Pinsedag II

Joh.14,15-18

Høgtidsmesse

EXORDIUM

Om å miste Far i Sandviken.

Detvar sist på 50-tallet. Det var St.Hansaften i Bergen. Far, mor,"søster" og jeg skulle feire kvelden sammen med familien til enkollega av pappa, som bodde i Øyjorden i Ytre Sandviken.

Såskulle vi bort og se på St.Hansbålet. Det sto der hvor Handelshøyskolen liggeri dag. Slikt var en begivenhet for barn. For det innebar is og pølser, og detvar ikke hver dag vi fikk kjøpe denslags.

Pappaog jeg skulle ordne saken. Men så måtte vi stå i kø foran boden. Og så gikk detikke bedre enn at jeg kom bort fra ham. Jeg fant ikke fant pappa igjen.

Du,hvor jeg husker følelsen av angst og tomhet! Ikke bare pappa, men hele familienmin var borte. Jeg sto plutselig gråtende helt alene i Sandviken.

Tilslutt måtte jeg ta mot til meg, og spørre om hjelp. Jeg husker ikke hva som såskjedde. Men gjett om jeg husker den enorme følelsen av lettelse da jegplutselig sto sammen med familien igjen. Jeg hadde funnet pappa igjen. For englede og lettelse!

Undertruvedkjenninga i dag har vi bekjent vår tro på Den Tre-Ene Gud, den Ene ogSanne Gud, og de tre personer i Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

OrdetBEKJENNELSE er et rikt ord. I Skriften har det tre betydninger. Først er detden læremessige tilretteleggelsen av det Skriften sier. Men BEKJENNELSE betyr også å bekjennesin synd for Gud. Og så betyr det å be til, og lovsynge Ham som tilgir synderenog Frelser oss for Jesu skyld. Alle disse tre: syndsbekjennelse, bønn oglovsang, skulle klinge med når vi framsier vår Hellige Tro. Men dette kan viikke klare av oss selv.

Daer det godt at disse tre svarer til den Hellige Ånds gjerning.

Itiden fram til pinse har vi hatt som et pinsens preludium, der vi har hørt omTalsmannen, som skulle overbevise om synd, rett, og dom.(Joh. 16,8-10) Men Han skulle også  herliggjøre Kristus(16,14), og gi visshet om at duog jeg får være barn av Gud, vår Far i Himmelen.(Rom.8,14-16) Og så skulle Han gibønnens språk på vår tunge: Du og jeg får virkelig kalle Gud Far!

Ognår den hellige kristne kirken har formulert Skriftens lære i sin bekjennelse,så får vi også tro at dét er Åndens verk, for Bekjennelsen begynner i Skriftenden, f.eks. når den Hellige Apostel skriver til Korintiermenigheten: «Ingen kansi: «Jesus er Herre», uten i den Hellige Ånd».(1.Kor.12,3)

Deter pinsedag! La oss be Helligånden om å sende oss kirkens bekjennelses og denkristne tros fylde, når vi nå reiser oss og synger vårt høytidsvers, på nr.216i NoS: «Du loge av Guds kjærleikseld.»

II

Nårvi som i dag fremsier Den Nikenske Trosbekjennelsen, så har den nettopp de tresidene av Bekjennelsen: Den er dogme, syndsbekjennelse og lovsang.

Menslik er det også med Den Lille Katekismen. Og her tales det slik om Åndensgjerning, i Forklaringen til 3. trosartikkel i den ApostoliskeTrosbekjennelsen:

«Jegtror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, minHerre, eller komme til Ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved Evangeliet,opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro.På samme måte kaller, opplyser og helliggjør Han hele den kristne kirke påjorden og bevarer den hos Jesus Kristus i den felles rette tro. I denne kristnekirke tilgir Han daglig meg og alle troende rikelig all synd. På den ytterstedag skal han vekke opp meg og alle døde og gi meg og alle troende i Kristus etevig liv. Det er visst og sant.»

Herhar Luther på en genial måte formulert hva Pinsen er og betyr. Og her ledes vifint inn i teksten på denne Pinsedagen.

III

DetHellige Pinseevangeliet, etter Johannes, i det 14.kapitel:(les)

Gudsord, og særlig Johannesevangeliet maler ofte for oss et merkelig perspektiv:Fortid, nåtid og fremtid sees under ett. Men dette kan gjøre det lettere foross å forstå at Pinseevangeliet tar oss med til tiden rett før påske.

Laoss oppsummere:

Jesushadde vekket opp Lasarus fra de døde. Og Han hadde sagt:

“JegER oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Oghver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.”(Joh. 11,25-26)

Meningeneom Jesus var delte. Det var fariseernes utbrudd:

“Derser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter Ham.”(Joh.12,19)

Men,det handlet også om grekernes bekjennelse:

“Herre,vi vil gjerne møte Jesus. ” (Joh.12,21b)

IV

Nåvar Jesus og disiplene kommet til Skjærtorsdags kveld. Vi er sammen med dem på Øvresalen iJerusalem. En svært spesiell samling, for Jesus har nemlig latt dem forstå atviktige begivenheter står foran:

“Timener kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.”(Joh.12,23)

Hantenker på at Han skulle lide og dø for alle våre synder og all vår syndeskyld,og bli overgitt i menneskers vold. Men også: seire over døden! Og: Sende Talsmannen, Den Hellige Ånd,slik at du og jeg kunne få tro frelsen, og ta i mot barnekår hos Gud vår Far.

Mendisiplene har en sterk følelse av en truende katastrofe. Og nattens mørke erdobbelt: På maktens trone ønsker man å bli kvitt Jesus. De selv, som Hansvenner, kan også være i fare. En av deres nærmeste, Judas, har nettopp forlattdem etter å ha blitt utpekt som forræder. Peter, på sin måte, hadde stått imotJesus ved å nekte Ham å vaske sine føtter. Likevel, Jesus hadde fått gjøre detetter at Han hadde fortalt Peter at i motsatt fall hadde de ikke noe sammen.(13,8)

Såtaler Jesus til sine disipler. Det er kvelden før Han skulle dø på korset påGolgata.

Detmå ha vært godt å høre Jesus si som først i kapitlet vårt:

“Laikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!”(Joh.14,1)

Såsier Han at Han går bort for å gjøre i stand et sted for sine venner. Når detteer i orden vil Han komme tilbake og ta dem til seg, slik at de kan være sammenmed Ham. Og så kommer det:

“Ditjeg går, vet dere veien.”(Joh.14,4)

Rettetter sier Han:

“Jeger Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”(14,6)

V

Laoss se litt på tekstinnholdet:

OrdetTalsmann kan vi best forklare med advokat. Det brukes på to måter i Skriften:Først om Jesus, i det det står: "Om noen synder har vi en talsmann hosFaderen, Jesus Kristus, den rettferdige, Han er en soning for våre synder, ja,ikke bare for våre, men for hele verdens."(1.Joh.2,1)

Hergjelder det bevegelsen innover mot Faderen. Men det handler også om detmotsatte i Skriften: "Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annentalsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd."(Joh.14,16-17a)

Hergjelder det bevegelsen fra Faderen, gjennom Sønnen, og ved Ånden.

Noeav det merkeligste med pinsen, og i teksten må være at Jesus ikke bare skalreise bort, men at Han samtidig også skal komme, og det ved Den Hellige Ånds formidling:

“Jegskal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer tildere.”(Joh,14,18)

Iden andre teksten på dagen heter det:

«Densom elsker meg, vil holde fast på mitt Ord, og min Far skal elske ham, og viskal komme til ham og ta bolig hos ham.»(14,23)

Vi,står det her, og med det mener Jesus Faderen og seg selv. Faderen og Sønnenskal komme til den som holder fast på Jesu Ord. Dette er samtidig den somelsker Jesus. Og lenger nede i den andre teksten ser vi hvordan dette skalskje:

«MenTalsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal læredere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.»(14,26)

Nårdette skjer, da tar Gud, og de TRE personer, bolig hos oss.

Herklinger hele bakgrunnen fra GT med. Da Gud fylte tabernaklet, templet med sinherlighet, i ørkenen og i Jerusalem. Og her må vi også tenke pågjenoppbyggingen av templet etter fangenskapet i Babylon, da det samme skjeddepå nytt, og endelig på profetiene, f.eks. hos Sakarja, om Herrens nye tempel iden siste tid:

«Frydog gled deg, Sions datter! For se, jeg kommer og tar bolig hos deg...»(2,14a)

Herer vi framme ved det nye tempel, der det skal tilbes i Ånd og Sannhet, slikJesus selv sa det til den samaritanske kvinne.

Entilbedelse av Faderen, ved Sønnen, i Den Hellige Ånd.

Såskulle ikke displene bli alene. Jesus, men også Den Tre-Ene Gud skulle komme påen ny måte. For en trøst!

“Jegskal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere.”(Joh,14,18)

Altdette ved Åndens verktøy:

«Menden Hellige Ånd har kalt meg ved Evangeliet.»

VI

Såtil anvendelsen av teksten:

Jesuord til oss i dag har en ganske bestemt bakgrunn. For skal vi forsøke å setteord på disiplenes situasjon denne skjærtorsdags kvelden, må vi klart kunne si:Angst og motløshet, ja: Sorg.

Dehadde fått vandre sammen med Ham. Hørt hans Ord, sett hans herlighet. Men nåskal den kjære Jesus reise, bli borte! Nå skal deres vennskap bli brutt! Sorgener grenseløs og lammende!

Herkan vi også kjenne oss selv igjen. Sorg er å miste. Og sorg kan være mye: Å blisatt utenfor, bli dømt av andre, miste menneskelig ære, prestisje, arbeid,penger, mot. Å miste gode karakterer, frihet, helse, dem vi er glad i.

Heri teksten er det tale om å miste Jesus. Det er et stort problem! Vi kjenner detogså: Vi kan alle kjenne på Gudsfravær, Jesu Kristi fravær i denne verden. Hvor er Gud i alt det onde?, Det erKristi fravær i vår kirke, i vår menighet, i all vår splittethet. Hvor er Han?Og mest av alt kan det gjelde Hans fravær i våre liv, vår daglige tilværelse.

Viforstår meget godt Martas og Marias ord til Jesus i Betania: ”Herre, haddedu vært her,var min bror ikke død.” (Joh. 11,21.)

Haddedu vært her, Jesus, da kunne alt ha vært annerledes. Og så kunne vi sluppetsmerten, sorgen over Kristi fravær, at vi helt har mistet Ham av syne.

Mendet finnes en smerte som bærer liv i seg. I Evangeliet hører sorgen og gledensammen.

Fori denne situasjonen er det Herren vil si: Talsmannen, Den Hellige Ånd kommer!Han skal Kristi venner kjenne! Han skal bli hos deg og skal være i deg! Det eren sammenheng mellom sorgen over Jesu fravær, og gleden over Hans nærvær.

Jesunærvær? Ja! Han som sa at Han skulle gå bort: Han skulle altså komme til demlikevel! Til oss! Til deg og meg. Ved Helligåndens komme og formidling!

"Jegskal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer tildere.”(Joh,14,18)

«Densom elsker meg, vil holde fast på mitt Ord, og min Far skal elske ham, og viskal komme til ham og ta bolig hos ham.»(14,23)

VII

Pinsenbetyr: Jesus kommer også i dag, like nær som da Han vandret her på jorden. Du kanfå tro det samme i din spesielle situasjon! Jesus har selv sagt:

“Saligeer de som sørger, for de skal trøstes.” (Matt.5,4)

Pinsener Trøstens høytid. For Ånden er den store Trøster. Han er i dag nær ilidelsene hos den som må tro uten å se Ham. I smerten over Jesu fravær liggergleden over Hans nærvær. For i lidelsen ligger livet. I smerten ligger smiletover gleden som kommer. I sorgen ligger kimen til evig salighet. Så nært ersorgen og gleden forbundet i livet med Jesus Kristus.

Deter en mening med Hans fravær. Det skal bli vendt til noe godt, til forsoning,liv og salighet for alle. Her er Guds mønster: Hans måte å veve tingene sammenpå, sorgen og gleden sammen på. Der smerten er svær, er også forløsningen nær.

Disiplenekjente på stor sorg og stor trengsel. Men det hele vekslet: Påskemorgen kom,med stor glede, og stor befrielse. Så er det sant, som én har sagt: Natten erDagens mor.

VIII

Hvabetyr det så som teksten taler om at Jesus skal komme, eller i den andreteksten Faderen og Sønnen skal komme ved Ånden og ta bolig hos Kristi venner?Ja, her i Evangeliet stilles vi overfor et stort mysterium, en storhemmelighet: Jesus taler i dag om å holde Hans Bud.

Dettehenger tett sammen med å elske Ham.

Menhvor kommer kjærligheten fra?

I1.Johannes brev sier apostelen: “Å elske Gud er å holde hans bud. Og hansBud er ikke tunge.”(1.Joh.5,3)

Isin Øversteprestelige bønn sier Jesus:”Jeg har åpenbart ditt navn for demennesker du gav meg for verden. De var dine, og du gav meg dem, og de har holdtfast på ditt ord...Jeg har kunngjort dem ditt Navn og skal gjøre det igjen, forat den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være idem.”(Joh.17, 6+26)

Faderenelsker Sønnen, og ved Sønnens Person og Navn, Navnet Jesus elsker Han den somholder fast på Hans Bud og Ord.

Ordenemellom oss mennesker avgjør forholdet mellom oss. De vonde ordene fjerner ossfra hverandre. Det uoppgjorte, det som feies under teppet låser og binder. Mende gode ordene fører oss nærmere sammen. Det åpnes opp, krefter frigjøres ognytt land vinnes. Vi tar på en måte bolig hos hverandre. Du er i meg, og jeg eri deg.

JesuOrd fører oss sammen med Gud. Hans Ord nærer det personlige forholdet til Gud.Gud bor i meg, og jeg bor i Gud. Men det er så lett å misforstå, miste det.Derfor er det Åndens gjerning å feste Jesu Ord i vårt hjerte og vår tanke.

Dukan nok selv bringe Ordet til dine øyne ved å lese det, eller jeg kan bringe Ordettil dine ører ved å la deg høre det. Men Ånden alene kan bringe det til ditthjerte så du kan tro det, og leve i det.

Detstår i Forklaringen til Den Lille Katekismen:

«Jegtror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, minHerre, eller komme til Ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved Evangeliet,opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sannetro...»

Vårforstand, tanken og følelsene våre, ja hele vår natur er innstilt på alt annetenn å høre Jesu ord. Vi er innstilt på å huske og være opptatt av våre egneord, andre menneskers ord kanskje, men Jesu Ord er det verre med.

Derforer det jamen et stort under når Jesu Ord bærer frukt, og slår rot i oss ogbærer frukt. Det er Den Hellige Ånds gjerning.

IX

Jesuskommer i dag i Ordet. Men det er et mangfoldig Ord. For det skaper det detnevner. Det tar fyr i sitt materiale.

Akkuratsom Herren ved skapelsens morgen sa: Det bli lys, og det ble lys, så har Hantenkt at Han skulle være nær i sin avskjed, at Hans nærvær skulle være sterkt iHans fravær.

Såkommer Han til oss i Ordet. Men ikke bare i det hørbare Ordet. Også i detsynlige og gripbare Ordet, og i det sakramentale nærvær i dåpens bad, og vedHerrens Bord.

Inattverden, eukjaristien, forbinder Ordet seg med markens grøde. Derforinnebærer alterets sakrament at Han kommer til oss i brød og vin med sittlegeme og blod og bærer på den måten etter sitt løfte tilgivelse for alle våresynder.

Tilsammener disse: Ordet, dåpen og nattverden de hjelpemidler Den Hellige Ånd bruker forå gi oss del i Guds nåde, føre oss inn i troen, og bevare oss der.

Gudgir ikke bare et nytt liv i dåpens bad, men Han vil også at vi skal vinne det iHimmelens land!

Derforkaller vi dem nådemidler, midler gitt oss for at du og jeg skal bli holdt påplass i nåden, på plass hos Herren.

X

Liveter fullt av forandringer. Hele tiden. Noen av dem er naturlige og ønskelige.Andre vanskelige, mens andre forandringer igjen er uunngåelige.

Idag har vi med Ham å gjøre som vever fortid, nåtid og fremtid i ett. Nårforandringene skjer i våre liv, har Jesus lovet å sende oss Den Hellige Ånd.Ja, ved Ånden har Han selv lovet å komme til oss. Så bringer Han Guds tid inn ivår korte tid.

Ogdu hvor vi trenger Ham!

Det er ikke bare i Ytre Sandviken det gåran å miste far, miste far av syne. Du sitter kanskje i kirken i dag og synesdet er vanskelig å forstå Ham. Sorg og angst kan lett føre til at det blirvanskelig å se Ham. Synd og ulydighet kan også føre til at du kommer på avstandfra Ham. Særlig skal du være på vakt mot uoppgjort synd mot Gud  og mennesker, og spesielt de syndene dubare vet om selv.

"Ikkebare pappa, men hele familien min var borte."

"Tilslutt måtte ta mot til meg, og spørre om hjelp. Jeg husker ikke hva som såskjedde. Men gjett om jeg husker den enorme følelsen av lettelse da jegplutselig sto sammen med familien igjen. Jeg hadde funnet pappa igjen. For englede og lettelse!"

Helligåndener den store trøster og hjelper. Vi skjønner ikke hvordan Han får det til. Deter et mysterium, en hemmelighet.

Men,som den hellige apostel sier:

"IHam. i Kristus har vi adgang til Faderen i én Ånd."(Ef.2,18)

Forat du og jeg skal finne Far trenger vi Åndens gjerning. Han kommer i Ordet ogved Bordet til hver den som vil høre og ta i mot: Din syndeskyld er sonet.Synden din er tilgitt, og døden overvunnet i Jesu Navn! I Jesus har du åpenadgang til vår Far i Himmelen. I Jesus har du en åpen himmel.

(EtterNorea Radio, program E 8814 III og IV, ved Domprost Håkon F.Breen.)

TilÆre for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com