11.mars 2005

Åpent brev til Domprost Elseth

Tilsvar til oppslag i BA

Gjelder BA mandag 7.mars 2005.

http://www.ba.no/nyheter/article1492123.ece

Kjære herr Domprost,

En protest

Jeg protesterer på bl.a dette utsagnet fra Domprosten:

"...Det råder enkelte steder en oppfatning om at Bjørgvin har fordommer mot kvinnelige prester. Det finnes nok enkeltpersoner også i vårt bispedømme med slike oppfatninger, men det samlede budskapet fra oss er at vi ønsker dyktige kvinnelige prester,...."

Med forbehold for at du er blitt feilsitert opplever jeg at vi som har det klassisk lutherske og katolske synet i "embetsspørsmålet" her blir sagt å ha fordommer, og en jeg har snakket med i dag sier endatil at han opplever at vi blir sykeliggjort som "kasus".

Jeg kan likevel ikke tro at du mener noe slikt, og vil påpeke at dette i tilfelle vil være et meget uriktig standpunkt å innta.

Et stort mysterium

La meg uansett si litt i sakens anledning:

På min side har jeg full respekt for dem som vil forsvare kvinnelige prester, eller innehar en slik tjeneste. Det skal også erkjennes at i det vår leir har vært holdninger som ikke har fremmet Bibelens tanke om likeverd mellom kvinne og mann. Selv om også jeg forsvarer uttrykket "underordning",(Ef.5) lar det seg ikke komme forbi at man innenfor dette feltet stundom kan støte på tanker som kan se ut til å være mer makt-enn åndsbasert.

Som vi alle vet finnes det jo også mange felt i livet hvor kvinnene nok både er dyktigere eller gjør en minst like god jobb som mange menn. Og det skal være rettferdighet i arbeidslivet, også i forholdet mellom de to kjønn.

Men "embetsspørsmålet" (rundt forståelsen av begrepene tilsynsmann/biskop. eldste/prest og hyrde/pastor) ligger på et annet plan.

Jeg vil si det samme som den Hellige Apostel: "Dette er et stort mysterium."(Ef.5,31-32). Meningen er at ved siden av Kristi sakramentale nærvær i Kirken(brudgommen hos bruden) finnes et analogt sakramentalt nærvær, nemlig mannen og kvinnen hos hverandre i det hellige ekteskapet: "Hans banner over meg er kjærlighet."(Høys.2,4b)

“Min kjære, du som vaktar

Di hjord bland liljor hist,

Du er min brudgum eine,

Og eg er din for visst...”

Sokneprest Johannes Barstad

(“Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte”,nr.195)

At Guds Ord setter disse ved siden av hverandre omlag som skuffer i samme reol ER et mysterium med alt hva det innebærer, men selv om saken kanskje er lite konkretisert i Guds Ord, mener jeg at vi ser den uttrykt i Kristi eget valg av de 12, og dernest ved valget av den 13.apostel, der Guds Mor(den nok i særklasse mest kvalifiserte som apostel etter Judas) ikke velges til Tilsynsmann, heller ikke de andre kvinner i Jesu følge(Luk.8,1-3) derimot velges en tilsynelatende helt ukjent "mann" som hette Mattias. Apg. 1,23-26.

Det er langs denne linjen vi må forstå tekstene i 1.Kor.14, Ef. 5, 1.Tim.2,3,4, 2.Tim.1, Tit.1(som jeg altså mener har flere sider enn det tidsbestemte) og den apostoliske og katolske tradisjon deretter. Og slik må også vårt standpunkt i embetsspørsmålet forstås som står i denne kirkelige tradisjon.

Men også f.eks. den lavkirkelige protestantiske tradisjon som i mange år hadde den igrunnen ganske kirkelige prof.Carl Fredrik Wisløff som fanebærer vil nok med henvisning til Skriftprinsippet være enig med oss, "i hovedsak og konklusjon," MFs Lærerråds mindretallsuttalelse 1973.

Det er jo interessante eksegetiske saker dette, f.eks. betydningen av Herrens ENTOLÆ i 1.Kor.14, og HYPOTASSO/HYPOTAGÆ i 1.Kor og Ef.5, som nok går tilbake til uttrykket CHOQ(ordning/grense), som M.Sæbø tar opp i sin skapelsesteologi bl.a ut fra Job 38. I begge eksegetiske spørsmål finnes interessante arbeid av Sverre Aalen, (som nok ikke alltid var like heldig da han skulle dra konsekvenser av sitt syn).

For øvrig henvises til det nye websted

http://www.mannogkvinne.info/artikler.htm

http://www.mannogkvinne.info/dok/artikler/0010holder_motargumentene.htm

Her er det gode muligheter til å oppdatere seg for den som er interessert!

Vi kan ikke forstå at Kristus og apostlene har villet det slik. Men det er min mening at vi får ta hele pakken om vi skal etterfølge Kristus, slik du fint og frimodig talte om den 1.januar. Som du vet sa Maria i bryllupet i Kana: "Det Han sier dere skal dere gjøre."(Joh.2,5) Og for å si det med Peter Halldorf på Biskopens Stiftsmøte siste år: Gud har drysset ut vanskeligheter gjennom hele Skriften for å minne oss på Hans storhet og hellighet.

Din rett og min rett

Det er din og deres rett i å arbeide for flere kvinnelige prester. Greit nok. Jeg har ikke problemer ved at noen mener noe annet enn meg. Du må også gjerne være begeistret over de kvinnelige presters innsats. Jeg vet også på min side noe om at det blant dem finnes edle personligheter og ærlige sjeler. Uansett skal de møtes med respekt og kjærlighet.

Men vi må få si at vi mener bakgrunnen for reformen er en feiltolkning av Guds Ord uten å få høre at vi har fordommer eller endatil er et slags B-lag i kirken. Det ser ut for meg som om dere på tilhengersiden stundom kan ha et problem i noe som kan minne om en blanding av kristelig fromhet og "stalinisme". Avisoppslaget med deg fungerer nemlig lett i vår positivistiske kirkerett-tradisjon som bindende for oss, og et de facto yrkes-forbud for prester og kirkelige ansatte kan ligge nær. Dette vil vi ha oss frabedt. Men jeg vil være tydelig på at vårt syn på saken ikke lar seg overse eller stille og rolig vil dø ut med oss. Vi kan ikke organiseres bort, og jeg forutsetter også som selvsagt at vi skal ha samme mulighet som dere andre til å bekle både alminnelige prestestillinger, proste-og bispeembeter, samt andre kirkelige stillinger.

Og vi må ha en arbeids-og kirkerett som gjenspeiler den klassiske embetsforståelsen.

Dere bør da ikke bevisst eller ubevisst, med hensikt, eller i vanvare definere hvorledes vårt syn skal implementeres i kirken.

Vi er ikke på noen fløy, står midt plantet i kirken, etterfølger den kirkelige tradisjon, og vårt syn står, som alle bør vite, økumenisk sett svært sterkt.

Nåværende biskop har tatt hensyn

Biskop Hagesæther har nok med vanlig velvilje forsøkt å ta hensyn og gi ryggdekning til dem som har det klassiske synet.

Vi er takknemlige for dette.

Men verken han eller biskopene Wagle eller Bondevik eller hvem som helst i hans generasjon kan love oss hvem som skal bli deres etterfølgere om noen år. (Utnevnelsen av Kvarme til Oslo-som isolert sett er uangripelig-vil nok slå kraftig tilbake i kommende bispevalg med en formodet sosialistisk regjering fra høsten av.)

Hvor meget bedre er det vel ikke-istedet for da å finne kandidater som er "samlende" nok-å finne tydelige og gode løsninger for begge parter? Dette vil nok også kunne øke trivselen i tjenesten for prestene og få ned sykefraværet på begge sider! Dette forekommer meg dertil å være en organisatorisk og kristelig sett meget bedre løsning enn den Domprosten nå i avisoppslaget ser ut til å legge opp til, og som du vel også var mann for som fung.biskop på Nyttårsmottakelsen der flere av oss jo ikke kunne motta sakramentet, men måtte gå hjem etter i og for seg velsmakende kaffe og kaker.

En alternativ bispetjeneste er nødvendig

På vegne av mine meningsfeller og et klassisk syn på presteembetet vil jeg påpeke at både de spørsmål som her står til diskusjon og flere andre fordrer et alternativt bispeembete i Dnk, slik som foreslått i mindretallsuttalelsen, "Tunsbergsaken" LN-2000.(Tjørhom/Bondevik) Denne må med vår positivistiske kirkerett anses for å være-kirkerett.

Med dette reiser jeg det spørsmålet i Presteforeningen.

Det ville være meget velkomment og klokt om BBD ville være åpen på at det er to syn på denne saken som begge skal respekteres og ha en kirkelig rett.

Vi på vår side stiller ellers gjerne en velskodd delegasjon til et møte med ledelsen i stiftet om disse spørsmål, som det ellers er all grunn til å tro vil bli fokusert i tiden fremover.

med mange gode ønsker for din tjeneste i JK

Svenn Martinsen

Sokneprest i Øygarden Prestegjeld

Kjære Svenn Martinsen

Først har jeg lyst til å si deg takk for at du henvendte deg direkte til meg og sa det som du hadde på hjertet. Det setter jeg pris på, og jeg ønsker at folk sier det de tenker til den det gjelder. Klarer vi det i Kirka vår, har vi kommet flere skritt videre i en god retning. Dernest vil jeg også si deg en takk for tonen i brevet. Jeg har ikke fått svart deg før nå, da jeg har vært opptatt med reise og bispemøte.

Fra min side vil jeg understreke følgende:

1. Saken kom opp fordi Bjørgvin bispedømmeråd - i tråd med vanlig praksis - sendte ut sakspapirer til pressen ang. bispedømmerådsmøtet 8.mars. Her var en av sakene en drøftingssak hvor overskriften var: Kvinner i prestetjeneste. Her hadde bispedømmerådet invitert Kapellan Kristin Litlere til å komme med innspill i saken som gjaldt hvordan Bjørgvin bispedømme kunne legge til rette både for flere kvinner som prester i Bjørgvin og for at de som var der, skulle få sin tjeneste godt tilrettelagt.

2. Søndag 6.mars - etter kirketid - ringer BA meg for kommentar. Jeg går ut fra at det skjer fordi jeg da var fungerende biskop og dessuten skulle møte i bispedømmerådet. Avisoppslaget ble som du kjenner til. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på det, men det er også rett at noen - som du - har reagert negativt.

3. Et poeng i det du skriver til meg, er at du reagerer på en avisartikkel som synes å si at motstand mot kvinnelige prester er noe som bygger på fordommer. Jeg leser ikke artikkelen slik, men vil for ordens skyld presisere hva jeg mener:

a. Det er en fordom at mange (f. eks i kretser på østlandet) gir uttrykk for at kvinner ikke er v elkommen som prester i Bjørgvin. Det er en fordom fordi de kvinner vi har, forteller noe annet. Nemlig at de jevnt over blir svært positivt mottatt av sine lokale menigheter. Kapellan Kristin Litlere ga eksplisitt uttrykk for det i sitt innlegg for bispedømmerådet.

b. Jeg vil også tenke at noe av den motstanden det går an å finne mot kvinnelige prester, kan ha preg av fordommer fordi man ikke har egen erfaring med kvinnelig prestetjeneste. Det erfarte jeg konkret i Borg da jeg var Rådgiver for biskopen der og så at det i områder hvor mange hadde vært skeptiske til kvinnelige prester, ble annerledes etter at de over tid hadde hatt en kvinnelig prest i sin menighet som de kjente seg hjemme i forkynnelsen til.

c. Jeg mener selvsagt ikke at alle som er motstandere av kvinnelig prestetjeneste er det ut fra fordommer. Tvert imot har jeg stor respekt for mange kollegaer som har en annen oppfatning enn meg. Jeg vet at de har arbeidet grundig med sin teologi, og jeg vet at dette ikke er en lettkjøpt oppfatning. Jeg har gode kollegaer tett innpå meg i Domprostiet som har dette synet og som jeg selvfølgelig vil møte med den største respekt. Detr håper jeg også atb disse kan bekrefte.

4. Når det gjelder Nyttårsmottakelsen, var det en gjennomtenkt handling. Det er viktig å synliggjøre kvinnelig prestetjeneste. Vi opplyste derfor - på en diskret måte - om hvem som skulle være med slik at ingen behøvde å bli stilt i forlegenhet. Jeg vil anta at det også ved andre samlinger for Bjørgvin bispedømme med jevne mellomrom vil bli gjort på samme måte.

Med de beste ønsker

Ørnulf Axel Elseth

4. april 2005

Kjære Ørnulf Elseth.

Når det gjelder det du sier om fellesarrangement i bispedømmet registrerer jeg det du sier, og skjønner at 1.januar ikke blir siste gang om det står til deg.

OK. Dette kommer vi selvsagt til å forholde oss til slik situasjonen måtte kreve.

Jeg beklager ellers at du ikke kommer inn på saken det gjelder slik jeg inviterte til.

Men egentlig er mitt poeng arbeidsretten.

Vi aksepterer at dere har et annet syn. Det er deres rett, og det tar dere ansvar for.

Men det blir feil om vi skal måtte være med på det toget.

Vi har også en rett. Eller??

Dette er en typisk "gå hver sin vei" situasjon, og siden vår kirke ikke bare er deres, men også vår, med alt hva det innebærer, finnes det ingen annen løsning enn at vi på vår side får en alternativ biskop slik mindretallet i LN-2000 går inn for.

Siden vi har en positivistisk kirkerett i statskirken er det min påstand at Bondeviks og Tjørhoms uttalelse allerede ER norsk kirkerett.

Nå handler det bare om den gode viljen fra de som styrer i kirken for tiden.

Andre aktuelle saker i kirken peker også i den retning.

1.januar gav oss et ytterligere argument.

Her gir vi oss ikke.

med vennlig hilsen

Svenn Martinsen