GT/Hj
S. E.JUL
291202
LUK.2,25-38
I
BARNDOMMENS JUL. Husker du
stemningen, varmen, lysene? Til og med lukten av rent, av bakverk, av julemiddag. Og, husker du f.eks.
juleheftene? Det var Nils og BlŒmann, Sm¿rbukk, Vangsgutane og- 91
Stomperud. Det er visst fast takst
at han og kj¾resten Petra kommer hjem
til jul pŒ de siste sidene.
Det er godt Œ komme hjem til jul! Det kan vel hende det er noen i kirken i dag som er
hjemme pŒ juleferie. Dere har tatt ut fra studier eller jobb, i hovedstaden,
Trondheim, utenlands, eller hvor det nŒ er, og sŒ ble det jul i ¯ygarden i Œr.
Det er juletre, det er gaver, det er
julemat, det er far og mor om de lever, det er s¿sken, ektefeller, barn,
familie og venner. Godt Œ komme sammen. Godt Œ oppleve ting pŒ nytt, som minner
oss om det som var, om barndommens jul.
Det er noe der: Œ komme hjem, v¾re hjemme.
SŒ det er ikke bare 91 Stomperud og Petra
som liker barndommens jul. I Far
Stomperuds hjem i S¿rum for dem, for oss her i ¯ygarden.
Hjem til jul....Teksten vŒr i dag gŒr pŒ akkurat
det. finne hjem til Faderen, ved
S¿nnen Jesusbarnet, som er f¿dt i tidens fylde, og ved Guds Ord, det Òlys som blir til Œpenbaring for hedningene,Ó(2,32) som Simeon
synger om. Simeon og Anna fant ÒHjem til
jul!Ó Fordi de fant Jesusbarnet!
Barn...Barndommens jul, i egentlig
forstand. Jeg skulle ¿nske at denne julen og denne prekenen kunne fŒ bety for
oss alle at vi kunne finne barnet Jesus,
som vŒr Frelser og Herre, i liv og i d¿d, at vi bŒde mŒ bli og v¾re Hans egne
og elskede barn, kalle Ham for vŒr Far pŒ grunn av Jesus.Da er vi i alle
fall Òhjemme til jul.Ó
II
Teksten vŒr har fra gammelt av v¾rt i bruk i
kirker verden over i den siste av dagens tre store b¿nnegudstjenester, nemlig i
aftenb¿nnen, eller Completoriet, i det som gj¿r dagens b¿nn komplett.
8 dager etter sin f¿dsel hadde Jesus blitt omskŒret og fŒtt sitt Navn Herren Frelser, slik som engelen hadde befalt.(1,31, 2,21)
40 dager etterpŒ, etter den renselsestid som
Moseloven foreskrev, (3.Mos.12,1-4; 2,22) tok Maria og Josef Jesus med seg opp
til Jerusalem for at Han skulle bli bŒret fram for Herren,slik som Moseloven
slo fast at det skulle foregŒ.ÓDu skal
hellige alle f¿rstef¿dte til meg.Ó (2.Mos.13,1) Ved samme anledning bar de
fram sitt offer pŒ de fattiges manŽr etter 3.Mos.12,8; 2,24).
Slik kom Jesus til templet f¿rste gang.
Der er det sŒ at to mennesker finner Jesus.
De har lenge ventet pŒ at Han skulle komme. Det er profetinnen Anna Fanuelsdatter, og sŒ er det Simeon.
For Simeon og Anna var ikke alt enda komplett, enda sŒ lenge de hadde levd.
III
Det er en flott attest Simeon fŒr i
begynnelsen av teksten vŒr. Det stŒr
jo om ham at han var rettskaffen
og gudfryktig, og ventet pŒ tiden som skulle komme med tr¿st for Israel.(2,25)
Simeon var en av dem som: Ò..har sin glede i Herrens Lov, og grunner pŒ den dag og natt. Han er lik
et tre, plantet ved bekker med rennende vann:det gir sin frukt i rette tid, og
l¿vet visner ikke pŒ det...Ó( Salme 1,2-3a)
Om Anna stŒr det at hun nŒ var 84 Œr. Hun
var skŒret av samme emne som Simeon.Med Anna og Simeon har vi Œ gj¿re med Òde
stille i landetÓ, Israels rest, som Jesaja talte om: ÒEn rest skal vende om, en rest av Jakob, til den veldige Gud.Ó(Jes.10,21)
Dette er Abrahams rette barn, de som trodde
pŒ L¿ftet om Han som skulle komme. I Œrhundrer hadde disse nettopp blitt frelst
ved troen, pŒ L¿ftet.
Mestedelen av sitt liv hadde Anna v¾rt enke,
og aldri forlatt templet stŒr det!
Der hadde hun tjent Gud i faste og b¿nn
natt og dag!
Simeon hadde fŒtt l¿fte om Œ m¿te Messias
f¿r han d¿de. Hvordan l¿ftet ble formidlet vet vi ikke. Men det stŒr altsŒ mot
slutten av teksten at Anna var en profetinne og det kan vel godt hende at svaret
ligger her: At hun hadde profetert det.
IV
Hva er det som gj¿r dagen, tilv¾relsen,
livet komplett for oss? For deg? Om
det nŒ var slik at det stundet til livskvelden for oss, som for de to gamle i
templet, eller endatil, om det var vŒr siste dag, var det da slik at vŒre
liv var komplette? Ditt? Mitt?
Det er viktig Œ ha det godt, i ekteskap, og
familie, med barn og foreldre,
venner og naboer, med familie og alle mennesker. Det er viktig Œ s¿rge for sine
om en skulle falle fra. Slik kunne vi fortsette. Livet har tusenvis av store og
smŒ utfordringer til oss. Nye kommer det hver dag.
Men alt dette er bare for bi-ting Œ regne
mot selve hovedsaken. Og hva den er,
ja, det l¾rer Simeon og Anna oss f¿rst: be komplett, Œ leve komplett, Œ d¿ nŒr alt er komplett, Œ finne hjem.
Det stŒr om Simeon at Òhan kom til templet, ledet av ndenÓ. Og legg merke til, Han har
fremdeles ikke funnet Jesus, selv om han er pŒÓ god veiÓ i dobbelt forstand!
Og sŒ skjer det viktigste m¿te av alle, Simeon fŒr m¿te Jesus. Han
tar barnet i sine armer, priser Gud,
og altsŒ sier fram komplettb¿nnen: Herre, nŒ lar du din tjener fare herfra i
fred.
Da Simeon fikk ta imot Jesus ble lovsangen
f¿dt i den gamles hjerte, og sŒ var det viktige i livet skjedd,selve meningen med livet. Derfor blir han klar til Œ d¿!
Anna har et liknende vitnesbyrd etter seg:
Hun lovpriser Gud nŒr hun har kommet
fram til Josef, Maria og barnet, og sŒ blir hun sŒ ivrig at hun taler om barnet til alle som venter pŒ frelse for Jerusalem.
V
Simeon hadde m¿tt Jesus! Derfor var altsŒ
livet hans komplett. Og det betydde
at han kunne se d¿den trygt i
m¿te!Det er den andre l¾rdommen de gamle i templet gir oss.
Den som har m¿tt Kristus, kan v¾re trygg
overfor d¿den. I Filipperbrevet kan Paulus si: ÒFor meg er Livet Kristus og d¿den en vinning!Ó(Fil.1,21)
Simeon l¾rer oss Œ leve slik at vi ¿ver oss pŒ Œ d¿ rett.Dette med Œ ¿ve seg pŒ Œ d¿ er viktig.
I dag er det vanlig tankegang Œ hevde at en
som skal d¿, mŒ fŒ d¿ i kjente
omgivelser. Og, det er sant, dette har bŒde med menneskeverd og
barmhjertighet Œ gj¿re.
Omgivelsene f¿lger oss ofte fra barndommen
av. Slik er det altsŒ med julen. Men slik er det ogsŒ med aftenb¿nnen. Jeg tror at den institusjon som kanskje stŒr sterkest
i vŒre liv og vŒre hjem, er aftenb¿nnen.
Det er hundrevis av samtaler som har l¾rt meg dette. Den er mye mere utbredt
enn en skulle tro, hos foreldre som b¾rer barna til dŒpen, men ogsŒ hos
enkeltpersoner som til daglig ikke vil v¾re ved at de ber.
ÒDen f¿rste song eg h¿yra fekk, var mor sin song ved vogga,Ó sier Per Sivle. Og pŒ den mŒten har uttallige l¾rt: ÒKj¾re Gud jeg har det godtÓ, ÒNŒ lukker
seg mitt ¿yeÓ, eller Fader VŒr selv.
Kanskje noen hver i kirken i dag minnes de
tall¿se ganger vi fikk legge oss ned trygt og godt i ly av b¿nnens velsignelse.
Men
aftenb¿nnen er ogsŒ den siste b¿nnen. Med tryggheten, ikke selvsagt, men
tross alt, nŒr d¿den banker pŒ, enten den kommer ventet eller uventet, smygende
eller brŒtt.
En prest opplever ikke sjelden denne tryggheten tross alt ved et syke-og
d¿dsleie. Fordi Herrens Ord har fŒtt nŒ inn, og fordi personen som er syk, og
skal d¿, ber! Kanskje ikke med mange ord, men B¿nn, som overgivelse til Jesus Kristus.
Det er i slike anledninger en m¿ter
SimeonÕer og AnnaÕer igjen i dag.
Slik fŒr en d¿ i aftenb¿nnens kjente omgivelser, i aftentimen.
Og, om du og jeg hver dag fŒr leve i aftenb¿nnens velsignelse, sŒ skal vi vel fŒ oppleve
tross alt Òkjente omgivelserÓ, om vi
en dag skulle d¿ brŒtt og uventet.
Men det viktigste med disse Òkjente omgivelserÓ er jo Jesu n¾rv¾r.
Simeon ber altsŒ sin aftenb¿nn sammen med Jesus. Det fŒr ogsŒ vi gj¿re. Det er
jo Han som ved sin nd gir oss B¿nnens Ord pŒ vŒr tunge, gir oss Œ overgi oss
til Ham. B¿nn er dypest sett Jesu
n¾rv¾r hos oss, det Œ Òv¾re
stille for Ham.Ó(Sal.37,7)
Han ba selv aftenb¿nn i sin aftentime pŒ korset: ÒI dine hender, Herre Gud, overgir jeg min Œnd.Ó(Sal.31,6) Midt i uutholdelig og ulidelig smerte.
Dette var en b¿nn Jesus hadde l¾rt fra tidlig av, det var jo Skriftens eget
b¿nnesprŒk, Salmenes Bok. Han hadde ¿vet seg pŒ Œ d¿ i kjente omgivelser.
SŒ skal vi fŒ tro at vi i vŒr siste stund,
hvor, hvordan og nŒr, det vet vi ikke, skal fŒ v¾re overgitt til Ham, i aftenb¿nnens velsignelse:
I dine hender, Herre Gud!
Eller som det ogsŒ stŒr i Salmene: ÒMen jeg skal i rettferd fŒ se ditt
ansikt; nŒr jeg vŒkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse.Ó(Sal.17,15)
Da blir det Òen aftentime godÓ, som Landstad synger om, men ogsŒ Ò...en morgen lys og skj¿nn...da kommer
Han, Guds velsigned S¿nn, med lystelig Ord i munne, Da vekker Han oss av s¿vne
opp alt uti sŒ s¾le stunder.Ó(NoS 856, v.2& 3)
ta imot Jesus, og Œ leve sammen med Jesus,
betyr at vi fŒr d¿ sammen med Ham. d¿ i Hans Navn, betyr Œ StŒ opp igjen i
Hans Navn. Og sŒ leve evig med Ham.
VI
Med egne ¿yne hadde Simeon sett frelsen, ja,
Han hadde fŒtt gripe om Frelsen, i Barnet Jesus, Frelseren Jesus, men ogsŒ Sann
Gud av Evighet. Den frelse som Gud i sin brennende kj¾rlighet til deg og meg hadde latt bryte gjennom sin
brennende vrede over vŒre synder, for ved Jesus Œ gj¿re oss, deg og meg til
sine egne og elskede barn, slik at
vi kunne ha del i Hans seier over
d¿den, den onde og synden.
Simeon og Anna var gamle. Men dette har ikke f¿rst og fremst Œ gj¿re med alder.
Det har Œ gj¿re med at voksne, barn, ung eller gammel finner Jesus, ja, at du finner Jesus. ÒOg finner du Ham, sŒ finner du alt, som hjertet kan evig begj¾re, da
reiser seg atter hvert hŒp som falt, og blekner sŒ aldri mere.Ó(NoS 332,
v.7) Slik sang presten Wexels i forrige Œrhundre, og ordene er fremdeles
gyldige.
Om du ikke fikk til noe annet i livet, om du
ikke nŒdde noen av dine mŒl, hvor
verdifulle de enn kunne v¾re, ja, sŒ var likevel ditt liv komplett sammen med Jesus.Det er tekstens tredje l¾rdom.
Som Simeon fikk holde Jesus Messias i sine
armer, kan vi i troen fŒ ta i mot Jesus, lukke den korsfestede og oppstadne
Kristus inn i vŒrt hjerte.
ÒOm jeg eide alt men ikke Jesus,
tror du det var nok Œ
stole pŒ?
Kunne dette hjertet tilfredstilles
med de ting som sŒ
snart forgŒ?
Om jeg hadde alt,men
ikke Jesus,
Œ, hva vinning var det for mitt vel?
Hva er hele verden mot
Œ eie fred med Gud og frelse for min sjel!
,hvor tomt er alt i denne verden
-Uten Jesus-synd og sorg og n¿d.
Uten Jesus blir og evigheten
Bare m¿rke, grŒt og evig d¿d
Om jeg kunne leve uten Jesus,
Hvordan skulle jeg vel d¿ en gang-
Uten Jesus i den m¿rke dalen,
Uten Ham i evigheten lang?Ó
(¯lander,Sangboken 214, vers 1&3)
VII
NŒ var Han kommet, Han L¿ftet handlet om.
Og nŒr disse to fŒr m¿te Jesus der
i templet, sŒ fŒr de visshet om at Gud hadde holdt ord. L¿ftene holdt! Det som
sto i Ordet, det holdt! Det er Simeons
og Annas fjerde
vitnesbyrd.
Gud vil ogsŒ gi deg og meg visshet om frelsen. Det handler om en erfaring i oss om at
det som Jesus gjorde, er sant, og
at det holder for meg, for deg. Her dreier det seg ikke om f¿lelser, men ndens indre vitnesbyrd, formidlet ved
Hans Ord.For Œ komme inn til hva julen er, mŒ vi finne Jesus! Finne fram til Hans Ord!
Har du fŒtt
denne erfaringen? Ja, eier du del i
den frelsen som Gud har gjort klar, ogsŒ for deg, i sin kj¾re S¿nn, Han som
Simeon tar opp i sine armer? Ja, har du alt
komplett? Har du funnet Jesus?Eller kanskje mistet Ham? Da er det fremdeles
mulig Œ finne ham. Finne ham igjen!
Den 20.januar 1966 hadde Radio Caroline
South pŒ radioskipet Mi Amigo utenfor kysten av Essex avsluttet sendingene for
kvelden. Mannskapet satt og sŒ pŒ fjernsyn. Klokka ni merket de at TV-bildet
ble uklart. En av radiofolkene fors¿kte Œ vri pŒ antennen, men det nyttet ikke.
Da kom kapteinen pŒ at han skulle sjekke
skipets posisjon.
Det viste seg at det ikke var den vanlige.
Skipet drev. Ankeret hadde slitt seg. Derfor var bildet blitt dŒrlig. Vel tre
timer etterpŒ mŒtte havaristen be om n¿dhjelp fra redningsbŒt. De sto pŒ land!
Det gŒr an Œ gŒ pŒ grunn ogsŒ i livet nŒr
ankerfestet mistes. Og Òbarndommens julÓ
blir bare et vagt minne, en kulisse uten innhold. Julen med barnet Jesus i
sentrum mistes, fordi vi ikke fŒr inn signalene fra senderen!Ja, for det gŒr an
Œ komme i feil posisjon! Det gŒr an Œ v¾re hjemme i julen uten Œ v¾re ÒhjemmeÓ! Det gŒr an Œ miste kontakten
med vŒrt hjem hos Gud, med det som
ligger i julen, om vi ikke har kontakt med Ham som sendte Jesus Kristus til
jord, for at vi skulle bli frelst ved Ham!
Om du har mistet ankerfestet, og ¿nsker Œ komme pŒ rett plass overfor
Gud, fŒ inn Hans signaler, finne Òhjem
til julÓ, da er det viktig for deg at du s¿ker hjelp hos en sjeles¿rger.
Har du Òtatt i mot JesusÓ, som det heter,
og nŒ gŒr og strir for deg selv nŒr
det gjelder vissheten om frelsen, da skal du ogsŒ nettopp s¿ke sjelesorg. V¾r velkommen til Œ gj¿re alvor av det!
VIII
Vi var av naturen, pŒ grunn av vŒre synder,
borte fra Faderens hjem. For Gud kunne ikke se gjennom fingrene med din og min
synd.Ved synden var vi ugjenkallelig overgitt til Guds vrede over synden, om
det da ikke hadde v¾rt for Barnet Jesus, S¿nnen, Gud, inkarnert, menneske i
tiden, uten vŒr synd og skyld.
Kristus kom, for Œ kj¿pe oss fri! Og det har
Han gjort! Som vŒr lutherske barnel¾rdom har l¾rt oss det: Han er min Herre, som har gjenl¿st meg, kj¿pt meg fri, og frelst meg,
fortapte og ford¿mte menneske! Og, som Biskop Brorson sier det:Ó Guds S¿nn har gjort meg fri Fra Satans
tyranni, fra syndestand, fra lovens bann, fra d¿dens skrekk og helvedbrann.Ó(NoS
330, v.1) Han kom for Œ frelse deg og
meg fra syndens n¿d, d¿dens rike og all den ondes slaveri.
Livet sammen med Jesus er veien hjem-til Guds fullkomne Rike i Himmelen. Skal vi nŒ hjem til julefesten der, mŒ vi ha vŒrt hjem i Guds menighet pŒ jord, her hos
oss, eller der du bor. Rundt Ordet fra Guds Munn, der han gir oss den beste
julemat som finnes, hele Œret, Livets Br¿d. Rundt Bordet, der Han gir oss
Livets Br¿d, i br¿det og vinen,
slik at vi ikke bare skal h¿re det, men ogsŒ se det, gripe det, smake det, slik
at det skal bli en del av oss. Smak og se at Herren er god! Og sŒ er det til syndenes forlatelse.Ja,
god er Han og nŒdig mot syndere.
Slik blir det ÒBarndommens julÓ, selv om du
ikke lenger er barn. For i Ham, Jesusbarnet, Verdens Frelser, blir du Guds
Barn!
I Ham finner du hjem.
Hjem til jul!
TIL ®RE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG
VERE SKAL, EIN SANN GUD, FR ®VE OG TIL ®VE!
svennam@hotmail.com