15.s. e.pinse

Luk.17,11-19

Høgmesse/Konfirmantjubileum

Takk Gud og gi Hamæren!

I

Det er i en øde gate i Bergen i middelalderen. Oppover forbiKorskirken kommer en ensom skikkelse nede fra havnen. Han er dekket fra topp tiltå, unntatt foran ansiktet. Forresten er det ganske umulig å se om det er enmann eller en kvinne. For ansiktet er helt vansiret.

I den ene hånden har skikkelsen en bjelle. Den ringer han med vedjevne mellomrom for å fortelle at han kommer.

Det er på grunn av klokkeringingen at ingen andre er ute. Han må ringe. Han er dømttil åringe for at folk kan gå og gjemme seg for ham. For ingen vil ha noe med ham ågjøre. Slike folk er dømt til isolasjon-for alltid. Folk står inne iforretningene og verkstedene når han går forbi. Noen har løpt inn i smauene.

Skomaker Jacob titter nyfikent ut en glugge. «Han har gule lappersydd på klerene,» sier han til drengen Mons. «Ja, då e han spedalsk. Det e godtvi står her inne», sier Mons.

II

Men ikke alle løp og gjemte seg når de så en spedalsk. Den helligeFrans av Assisi lærte at det var en kristen plikt å hjelpe de spedalske.

En lege, som het St.Gregor av Tours, åpnet et sykehus med 500senger for spedalske.

Og en annen helgen, Santa Caterina da Siena,(1347-1380) som var(dominikaner)nonne, er kjent for sin gjerning med både å bade og stellespedalske som kom til et sykehus som het Della Scala.

(www.katolsk.no)

Slike sykehus ble kalt lasaretter etter Lasarus som vi hører om iLukas 16. Det står jo der om den fattige Lasarus som lå utenfor den rike mannsport, «full av verkjesår.»(Luk.16,19 flg.)

Noen kjenner kanskje navnet på legemisjonæren Dr. AlbertSchweitzer (1875 -1965) som åpnet et spedalskesykehus i Lambaréné, Gabon, i1912. Han fant også medisin mot sykdommen. (Etter "UNCLEAN!" - THE LEPER ON STAMPS, (c)TomWilson, Juli 1995.)

Men før dette hadde norske leger og særlig dr.Armauer Hansen iBergen blitt kjent for sin innsats i kampen mot spedalskhet. Det var ham somoppdaget lepra-basillen i 1874. Sykdommen kommer nemlig fra en bakterie som harfått et gresk navn, "lepra", som betyr «skjellete».

Er du i Bergen og spaserer opp Kong Oscarsgate, stopp foran nr.59. Der står et skilt: LEPRAMUSEET, ST. JØRGENS HOSPITAL.

Der inne kan du finne mer om spedalskhet og kampen mot den. Og derfinner du også den kirken de spedalske hadde: St.Jørgen.

III

Sykdommen spedalskhet har vært kjent i århundrer. I Bibelen møtervi den f.eks. i 2.Mos.4.6. Der står det om «ein hudsjukdom (som) såg ut som snø.» (Jfr. også3.Mos.13.2)

Til Europa kom den med korsfarere som hadde blitt smittet på tokttil Det Hellige Land. Og nettopp der foregår jo det vi leste.

Den barmhjertige samaritan har dere hørt om. Det varevangelieteksten forrige søndag. Men husker du beretningen om Den takknemligesamaritan? Om da han møtte Jesus? Det er evangeliet til oss i dag.

Men la oss først be for de som er syke!

«Himmelske Far! Vi takker deg for at du samler oss tilgudstjeneste i din Kirke på jord! Vi takker deg for Ordet og Sakramentene, forhelse og gode dager. Vi ber deg i dag om helbredelse for alle som er syke påforskjellige måter, og om din trøst og kraft til dem som føler seg utstøtt,bærer på vonde sykdommer, tunge lidelser og dyp sorg. Det ber vi om, ved JesusKristus, din Sønn, vår Herre. Amen!»

IV

Vi ser litt på teksten. Jesus var på reise til Jerusalem. På veienkom han gjennom en liten by. 10 menn kom gående mot ham, ble stående «langtunna og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!»(17,12-13)

Mennene var spedalske! Kroppen liksom råtnet opp. Når man haddefått spedalskhet kunne man miste ører, nese, fingrer. Og det ble verreetterhvert.

Så har folk tenkt ikke bare at spedalskhet er skikkelig trasigegreier, ja, så fæl var sykdommen at den måtte komme fra den onde selv.

Det erdet som ligger i kirkenavnet i Bergen. St.Jørgen, eller St.Georg er ham somlegenden forteller beseiret dragen, menneskenes fiende, ved hjelp av Jesukraft.

(www.katolsk.no)

Så det går dypt når Jesus helbreder de 10. Vi har med Forsonerenog Seierherren å gjøre! Han ropte tilbake: «Gå og vis dykk for prestane!»(17,14a)

Prestene var en slags leger, som kunne si om spedalske var ureneeller rene, om de var friske eller syke. Hvis presten så at de var blitt heltfriske slik at de ikke lenger kunne smitte andre, fikk de lov til å gå hjem tilfamilien sin. Da kunne de gå på arbeid, og leve slik som andre mennesker.

Mennene syntes det Jesus sa var rart. Så Han ikke at de haddestygge sår over hele kroppen? Men når man er syk og langt nede griper man hverthalmstrå som rekkes ut.

Plutselig oppdaget alle 10 at de var blitt friske! Alle sårene varborte. Huden var glatt og fin igjen!

Mennene var så glade at de nesten løp av gårde. Men så hører viikke noe mere til 9 av dem! De gikk sin vei! Én av dem stanserlikevel. Det som skjedde fikk konsekvenser: Det er jo Jesus som har gjort megfrisk. Jeg vil gå tilbake og takke Ham!

Han sprang tilbake, «lovaGud med høg røyst, kasta seg ned for Jesu føter og takka han»(17,16)

Jesus ble glad da han kom. Men «Vart dei ikkje reine alle ti?Kvar er så dei ni? Var det ingen annan enn denne samaritanen som kom attende ogville gje Gud æra?» (17,17-18)

Og han sa til mannen: Og hansa til mannen: «Reis deg og gå heim! Trua di har frelst deg.» (17,19) (Etter «Mannen som satakk», Søndagsposten for de minste, serie III, nr.6, Land og Kirke 195?)

V

Så utleggelsen av teksten:

Takk Gud og gi Ham æren!

Dét handler det om i dag.

Av de 10 spedalske var det bare én som brydde seg om å takke, endaalle ble helbredet!

De fleste mennesker pleier i det minste å takke når det har ståttom livet. Når de er blitt friske etter en alvorlig sykdom. Når de har vært i enfarlig situasjon i trafikken, eller på tur, og det var på nære nippet at detikke gikk galt.

Men det kan nettopp være utakknemlighet om vi takker bare når vihar «noe spesielt» å takke for. Om det bare er da vi tenker på Gud, og ellersikke.

Det finnes ganske mange som i grunnen regner med Gud, og som tar imot de aller fleste av Hans gaver uten å si takk.

Dag etter dag skjer det. Alt det vi får regelmessig, det regner vilett som noe vi har rett til, noe vi naturligvis skal ha.

Men dette er den døde tros innstilling. Gud blir noe man holder ibakgrunnen. Det meste ordner vi selv. Bare når livet byr på utfordringer viikke mestrer, når problemene tårner seg opp, da skal Gud ordne opp. Gjør handet slik vi ba Han om det, da kan vi takke.

Tenker vi slik, vet vi lite om hvem Gud er. Vi har redusert Hamtil en hjelper i nøden, en reserve, en B-lags, og en baksete-Gud.

Så ser vi Ham ikke der Han er nærmest, i alt som vokser ogblomstrer, i alt som lever og rører seg. I hvert øyeblikk handler Han som vedSkapelsens morgen, og sier: «Det verte ljos!»(1.Mos.1.3)

Vi er helt avhengige av Guds skaperord. Hvert sekund, hvertminutt, hver time.

Gud lot oss våkne, stå opp i dag, spise frokost, førte oss trygttil kirken.

Han vil i dag lære oss om sin nåde og kjærlighet i Jesus Kristus,om at uten Hans barmhjertighet sto det dårlig til med oss. Det å kjenne Han giross mye å takke for!(Etter Bo Giertz: Å leve med Kristus, Luther forlag, Oslo 1977,s.151-152.)

VI

Hvem er så Gud?

Da Moses møtte Gud ved tornebusken i ørkenen, og spurte etter bådeHans Navn, og hvem det var som kalte ham til å føre Israels folk ut av Egypt,får han et merkelig svar:

«Eg er den eg er. Såleis skal du svara israelittane. Eg Er harsendt meg til dykk.» (2.Mos.3,14)

Et merkelig navn. Vi pleier å si at Gud er hellig. Han erannerledes enn oss. Annerledes enn vi tror og kan forstå.

En måte å forklare ordet hellig på, har noen av dere sett før,nemlig rett og slett å gjøre slik: (Riv over papirark og hold stykkene frahverandre.) At Gud er Hellig betyr nemlig at Han er skilt fra oss. Det erfordi Han ikke tåler synd, noe brudd med Hans Bud.

Det er konfirmantjubileum, og vi har fått et nytt stortkonfirmantkull. Men dette gjelder oss alle! Før spurte presten konfirmantene påkirkegulvet. Slik tenker jeg nok at Einar Tesdal og Knut Hernes også spurtedere, kjære 50-årskonfirmanter! La meg i dag spørre dere fra prekestolen!Budene. Kan du dem? Her er de 2 første:

DU SKAL IKKJE HA ANDRE GUDAR ATTÅT MEG. Luther har også skrevet en forklaring til budet, som vifinner i Den Vesle Katekismen:

(Det er:)Vi skal ottast og elska Gud over alle ting ogsetja all vår lit til Han.

DU SKAL IKKJE MISBRUKA GUDS NAMN.

Det er: Vi skal ottast og elska Gud, så vi ikkje brukar namnetHans til å banna og sverja, lyga og svika, men kallar på Gud i all vår naud,ber lovar og takkar.

Takkar! Hørte du det?

I truvedkjenninga, som også står i katekismen, og som vi har sagtfram tidligere i gudstjenesten, står det noe viktig i Luthers forklaring.

EG TRUR PÅ GUD FADER, DEN ALLMEKTIGE, SOM SKAPTE HIMMEL OGJORD.

Dette betyr: Eg trur at Gud har skapt meg og alle andreskapningar. Han har gjeve meg kropp og sjel,lekam,vit og alle sansar og heldalt dette ved lag. Han gjev meg klede og skor, mat og drikk, hus og heim,ektemake og born, åker og fe og alt det eg treng frå dag til dag. Han vernermeg mot all fare og vaktar meg motalt vondt. Alt dette gjer Han berre av faderleg godhug og Guddommeleg miskunn,utan at eg har fortent det ellerer verdig til det. For alt dette skuldar eg å takka og lova Han, tena og lydaHan.

Har vi takket og lovet Ham? Har vi tjent Ham og adlydt Ham? Nei,ikke som vi skulle. Dette er det Bibelen kaller synd.

Vår synd har ført til at det går i sund mellom Gud og oss!

VII

Vi snakket om ordet hellig. Det henger også sammen med ild har visnakket om før. Den kan vi brenne oss på. Men ild kan også varme, og av detlærer vi at i Guds hellighet er også Hans kjærlighet.

«For så høgt elska Gud verda at Han gav Son sin den einborne,så kvar den som trur på Han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv!»(Joh.3,16)

Det er uforståelig at de 9 ikke kom tilbake for å takke. Ikke komtilbake til Jesus for å følge Ham, slik som den takknemlige samaritan.

De sto jo og ropte på Jesus «langt unna...: «Jesus, meister,miskunna deg over oss!»(17,12-13)

VIII

Miskunna deg over oss. Kanskje det lyder kjent? Riktig! Vi har selvropt slik i gudstjenesten i dag.

Kyrie Eleison. Gud Fader Miskunna oss!

Kriste Eleison. Herre Krist Miskunna oss!

Kyrie Eleison. Heilag Ande Miskunna oss!

Kriste Eleison. Herre Krist Miskunna oss!

Vi er ikke spedalske. Men vi har nok vårt å slite med noen hver viogså. Du også tenker jeg.

Så har du vel ropt på Gud? På Jesus?

Han vil stelle med deg! Sette deg i rett forhold til Gud.

Den takknemlige samaritan kom virkelig til Jesus.

Skal det at du kom til kirken, ”til presten”, i dag, at du skal”gå for presten” føre til det samme som skjedde den takknemlige samaritan?

«Han lova Gud med høg røyst, kasta seg ned for Jesu føter ogtakka han.»(17,16)

Og Jesus sa: «Trua di har frelst deg.»(17,19)

La denne dagen føre til at du kommer til Jesus!

La denne dagen føre til at du kommer tilbake til Jesus!

La denne dagen føre til at vi alle alltid husker å stadig kommetil Jesus!

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er,og vera skal, EIN Sann Gud, frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com