drepte 12 medelever og lærere.

Blant deomkomne var Cassie Bernall. Med hevet våpen foran seg hadde 17-åringen fått spørsmålom hun trodde på Herren. «Ja, det gjør jeg,» svarte hun, og døde så som kristenmartyr.

Ibegravelsen i West Bowles Community Church var 2,500 mennesker tilstede. Der sa presten, the Rev. GeorgeKirsten: Vi vil feire at Cassie er kommet hjem til Himmelen. Og ungdomsprestDave McPherson kalte gudstjenesten et bryllup. Kristus er brudgommen, og nå harHan hentet Cassie hjem til bryllups i Himmelen. «I ditt tilfelle ble troen ikkebare snakk, Cassie,» sa ungdomspresten.

Cassiesmor, Misty Bernall, talte ved båren: «Jeg vet at Jesus er glad for å ha fåttdeg hjem til seg. Ditt mot og din bestemmelse om å følge Jesus har gitt deg enplass i Himmelen, og jeg er stolt av at du er min datter!»

Enreklamevideo for kirken som ble tatt opp to dager før ugjerningen rammet SouthJefferson County ble vist. Her talte den unge jenta fra Denverområdet selv:

«Althykleri må bort. Jeg vil bare leve for Jesus.»

II

Hvordankan det vonde skje?

ValeenSchnurr var medelev med Cassie.

Da en avattentatmennene nærmet seg stedet hun gjemte seg, klarte hun ikke å holde seg,og ropte ut: «Min Gud, min Gud!»

"Gud!"sa han. «Tror du virkelig på Gud?!» Valeen hadde sett hva som skjedde medCassie bare noen øyeblikk på forhånd. Så hun nølte før hun svarte, men svarte så:«Ja!»

«Hvorfordet», sa den unge mannen, mens han ladet om. «Jo, jeg tror. Det har far og morlært meg, og det holder jeg fast på.» Så avfyrte han 9 skudd. Men som ved etunder overlevde Valeen.»

Etter «Yourcourage and commitment to Christ have gained you a special place in heaven», og«Girl did not forsake God. Teen-ager who suffered nine gunshot wounds isrecovering through «divine intervention», Av Carla Crowder og Rebecca Jones,Denver Rocky Mountain News Staff Writers , 28. April 1999.

III

Hvordankan det vonde skje?

En dramatiskstart på prekenen denne gangen, med de unge martyrene i Littleton som ingress,men så er det også selve den sterke beretningen om Kain og Abel, med «brodermordet»som er prekentekst.

Siden det kanvære lenge siden noen hver av oss både har hørt eller lest teksten, skal vi tanoen minutter til forsøke å forklare litt om både sammenheng og deler iteksten.

Den er en delav Bibelens urhistorie, som utgjør de 11 første kapitler av 1.Mosebok, før daselve Frelseshistorien begynner med Abraham i kapittel 12. I Bibelens førstedel står beretningen om Skapelse og Syndefall i kapittel 1-3 helt sentralt.

I Kap.4 møtervi så Kain og Abel. De var sønner av de første mennesker, Adam og Eva. De får førstKain, så Abel. Sønnene driver gårdsbruk, Kain kunne vi si styrer med markens grøde,mens Abel steller med sauene.

Så skalguttene bære fram takkoffer til Herren. Og uten at vi får noen tydeligforklaring viser det seg at Herren ikke godtar Kains offer. «Kain og hansgave enste han ikke.»(4,5a)

Kain blirmeget sint, og det står at han «stirret ned for seg.»(4,5b)

Så får vi enindikasjon på hva som er galt idet Herren sier til Kain: «Hvordan er det?Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, liggersynden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være Herre overden.»(4,7)

Av en ellerannen uforklarlig grunn skjønner vi at Kain hater sin bror Abel. Og såforteller Guds Ord oss i klare ordelag om det helt uhørte som skjedde mellom deto brødrene.

IV

Hvordankan det vonde skje?

Syndefallethadde skjedd. Slangen fristet, og mennesket tok det skjebnesvangre valget. Gudsbefaling ble ikke adlydt. Mennesket måtte ut av Edens Hage. Det ble brudd mellom Gud og mennesket.Likevel bryr Gud seg, ja, Han går tungt inn i striden mellom brødrene. Førstforhører Han altså Kain, ja, til og med formaner ham:

«...duskal være Herre over synden.»(4,7)

Og nårtragedien er et faktum, roper Gud på Kain:

«Hvor er dinbror Abel?»(4,9)

Kains løgn ogansvarsfraskrivelse hjelper ikke. Herren går på:

«Hva er detdu har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!»(4,10)

Overfor denHellige Gud, som alene er Herre over liv og død, ja, selve Rettens Herre, måKain ta imot sin uungåelige straff. Likevel drister han seg til å klage.

At Herren såpå slutten av beretningen verner Kain, «for at ingen som møtte ham skulledrepe ham,»(4,15) er oppsiktsvekkende, og svært så talende.

For åoppsummere:

I dagenstekst møter vi på den ene siden den mest gruoppvekkende handling. Men på denandre siden møter vi Herren. Han forsøker hele tiden å hindre det vonde åutfolde seg.

Han formanertil

#åkontrollere syndens krefter

Hanappellerer til

#brorskallet

Han viser til

#samvittighetenbundet i at Han er vitne til vårt liv

Han utøver

#sin Helligerett

Han verner

#å mennesketsverd i ytterste konsekvens.

V

Hvordankan det vonde skje?

Når vi skalanvende teksten kan vi i utgangspunktet synes det er langt fra både Littleton,Colorado, og et drap i Midt-Østen i en fjern fortid til oss i dag.

Og likevel vetvi at teksten er skremmende aktuell også her på berget.

I flere århar de mange filmene på TV-kanalene brakt oss mer og mer voldsscener, ja, i dengrad at vi ofte må snu oss bort fra skjermen i vantro, om vi da i det hele børbruke tid på den slags «underholdning.»

Og så er detselve virkeligheten.

Dette århundrethar gitt oss både Hitlers, Stalins og Pol Pots folkemord. Så skriver vi pr.27.juni 1999 meget snart det siste halvåret av også årtusenet. Verden skulle joha lært, men sannelig har vi bare i vår egen verdensdel på 90-tallet fått trenye av sorten. Kroatia, Bosnia og nå Kosovo.

Vi forsøker åskjerme oss, men unngår ikke TV-bildene etterhvert som krigsforbrytelsenebrettes ut, senest med bildene sist fredag fra Pec, Kosovos nest største by.

Allerede imange år er vi blitt vant til løssalgsavisenes krigsoverskrifter om vold ogdrap på forskjellige steder i vårt eget land.

Vi må si atdet er alt for stor fokusering på både volden i seg selv og for meget forhåndsprosederingom forløp og skyld i media. For journalistikken og for samfunnet hadde det værtsunnere og mer edruelig om en av og til hadde nøyet seg med en notis á la denklassisk engelske BBC-stilen: «A man is helping the Police with theirinquiries.» «En mann hjelper politiet med sine undersøkelser.» En mistenkt blirheller ikke forhåndsdømt på denne måten.

Og likevelvet vi alle om tragediene som har skjedd, med stikkord Stenersen og Therese franoen år tilbake, til det dagsaktuelle med stikkord Sørum og Lindås.

Vi må ikkeundervurdere all den sorg som ligger i kjølvannet, og er konsekvensen av sliketragedier.

Og vi må ikkevære uforstående til at mennesker overfor, ja, midt i det traumatiske både kanstille spørsmålstegn ved Guds eksistens, og endog kan ville forkaste troen påen kjærlig Gud, ja, Gud i det hele.

VI

Hvordankan det vonde skje?

Bibelen giross ikke alle svar. Heller ikke Herren.

Men vi møteri dag Den Hellige, og Levende Gud. Som kaller oss til

#åkontrollere syndens krefter

ved åappellere til

#brorskallet

ved å visetil

#samvittighetenbundet i at Han er vitne til vårt liv

ved å kalleoss til å utøve

#Hans Helligerett

ved å kalleoss til å

#vernemenneskets verd fra mors liv til det siste sukk.

VII

Hvordankan det vonde skje?

Denne dagener vi særlig minnet på det å være mor og far, i det hele å leve sammen ifamilie. På at bent fram

det gode skalskje!

Kjære venner.Kjære foreldre!

I dåpssamtalenehender det rett som det er at vi deler både gleder og sorger, lykke og angst iforbindelse med det å være foreldre.

Vi erinderlig glade og takknemlige for å ha vært med å lage barn, og sette dem tilverden.

«Men det å fåbarn er en overmåte sterk opplevelse. Slik er det for fedre, onkler, tanter,faddere, besteforeldre. Eller for storesøsken som får lillebror eller lillesøster.Det er nok likevel mor, hun som føder, som opplever det sterkest. Både smerten.Men også gleden.

Men også enfar kan oppleve en fødsel sterkt. Jeg husker så godt da tvillingene våre skullekomme.

Det er joalltid noe med det å få barn, bli foreldre. For alle. Og alle gjør vel sinetanker og erfaringer i denne fasen. Men jeg syntes nå det var svært spennende ivårt tilfelle:

VIII

Det er nesten20 år siden. Men jeg husker det som om det var i går. Jeg var nylig blittsokneprest til Bud og Hustad. Så kom spørsmålet opp: Skal vi virkelig bliforeldre for første gang?

Legenbekrefter det. Utviklingen følges, det blir ultralydundersøkelse.

Legen sier:Her er visst bare én. Så utbryter han: Nei, her er to! Se der! Og ganske riktig,nå ser vi det også. To barn i mors liv, som svømmer omkring der inne i voldsomaktivitet.

Det er jo tosom skal komme, så lege må være med ved selve fødselen.

Det erforresten såvidt faren får være med. Slik var det da. «Blir det noe tull, erdet rett ut.»

Gleden varstor da vi alle fire kunne toge inn i prestegården. To var med ett forandrettil en dobbelt så stor familie!

Det er nå detbegynner! Det stemmer godt å si det.Vi er unge og uvante, men nå må vi bare tråtil. Vi må sove på skift, for å klare dagene og nettene.

Og likevel:Om vi har lite krefter, og engster oss for både det ene og det andre, så er viså inderlig stolte og glade over de to som ligger der i sengene sine. Og gladei hverandre.

Fra «Den dypesammenheng,» FS Trygve Øvstebø, 240993)

IX

I denne vondeverden med vold og nød rundt oss nesten hvor vi snur oss, kjenner vi som erforeldre at det dirrer i hver trevl av oss. Og vi sier om våre barn: Må barnetfå leve! Må det få vokse opp! Ogtanken på at det skal skje dem noe vondt er jo helt uutholdelig.

Men akkuratsom foreldrene kan stå stolte, men engstelige, ved barnesengen, vil jeg nå malebildet av Herren, Livets Herre, ved den samme sengen. Han som tenkte på osshelt fra Begynnelsen. Som vet om vår glede, men også vår angst. Han som er VårHimmelske Far. Vår Skaper, Oppholder; men også vår Frelser og Forløser.

For i dødensverden har Livets Herre steget inn, Jesus Kristus, Vår Herre og Frelser.

«Og Hantok dem inn til seg, la hendene på dem, og velsignet dem.»(Mk.10,16)

For du harskapt mitt indre,

du harvevd meg i mors liv.

Jeg takkerdeg fordi jeg er skapt

påskremmende, underfull vis.

Underfulleer dine verk,

det vetjeg så vel.

Mine benvar ikke skjult for deg

da jeg bleskapt i lønndom

og bleformet i jordens dyp.

Du så megden gang jeg var et foster,

i din bokble alt skrevet opp,

mine dagerble dannet

før eneneste av dem

varkommet.

Gud, hvorhøye dine tanker er,

hvorveldig summen av dem!

Vil jegtelle dem,

er de talløsesom sand,

blir jegferdig med det,

er jeg ennåhos deg.»

(Sal.139,13-18)

(Fra «Dendype sammenheng,» FS Trygve Øvstebø, 240993)

X

Hvordankan det vonde skje?

Bibelen giross ikke alle svar. Heller ikke Herren.

Men både somSkaper og Frelser setter Den Hellige, og Levende Gud sitt evige Rike ved sidenav vold og råskap.

Og så får vi,som foreldre, barn og familie, i aftenbønnen, bordbønnen og samlingen om Jesushjemme være trygge i det vi overgir oss til Ham som ikke bare vil

#kontrolleresyndens krefter, kalle oss til å være gode med hverandre, forankre vårsamvittighet i Sin Hellige rett, og verne vårt høye verd som mennesker.

#Han vil ogsåFrelse oss og forløse oss.

Abels blodsom ved brodermordet roper til Herren fra jorden om soning og straff, lar Gud isin nåde bli til forbilde på, løfte opp, «snu om» til Kristi blod som roper tiloss fra Golgata om soning og tilgivelse for alle som tror:

«Det erfullbrakt!»(Joh.19,30)

Men Kristilegeme og blod i brødets og vinens skikkelse roper også til oss i den helligeeukjaristien, nattverden, om soning og tilgivelse for alle som tror og tarimot:

«Han avvæpnetmaktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferteover dem på korset.»(Kol.2,15)

Det var «prikkenover i»-en Jesus gjorde der, etter at Han

«..ble såretfor våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham forat vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill somsauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herrenramme ham! Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, liklammet som føres bort for å slaktes, lik lammet som tier når den klippes...»

(Jes.53,5-7)

Gud er densom i denne Jesus Kristus, vår Frelser frelser oss inn i sitt evige Rike i dåpenshellige sakrament sier Paulus til Titus i kap. 3,4-7. Fordi Gud er god, fordiHan er glad i oss, fordi Han viser oss miskunn. Og DER, i dåpens hellige badgir Han oss et nytt liv. Det evige liv. Ved Helligånden. For at vi skal bliarvinger til, for at vi skal vinne det evige liv! I dåpssakramentet får vi bådeDet evige livet ved dåpen, og vi blir kalt til å nå vår frelses håp: Det evigeLivet i Himmelen!

Må barnet fåleve! Må det ha liv i meg! Må det få vokse opp! Må det få vokse opp sammen medmeg! Slik tror jeg Herren sier om de barn som Han lar fødes på nytt ved vann ogÅnd.

(Fra «Dendype sammenheng,» FS Trygve Øvstebø, 240993)

Så sender Hanogså sin Hellige skytsengel til deres hjem, til deres barn:

Jesus sier:

«Pass derefor å se med forakt på en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engleri himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn.»(Matt.18,11)

XI

Hvordankan det vonde skje?

Det er oftefor vanskelig å svare. Men sikkert er at Evangeliet om Jesus gir trøst og håp.Han presser seg ikke frem med makt. Men tydelig er Han tilstede i verdengjennom sitt Ord og sine Sakramenter. Der kan Han finnes for den som tror.

Men derkaller Han oss til å være gode mot hverandre. Til å ikke velge Kains vei, menheller sette våre liv inn i Tjenesten for Ham.

For gjennom KristiKirkes Mysterium er det både at

#syndenskrefter kan holdes i sjakk, at kjærligheten og retten kan vinne der hatet rår,og menneskets fulle verd kan nås, som både skapt og frelst.

I Coloradosom på Sotra, uansett omstendigheter, gjelder det:

«Om vilever, så lever vi for Herren, og om dør, så dør vi Herren til.»(Rom.14,8)

#Og gjennomHans skjulte nærvær i sin sanne og Apostoliske KIrke skal vi så bli holdt fasti troen, og nå målet i Himmelen.

Derfor er detmitt kall og min glede som prest i Kristi Kirke på jord å bære fram det helligeog Apostoliske kall sist i prekenen i dag:

«Ved Gudsbarmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som etlevende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndeligegudstjeneste. Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dereforvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje:det gode, det som er til Hans behag, det fullkomne.»(Rom.12,1-2)

Til Ærefor Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EIN SannGud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com