Herren vil bli tatt påalvor!

I

For noen år siden sendteNRK en engelsk TV-kriminal hvor det meste av handlingen foregikk på Sunnmøre. «Malstrøm»het den. Der opptrådte en avholdt og dyktig prest som statist.

Av én eller annen grunnhadde regissøren valgt nabokirken hans som kulisse for serien. Plutselig så detderfor ut som min kollega var prest i en annen kirke enn den vanlige. Regienstyrte ham inn i en annen «rolle».

Jeg synes dette er etgodt bilde. For sammen med mange prester har jeg nå problem med å kjenne igjenden kirken hvor jeg ble ordinert til tjeneste. Jeg hørte nemlig til dem somregnet Den norske kirke som Kristi Kirke. Nå kan jeg ikke si dette lenger utensterke forbehold.

Men flere enn presterkjenner på alvorlige problemstillinger. For også mange troende fornemmer at noeer galt i kirken. Men så har vi jo gode prester i Fjell, sier heldigvis mange.Hadde det ikke vært slik, så...

Flere har spurt meg ommine råd i den kirkelige situasjonen. Ut fra det hellige presteembete som ermeg pålagt, vil jeg derfor så godt jeg kan forsøke å veilede samvittighetene omdet jeg mener er den rette kurs å følge.

II

I oldkirken fantes deten lære som kalles nestorianisme, etter patriarken i Konstantinopel, Nestorius.

Nestorianerne har etstort hovedanliggende: Det handler om Kristi sanne menneskelighet. Men dettebetoner de slik at Hans to naturer, guddommelig og menneskelig, faller frahverandre. «En guddommelig Kristus, som nærmest er der for dogmetsskyld,...samt en menneskelig Kristus,...som har hele vekten.»(Biskop BjarneSkard) På det store kirkemøtet i Kalkedon i 451 tok Kirken oppgjør med denne læren.

For meg ser det ut somdet er noe i vår kirke for tiden som kan minne om nestorianismen. For alleparter vil være glad i Jesus og tro på Ham. Alle parter vil gjelde for kristne,alle vil gjelde for lutheranere. De påberober seg til og med rettferdiggjørelsenved troen alene til inntekt for sitt syn.

Og sant er det at vialle har bruk for den Kristus som «er prøvet i alt i på samme måte som vi,...»(Hebr.4,15)

Men det står også noemer i Bibelen. Han er prøvet i alt, men uten synd. Han er Ordet som vi må holdeoss til om vi skal bli frelst. Og Han er i Ordet. Taler i det, vil høres der,og vil bli tatt i mot. Og ved sin hellige apostel sier Han også: «Mine barn,dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.»(1.Joh.2,1) Derfor: DenJesus som er Sant menneske er også Sann Gud av evighet. Og vil bli tatt påalvor nettopp som den Han er. Dette hører også til inkarnasjonens og julensbudskap.

III

Etter høstens bispemøteog kirkemøte kan vi trygt fastslå at mange undrer seg. Vedtakene i de høye foraharmonerer ikke med det kirken skulle være i kraft av Skrift og Bekjennelse. Dekontrasterer med prestenes ordinasjonsløfte. De stemmer ikke med det som lekekristne har ansett for å være kristen tro og kristent liv ut fra Bibelen. Såser likevel alt ut til å fortsette som før. Atter en gang. Og man har enbeklemmede følelse av at ordningene er det eneste som fremdeles er"hellig" i Den norske kirke.

Mange har allerede ilang tid kjent på en daglig anfektelse: Kan jeg bli stående i tjenesten i dennekirken? Har den moderne stat, et sekularisert postmodernistisk folk, en uklar rådsstruktur,uklare kristne organisasjoner og kirkelige ledere skapt et problemkompleks og påførtoss et kors som er enestående i kirkens historie? Er det derfor veien ut av uføreter så vanskelig å finne?

IV

Da tyskerne hærtoklandet vårt 9.april 1940, sendte NRK bl.a. et foredrag hvor en husstellærerinneholdt foredraget: "Dyrk grønt til maten i kjøkkenvinduet." Folk bleoppfordret til å starte våronna i vinduskarmer og verandakasser. Særlig blepersille anbefalt. Men den nødvendige mobiliseringsordren kom aldri framyndighetene.

Hva gjør sauene nårulven vil inn i innhegningen?

Hva gjør hyrden nårulven har kommet seg inn til sauene og bonden ikke bryr seg?

Selvsagt reiser en segtil motstand. Ellers går det galt. Under krigen førte omsorgen for landet noeni landflyktighet. Noen reiste til Sverige, noen direkte eller videre tilEngland og USA. Andre avla den gode bekjennelse med "Kirkens Grunn" påsken1942.

Også i dagens kirkekampvil det bli forskjellige handlingsmønstre. I omsorg for kirken vil noen viltenke «bedehuset»,  mens andre har mest tro på at løsningenligger i at bekjennelsestro lutherdom må finne sin plass i en større økumeniskhelhet som har røtter hos både oldkirken, apostlene og Kristus selv. Ingen av løsningenetrenger å kollidere.

Vi må ikke stikke hodeti sanden, men ha den nødvendige realisme i situasjonen.

Kirkens ledelse må fåsvar som duger.

V

Nylig fikk jeg væresammen med 1600 lav-og høykirkelige til høymesse i Linköpings Domkyrka ved detstore kirkemøtet som biskop Bertil Gärtner hadde sammenkalt i anledning kirkesituasjoneni Svenska kyrkan. Vi kan lære av frimodigheten og samholdet over Kjølen. Tiltross for store forskjeller i kultur og tildels teologi.

Det er nødvendig medbedre samling i bekjennelseskampen i vårt land. Og lokalt: Kanskje kunne de somvil stå på den grunnen som heter Skrift og Bekjennelse komme sammen. Vi måkomme på offensiven. Vi har tapt mange slag, dét er sant. Men selvsagt betyrikke dét at vi har tapt, eller at våre saker er tapte! Den kjempende Kirke erogså den seirende Kirke! Og Herren lever. Han har ikke glemt oss. Ikke glemtdeg.

Det er noe å tenke på attroen og kirken overlevde de vel 70 år med kommunisme i Sovjet. Den kristne trooverlevde nazi-diktaturet 1933-45. Det gikk an å overleve et Grini, etSachsenhausen, et Ravensbrück. Vi kan lære mye av en Nordahl Grieg, av enArnulf Øverland, om å holde hodet høyt under overmakten.

VI

Ved denne juletid må viikke glemme at den Jesus som ble født i stallen også ble en forfulgt og enflyktning.(Matt.2,13-18)

Legenden om St.Peter somflyktet fra Rom under keiser Neros forfølgelse skulle være velkjent. Så møtteapostelen den Oppstandne Herre, og spurte Ham: "Quo Vadis, Domine(Hvor gårDu,Herre)?" Jesus svarte: «Jeg drar til Rom, for å la meg korsfeste pånytt!» Så endte det med at Peter gjorde vendereis og led martyrdøden.

Spørsmålet: "Hvor gårdu, Herre," må stadig stilles av oss kristne. Går vi den veien Herren vilfor oss, eller søker vi egne veier? Er det Kristus vi tjener? Derfor bør vivurdere hva slags grunn vi egentlig står på i dag . Som prester, leke kristneog menighet.

Heis flagget. Løftkorset. Bli den du er i Kristus, ved dåpen og troen! Følg Ham, selv om detkoster.

Velsignet advent oginkarnasjonsfest. Velsignet jul!

Svenn Martinsen.