3.s.e.Kr.Op.II

Joh.4, 27-42

Høgmesse

Tar du Jesus på alvor?

Hva mener du om Jesus?

Hvem er Han for deg?

Guds Ord til oss i dag stiller slike spørsmål.

Men Jesus vil også spørre soknet vårt, bygdene våre, allesom bor her:

Tar du meg på alvor?

I

-Jesus hadde vært i Jerusalem og deltatt i påskefesten. Detvar da Han renset templet. Handelsvirksomheten der sto i veien for Ham som isin person og med sitt frelsesverk var det egentlige tempel. Bygningen sto iveien for at mennesker kunne komme til Gud i Jesu Navn.

Før dette hadde han gjort sitt første tegn i Kana i Galilea.Han gjorde vann til vin i et bryllup for at folk skulle tro på Ham.

I Jerusalem kom Nikodemus til tro, han som kom til Jesus omnatten.

På tilbakeveien til Galilea tok Jesus veien om Samaria, endadette egentlig var en omvei.

Forrige søndag og denne folder ut det som skjedde:

Jesus var trett og hadde satt seg ned ved Jakobs brønn iSykar. Solen var på sitt heteste.

En kvinne nærmer seg. Leirkrukken på hodet signaliserer: Detskal handle om vann. En brennende het spørsmålstilling: Jeg, vi må ha vann!

Så stiller Jesus et dagligdags spørsmål: La meg få drikke.En inngang til en samtale, men også noe mer. Kvinnen skulle forstå noe hunaldri før hadde tenkt! Fra vann ble samtalen ført over til-vann. Vann som gjør at man aldri mertørster, vann som blir en kilde inne i oss, som flommer over av evig liv.Levende vann.

Kvinnen ble interessert og ville ha det vannet.

Men det var en hindring: Gå og hent din mann. Jesus vilfram til noe bestemt. Kvinnen hadde hatt hele 5 menn, og den hun nå hadde varhun ikke en gang gift med. Jesus vil ramme kvinnen i hennes samvittighet. Ikkemed harde ord, men likevel er taktikken hans aldeles avslørende.

På en svært mild måte rører Herren nå ved noe hun ikke haddetenkt å prate om, og så måtte det likevel fram i lyset.

Denne varsomme, og likevel nærgående sjelesorgen fra Jesusvar nok til at kvinnen måtte stoppe opp, og bli det vi ofte medvekkelsesspråket kaller: Kalt. Og samtalen beveger seg nå mer og mer over på Jesu side avbanen:

Jeg skjønner at du har rett, du taler sant, sier hun, Menhvordan skal jeg få del i dette? Et godt spørsmål. Hun tror at hun må inn påden teologiske og etniske diskusjonen: Tilbedelse på Garisim eller i Jerusalem?

Nei, Jesus taler om en tilbedelse i Ånd og sannhet. Men daer hun der hun skal være. Hun har gitt Jesus rett. Og i kap.7 ser vi at Jesusmed levende vann mener den Hellige Ånd de som tror på Ham skal få.

Når Jesus nå sier hvem Han er, og uttaler sitt store ogherlige navn: Det er jeg, så gir Han den samaritanske kvinne frelsen og tilgirhennes synd.

En kvinne med et tvilsomt moralsk rulleblad kom til Jesus ogfikk drikke av livets kilde, ja, så bokstavelig møtte hun Jesus at hun lot denvannkrukken stå som hun kom til Jakobs brønn med, og brakte det levende vannetsom bare Frelseren kunne gi videre til sine naboer og sambygdinger.

En 5 manns kvinne, samboer, blir omvendt, og blir misjonær!

II

Teksten i dag er en sterk evangeliserings-og misjonstekst,om å vinne andre mennesker for Jesus!

La oss se hva vi skal lære av Jesus selv på dette feltet!

Det begynner i hverdagen. Jesus møter oss der vi er, der vibor, i vår situasjon. Og stopper oss opp i vår daglige tralt. For Han vil inntil oss.

Så taler Han med oss om en brønn som aldri blir tom, den somsalmisten mange hundre år på forhånd hadde sunget om:

«Dubergar menneske og dyr.

Herre,kor dyrverdig di miskunn er!

Iskuggen av dine venger, Gud,

søkjermenneskeborna livd.

Dei fåreta seg mette av det beste i ditt hus,

du lètdei drikka or gledebekken din.

For hjådeg er livsens kjelde,

i dittljos ser vi ljos.” (Sal.36, 7b-10)

Men også hos oss er det hindringer. Den uoppgjorte synd,kanskje, slik det var med kvinnen. Samliv uten ekteskap, forhold innen dettefeltet som ikke tåler Guds lys. Baktalelse, uavklarte forhold til familie,naboer, venner, arbeidskolleger.

Vi må til Jesus, og bli tilgitt i Hans dyrebare navn, veddet blod som rant for våre synder. Vi må lære Hans sjelesorg, være medmennesker i hverdagen og be om den hellige anledning der sprukne brønner kansettes i stand og fylles med livets vann.

“Gå frammed visdom mellom dei som står utanfor, og bruk den dyrebare tida godt. Latalltid orda dykkar vera venlege, men godt salta, så de veit korleis de skalsvara kvar einskild.”(Kol.4, 5-6)

Godt salta!

Dette er måten å drive misjon på. Et “light-touch” møte medJesus, kan bli “the real touch.”

Dette er hverdagsevangelisering.

I Sykar ble det vekkelse! Hvorfor vet vi ikke. Her står barefast det som står i den vesle Bibelen rett før:

“For såelska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han,ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.”(Joh.3,16)

Og kanskjeenda mer treffende her: Det jeg mange ganger har kalt den 2.Vesle Bibelen:

“For detvil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på han, skal ha evig liv, og egskal reisa han opp på den siste dagen.”(Joh.6,40)

Jesus kommer i dag til vår bygd. «Han har sagt meg altdet eg har gjort.»(4,39c) Dette vil Han gjøre oss til budbærere om.

Her ser vikjernen i all presentasjon av evangeliet. Jesus har sagt alt vi har gjort, sagtsannheten om ditt og mitt liv. Men i møtet med Ham sier Han oss også alt Hanhar sagt og gjort til vår frelse!

Hør Ham densanne livets kilde. Han som sonet din og min synd og skyld, bandt den onde ogdrepte døden. Han lever i dag og sender oss sitt levende vann ved sitt Ånd.

Dette ville jeg gjerne rope ut over soknet i dag, så det lødfra øyene i nord til Straumsundet, fra Alvheim til Hjelmevågen, inn i vårtdaglige strev, vårt virke. Inn i alle de hjem hvor mennesker går nettopp kalt,som vi sier, men ikke kommer til kirke og bedehus?

Hva mener du om Jesus?

Hvem er Han for deg?

Guds Ord til oss i dag stiller altså slike nærgåendespørsmål.

Men Jesus vil også i Ordet spørre soknet vårt, bygdene våre,alle som bor her:

Tar du meg på alvor?

Detvitnesbyrd Jesus vil du skal gå fra kirken med i dag er dette.

“…viveit for visst at han er den som skal frelsa verda.»(4,42)

Da blir detmisjon av det:

“Dågjekk dei ut or byen og kom til han… Mange av samaritanane frå den byen truddepå Jesus på grunn av det kvinna sa då ho vitna…”(4,30 4,39ab)

IV

Til slutt:

Herhøver det ordet: Ein sår og ein annan haustar. (4,37)

Jesus tenker nok både på at Faderen har sendt Sønnen for at vi skulle vinne livet medHam, og på at Ånden skulle herliggjøre Kristus, og være den “kelneren” som deler ut nådensmidler til oss.

Men Jesus peker nok også på Kristi vitner, prester ogpredikanter i vårtvitnesbyrd båret av Guds eget Ord skal få være trygge på at Ordet ikke vendertomt tilbake. Jes.55, 10-11.

Så er jeg trygg på at det skal skje også her i dag. Atordet, akkurat som i Sykar skal nå til hjertet og fra hjerte til hjerte. Atmarkene også her kan være hvite mot høst. At Ordet ikke bare blir sådd, menogså tatt imot! At Jesus blir tatt på alvor.Tatt i mot.

Så ernattverdbordet dekket i dag. Han har mat å spise som vi ikke vet om. Mat som viikke forstår. Hans legeme og blod i med og under brødets og vinens skikkelsetil syndenes forlatelse, til hver den som på Jesu ord og løfte vil drikke avlivets kilde: “…den som drikk av det vatnet eg vil gje han, skal aldri meirtyrsta. Det vatnet eg vil gje han, vert i han ei kjelde med vatn som vell framog gjev evig liv.» (4,14.) Velkommen i Jesu Navn!

Til Ære for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som varog er, og vera skal, ein Sann Gud, frå Æve og til Æve!

svennam@hotmail.com

Første utgaven av denne prekenen ble holdt i Landro kyrkjepå Sotra 26.januar 1992, der jeg var prest på den tiden. Det var en stor dagfor menigheten. En av dens egne, Rune Lynglund ble innsatt som sekretær i denlokale Sjømannsmisjonskretsen av daværende hjemmesekretær Arne O.Øystese. RuneLynglund og jeg hadde nettopp besøkt Safe Offshores rigg “Safe Supporter” på CoastCenter Base,Ågotnes, og vi hadde snakket mye om å etablere noe av det “kjerka” står forlokalt. Avsnittet under sier noe om dette: