Midtfaste I

Joh.6,1-15

Familiegudsteneste 2-og 4-årsfasen

Kom og spis!

I

Her har jeg et brød! Er det noen som vil smake? Kom fram! Mens dere spiser, vil jeg fortelle dere om da Jesus gav folket brød og fisk.

II

I et lite hvitt hus ved Genesaret-sjøen bodde engang en liten gutt sammen med sin mor og far og lillesøster. Han var en helt alminnelig liten gutt, og han drømte ikke om at det skulle hende ham noe underlig.

Den lille gutten likte godt å fiske. Han pleide å få hjelpe faren ute på sjøen, men han likte godt også å forsøke å fange fisk med hendene.

En dag fanget han to små fisker på denne måten. Han sprang hjem med en gang og viste stolt fram fangsten til moren: «Kan du ikke steke dem for meg?» spurte han. «Jovisst skal jeg gjøre det»» sa moren og lo, «men de er så små at det ikke er nok mer enn til deg. Du skal få dem til middag i morgen.»

Hun gjorde i stand de to fiskene og la dem på et fat. Dagen etter var gutten og søsteren ute. Da fikk han se en stor mengde mennesker komme gående på veien. Den lille gutten hadde aldri sett så mye folk på en gang. Hvorfor kom alle disse menneskene gående ?

Han sprang ned på veien og spurte en dame: «Hva er det som har hendt? Hvorfor kommer alle menneskene denne veien ? Det pleier jo nesten aldri å komme noen her?»

«Vi leter etter Jesus,» sa kvinnen. «Han dro ut i en båt sammen med disiplene sine. Vi har gått rundt sjøen for å møte ham. Han må jo komme i land her ett eller annet sted. Har du sett noe til ham?»

«Hvem er Jesus ?» spurte gutten.

«Har du ikke hørt snakk om ham?» sa en gutt som hadde stått og hørt på dem. «Det er en merkelig mann» kan du tro. Han kan gjøre under! Han kan helbrede syke og har til og med vakt døde opp til nytt liv. Og så forteller han så mange underlige historier! Det er derfor jeg er kommet. Jeg liker så godt å høre på ham.»

«Jeg liker også godt å høre fortellinger»» sa gutten. «Jeg tror jeg stikker hjem og spør mor om jeg kan bli med og høre på Jesus.»

Han hentet søsteren sin og skyndte seg hjem. Moren så forundret på ham da han kom farende inn.

«Mor, har du hørt snakk om en mann som heter Jesus?» spurte han. «Nå er han her i nærheten. Du skulle bare se så mye folk som er kommet for å høre på ham. Kan ikke jeg også få gå? Han kan gjøre under og pleier å fortelle vakre fortellinger. Jeg har så lyst å se ham.»

«Jo visst kan du det»» sa moren og lo da hun så hvor ivrig han var. «Vent litt så skal du få med deg litt mat. Her er fem små brød» og så kan du vel ta med deg de fiskene du fikk i går. Jeg har stekt dem.»

Gutten ventet utålmodig mens moren pakket inn maten og la den i en korg. Da det var ferdig, tok han korgen, sa adjø til moren og sprang i vei. Snart fikk han øye på den store folkemengden og la også merke til at det stadig strømte til flere.

«Er Jesus her?» spurte han spent da han kom fram. «Jeg er vel ikke kommet for sent?»

«Han er der borte i bakken med disiplene sine,» sa en mann.

Jo, Jesus var der. Egentlig var han dratt hit fordi han var så trett og ville være alene og hvile seg litt. Men når han så alle menneskene som var kommet hit for å treffe ham, syntes han synd på dem.

«De er som sauer uten hyrde,» sa han til disiplene.

Da den lille gutten fikk øye på ham og så hvordan ansiktet strålte av godhet og kjærlighet, forsto han at det måtte være Jesus, Var det slik han så ut den mannen som kunne gjøre under ? Den lille gutten trakk pusten dypt og så beundrende og full av forventning på ham.

Jesus var allerede blitt den lille guttens helt. Om han bare hadde kunnet gjøre noe for den store mannen! Om bare Jesus hadde lagt merke til ham og smilt til ham! Men Jesus var så opptatt at han ikke engang så til den kanten gutten sto.

Disiplene gikk rundt blant folk og tok hånd om dem som var syke, lamme eller blinde. Den lille gutten så hvordan disiplene ledet dem bort til Jesus og hvordan han la hendene på dem og talte til dem. Og jamen, de ble friske med en gang. De blinde kunne se og de lamme gå! De ropte og sang av glede, og etterpå gikk de rundt og fortalte alle det som hadde hendt. Mange falt på sine knær og takket Gud for helbredelsen.

III

Langt om lenge satte Jesus seg og begynte å tale til folket. Den lille gutten hørte ivrig og oppmerksomt etter mens Jesus fortalte liknelser.

«Så vakkert han forteller!» tenkte han. «Når jeg kommer hjem, skal jeg fortelle mor og lillesøster hva jeg har hørt.»

Nå reiste Jesus seg opp og gikk om blant menneskene, snakket med dem og helbredet de som var syke. Gutten fulgte ham på avstand og tok ikke øynene fra ham et øyeblikk. Denne gangen ville han aldri glemme. Tenk, så mange mennesker og så mye det var å se! Og han ville alltid komme til å huske Jesus!

Gutten hadde helt glemt bort maten som moren hadde sendt med ham. Alltid ellers når han skulle ut og hadde fått niste med seg, var det ikke gått lang tid før den var oppspist. Men i dag hadde det hendt så mye at han ikke hadde tenkt på mat.

IV

Sola begynte å dale og det ble kveld. Men menneskene var fremdeles hos Jesus og ville ikke gå hjem. Men etter hvert begynte de å bli trette og sultne, for de fleste hadde ikke tatt med seg mat. De var langt hjemmefra og tenkte det var best å finne seg et sted hvor de kunne få kjøpt ett eller annet. Men det var ingen butikk i nærheten.

Da gikk disiplene til Jesus og sa: «Mester, skal vi be folk gå til byen og kjøpe mat?»

«De trenger ikke gå noen vei. Dere skal gi dem å spise,» sa Jesus til dem.

«Men, Mester, det vil koste oss mer enn to hundre sølvstykker å kjøpe mat til så mange»» sa Filip. Han var kasserer for disippelflokken. «Vil du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat til alle disse?”

«Er det ikke noen her som har mat med seg ?» spurte Jesus. «Gå og spør!»

Disiplene gikk rundt mellom folk og spurte: «Er det noen som har mat med seg ?»

Men alle ristet på hodet. Enten hadde de allerede spist opp det de hadde hatt med seg» eller så hadde de ikke hatt noe i det hele tatt. Men da den lille gutten hørte det som disiplene spurte om, kom han plutselig til å tenke på brødet og fiskene som han hadde med seg.

«Jeg vil så gjerne gi dem til Jesus»» tenkte han. «Det er jo ikke mye» men jeg kan i hvert fall få gjøre litt for ham. Men tør jeg gå og levere brødet og fiskene til disiplene ?»

Han tenkte seg om. Jo» han ville gjøre det. Han bante seg vei gjennom mengden og gikk bort til en av disiplene,

«Jeg har litt brød og to små fisker»» sa han. «Det kan dere få.»

Disiplene tok korga og gutten med seg bort til Jesus.

«Mester»» sa han» «her er en gutt som har fem brød og to små fisker.»

Gutten var lykkelig over å komme så nær den merkelige mannen som han hadde fulgt etter hele dagen. Han så blygt opp på Jesus som lo vennlig til ham og tok korga.

«Be folk sette seg ned, så skal vi gi dem mat»» sa han til disiplene. De gjorde det, og snart satt alle i større grupper.

Den lille gutten var full av spenning og forventning. Hva tenkte Jesus på å gjøre?

V

Jesus tok de fem brødene ut av korga og brøt dem i stykker. Han så opp mot himmelen og ba bordbønn. Etterpå delte han opp de to fiskene og ga alt sammen til disiplene. En etter en hentet de av maten og delte den ut til de sultne menneskene.

Gang på gang hentet de mer brød og fisk hos Jesus. Og til tross for at det var mye folk; var det nok mat til alle.

Den lille gutten ble veldig forundret da han så dette: «Brødet og fiskene tar jo aldri slutt,» tenkte han, «Hvordan kan så lite bli så mye? Det er et under. Jesus har gjort et

under med de fem brødene og de to små fiskene mine!»

Det var fem tusen mennesker som satt i bakkeskråningen. Og alle ble mette. Til slutt satte disiplene seg ned for å spise.

Jesus satte seg også, og mens han spiste, satte den lille gutten seg ved siden av ham og pratet med ham.

«Mester,» sa han forsiktig, «denne fisken har jeg fanget selv, og moren min har bakt brødet.»

«Det var snilt at du ville gi meg det»» sa Jesus og smilte vennlig til ham.

Da alle hadde spist det de orket, ba Jesus disiplene gå rundt og samle opp det som var til overs. Ingen ting måtte bli liggende igjen i graset og bli ødelagt. Den lille gutten fulgte etter disiplene og hjalp dem. Han plukket brødbiter og fiskerester fra bakken og la dem i den lille korga si. Da de kom tilbake med korgene fulle av rester, talte han over dem.

«Tolv stykker,» sa han. «Tolv korger helt fulle av rester. Jesus måtte virkelig ha gjort et under. Hva ville vel mor si når hun fikk høre om dette?»

VI

Det var på tide å gå hjem. Sola var gått ned, og det var blitt nesten mørkt. Jesus trengte hvile. Han gikk langsomt oppover bakkene for å være alene og be til sin himmelske far.

Den lille gutten så etter ham. Tenk, han hadde fått se Jesus. Han hadde fått høre fortellingene hans. Jesus hadde smilt til ham og snakket med ham. Han var den lykkeligste gutten i hele verden!

Nå måtte han hjem og fortelle til mor. Hun ville vel nesten ikke tro ham! Han sprang hjemover så fort han kunne. Han var trett, men lykkelig.

Da han kom hjem, sto moren i døra og så engstelig etter ham. Han kastet seg om halsen på henne. «Mor jeg har sett ham! Jeg har sett Jesus! Og vet du hva han gjorde med de fem brødene som du hadde bakt og de to små fiskene som du hadde stekt for meg ? Han tok og brøt dem i stykker og ba bordbønn-og mor, det var nok til fem tusen mennesker! Han gjorde et under med brødene og fiskene mine! Jeg så det selv!»

Gutten fortalte sin merkelige opplevelse gang på gang. «Denne dagen kommer jeg aldri til å glemme» sa han, «Det har vært den merkeligste dagen i mitt liv!» (Etter Fem brød og to fisker, I: Enid Blyton: Barnas bok om Jesus, orig. A Story Book of Jesus. MacMillan &Co., Ltd.London Oversatt av:Ivar Ramvi . © for Norway by:Nomi Forlag)

VII

Til å begynne med gav jeg dere brød å spise. Men nå har dere også fått Livets Brød, dere har fått høre om Jesus, Han som er Livets Brød.

Han vil I dag minne oss på at vi får ta i mot Livets Brød i:

Bibelen

Bordbønnen

Brødsbrytelsen

Her gir Han oss Livets Brød. Mat for Det Evige Liv. Det trenger vi alle.

Du trenger Jesus.

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN Sann Gud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com