GUDSTENESTE

GT/Hj

S. E.JUL

291202

LUK.2,25-38

BARNDOMMENS JUL. Husker du stemningen, varmen, lysene? Til og med lukten av rent, av bakverk, av julemiddag. Og, husker du f.eks. juleheftene? Det var Nils og Blåmann, Smørbukk, Vangsgutane og- 91 Stomperud. Det er visst fast takst at han og kjæresten Petra kommer hjem til jul på de siste sidene.

Det er godt å komme hjem til jul! Det kan vel hende det er noen i kirken i dag som er hjemme på juleferie. Dere har tatt ut fra studier eller jobb, i hovedstaden, Trondheim, utenlands, eller hvor det nå er, og så ble det jul i Øygarden i år.

Det er juletre, det er gaver, det er julemat, det er far og mor om de lever, det er søsken, ektefeller, barn, familie og venner. Godt å komme sammen. Godt å oppleve ting på nytt, som minner oss om det som var, om barndommens jul.

Det er noe der: å komme hjem, være hjemme.

Så det er ikke bare 91 Stomperud og Petra som liker barndommens jul. I Far Stomperuds hjem i Sørum for dem, for oss her i Øygarden.

Hjem til jul....Teksten vår i dag går på akkurat det. Å finne hjem til Faderen, ved Sønnen Jesusbarnet, som er født i tidens fylde, og ved Guds Ord, det “lys som blir til åpenbaring for hedningene,”(2,32) som Simeon synger om. Simeon og Anna fant “Hjem til jul!” Fordi de fant Jesusbarnet!

Barn...Barndommens jul, i egentlig forstand. Jeg skulle ønske at denne julen og denne prekenen kunne få bety for oss alle at vi kunne finne barnet Jesus, som vår Frelser og Herre, i liv og i død, at vi både må bli og være Hans egne og elskede barn, kalle Ham for vår Far på grunn av Jesus.Da er vi i alle fall “hjemme til jul.”

Teksten vår har fra gammelt av vært i bruk i kirker verden over i den siste av dagens tre store bønnegudstjenester, nemlig i aftenbønnen, eller Completoriet, i det som gjør dagens bønn komplett.

8 dager etter sin fødsel hadde Jesus blitt omskåret og fått sitt Navn Herren Frelser, slik som engelen hadde befalt.(1,31, 2,21)

40 dager etterpå, etter den renselsestid som Moseloven foreskrev, (3.Mos.12,1-4; 2,22) tok Maria og Josef Jesus med seg opp til Jerusalem for at Han skulle bli båret fram for Herren,slik som Moseloven slo fast at det skulle foregå.”Du skal hellige alle førstefødte til meg.” (2.Mos.13,1) Ved samme anledning bar de fram sitt offer på de fattiges manér etter 3.Mos.12,8; 2,24).

Slik kom Jesus til templet første gang.

Der er det så at to mennesker finner Jesus. De har lenge ventet på at Han skulle komme. Det er profetinnen Anna Fanuelsdatter, og så er det Simeon.

For Simeon og Anna var ikke alt enda komplett, enda så lenge de hadde levd.

III

Det er en flott attest Simeon får i begynnelsen av teksten vår. Det står jo om ham at han var rettskaffen og gudfryktig, og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel.(2,25)

Simeon var en av dem som: “..har sin glede i Herrens Lov, og grunner på den dag og natt. Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann:det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det...”( Salme 1,2-3a)

Om Anna står det at hun nå var 84 år. Hun var skåret av samme emne som Simeon.Med Anna og Simeon har vi å gjøre med “de stille i landet”, Israels rest, som Jesaja talte om: “En rest skal vende om, en rest av Jakob, til den veldige Gud.”(Jes.10,21)

Dette er Abrahams rette barn, de som trodde på Løftet om Han som skulle komme. I århundrer hadde disse nettopp blitt frelst ved troen, på Løftet.

Mestedelen av sitt liv hadde Anna vært enke, og aldri forlatt templet står det! Der hadde hun tjent Gud i faste og bønn natt og dag!

Simeon hadde fått løfte om å møte Messias før han døde. Hvordan løftet ble formidlet vet vi ikke. Men det står altså mot slutten av teksten at Anna var en profetinne og det kan vel godt hende at svaret ligger her: At hun hadde profetert det.

Hva er det som gjør dagen, tilværelsen, livet komplett for oss? For deg? Om det nå var slik at det stundet til livskvelden for oss, som for de to gamle i templet, eller endatil, om det var vår siste dag, var det da slik at våre liv var komplette? Ditt? Mitt?

Det er viktig å ha det godt, i ekteskap, og familie, med barn og foreldre, venner og naboer, med familie og alle mennesker. Det er viktig å sørge for sine om en skulle falle fra. Slik kunne vi fortsette. Livet har tusenvis av store og små utfordringer til oss. Nye kommer det hver dag.

Men alt dette er bare for bi-ting å regne mot selve hovedsaken. Og hva den er, ja, det lærer Simeon og Anna oss først: Å be komplett, å leve komplett, å dø når alt er komplett, å finne hjem.

Det står om Simeon at “han kom til templet, ledet av Ånden”. Og legg merke til, Han har fremdeles ikke funnet Jesus, selv om han er på” god vei” i dobbelt forstand!

Og så skjer det viktigste møte av alle, Simeon får møte Jesus. Han tar barnet i sine armer, priser Gud, og altså sier fram komplettbønnen: Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred.

Da Simeon fikk ta imot Jesus ble lovsangen født i den gamles hjerte, og så var det viktige i livet skjedd,selve meningen med livet. Derfor blir han klar til å dø!

Anna har et liknende vitnesbyrd etter seg: Hun lovpriser Gud når hun har kommet fram til Josef, Maria og barnet, og så blir hun så ivrig at hun taler om barnet til alle som venter på frelse for Jerusalem.

Simeon hadde møtt Jesus! Derfor var altså livet hans komplett. Og det betydde at han kunne se døden trygt i møte!Det er den andre lærdommen de gamle i templet gir oss.

Den som har møtt Kristus, kan være trygg overfor døden. I Filipperbrevet kan Paulus si: “For meg er Livet Kristus og døden en vinning!”(Fil.1,21)

Simeon lærer oss å leve slik at vi øver oss på å dø rett.Dette med å øve seg på å dø er viktig.

I dag er det vanlig tankegang å hevde at en som skal dø, må få dø i kjente omgivelser. Og, det er sant, dette har både med menneskeverd og barmhjertighet å gjøre.

Omgivelsene følger oss ofte fra barndommen av. Slik er det altså med julen. Men slik er det også med aftenbønnen. Jeg tror at den institusjon som kanskje står sterkest i våre liv og våre hjem, er aftenbønnen. Det er hundrevis av samtaler som har lært meg dette. Den er mye mere utbredt enn en skulle tro, hos foreldre som bærer barna til dåpen, men også hos enkeltpersoner som til daglig ikke vil være ved at de ber.

“Den første song eg høyra fekk, var mor sin song ved vogga,” sier Per Sivle. Og på den måten har uttallige lært: “Kjære Gud jeg har det godt”, “Nå lukker seg mitt øye”, eller Fader Vår selv.

Kanskje noen hver i kirken i dag minnes de talløse ganger vi fikk legge oss ned trygt og godt i ly av bønnens velsignelse.

Men aftenbønnen er også den siste bønnen. Med tryggheten, ikke selvsagt, men tross alt, når døden banker på, enten den kommer ventet eller uventet, smygende eller brått.

En prest opplever ikke sjelden denne tryggheten tross alt ved et syke-og dødsleie. Fordi Herrens Ord har fått nå inn, og fordi personen som er syk, og skal dø, ber! Kanskje ikke med mange ord, men Bønn, som overgivelse til Jesus Kristus.

Det er i slike anledninger en møter Simeon’er og Anna’er igjen i dag.

Slik får en dø i aftenbønnens kjente omgivelser, i aftentimen.

Og, om du og jeg hver dag får leve i aftenbønnens velsignelse, så skal vi vel få oppleve tross alt “kjente omgivelser”, om vi en dag skulle dø brått og uventet.

Men det viktigste med disse “kjente omgivelser” er jo Jesu nærvær. Simeon ber altså sin aftenbønn sammen med Jesus. Det får også vi gjøre. Det er jo Han som ved sin Ånd gir oss Bønnens Ord på vår tunge, gir oss å overgi oss til Ham. Bønn er dypest sett Jesu nærvær hos oss, det å “være stille for Ham.”(Sal.37,7)

Han ba selv aftenbønn i sin aftentime på korset: “I dine hender, Herre Gud, overgir jeg min ånd.”(Sal.31,6) Midt i uutholdelig og ulidelig smerte. Dette var en bønn Jesus hadde lært fra tidlig av, det var jo Skriftens eget bønnespråk, Salmenes Bok. Han hadde øvet seg på å dø i kjente omgivelser.

Så skal vi få tro at vi i vår siste stund, hvor, hvordan og når, det vet vi ikke, skal få være overgitt til Ham, i aftenbønnens velsignelse:

I dine hender, Herre Gud!

Eller som det også står i Salmene: “Men jeg skal i rettferd få se ditt ansikt; når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse.”(Sal.17,15)

Da blir det “en aftentime god”, som Landstad synger om, men også “...en morgen lys og skjønn...da kommer Han, Guds velsigned Sønn, med lystelig Ord i munne, Da vekker Han oss av søvne opp alt uti så sæle stunder.”(NoS 856, v.2& 3)

Å ta imot Jesus, og å leve sammen med Jesus, betyr at vi får dø sammen med Ham. Å dø i Hans Navn, betyr å Stå opp igjen i Hans Navn. Og så leve evig med Ham.

Med egne øyne hadde Simeon sett frelsen, ja, Han hadde fått gripe om Frelsen, i Barnet Jesus, Frelseren Jesus, men også Sann Gud av Evighet. Den frelse som Gud i sin brennende kjærlighet til deg og meg hadde latt bryte gjennom sin brennende vrede over våre synder, for ved Jesus å gjøre oss, deg og meg til sine egne og elskede barn, slik at vi kunne ha del i Hans seier over døden, den onde og synden.

Simeon og Anna var gamle. Men dette har ikke først og fremst å gjøre med alder. Det har å gjøre med at voksne, barn, ung eller gammel finner Jesus, ja, at du finner Jesus. “Og finner du Ham, så finner du alt, som hjertet kan evig begjære, da reiser seg atter hvert håp som falt, og blekner så aldri mere.”(NoS 332, v.7) Slik sang presten Wexels i forrige århundre, og ordene er fremdeles gyldige.

Om du ikke fikk til noe annet i livet, om du ikke nådde noen av dine mål, hvor verdifulle de enn kunne være, ja, så var likevel ditt liv komplett sammen med Jesus.Det er tekstens tredje lærdom.

Som Simeon fikk holde Jesus Messias i sine armer, kan vi i troen få ta i mot Jesus, lukke den korsfestede og oppstadne Kristus inn i vårt hjerte.

VII

Nå var Han kommet, Han Løftet handlet om. Og når disse to får møte Jesus der i templet, så får de visshet om at Gud hadde holdt ord. Løftene holdt! Det som sto i Ordet, det holdt! Det er Simeons og Annas fjerde vitnesbyrd.

Gud vil også gi deg og meg visshet om frelsen. Det handler om en erfaring i oss om at det som Jesus gjorde, er sant, og at det holder for meg, for deg. Her dreier det seg ikke om følelser, men Åndens indre vitnesbyrd, formidlet ved Hans Ord.For å komme inn til hva julen er, må vi finne Jesus! Finne fram til Hans Ord!

Har du fått denne erfaringen? Ja, eier du del i den frelsen som Gud har gjort klar, også for deg, i sin kjære Sønn, Han som Simeon tar opp i sine armer? Ja, har du alt komplett? Har du funnet Jesus?Eller kanskje mistet Ham? Da er det fremdeles mulig å finne ham. Finne ham igjen!

Den 20.januar 1966 hadde Radio Caroline South på radioskipet Mi Amigo utenfor kysten av Essex avsluttet sendingene for kvelden. Mannskapet satt og så på fjernsyn. Klokka ni merket de at TV-bildet ble uklart. En av radiofolkene forsøkte å vri på antennen, men det nyttet ikke.

Da kom kapteinen på at han skulle sjekke skipets posisjon.

Det viste seg at det ikke var den vanlige. Skipet drev. Ankeret hadde slitt seg. Derfor var bildet blitt dårlig. Vel tre timer etterpå måtte havaristen be om nødhjelp fra redningsbåt. De sto på land!

Det går an å gå på grunn også i livet når ankerfestet mistes. Og “barndommens jul” blir bare et vagt minne, en kulisse uten innhold. Julen med barnet Jesus i sentrum mistes, fordi vi ikke får inn signalene fra senderen!Ja, for det går an å komme i feil posisjon! Det går an å være hjemme i julen uten å være “hjemme”! Det går an å miste kontakten med vårt hjem hos Gud, med det som ligger i julen, om vi ikke har kontakt med Ham som sendte Jesus Kristus til jord, for at vi skulle bli frelst ved Ham!

Om du har mistet ankerfestet, og ønsker å komme på rett plass overfor Gud, få inn Hans signaler, finne “hjem til jul”, da er det viktig for deg at du søker hjelp hos en sjelesørger.

Har du “tatt i mot Jesus”, som det heter, og nå går og strir for deg selv når det gjelder vissheten om frelsen, da skal du også nettopp søke sjelesorg. Vær velkommen til å gjøre alvor av det!

VIII

Vi var av naturen, på grunn av våre synder, borte fra Faderens hjem. For Gud kunne ikke se gjennom fingrene med din og min synd.Ved synden var vi ugjenkallelig overgitt til Guds vrede over synden, om det da ikke hadde vært for Barnet Jesus, Sønnen, Gud, inkarnert, menneske i tiden, uten vår synd og skyld.

Kristus kom, for å kjøpe oss fri! Og det har Han gjort! Som vår lutherske barnelærdom har lært oss det: Han er min Herre, som har gjenløst meg, kjøpt meg fri, og frelst meg, fortapte og fordømte menneske! Og, som Biskop Brorson sier det:” Guds Sønn har gjort meg fri Fra Satans tyranni, fra syndestand, fra lovens bann, fra dødens skrekk og helvedbrann.”(NoS 330, v.1) Han kom for å frelse deg og meg fra syndens nød, dødens rike og all den ondes slaveri.

Livet sammen med Jesus er veien hjem-til Guds fullkomne Rike i Himmelen. Skal vi nå hjem til julefesten der, må vi ha vårt hjem i Guds menighet på jord, her hos oss, eller der du bor. Rundt Ordet fra Guds Munn, der han gir oss den beste julemat som finnes, hele året, Livets Brød. Rundt Bordet, der Han gir oss Livets Brød, i brødet og vinen, slik at vi ikke bare skal høre det, men også se det, gripe det, smake det, slik at det skal bli en del av oss. Smak og se at Herren er god! Og så er det til syndenes forlatelse.Ja, god er Han og nådig mot syndere.

Slik blir det “Barndommens jul”, selv om du ikke lenger er barn. For i Ham, Jesusbarnet, Verdens Frelser, blir du Guds Barn!

I Ham finner du hjem.

Hjem til jul!

TIL ÆRE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD, FRÅ ÆVE OG TIL ÆVE!

svennam@hotmail.com