KristiForklåringsdag I

Matt.17,1-9

Familiegudsteneste

Tett vedsida mi går Jesus.

I

La oss tenke oss at vi reiser langt av sted! Til DetHellige Land. Vi skal reise fra Nasaret og opp på toppen av et fjell som heterTabor. Der er det fint, kan du tro!

Vi reiser fra Nasaret, gjennom Jisreel-dalen. Vikommer forbi Nain, hvor Jesus vekket opp enkens sønn fra de døde. Så passerervi en kibbutz, en stor gård, som heter Ein-Dor. Nå har vi ca. en mils vei opptil toppen av fjellet, som nesten er 600 meter høyt.

Veien går i skarpe svinger oppover. Her er så fint!Her er vakre trær og busker, og om våren er fjellsidene dekket med et fargegladteppe av ville planter ogblomster.

Nå er vi oppe! I dag står det en kirke her.Forklarelsens kirke. For, det var her det skjedde, som vi hørte om i teksten:Forklarelsen av Jesus.

II

Tabor. Vi ser ut over den vakre sletten under oss. Isør har vi fjellene i Samaria, som går over i Karmelfjellet i vest, ute vedMiddelhavskysten. I nord kan vi se Galileas fjell, med Genesaretsjøen i mellom.Endelig ser vi Hermon, med snø på toppen i det fjerne.

Det er flott å se! Men det vi har sett er for lite åregne mot det som teksten forteller om, det synet som disiplene fikk se.

La oss se på hva som Peter fikk oppleve.

Han hadde vært med de andre disiplene og Jesus oppeved Cæsarea Filippi. Der hadde Jesus spurt dem hvem de egentlig mente Han var. «Du er Messias, denlevande Guds Son.»(Matt.16,16) hadde Peter svart. Da gavJesus Peter og de andre en storoppgave: De skulle stelle med Himmelrikets saker på jorden. “Du er Peter, ogpå dette berget vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikeportane skal ikkje få maktover henne. Eg vil gje deg nyklane til himmelriket; det du bind på jorda, skalvera bunde i himmelen, og det du løyser på jorda, skal vera løyst ihimmelen.»(16,18a) hadde Jesus sagt til Peter.

Likevel var det mye mer de måtte lære. Peter syndetveldig mot Jesus rett etter. Såhadde Jesus fortsatt å undervise dem om hvor viktig det er å følge Ham, og setteHam først i livet.

Etterpå dette var det at Jesus tok med seg Peter,Jakob og Johannes opp på fjellet: De hadde gått opp svingene, settblomsterprakten, kjent den gode lukten av plantene, sett utover det fagrelandskapet.

Men det var noe de ikke hadde sett! Noe med Jesus!

III

Hva var det som skjedde på Forklarelsens berg? Peterog de andre fikk se hva de før hadde ant; Peter fikk se det han bare noen dagertidligere hadde bekjent, at Jesus var Guds Sønn, at all Guds Herlighet og Maktvar i Han! Jesus står der som Gud selv!

Har du sett Jesu herlighet? Skal man finne, må manikke bare søke, men søke rett! Du må søke Gud i Jesus! Men setter du Han sålavt at du ikke bryr deg om Ham?

Så går beretningen videre. Peter kommer med sittklossete, men velmente forslag om å bygge tre boliger, til Jesus, og de tomennene som var sammen med Ham: Moses og Elia. Så slutter alt i en lysende skyder stemmen ovenfra sier at de har sett rett: «Dette er Son min, han som egelskar, han som eg har hugnad i. Høyr han!»  (17,5)Og så ble alt borte, bare Jesus sto igjen.

Bare? Bare Jesus. Akkurat det. Akkurat Han. Når dehadde Jesus, hadde de Gud. Derfor skulle de følge Han, alltid. Ned i dalen, opptil Jerusalem, til lidelse og død, men også til oppstandelse og seier til slutt.

Forklarelsenpå fjellet gjorde nok et uutslettelig inntrykk på disiplene og på Peter. Mangeår senere skulle han skrive slik om det:“... Vi var augnevitne som såg hansguddommelege velde....” Og triumferende sier han også:”For det var ikkje oppdikta eventyr vi fór med då vi kunngjorde dykk vår HerreJesu Kristi makt og kome….For Gud Fader gav han ære og herlegdom den gongenrøysta kom til han frå høgste herlegdomen: «Dette er Son min, han som egelskar, han som eg har hugnad i.» Vi høyrde sjølve denne røysta koma fråhimmelen, då vi var saman med han på det heilage fjellet.”(2.Pet.1,18,16+18)

Han fikk ikke glemme Jesus fordi Han hadde sett Hamsom Han var og er!

Peter hadde fått et rett syn på Jesus. Og det er detGuds ord også vil at vi skal få.

IV

Det gjelder å få et rett syn på Jesus, for både deg ogmeg! Det kan vi bare få om vi lar oss tiltale av Guds Ord. Det var godt å seinn i Himmelen, syntes Peter og de andre. Syner kan være gode å ta med, om Gud unneross dem. En dag skal vi virkelig få se Jesus slik, i Himmelen.

Men legg nå merke til hvordan disiplene blir ledet frasynet, og til stemmen fra Himmelen.

Først kommer skyen og skygger over dem, og så kommerGuds Ord.

De blir “brakt ned på jorden igjen”, som det heter.Ikke bare betydde det at de måtte tro, uten å se. men det betydde også at deble minnet om hvem de var , alminnelige, syndige mennesker.

Ja, Guds lys og gjennomlysning, det er varmt og godt åleve under, og ferdes i, fordi det er Evangeliets lys, i Kristus.

Men det svir også, fordi det viser deg og megsannheten om oss.

Å få et rett syn på Jesus, det begynner der, i Gudsstemme og Ord.

Og overfor dette, er rette måten å reagere slik somdisiplene gjorde: De “kasta dei seg ned med andletet mot jorda, slegne avredsle.”(17,6)

Når vi møter Guds hellighet, da er det best å tie. Tiestille. For her blir vi og vårt dømt nord og ned. Her må alle menneskeligeprestasjoner og all stolthet begraves.

Her må du og jeg si sannheten til Herren, slik vi gjørdet i syndsbekjennelsen: “Hellige

Gud, himmelske Far, sjå i nåde til meg, syndigemenneske, som har såra deg med tankar, ord og gjerningar, og kjenner den vondehug i hjarta mitt.”(Syndsvedkjenninga, Ordning for Høgmessa)

Beretningen om det som skjedde på fjellet er en flottveiviser på Salighetens Vei.

Når Herren møter oss med sin Herlighet, må vi førstbøye oss. For Hans Majestet, for Han som er Gud fra Evighet til Evighet.

Kanskje du aner hans storhet, men ikke har bøyd degfor Ham?

Men det er mer å si. Se hva Jesus gjør: “Men Jesusgjekk bort og tok i dei og sa: «Reis dykk opp, og ver ikkje redde!»(17,7)Det som nå skjer, kan vi kalle for kallet, for vekkelsen. Her taler også Gudsord, sterkt og klart.

V

Hvordan er det med deg? Mange ganger har du nok hørtGuds Ord, Kallet til Frelse,Kallet til å høre Ham til. Kanskjedu ikke har tatt i mot det, tatt i mot Ham?

Kanskje du HAR sett Hans herlighet, men så ble du såminnet på egen synd og skyld at du tenkte: Han har ikke plass for meg? Isyndsbekjennelsen ber vi også slik: “For Jesu Kristi skuld, ha tol medmeg.Tilgjev meg alle mine synder, og gjev at eg må ottast og elska einastedeg!”

Så kommer Jesus med Kallet også i dag: Reis dere, ogfrykt ikke!

Selve Evangeliets Ord lyder her. Tenk om du i dag virkelig HØRTE Jesus tale til deg, tokHam på Ordet, og reiste deg. Hva ser du da? “Og då dei såg opp, såg deiingen utan Jesus åleine.”17,8)

Ja, når et menneske er stilt ansikt til ansikt medegen skrøpelighet og synd, men så er blitt rørt ved av Jesus, og fulgt Hans Kall, da strålerEvangeliet fram, og da, når vi ser opp, ser vi ingen uten Jesus alene! Da gårdet i oppfyllelse som Paulus sier, at Kristus er Lovens ende for hver den somtror!

Jesus ville så gjerne i dag at du skulle få se Ham. Atdu skulle bli løst ved Evangeliet! Hans Herlighet er blendende, men Hanskjærlighet er brennende. Han vil ha alle, også deg!

Vi tenkte i dag at vi skulle reise i tankene. Så bledet til at vi reiste inn i GudsOrd, det som vil at vi skal reise gjennom livet med Jesus, ja, reise med Hamtil himmelen!

Beretningen vår fortsetter med at Jesus og vennene Hans går ned igjen frafjellet. De går videre med Jesus!Det skal vi også få gjøre.Vi skal få gå videre med Ham! Med Herren! Vi må ned ihverdagen. Men Han vil være med idalen.Der må vi være uten de himmelske skikkelsene og det blendende lyset. Men, når vi bare har Jesus, holderdet:

“Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil han verader. Eg treng ikkje gå og ottast, når eg fylgjer Jesus her.”(Haldis Reigstad)

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande,som var er, og vera skal, EIN Sann Gud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com