Marimesse II

Luk.1,46-53

H¿gmesse.

 

Det var en gang en konge.

 

 

I

 

Deter ikke sŒ sv¾rt lenge til 9.april, den dagen da landet vŒrt ble h¾rtatt i1940.

 

DikterenArnulf ¯verland skrev det Œret om Kong Haakon VII sin holdning i et flott dikt:

 


TILKONGEN

 

Dittl¿fte: Alt for Norge,

dethar du trofast holdt.

Omvi sto frem pŒ torget

ogropte pŒ revolt,

omvŒre ord falt krasse,

degledet ingen vill.

Duh¿rte ingen klasse,

menhele folket til!

 

Slikskal vŒr konge v¾re,

sŒrolig og sŒ rank!

Duer vŒr egen ¾re,

ulasteligog blank!

SelvpŒ den tunge dagen,

daskjold og verge brast,

ogda vŒr h¾r var slagen,

stoddu fremdeles fast!

 

Motusseldommen, sviket,

motnidings leiesvenn

stŒrsamlet hele riket:

Viventer deg igjen!

OmvŒpenl¿se, svake,

viholder ennu stand.

Viventer deg tilbake;

herer ditt folk, ditt land!

(Arnulf¯verland, 1940)


 

 

KongHaakons sterke og uredde holdning ved krigsutbruddet og under krigen vil sentbli glemt.. Prins Carl av Danmark ble pŒ ganske kort tid hele Norgeskonge-gjennom hele 52 Œr.

 

Hansa ÒNeiÓ til det tyske krav i 1940, og sŒ kjenner vi bildet: Konge og KronprinsstŒr h¿yreiste i skogen over Molde, mens tyske fly bomber byen, og fors¿ker Œfinne de kongelige. Et kjent bilde, og et bilde pŒ noe mer og st¿rre.

 

II

 

Def¿rste to kapitlene i Lukasevangeliet inneholder tre hymner som bŒde i ordvalg,form og stil likner dem vi finner i Salmenes Bok.

 

Deter Sakarjas Lovsang, 1,68-79, Simeons Lovsang, 2, 29-32 og dagens tekst: MariasLovsang. Alle forutsetter de den gammeltestamentlige frelseshistorien, ogforjettelsene i den gamle pakt. Men de r¿per ogsŒ at alt som profetene haddeforutsagt, hadde ett mŒl: At Jesus Messias skulle komme.

 

Mende tre lovsangene er ogsŒ sentrale deler av gudstjenestefeiringen i den kristnekirken, nemlig i tre andre, og andre typer gudstjenester enn s¿ndagensh¿ymesse. I mange kirker og klostre feires disse daglig: I Laudes, Morgensang,bes alltid Sakarjas Lovsang, i Vesper, eller Aftensang bes Magnificat, MariasLovsang, og i Completoriet, Aftenb¿nnen, bes Simeons Lovsang.

 

La oss sŒ se litt pŒteksten pŒ Marimesse. Den er fra Jomfru Marias Lovsang, og bakgrunnen er situasjonenomkring Marias Bebudelse. Den handler om Maria, men mest om en annen Konge, somogsŒ gav alt for sitt Folk!

 

Luk.1, 46-47: Magnificat. Ganske riktig begynner teksten med at Maria ÓmagnifisererÓ-opph¿yerHerren. Den unge tenŒringsjenta fra ringe kŒr i Galileas fjell har fŒttenglebes¿k. Engelen Gabriel har gitt henne beskjed om at hun skal bli Guds, ogVŒr Herre Jesu Kristi Mor. Maria lurte jo selvf¿lgelig sv¾rt pŒ hvordan dette kunnegŒ til. Hun hadde jo ikke v¾rt sammen med noen mann! Men engelen forklarte atdet skulle skje ved Den Hellige nds verk.Guds Mor, theotokos, utenmenneskelig medvirkning, bare ved Guds under!

 

v.48:Fra nŒ av skal alle slekter prise meg salig. Saligprisningen av Jomfru Maria gŒr f¿rst og fremsttilbake til det som skjedde ved bebudelsen: ÓEngelenkom inn til henne og sa: ÇV¾r hilset, du som har fŒtt nŒde! Herren er med deg!ÈMaria ble forskrekket over engelens ord ogundret seg pŒ hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: ÇFryktikke, Maria! For du har funnet nŒde hos Gud. Du skal bli med barn og fŒ ens¿nn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal v¾re stor og kalles Den H¿yestesS¿nn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal v¾re konge over Jakobs ¾tt til evig tid; detskal ikke v¾re ende pŒ hans konged¿mmeÉ.For ingenting er umulig for Gud!É(1,28-33+37)Og Marias svar: ÓJeg er Herrens tjenerinne. La det skje med megsom du har sagt!Ó(1,38a) Men det som skjedde da Maria m¿tteElisabethklingerogsŒ med: Da Elisabet h¿rte Marias hilsen, r¿rte barnet seg ihennes liv. Hun ble fylt av Den Hellige nd og sa med h¿y r¿st: ÇVelsignet erdu blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt. Hvordan kan det gŒ til atmin Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nŒdde mitt ¿re,hoppet barnet i meg av fryd. Og salig er hun som trodde at det Herren haddesagt til henne, skulle gŒ i oppfyllelse.È(1,41-45)

 

 v.49: Hellig er Hans Navn. Hellighetsbegrepet i Bibeleninneb¾rer bŒde det som er atskilt og lysende, og betoner Guds totaleannerledeshet i forhold til oss. Det er noe voldsomt frast¿tende i en brennendeflamme. Her vet vi alle at vi kan fŒ skader om vi n¾rmer oss for mye, ja, mistelivet. Men samtidig er det noe uendelig tiltrekkende med brennende ild. Vi fŒrvarme oss, og vi vet at Œ v¾re i varmen er ikke bare godt, det er n¿dvendig forŒ leve.

 

v.50: Guds miskunn er et liknende uttrykksom vi finner i H¿ymesseliturgiens inngang, i Kyrie-leddet: ÒHerre, hjelp oss.ÓSamme uttrykk ogsŒ som den blinde tiggeren Bartimeus ropte ut ved Jesu inntog iJeriko: ÒJesus, du Davids S¿nn, miskunn deg over meg!Ó (18,38-39) Herre, hjelp oss!Jesus, hjelp meg! Vi ber om, tar vŒr tilflukt til Guds trofasthet og barmhjertighet.Men det er bare den som frykter Gud som fŒr del i Hans miskunn!

 

v.51-53:Guds sterke arm blir synlig nŒr Herren feller dom over mennesker som tenkerhovmodstanker. Slik tenkning henger sammen med jordiske maktposisjoner ogrikdom. Et stolt ego, en kjepph¿y selvbevissthet er kjennetegnet. Men Gud sprerdem som gŒr med slike hovmodstanker, og st¿ter herskere ned fra tronen, senderde rike tomhendte bort. Avstandtagen fra politisk og sosial makt.

 

DesmŒ  opph¿yer han!

 

III

 

Bibelenhar mange andre beretninger om hvordan Gud m¿ter mennesker ÓpŒ nullÓ med enbestemt oppgave. Dette er et m¿nster, som har v¾rt f¿r Maria, og etter henne:

 

Vifinner Hanna, som ber i templet: ÒI sin hjertesorg bad hun til Herren oggrŒt sŒrt. Hun gav et l¿fte og sa: ÒHerre, Allh¾rs Gud! Dersom du vil se hvorvondt din tjenestekvinne har det, og komme meg i hu, og ikke glemme dintjenestekvinne, men la meg fŒ en s¿nn, sŒ vil jeg gi ham til Herren for helelivet.Ó (1.Sam.1,10-11)

 

Sara,Abrahams hustru opplevet vel situasjonen mer kynisk enn sorgfull:

 

Tremenn gjester Abraham i Mamres eikelund. Det viser seg senere at det er Herrensom er kommet. Han som er bŒde 3 og 1!

 

SŒsp¿r de/han etter Sara, og forteller: ÒJeg kommer igjen neste Œr pŒ dennetid, og da skal Sara ha en s¿nn.Ó

 

Ide f¿lgende versene males Abrahams og Saras h¿ye alder, og h¿ye odds anf¿resnŒr det gjelder deres sjanser til Œ fŒ noe avkom.

 

SŒler Sara av det hele. ÒSkal jeg virkelig fŒ barn, sŒ gammel som jeg er?Ó

 

Menteksten sier: ÒEr det noe som er umulig for Herren?Ó ( Fra 1.Mos. 18, 9-15)

 

IV

 

DaJesaja ble kalt til profet skjedde det pŒ denne mŒten: ÒI det Œret da kongUssia d¿de, sŒ jeg Herren sitte pŒ en h¿y og mektig trone, og slepet av hanskappe fylte templet.Ó SŒ fortsetter beretningen om engler som tjener Gud og roper: ÒHellig,hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.Ó (Akkurat som nŒr visynger forberedelsen til nattverden, eukaristien her i kirken.)

 

MenJesaja blir redd. Han er uren og syndig, sier han, og tŒler ikke synet av Gud.

 

Enav englene kommer med en glo fra alteret og sier: ÒSe, denne har r¿rt veddine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet!Ó

 

SŒskjer det at Gud kaller Jesaja til tjeneste! Og han svarer: ÒSe, her er jeg,send meg.Ó (Jes. 6, 1-8.)

 

Slikgikk det til da Jeremia ble kalt til profet: ÒHerrens ord kom til meg,Ó forteller han. Men hanhadde ikke mye lyst Ò, Herre Gud, jeg duger ikke til Œ tale; jeg er sŒung!ÓMen Gud forsikrer ham: ÒSi ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skaldu gŒ til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. V¾r ikke redd...for jeg vilv¾re med deg, og berge deg.Ó(Jer.1, 4-9.)

 

V

 

Gudm¿tte ogsŒ Paulus, og kalte ham til apostel.

 

Hansier i Romerbrevet:

 

ÒVedGuds barmhjertighet formaner jeg dere, br¿dre, til Œ b¾re legemet fram som etlevende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal v¾re deres Œndeligegudstjeneste. Og la dere ikke lenger prege av den nŒv¾rende verden, men la dereforvandle ved at sinnet fornyes, sŒ dere kan d¿mme om hva som er Guds vilje:Det gode, det som er til Hans behag, det fullkomne. Ò(Rom.12,1-2.)

 

Tilkonfirmantane og ungdommene vŒre:

 

Denamerikanske kristen-rockgruppen Petra har en sang om dette: I am available. Jeger tilgjengelig! Du kan fŒ bruke meg, Herre!

 

Tiltross for at det sŒ helt umulig ut tok Sara, Hanna, Maria, Jesaja, Jeremia.Paulus, imot Guds kall. They were available!

 

Enting er viktigere enn alt annet i livet:

 

DenŒ lyde Gud og hans kall.

 

GudgŒr ned der hvor det intet hŒp er, hvor alt er mistet og tapt. Der  er Hans mulighet og begynnelse.

 

Evangelieti dag tar oppgj¿r med makten, som krever Œ fŒ rett i kraft av sin makt. Men Guds Rett ligger ikke her, men iGudsfrykt, ydmykhet og ringe kŒr.

 

Entrend,sp¿r du meg, i hele Guds Ord, og i Guds rŒd. I Guds plan, og det med bŒde sittfolk, sin kirke, og med hver enkelt av oss.

 

VI

 

ForJesus skulle ikke bare bli f¿dt gjennom Maria til et lite folk i Midt-¯sten,men Han vil ogsŒ Òbli f¿dtÓ i vŒre liv, ta bolig i oss ved sin gode Helligend, slik at vi, med alle vŒre, soknet vŒrt, vŒre bygder og vŒrt folk kan seHans Herlighet. Slik at BlixÕ salmestrofe kunne bli alvor: ÒGuds Kyrkja lysaskulde, som h¿gt pŒ berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad.Ó(NoS765, v.3)

 

Ogdet er ogsŒ en klar forbindelse der hvor Maria har fŒtt etterf¿lgere hos oss:Alle som var lydige mot Guds Kall, misjon¾rer, predikanter, prester, men f¿rstog fremst om hver og en som har tatt i mot Guds kall til frelse!

 

VII

 

Vibegynte denne prekenen med Kong Haakons ÒNeiÓ og rettskaffenhet, og med¯verlands mesterlige dikt.

 

Jesuser den Store Kongen. Han gav oss alt! Kom inn i verden for vŒr skyld, levde,d¿de og sto opp igjen. Sonet synden, seiret over d¿den og den ondes makt.

 

Hanh¿rer ingen klasse, eller gruppe, men hele folket til!

 

Og:ÒDu ervŒr egen ¾re,Ó slik vil Han at vi ogsŒ skal si om Ham, Herren over Himmel ogjord.

 

Ja,Han skal v¾re Konge i Landet, Konge i Kirken, og Konge i hver enkelts liv. Herer mange prekentema. Men ett skal vi stoppe ved:

 

Kongei Landet. Det betyr at:

 

Gudsvilje skulle v¾re vŒrt lands lov.

 

VimŒ ikke gi opp kampen for menneskets verd, om den h¿ye stilling som Gud har gittsin ypperste skapning: Mennesket. Derfor mŒ vi vel tale om menneskets verdi frabarnet i mors liv av til de grŒ hŒr.

 

GudsBud er Trafikkregler for livet!

 

1.Duskal ikke ha andre guder enn meg.

(Billedforbudet:Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe ihimmelen eller nede pŒ jorden eller i vannet under jorden.  Du skal ikketilbe dem og ikke dyrke dem!)

2.Duskal ikke misbruke Herren din Guds Navn.

3.Duskal holde hviledagen hellig.

4.Duskal hedre din far og din mor.

5.Duskal ikke slŒ i hjel.

6.Duskal ikke drive hor.

7.Duskal ikke stjele.

8.Duskal ikke si falsk vitnesbyrd mot din neste,

9/10.Duskal ikke begj¾re din nestes hus, kone, arbeidsfolk, husdyr eller noe som erhans.

 

Deter godt for vŒrt land og vi som bor her at vi lar disse Guds Bud styre vŒreliv. Ikke godt blir det der en slŒr i hjel, der ekteskapet ikke blir holdt h¿yti akt og ¾re, stjeler, sier falsk vitnesbyrd, lar v¾re Œ holde hviledagenhellig, der en har andre guder enn Den Eneste, Sanne og Tre-Ene Gud, guder somikke er guder!

 

Etliv hvor du og jeg innretter oss mot det Gud har sagt kan ikke ha gode f¿lger.

 

ÒForjeg, Herren din Gud, er en nidkj¾r Gud.jeg lar straffen for fedrenes synd kommeover barn i tredje og fjerde ledd, nŒr de hater meg,...Ó( 2.Mos 20,5b)

 

Menh¿r for en kontrast:

 

Ò...menjeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg, og holder mineBud!Ó(2.Mos.20,6.)

 

Synden,altsŒ bruddet med Guds Lov er alvorlig nok. OgsŒ om det blir norsk lov. Og det ernoe Œ tenke pŒ at dette har konsekvenser i flere ¾ttledd om den ikke bliroppgjort og tilgitt. Ikke akkurat noe Œ gi videre til vŒre barn ogetterkommere!

 

DetŒ leve i overenstemmelse med det Han har sagt har uendelig gode f¿lger. Tusen¾ttledd! Tenk pŒ det: Et hav av velsignelse Œ gi videre! La Han v¾re Konge iLandet! Din Konge!

 

X

 

¯verlandsa det sŒ mesterlig, ja nesten profetisk til slutt:

 

Motusseldommen, sviket,

motnidings leiesvenn

stŒrsamlet hele riket:

Viventer deg igjen!

OmvŒpenl¿se, svake,

viholder ennu stand.

Viventer deg tilbake;

herer ditt folk, ditt land!

 

Underkrigen mŒtte som vi vet Kong Haakon VII dra i landflyktighet. Men stemmen hansog budskapet hans kom til oss likevel over BBC. Og for de som ikke hadde radio,gikk Kongens Ord kanskje gjennom illegale aviser, fra mann til mann. SŒ visstefolk: Kongen lever. Han har lovet Œ komme igjen!

 

Deter et godt bilde pŒ mŒten Kongen Jesus kommer n¾r til oss i dag i sitt frav¾r. Det skjer vedOrdet. Ved Evangeliet.

 

PŒsamme mŒten som BBC var redskapet for Kongen under krigen, er Gud HelligŒndenmidleren som bringer Jesus inn til vŒr menighet, vŒr stue, og vŒrt hjerte.

 

OgsŒ en dag var det fred. Og 7.juni 1945 skjedde det: Kongen kom! Kongen stoigjen pŒ norsk jord.

 

Snartskal ogsŒ Jesus komme igjen. Si da til Ham i dag: Vi venter deg tilbake; her erditt folk, ditt land!

 

Sitil Ham: Jeg venter deg tilbake; her er din venn, din tjener!

 

Detvar dette jomfru Maria ogsŒ skal l¾re oss: ÒJeg er Herrens tjenerinne. La detskje med meg som du har sagt.Ó (Luk.1,38)

 

Sidet samme du ogsŒ. SŒ fŒr det stŒ til i Jesu Navn!

 

Til®re for Faderen, og Sonen, og Heilaganden, som var, er, og blir, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve! Amen.

 

svennam@hotmail.com