Fremdeles er det sommer. Og det har v¾rt denflotteste sommeren vi kan huske.
Men det fine v¾ret har sine sider. I lange tider gikkvi og hutret og fr¿s, og lengtet etter sol og varme. Men nŒ svetter vi oglengter etter h¿st og lavere temperaturer. Vi er litt rare, vi mennesker! Og nŒforteller forskere oss at varmen attpŒtil har gitt gunstige forhold forutklekning av masse insekter. Knott, mygg og veps har allerede gjort sine mangeinntrykk, for ikke Œ si innstikk pŒ mange. Det er ekkelt nŒr detkl¿r, ikke sant?
Men det er nok mye verre nŒr det gj¿r ondt isamvittigheten. Har vi gjort en synd som vi ikke vil bekjenne, da kan det verkekraftig i samvittigheten. Og det stikker liksom i hjertet!
I dag har vi prekentekst fra 1.Johs.brev. Den
ÒDetteer den bodskapen vi har h¿yrt av han og forkynner for dykk: Gud er lys; i hanfinst det ikkje m¿rker. Seier vi at vi har fellesskap med han, men vandrar im¿rkret, dŒ lyg vi og f¿lgjer ikkje sanninga. Men dersom vi vandrar ilyset, liksom han er i lyset, dŒ har vi fellesskap med kvarandre, og blodet frŒJesus, hans Son, reinsar oss for all synd. Seier vi at vi ikkje har synd, dŒf¿rer vi oss sj¿lve vill, og sanninga er ikkje i oss. Men dersom vi sannar syndene vŒre, er han trufast ogrettferdig, sŒ han tilgjev oss syndene og reinsar oss for all urettferd. Seiervi at vi ikkje har synda, dŒ gjer vi han til l¿gnar, og hans ord er ikkje ioss.
Mineborn, dette skriv eg til dykk sŒ de ikkje skal synda. Men om nokon syndar, harvi ein talsmann hos Far. Det er Jesus Kristus, Den rettferdige. Og han er eisoning for syndene vŒre, ja, ikkje berre for vŒre, men for alle i heileverda.Ó(1.Joh.1,5-2.2)
Dersomvi sier at vi ikke har noen synd, bedrar vi oss selv, sier Johannes. Da er Gudsord ikke i oss. Hvor mye vi enn h¿rer av det og vet om det, sŒ lever det ikke ioss, slik evangeliet skal gj¿re: Som en Guds kraft til frelse.
Guder lys. sier Johannes ogsŒ, og det finnes ikke noe m¿rke i Ham. Han er etgjennomtrengende. avsl¿rende, overveldende klart og rent lys. Dersom vi vandreri det lyset, blir vi gjennomlyst av det, og da kan vi ikke unngŒ Œ se bŒde atvi har syndet. og at vi Òhar synd", slik at synden er rotfestet i vŒrtvesen.
Mendette sier Johannes fylt av en overstr¿mmende glede. Han begynner sitt brev medet jubelbrus og takksigelse for det han har fŒtt v¾re med pŒ og nŒ kan gividere til andre. Han skriver for at hans og mottagernes glede skal blifullkommen. Han vet at han har noe fantastisk, og grensel¿st stort og herlig Œfortelle. Han har fŒtt se Gud! Det evige. det som var fra begynnelsen, detusynlige, det uoppnŒelige. uutsigelige, som var hos Gud. og som var Gud. det erkommet til oss. Han har fŒtt se det med sine egne ¿yne, har tatt pŒ det medsine hender. Han vet at det er der, at det er virkelig. og at det er til foross: livet, det evige, som var hos Faderen og nŒ er kommet til oss. Og i detlivet er det tilgivelse for alt. Her kan vi bli renset fra all vŒrurettferdighet. Bare vi erkjenner den og kommer til ham som er lyset og livet.
OgsŒ taler Johannes om syndstilgivelsen. Deretter gjentar han hva som erevangeliets sum: Kristus er vŒr talsmann. en soning for vŒre synder. denrettferdige som gir av sin rettferdighet. Men dette forkynnes ikke for at viskal ta det lett med synden og tro at det nok gŒr bra ettersom vi jo har Jesus.Tvert imot: Nettopp evangeliet om syndenes forlatelse forkynnes for at vi ikkeskal synde. Vi f¿res til Jesus og fŒr l¾re ham Œ kjenne for Œ leve med ham. Atvi har l¾rt Œ kjenne ham. viser seg i dette at vi elsker hans vilje.
Detteer mer enn Œ ha fŒtt noen forholdsregler eller instruksjoner. Det er Œ ha fŒtten levende Herre, som man elsker, holder seg til og f¿lger. Man vandrer ilyset, og det merkes pŒ hele ens mŒte Œ vurdere, tenke og reagere pŒ. Det gŒrikke an Œ hate sin bror, gŒ rundt med gammelt nag og med tanker Œ gi igjen nŒrman f¿lger Jesus. Gj¿r man det, har man mistet forbindelsen men ham og vandreri m¿rket.
vandre med Jesus er altsŒ Œ vandre i kj¾rlighet. Det er mer enn Œ vite omkj¾lighetsbudet og anse det for Œ v¾re ÇhovedsakenÈ. Nei, Johannes viser osshemmeligheten med kj¾rlighetsbudet. Det er Œ kjenne Jesus. Og sŒ vil Han viseoss stadig hva Hans kj¾rlighet inneb¾rer gjennom oss: Vi blir f¿rt inn i nyeoppgaver, fŒr m¿te nye mennesker, nye vanskeligheter og nye problemer. Og pŒnytt og pŒ nytt mŒ vi l¾re hva det inneb¾rer Œ elske som han
Biskop Johan Lunde, ÇBarnebispenÈ som han ble kalt,forteller en gang om da han ble kalt ut til en mann som lŒ pŒ det siste midt pŒnatten:
ÇHan t¿r ikke d¿ f¿r han har fŒtt snakket medpresten,È sa han som kom med budet.
Presten skyndte seg alt han kunne. Da han kom frem,sΠhan straks at mannen ikke hadde lenge igjen.
Han talte til mannen sŒ mildt han kunne, og spurtetil sist om han ¿nsket Œ fŒ Herrens nattverd- ÇJesusmat.È
Ja det ville han.
Mens presten gjorde br¿det og vinen i stand, kom detborte fra sengen:
ÇPrest, du mŒ komme hit.È
Presten gjorde det. Og da fortalte mannen med svakstemme, at han som gutt hadde tatt en 50-¿re fra farens lommebok uten lov.
Men han hadde ikke blitt oppdaget. Senere hadde tidengŒtt, og det hadde ikke blitt til at han ikke hadde fŒtt bekjent tyveriet. Ogfaren hans var d¿d for lenge siden.
Men mange ganger hadde det plaget ham.
ÇSiden har jeg ikke hatt levende fred for den50-¿ringenÈ, sa mannen.
ÇHva skal jeg gj¿re, prest?È
Presten svarte rolig:
ÇDu, nŒ synes jeg du har hatt sŒ mye vondt av den50-¿ringen at jeg synes du skulle gi den fra deg!È
ÇEr det noen som vil ha den da?È kom det redd fraham. ÇVil du ha den?È
Presten mŒtte nesten smile.
Ç, nei, det er det ikke mye hjelp i. Men jeg vet ensom gjerne vil ha den.È
ÇHvem er det da?È sa han, og det var som grŒt i densvake stemmen.
ÇDin Frelser,È sa jeg rolig.
ÇJa, da mŒ han da inderlig gjerne fŒ den,È sa han,det var som det lettet.
Presten la seg pΠkne ved sengen, foldet mannenshender og sa:
ÇHerre Jesus, du ser hvor mye ondt din venn har hattav denne 50-¿ringen-vil du ta den fra ham? Takk at du vil.È
SŒ reiste presten seg, la hŒnden min pŒ mannens hodeog sa:
ÇEtter vŒr Herre Jesu Kristi ord og befalingtilsier jeg deg alle dine synders nŒdige forlatelse i Faderens, S¿nnens, og DenHellige nds Navn.È
Ç, Gud skje lov,È kom det over mannens lepper.
SŒ gjorde presten i stand br¿det og vinen, og mannenŒt og drakk Herrens legeme og blod i br¿det og vinen til sine synders nŒdigeforlatelse.
Stille la han sig tilbake pŒ puten, l¿ftet ¿ynene mothimmelen, redselen var forsvunnet, og over ansiktet hans la det sig et fintsmil: Ç, Gud skje lov, Gud skje lov!È
Rett etter utŒndet han.
Han fant Jesus-Frelseren!
Det er ekkelt nŒr det kl¿r, ikke sant?
Men det er nok mye verre nŒr det gj¿r ondt isamvittigheten. Har vi gjort en synd som vi ikke vil bekjenne, da kan det verkekraftig i samvittigheten. Og det stikker liksom i hjertet!
Isommer har pressen skrevet om farlige dyr i Norge, og spurt om det er hoggormog bj¿rn som er farlig. Nei, langt i fra, sier nettstedet naturtips.no: Vi harbare et farlig dyr, og det er et lite insekt. Norges farligste dyr er nemligflŒtten! Vi har 11 arter og felles for dem er at de er fryktedesykdomsoverf¿rere.
Deklatrer opp pŒ greiner og strŒ hvor de ligger og venter pŒ at vi skal gŒ forbi.Det millimeterlange dyret fester seg til bar hud og begynner Œ suge blod. Etteret par dagers snylting sitter den fastboret i huden. NŒr den er moden, slipperden taket og faller av. Oppdager du en flŒtt kan man vri og samtidig trekke denut, men vi mŒ passe pŒ at vi fŒr med hodet som har boret seg inn i huden din.Hvis munnen og hodet sitter igjen, kan et verkende, betent sŒr bli resultatet,som altsŒ kan overf¿re sykdom.
Og da er det aktuelt ΠgΠtil legen.
Vi mŒ gŒ til Jesus nŒr vi har syndet. Han kan ordneopp med det onde. Han tilgir oss og renser oss fra alt ondt og stygt.
Jesus forstŒr at nŒr vi har syndet har vi det vondt.For vi er stukket! Da vil Jesus at vi skal fŒ det vi aller mest trenger,tilgivelse fra synden og kraft til Œ leve livet som kristen og nŒ hjem tilHimmelen.
Teksteni dag gir oss oppskriften pŒ det Œ leve som kristen. L¾r de to versene i 1.Joh.1.9 og 2,1 utenat:
ÒMendersom vi sannar syndene vŒre, er han trufast og rettferdig, sŒ han tilgjev osssyndene og reinsar oss for all urettferdÉ.
Mineborn, dette skriv eg til dykk sŒ de ikkje skal synda. Men om nokon syndar, harvi ein talsmann hos Far. Det er Jesus Kristus, Den rettferdige. Og han er eisoning for syndene vŒre, ja, ikkje berre for vŒre, men for alle i heileverda.Ó(1.Joh.1,9+2.2)
FrŒdjupet ropar eg til deg, Herre.
Herre, h¿yr mi r¿yst!
Vend¿yra til og h¿yr
nŒreg tryglar og bed.
Dersom du vil g¿yma pŒ syndeskuld, Herre,
kvenkan dŒ verta stŒande?
Men hjΠdeg er tilgjeving;
diformΠvi ottast deg.
Eg ventar, ja vonar pΠHerren,
egventar pΠhans ord.
Eg stundar etter Herren
meirenn vaktmenn etter morgonen,É
Venta pΠHerren, Israel!
ForhjΠHerren er miskunn,
hjŒhan er full utl¿ysing.
Herren skal l¿ysa ut Israel
frŒalle deira synder. (Fra Salme 130)
Til ®re for Faderen, og Sonen, og Den HeilageAnde, som var, er, og vera skal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve og til ®ve! Amen.