NORSKE
KRINGKASTINGSENDERE

(Vintage Norwegian AM Transmitters)

 

©Bernt Erfjord RIP[1], DXLC 1996-2003

rev.2004-2013 v.Svenn Martinsen[2]

 

 

VADS¯ PROGRAMDISTRIKT:

Vads¿:  70¡0433N/294522¯.

Kallesignal LKI. NRK opprettet studio og sender i 1934, offisiell Œpning var 17. mai.  PŒ grunn av ustabil program-tilf¿rsel ble det samme Œr satt opp feed fra Oslo via KB-sender pŒ Jel¿y ved Moss for programoverf¿ring til senderen i Vads¿.  Senderen i Vads¿ ble bombet av tyske jagere 2. juni 1940. 1934: 355 kHz 10 kW, 1935: 348 kHz, 1936: 350 kHz, 9-36: 349 kHz, sent 1936: 347 kHz, 1939: 347 kHz.

 

Samme dag (2/6-40) fortsatte sendinger fra en flysikringssender pŒ 200 Watt like utenfor byen.  Senderen fra Hamar som regjeringen tok med i flukten nordover, ble fors¿kt montert i Vads¿ til erstatning for denne lille senderen, men arbeidet var ikke ferdig da Norge kapitulerte 7. juni.  (= 700 Watt Telefunken-sender fra 1927).  Tyskerene beholdt flysikringsradioen, mens de fullf¿rte installasjonen av Hamar-senderen.  Den kom i drift 27.september 1940.  PŒ Hamar hadde senderen frekvensen 519 kHz, men alt tyder pŒ at Vads¿s frekvens 347 kHz ble benyttet. Tysk liste fra 1/3-42 oppgir 347 kHz.

 

23. august 1944 ble Vads¿ bombet.  Senderen ble ikke ¿delagt men var uten str¿m.  En reservesender med aggregat i bunker ble satt i drift.  26. oktober 1944 brant hovedsenderen.  FŒ dager etter sprengte tyskerene reservesenderen, aggregat og antenner f¿r de trakk seg s¿rover.

 

H¿sten 1945 ble to brakker med studio og en 1 kW sender fraktet til Vads¿, og den nye Finnmark Kringkaster kom pŒ lufta 24. desember 1945, fortsatt pŒ 347 kHz. Denne l¿sningen ble brukt inntil en ny, permanent 20 kW sender stod klar og ble satt i drift 15. september 1949.  1. halvŒr 1976 ble ny senderbygning og ny sender tatt i bruk, fortsatt 20 kW, nŒ 2 x 10 kW RCA.

 

Frekvensen 347 kHz ble fortsatt benyttet, inntil K¿benhavnplanen 15/3-50 gav endring til 701 kHz.  Justert 23/11-78 til nŒv¾rende 702 kHz, som ble benyttet fram til stengningen I 2000 da nye Ing¿y Kringkaster ble tatt i bruk. De to 125 m mastene ble sprengt torsdag 3.april 2003.

 

 

 

Ing¿y Kringkaster er arvtageren til NRK Vads¿.

 

Bilde: Ole Magnus Rapp, Aftenposten, Troms¿

ole.magnus.rapp@aftenposten.no

http://www.aftenposten.no

med velvillig tillatelse.

 

Alta:  695716N/231919¯

Kallesignal LKN2. Startet ca april 1954 pΠ1114, senere 1115 kHz 0.25 kW i bruk til senderen sannsynligvis ble nedlagt 1/7-77.

 

Nordkapp (HonningsvŒg):  705856N/260030¯

Kallesignal LKN3. pnet 30. juni 1956 pŒ 1578 kHz 2 kW.  Fra november 1959 1.3 kW.  Senderen nedlagt 1/11-78.

 

Karasjok:  692839N/252904¯

Kallesignal LKR3. pnet sent 1961 pŒ 1484 kHz 1 kW.  Nedlagt 1/11-78.  OgsŒ h¿rt en periode pŒ 1400 kHz.  Angivelig ble senderen senere bygget om til FM og brukt av Radio Norbatt i Libanon.  Jfr. Tore Nilsen, OJS og HAH for logginger rundt 1400 kHz i 1981/82.

 

Kautokeino:  690103N/230223¯

Kallesignal LKP3.  

pnet februar 1962 pŒ 1466 kHz 1 kW.  Nedlagt 1/11-78.

 

Foto Vads¿:HH s 251.

1

?

?

10 kW

LB

LKI

1934

1940

2

?

?

200 W

LB

LKI

1940

1940

3

Telefunken

?

*700 W

LB

LKI

1940

1944

4

? (tysk milit¾r)

?

?

LB

LKI

1942?

1944

5

?

?

1 kW

LB

LKI

1945

1949

6

?

?

20 kW

LB/MB

LKI

1949

1976

7

RCA

2x10 kW

MB

LKI

1976

8

?

?

250 W

MB

LKN2

1954

1977

9

?

?

2 kW

MB

LKN3

1956

1978

10

?

?

1 kW

MB

LKR3

1961

1978

11

?

?

1 kW

MB

LKP3

1962

1978

* ex Hamar.

 

TROMS PROGRAMDISTRIKT

Troms¿-Sentrum:  6941N/1854¯

Kallesignal: LKM. Troms Kringkasting a/s startet med studio og sender i den Offentlige H¿iere Almenskole (nŒ Kongs-bakken VideregŒende Skole) i 1926.   Konsesjon tildelt 10/11-26, sender Œpnet 15. desember 1926; 150 Watt Elektrisk Bureau.  Dette var faktisk den aller f¿rste BC-sender produsert av EB!  Sender i bruk til 1936.

Sannsynligvis sporadiske pr¿vesendinger fra Troms¿ Radio (kystradio) f¿r Troms Kringkasting startet.

ITU 7-27: 600 kHz, 1930 - 1931 - 1933: 662 kHz 0.1 kW, 1935: 235 kHz 0.1 kW.  (1927: lesund og Troms¿ "pŒ samme kanal".  MŒ ha v¾rt 662 kHz, men neppe effektuert sŒ tidlig som 1927.)

 

Troms¿-Langnes:  694110N/185454¯

Kallesignal: LKM. Nytt senderanlegg bygd pŒ Langnes like ved Troms¿ Lufthavn.  Satt i drift 1936 med 10 kW Elektrisk Bureau-sender for LB.  Denne senderen var i bruk like til nedleggingen i 1991, men grundig ombygd og modernisert bl.a. i 1952.  Senderen stŒr intakt slik den stod ved stengingen i Telemuseet som er opprettet pŒ stedet.  Museet er Œpent onsdag og torsdag, ellers etter avtale.  Mastene er fjernet, men Žn 16 meter seksjon skal reises igjen. 1936: 282 kHz 10 kW, 1/3-42: 282 kHz, 3-46: 292 kHz, 1948: 292 kHz.  K¿benhavnplan 15/3-50:  skiftet fra 291 til 155 kHz 10 kW.  1/2-86 justert til 153 kHz.  Nedlagt 2/12-91. 1.5 kW tyske marinesender har v¾rt reservesender siden 40-Œrene og periodisk i bruk ved reparasjoner og vedligehold pŒ hovedsenderen.  Senderen stŒr ogsŒ intakt pŒ museet.

 

To KB-sendere har ogsŒ v¾rt i bruk ved Troms¿ Kringkaster. Div. kallesignaler brukt, bl.a.: LLD, LKJ2, LLR, LLS, LLI, LLJ. KB-senderen har hatt riksprogram, og diverse regionalprogram hentet fra Vigra i s¿r til Vads¿ i nord. 150 W Elektrisk Bureau i bruk 5/5-40 til oktober 1941.  Dette kan ha v¾rt EB-senderen som var i bruk fra Troms¿ sentrum til 1936.   10 kW Elektrisk Bureau i bruk 1943 til 1974.  Ingen av disse er tatt vare pŒ.

1

Elektrisk Bureau

EB-?

*150 W

MB/LB

LKM

1926

1936

2

Elektrisk Bureau

EB-?

10 kW

LB

LKM

1936

1991

3

Elektrisk Bureau

EB-?

*150 W

KB

div

1940

1941

4

Elektrisk Bureau

EB-?

10 kW

KB

div

1943

1974

* Kan v¾re samme sender? Foto: Troms¿:  HH s 154.

 

NORDLAND PROGRAMDISTRIKT

Bod¿, Hernes, senere L¿p:  671951N/142936¯.

Kallesignal LKD. Kringkastingsselskapet i Oslo fikk konsesjon til Œ sende i Bod¿ i 1931.  Telefunken-sender pŒ 0.5 kW, Œpning 15/2-31. 1933: 662 kHz, 1935: 635 og 686 kHz listet.

 

Ny 10 kW sender satt i drift rundt oktober 1936.  Trolig produsert ved EB.  Bod¿ by inkl. studio brant 27.mai 1940, men sender og antenner var fortsatt intakt.  Sendinger fortsatte noen dager til, f¿r de tyske styrkene tok Bod¿.  Senderen ble holdt pŒ lufta av okkupasjonsmakten. 10/36: 850 kHz, 1938: 823 kHz, h¿st 1939: 253 kHz 5 kW.  Hvis Montreuxplanen var blitt iverksatt skulle senderen flyttet til 543 kHz fra 1/4-40, men planen ble aldri satt ut i livet.  253 kHz ble beholdt.  1/3-42: 253 kHz.  I henhold til K¿benhavnplanen skiftet Bod¿ 15/3-50 fra 253 til 674 kHz.

 

I l¿pet av 1967 ble senderen fra 1936 skiftet ut med en ny fjernstyrt 10 kW sender, Philips 8FZ519. 23/11-78 justert til 675 kHz.  Skulle etter planen legges ned 1/11-78, men ble midlertidig behold, Nedlagt da R¿st Kringkaster ble etablert i 1999.  Senere sprengt ned.

 

http://www.stellamaris.no/rost.htm

 

Narvik:  682600N/172403¯.

Kallesignal LKG. Studio og sender bygd i 1933/34, dvs sannsynligvis separate sendinger ved dŒrlig programtilf¿rsel de f¿rste Œrene.  Sprengt av tyskerene sommeren 1940 under det allierte tilbake-slaget.

10/38 og 1939: 1222 kHz 300 W.  Skulle skiftet til 1510 kHz 1/4-40 hvis Montreux-planen hadde trŒdt i kraft noe den aldri gjorde.

 

Ny 1 kW sender i drift ikke lenge etter 1945.  Bekreftet ved Œrsskiftet 1950/51 pŒ 1466 kHz 1 kW.  Frekvensen ble benyttet til senderen ble totalskadet av brann 13. oktober 1976, og ble vedtatt ikke gjenoppbygget.

 

Mosj¿en:  6549N/1314¯.

Kallesignal LLX. pning ukjent, f¿rste kjente listing er 1945 pŒ 1357 kHz.  1950: 1484 kHz 25 W.  Fra 1/7-59: 250 Watt.  Sannsynligvis nedlagt 1/7-77.

 

Mo i Rana:  661858N/140739¯.

Kallesignal LLV. pnet juli 1951 pŒ 1466 kHz 0.3 kW, fra februar 1954: 1115 kHz 0,025 kW.  Endret til 0.04 kW i mai 1961.  MB-senderen ble nedlagt i 1962 og erstattet av linjesender pŒ 285 kHz 0.25 kW, men fra 7. april 1963 var den gamle ordin¾re senderen i drift igjen.  Frekvensen er rapportert Œ ha v¾rt ustabil, varierende til 1118-1121 kHz.  Sannsynligvis nedlagt 1/7-77.

 

Sulitjelma:  ca 670801N/160749¯.

Kallesignal LKY? pnet september 1951 pŒ 1115 kHz 25 Watt. I august 1953 ble landets f¿rste linjesender testet i Sulitjelma.  Linjesenderne var utviklet av folk i Teledirektoratet, som ogsŒ stod for tilpassing og tester.  Fors¿kene var sŒ vellykkede at den ordin¾re senderen ble nedlagt og erstattet av linjesenderen, nŒ pŒ frekvensen 520 kHz med 0.25 kW, fra januar 1955 endret til 511 kHz.  Stasjonen nedlagt 1972.

 

B¿ i VesterŒlen:  683650N/142714¯.

Kallesignal LKN4. pnet februar 1961 pŒ 1115 kHz 1 kW.  Stengt 1/11-78.

 

Sandnessj¿en:  660106N/123623¯.

Kallesignal LKP2. pnet april 1954 pŒ 1466 kHz 0.25 kW.  Nedlagt f¿r 1977.  1975? Under prosjekteringen var det pŒ tale Œ legge senderen pŒ Hemnesberget (10 kW).

 

Br¿nn¿ysund:  652921N/121409¯.

Kallesignal LKR2. pnet ca april 1954 pŒ 1484 kHz 0.25 kW.  Nedlagt f¿r 1977.  1975?  Jfr Tore Nilsen

 

Glomfjord:  664854N/135733¯.

Kallesignal LKP4. pnet 17. mars 1956 pŒ 1484 kHz 0.25 kW.  Sannsynligvis nedlagt 1/7-77.

 

Foto Bod¿: HH s 246.

1

Telefunken

?

500 W

MB

LKD

1931

1936

2

Elektrisk Bureau?

?

10 kW

MB/LB

LKD

1936

1967

3

Philips

8FZ519

10 kW

MB

LKD

1967

4

?

?

300 W

MB

LKG

1934

1940

5

?

?

1 kW

MB

LKG

1945?

1976

6

?

?

*300 W

MB

LLV

1951

1977

7

?

?

**250 W

LB

LKI

1962

1963

8

?

?

*300 W

MB

LLV

1951

1977

9

?

?

1 kW

MB

LKN4

1961

1978

10

?

?

250 W

MB

LKP2

1954

1975?

11

?

?

250 W

MB

LKR2

1954

1975?

12

?

?

250 W

MB

LKP4

1956

1977

13

?

?

25/250 W

MB

LLX

1945?

1977

14

?

?

25 W

MB

LKY?

1951

1953

15

?

?

**250 W

MB

LKY?

1953

1977

              * Samme sender.   ** linjesender

 

 

SVALBARD PROGRAMDISTRIKT

Svalbard:  781324N/153827¯.

Kallesignal LKL.

Senderen Œpnet i 1947, frekvens ukjent.  Lokal representant var Alf Horsberg.  Mye lokale programmer.  Opprinnelig 25 Watt, ¿kt til 250 Watt h¿sten 1951.  Listet Œrsskiftet 1950/51: 1466 kHz 0.25 kW.  Januar 1956 ¿kt til 1 kW.  Endret til 1485 1978? RelŽ bl.a. NRK P2, P1 inkl Troms-program, ogsŒ Oslo-program.  Fast beverage, senere satellitt for feed.

1

?

?

25 W

MB

LKL

1947

1951

2

?

?

250 W

MB

LKL

1951

1956

3

?

?

1 kW

MB

LKL

1956

Usikkert om det har v¾rt tre sendere. Kan ha v¾rt ombygginger for ¿kt effekt.

 

 

TR¯NDELAG PROGRAMDISTRIKT:

Trondheim, Tyholt:  632522N/102619¯.

Kallesignal LKT. Kringkastingsselskapet i Oslo fikk konsesjon for sender i Tr¿ndelag i 1930.  (Var allerede 7/27 listet hos ITU, 1230 kHz)  pning 4/5-30 via 1.5 kW Marconi-sender som var brukt i Oslo fra 1925 til Lambertseter tok over. 1930: 662 kHz 1.2 kW, 1-31: 662 kHz 1.2 kW, 5-31: 608 kHz 1.3 kW, 1/1-34: 605 kHz 1.3 kW.

 

Ny 20 kW Marconi-sender i 1934.

5/34: 629 kHz, 30/12-34: 629 kHz, h¿st 1939: 832 kHz, 1/3-42: 832 kHz, 3-46: 832 kHz, 1948: 832 kHz.  (Skulle skiftet til 260 kHz 1/4-40 om Montreux-planen var iverksatt).  Etter 1948 kan senderen ha havnet pŒ 823 kHz en kort periode, for K¿benhavnplanen som trŒdte i kraft 15/3-50 oppgav skifte fra 823 til 850 kHz.  Men de havnet pŒ 890 kHz i stedet!

 

I 1966 ble Marconi-senderen erstattet av ny 10 kW Philips-sender, type 8FZ519.  Frekvensen 890 kHz ble beholdt.  Etter at senderen ble nedlagt 1/11-78, ble den flyttet til Kvits¿y, hvor den nŒ er reserve-sender.

 

Tyholt 890 kHz. Bilde 1: Prospektkort, Aune kunstforlag P-2403-5.

 

Tr¿ndelagsenderen pŒ Tyholt 890 kHz. Bilde 2: Ukjent.

 

Namsos:  642813N/113208¯.

Kallesignal LLB. Sannsynligvis Œpnet mot slutten av 40-Œrene?  F¿rste kjente listing 1948: 961 kHz 1 kW.  Senest Œrsskiftet 1950/51 var frekvensen endret til 1115 kHz 1 kW.  QSL-illustrasjon skal finnes fra 1976?

Nedlagt 1/11-78.

 

R¿ros:  623412N/112334¯.

Kallesignal LLZ. Senderen Œpnet i juli 1951 pŒ 1115 kHz 0,25 kW.  Frekvensendring til 520 kHz i november 1956.  Sannsynligvis nedlagt 1/7-77.

 

Oppdal: 

Linjesender ved Festa Kraftstasjon, Œpnet oktober 1956 pŒ 290 kHz 0.25 kW.  Fra mai 1961: 1 kW.  Nedlagt f¿r 1977.  1976??

 

Foto Trondheim: side 179 i HH.

1

Marconi

?

*1.5 kW

MB

LKT

1930

1934

2

Marconi

?

20 kW

MB

LKT

1934

1966

3

Philips

8FZ519

**10 kW

MB

LKT

1966

1978

4

?

?

1 kW

MB

LLB

1948?

1978

5

?

?

250 W

MB

LLZ

1951

1977

6

?

?

***250 W

MB

1956

1976?

* ex. Oslo, Telegrafbygningen.   ** flyttet til Kvits¿y etter nedleggingen.    *** Linjesender.

 

 

LESUND PROGRAMDISTRIKT

lesund, lesund Radio:  623230N/060324¯.

Eksperimentelle sendinger allerede fra 1924/25, fra kystradiostasjonen lesund Radio i lesund, med 0.15 kW kombinert telegrafi/telefoni sender.  lesund Kringkastingsselskap etablert i 1927.  Fram til Vigra stod klar, var sannsynligvis ulike kystradio-tx's i bruk til sendingene. "Radiolytteren" 26/9-25: 582,5 kHz, ITU 7-27: 750 kHz, 12-28: 750 kHz 0.5 kW, 1930: 662 kHz 0.3 kW, 1-31: 662 kHz 0.3 kW, 1931: 662 kHz 0.3 kW, 1933: 671 kHz 0.4 kW, 1935: 850 kHz 0.7 kW.  (1927: lesund og Troms¿ "pŒ samme kanal".  MŒ ha v¾rt 662 kHz, men neppe effektuert sŒ tidlig som i 1927.)

 

lesund, Vigra:  623230N/060324¯.

Kallesignal LKA. 10 kW RCA-sender i drift pŒ Vigra sent 1935.  1936: 253 kHz 10 kW.  Det heter fra h¿sten 1937 at Vigra var synkronisert (= pŒ samme frekvens) som Oslo og Bergen.  Dvs de mŒ ha v¾rt pŒ 260 kHz.

I 1939 ble senderen utvidet til 100 kW (samme sender, men nytt slutt-trinn.  Senderen kan ha v¾rt bygd om til MB, 629 kHz samtidig?  Senderen ble bombet og ¿delagt 15.april 1940.  H¿rt med helt lokal sending 15/4-40 "...observerer tyske fly forbi oss .....  (stillhet) "

 

1940-1945: 1 kW Western Electric sender. Trolig en av senderne som var bestillt like f¿r krigen, men som aldri ble intallert.  Denne senderen stŒr intakt pŒ Vigra, med orginale kulehull fra krigsŒra!  OgsŒ den gamle senderhytta er bevart!  Tysk liste 1/3-42: 629 kHz.

 

1945-1948:  Noen kilder oppgir at Vigra en kort tid huset og benyttet en 20 kW tysk mobil feltsender, som kom fra Finland, og i krigens siste dager ble brukt som propagandasender pŒ Tveita i Oslo.  Bestod av flere mobile enheter som var kj¿rt inntil hverandre og bygd tak over. 

 

Hvis Montreuxplanen var satt i kraft skulle Vigra havnet pŒ 708 kHz.  282 kHz oppgis igjen i liste fra mars 1946, ogsŒ rapportert h¿rt pŒ 282 kHz i 1945.  1947: 629 kHz 20 kW.  (I hht K¿benhavnplanen som riktignok ikke skulle trŒ i kraft f¿r 15/3-50!).

 

1948 til 4/11-84:  100 kW Elektrisk Bureau sender. 629 kHz, 630 kHz fra 23/11-78.  Tyskerene hadde bestilt senderen fra Elektrisk Bureau, som nesten var ferdig ved den tyske kapitulasjon i 1945.  Etter nedleggingen ble senderdelen demontert og sendt til radiomuseet pŒ Ask¿y ved Bergen, og lagret i kjelleren til bestyrerboligen.  Siden gŒtt tapt?

 

1979 - nŒ:  10 kW Philips 8FZ519 Philips-sender tidligere brukt i Bergen.  Brukt pŒ Vigra som reserve, i permanent bruk mellom 5/11-84 og 2/3-85. H¿rtes pŒ groundwave til VŒgŒ.

 

2/3-85:  NŒv¾rende sender: 100 kW Telefunken.  630 kHz. Harmoniske pŒ 1260 og 1890 kHz[3].

 

30/6-2011: Senderen nedlagt.

 

8/9-2011: Masten ble sprengt ned.

 

 

LKA August 2001. foto: Svenn Martinsen

 

ndalsnes:

Linjesender listet juli 1956 300 kHz 0.25 kW  (anm: Kan ha v¾rt ex. Sogndal tx?)  Uvisst nŒr denne ble lagt ned.  Senderen ble i l¿pet av 1967 demontert og flyttet til Verma.

 

Verma: 

Linjesender ved Verma Kraftstasjon.  Flyttet hit fra ndalsnes i 1967.  290 kHz 0.3 kW.  Nedlagt 1/11-78.

1

?

?

*150 W

MB

LKA?

1925

1935

2

RCA

?

10 k W

LB/MB

LKA

1935

1940

3

Western Electric

?

1 kW

MB

LKA

1940

1945

4

? Tysk mobil-tx

?

20 kW

LB/MB

LKA

1945

1948

5

Elektrisk Bureau

?

100 kW

MB

LKA

1948

1984

6

Philips

**8FZ519

10 kW

MB

LKA

1979

7

Telefunken

?

100 kW

MB

LKA

1985

8

?

?

600 W

LB***

1955

1978

9

?

?

2 kW

MB

LKN3

1956

1978

10

?

?

1 kW

MB

LKR3

1961

1978

11

?

?

1 kW

MB

LKP3

1962

1978

 

* via lesund Radio.  ** Ex Bergen.   *** Linjesender brukt flere steder.

 

BERGEN PROGRAMDISTRIKT

Bergen, Sj¿mannskolen, Nordnes:   6026N/0513¯.

Kallesignal

Bergen Kringkastingselskap startet i 13/12-25 med studio i Musikkakademiet, og 1 kW Standard Electric sender pŒ Sj¿mannskolen, Nordnes.  145.000 kroner ble brukt pŒ Œ anskaffe senderen.

 

Bergen, Telegrafbygningen:   602653N/051316E.

Kallesignal LKB. Bergen Kringkastingselskap flyttet senderen hit.  Tidspunkt?ÇFlat-top antennaÈ[4]

Flere frekvenser; 750, 810, 820, 850 og 722, sannsynligvis benyttet i denne rekkef¿lgen.  820 ble for¿vrig h¿rt i Chula Vista, California. 12-26: 650 kHz, 31/1-27: 810 kHz, programoversikter fra tiden 28/2-27 til 7/1-29 samt Bergen Kringkasters eget programblad 12-28: 810 kHz vekslende 0.5 og 1.5 kW, sendeskjemaer 11/3-29 til 24/6-29 oppgir 820 kHz og stemmer med Brussel-planen som trŒdte i kraft 13/1-29.  Praha-avtalen tok til Œ gjelde 20/6-29: 824 kHz og bekreftes i sendeplaner fra 29/7-29 og utover - dessuten 1930 - 1931 - 1933 - 1/1-34.  30/12-34: 850 kHz 1 kW, 10-36: 722 kHz 1 kW

 

Bergen, testsendinger:

Flere steder testet rundt 1935 med tanke pŒ en ny storsender.  Har sett feltmŒlinger for 352.9 kHz 0.4 kW gjort fra ex Fana kommune-Kjerreidviken.  OgsŒ tester fra gotnes pŒ Sotra, Rundemannen (kystradiosender), Herdla og sannsynligvis ÇRadiovandetÈ-(Bergen Radios mottakerstasjon ved S¾lenvannet).  Ask¿y ble valgt. 

 

Bergen I, Erdal, Ask¿y:   602653N/051316¯.

Kallesignal LKB. 20 kW Telefunken-sender ble satt igang bygget fra 1935, offisiell start fra Ask¿y 28. november 1937, f¿rst pŒ 260 kHz.  I 1937 var Bergen-Oslo-Vigra synkrone, dvs fq. mŒ ha v¾rt 260 kHz.  Fra h¿sten 1939 var Oslo-Bergen synkrone, dvs fortsatt 260 kHz.  Frekvensen var ikke eksklusiv, og lokale sendinger utenom riksnett var derfor problematisk, bŒde pŒ grunn av interferens, og at andre sendere fikk sitt program fra Bergen.  L¿sningen ble Œ gi Bergen en lokal frekvens med lavere effekt, Bergen II hvor det meste av lokalsendinger gikk.  Montreuxplanen som aldri ble satt i verk gav Bergen I 260 kHz fra 1/4-40, en frekvens man altsŒ lenge hadde brukt, og igjen kom til Œ bruke.  Frekvensplan 1/3-42 oppgir 282 kHz, men senderen var tilbake pŒ 260 kHz etter krigen, bl.a. listet i 1948.  K¿benhavnplanen fra 15/3-50 endret frekvensen fra 260 til 890 kHz. Det finnes en notering fra 1947 pŒ 1276 kHz.  Dette kan v¾re direkte feil, eller v¾re en kortvarig test?

 

Telefunkensenderen ble erstattet av 20 kW Philips sender i 1965.  Intakt pŒ Ask¿y som er blitt til Telemuseum[5]. Frekvensen fortsatt 890 kHz, som var i bruk inntil Bergen I ble nedlagt 00:15 1. november 1978.  Senderen flyttet til LKA/Vigra Kringkaster.

 

Oddasenderen(kallesignal LLU) som ble nedlagt 1/11-78 stŒr nŒ pŒ Bergen Kringkaster pŒ Ask¿y[6]. Gjenstartet pŒ 1314 kHz 11/11-13 fra kjelleren i senderbygget av FBK/Foreningen Bergen Kringkaster. Sendte videre i 2012 og fra h¿sten 2014 med kallesignal LLE-2.

 

Kortb¿lgesendinger startet 2/9-13 av FBK/Foreningen Bergen Kringkaster pŒ 5895 kHz, med kallesignal LLE-3.

 

 

Bergen II, Ask¿y: 602653N/051316¯.

Kallesignal LLE. Opprettet for Œ ivareta lokale sendinger, siden ikke storsenderen kunne gis eksklusiv frekvens, var det ikke gunstig Œ ha mye lokalsendinger derfra.  1 kW Marconi sender montert pŒ Ask¿y 1937.  I bruk til 1966.  StŒr intakt pŒ Ask¿y fortsatt. 1936: 1186 kHz (allokert, f¿r senderen kom pŒ lufta).  H¿sten 1939: 355 kHz 1 kW, 1/3-42: 355 kHz 1 kW, 3-46: 355 kHz 1 kW, 1948: 355 kHz 1 kW.  355 var for¿vrig beholdt i Montreux-planen som aldri ble iverksatt.  15/3-50 skiftet Bergen II fra 355 kHz til 1115 kHz i hht K¿benhavnplanen.

 

 

355 kHz i fascistisk regi 10.februar 1942, og(under) i det frie Norges, 1.juni 1945.

 

 

 

 

 

Bergen Radio, Rundemanen:

 

Kallesignal LGN. Bergen Radio ble etablert 1/9-12, og var f¿rst utstyrt med en 5 kW Telefunken tonegnistsender. (NŒ Norsk Teknisk Museum i Oslo).  Fikk Europas f¿rste r¿rdrevne sender i 1922, som sommeren 1923 ble modifisert for telefoni.  Hadde da v¾rmeldinger til faste tider. 1912—13 ekspederte 4 medarbeidere 1400 telegrammer. 1959—60, som ble den siste, var tallet over 530 000 ekspedisjoner i tillegg til 21 000 radiotelefonsamtaler. Herdla var vurdert som lokalisering, men Rundemanen valgt fordi det lŒ utenfor fiendtlige panserskipskanoners rekkevidde, og fordi h¿yden over havet skulle gi signalene lengre rekkevidde. Antall ansatte skiftet, pŒ det meste hadde stasjonen 25 fast bosatte, til 1960 dessuten skolebarn som daglig reiste til Christi Krybbe skole. Stasjonen skulle flyttet til Flesland etter krigen, enkelte antenner reist, men ble flyplass i stedet.

 

Norges f¿rste ÇkringkastingÈ gikk over Bergen Radio 1923, da det ble overf¿rt en tale holdt i Oslo, fra landtelefon ekspedert til Stavanger via Rundemanen. PŒ Radioneset ved S¾lenvannet i Fyllingsdalen ble det 1925 bygd en mottagerstasjon som stod i forbindelse med Bergen Radio over relŽlinjer (nedlagt 1940). En revolusjonerende begivenhet fant sted 11.februar 1927, da Bergen Radio tok inn en kortb¿lgesending pŒ 37 meter fra et norsk hvalkokeri: Sir James Clark Ross ved New Zealand. Til da hadde bare langb¿lgesendinger v¾rt brukt over slike avstander(point to point). Som regel var forbindelsen mellom kokeriene og Bergen Radio pŒ 36 meter-bŒndet mest effektiv fra kl.20 til 22-23, og om morgenen fra kl.04 til 06-07, alt i UTC. Senere viste det seg at 24 meter-bŒndet egnet seg godt mellom kl.16-20 og 06-08.

 

Bergen er listet i programoversikter rundt 1929 pŒ 31.25 og 30 meter.  Dette var selvsagt prim¾rt ship-to-shore trafikk, men med enkelte mer "broadcast"-liknende overf¿ringer, som v¾rmeldinger og rene broadcasts.  Bl.a. for overf¿ring av Landbruksdirekt¿rens tale til et landbruksm¿te i Stavanger.  Direkt¿ren satt i Oslo og ble overf¿rt pŒ telefonlinje til Rundemanen som videresendte pŒ kortb¿lge (evt mellomb¿lge?).

 

I 1940 omfattet utstyret ved Bergen Radio 6 kortb¿lgesendere, 2  langb¿lgesendere og 1 telefonisender, mens Radioneset hadde 10 mottagersett. Tyskerne okkuperte Bergen Radio frem til 19. juni 1945.

 

Fra 1961 ble Bergen Radio drevet som vanlig kystradiostasjon, og omfatter ogsŒ Flesland Aeradio, linksamband fra Ç8-kantenÈ for Forsvarets Fellessamband og VHF-anlegg for Bergen Radio og Norsk Radio Rel¾ Liga. En  50 m h¿y mast ble reist pŒ Rundemanen 1978, ¿kt med 17 m 1981, for radiolinker som bl.a. virker som radiosamband. En ny mast ble reist 1990 med totalh¿yde 106 m (masten 88 m, toppkonstruksjon 16 m, lynavleder 2 m). Bergen Radio Œpnet nytt senderanlegg pŒ Mar¿y i Rad¿y kommune 1986.

 

PŒ museet pŒ Erdal, Ask¿y, er tekniske klenodier fra Bergen Radio.

 

LMB - V¾rvarslinga pŒ Vestlandet.  Egne BC-sendinger?  Trolig ren kommunikasjon med v¾rstasjoner...

 

Odda:  600529N/063204¯.

Kallesignal LLU.  QTH Norzink.  250 Watt Western Electric sender, installert 1948/49.  1949: 1348 kHz.  Skulle if¿lge K¿benhavn-planen flyttet til 1594 kHz fra 15/3-50, hvor det trolig ogsŒ var tester, men havnet i stedet pŒ 1466 kHz 0.25 kW.  Senderen ble nedlagt 1/11-78 og stŒr nŒ pŒ Bergen Kringkaster pŒ Ask¿y[7]. Gjenstartet pŒ 1314 kHz 11/11-13 fra kjelleren i senderbygget av FBK/Foreningen Bergen Kringkaster. Sendte videre i 2012 og fra h¿sten 2014 med kallesignal LLE-2.

 

Sogndal i Sogn: 

Linjesender listet januar 1955 ukjent frekvens, men 0.6 kW.  Nedlagt desember 1955.

 

r¿y:  

Linjesender listet desember 1955 300 kHz 0.6 kW, trolig nyŒpnet.  I 1963 ¿kt til 0.66 kW.  Sender nedlagt i 1972.

 

1

Standard Electric

?

*1 kW

MB

LKB?

1925

1937

2

Telefunken

?

20 kW

LB/MB

LKB

1937

1965

3

Philips

8FZ519

**20 kW

MB

LKB

1965

1978

4

Marconi

?

1 kW

LB/MB

LKB1?

1937

1966

5

Western Electric

?

250 W

MB

LLU

1948?

1978

6

?

?

***700 W

LB

?

1955?

1972

7

RCA

2x10 kW

MB

LKI

1976

8

?

?

250 W

MB

LKN2

1954

1977

9

?

?

2 kW

MB

LKN3

1956

1978

10

?

?

1 kW

MB

LKR3

1961

1978

11

?

?

1 kW

MB

LKP3

1962

1978

* To sendersteder: Sj¿mannskolen, Nordnes og Telegrafbygningen.  ** deretter flyttet til Vigra.   *** Linjesender.

 

STAVANGER PROGRAMDISTRIKT

Stavanger, Randaberg: 

Kringkastingsselskapet i Oslo fikk konsesjon for Stavanger i 1930.  pning 14/12-30 via 0.5 kW Telefunken sender. 

(ITU 7-27 1080 kHz, 12-26: 1080 kHz, men mŒ ha v¾rt en form for allokering, for senderen startet f¿rst i 1930.)  1931: 1247 kHz 0.6 kHz, 1933: 1247 kHz 0.6 kW, 1/1-34: 1247 kHz, 1935: 1276 kHz 0.5 kW.  For¿vrig listet 10-38: 832 kHz 10 kW, men det er uvisst om dette er riktig, evt om det er en sender brukt mellom den f¿rste 500 W senderen og Ullandhaugsenderen pŒ 100 kW.

 

Stavanger, Ullandhaug (Hinna):   585604N/054216¯.

Kallesignal LKS. 100 kW sender satt i drift pŒ Ullandhaug i 1939. 1939: 850 kHz, 1/3-42: 850 kHz, 3-46: 850 kHz.  (Skulle skiftet 1/4-40 til 961 kHz hvis Montreux-planen var blitt effektiv.)  I hht K¿benhavnplanen skiftet Stavanger fra 850 til 1313 kHz 15/3-50.  23/11-78 justert til 1314 kHz.  Senderen nedlagt i 1982 (dato?  ) etter at Kvits¿y var satt i drift.  Sender skrapet og antennemast senere revet (dato?).

 

LKS, tidligere anlegg pΠUllandhaug. Foto: Marconi.

 

Kvits¿y:  5908N/0515¯.

Kallesignal LKS.

2x600 kW Telefunken kan enten operere direkte sammenkoblet, eller gjennom fasenettverk.  Kan selvsagt ogsŒ operere med bare den ene 600 kW.  Tester h¿rt 17. februar 1982.  Offisiellt Œpnet 15. juni 1982.  1314 kHz.

Det finnes ogsŒ en 10 kW reservesender av type Philips 8FZ519, x Trondheim! I motsetning til senderen i Stavanger har det variert hvorvidt Kvits¿y har hatt regionale sendinger fra Stavanger.  I perioder har det skjedd.

Senere ble sender i Sveio flyttet til Kvits¿y, og tre av 4 sendere utleid til BBC og Centre For Christian Broadcasting som begge satset pŒ DRM-sendinger. Senere er anlegget brukt til Œ sende programmer i DRM fra Radio Romania International(RRI) og Polskie Radio. Men helt fra 1993/94 gikk radiosendinger fra Democratic Voice of Burma fra Kvits¿y. I 2003 ogsŒ fra Radio of Mesopotamia. Listen er ganske sikkert ikke fullstendig.

Mellomb¿lgesenderen pŒ 1314 kHz ble etter 2006 fors¿kt utleid bl.a til RNW Radio Nederland Wereldomroep, samt en polsk og engelsk/indisk akt¿r.

Norske Northern Star International Broadcasters var i 2003-2007 i forhandlinger bŒde med NRK ATEK, Medietilsynet, samt en engelsk, en amerikansk, og en norsk investorgruppe om internasjonale kommersielle radiosendinger fra Kvits¿y. I 2007 var ogsŒ SMG/Scottish Media Group og Capital Radio Group interesserte i Œ sende pŒ 1314.

Det er ikke kjent om Norkrings utleievirksomhet var underlagt noen konsesjonsbehandling eller politisk kontroll.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.509769

NoksΠoverraskende og uten at det var offentlig kjent, stengte Norkring ned anlegget i slutten av 2011, og sprengte det pΠforsommeren 2012.

http://www.aftenbladet.no/tv/Kvitsoysenderen-skrudd-av-for-godt-2901364.html

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/ryfylke/1.8166611

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/I-dag-sprenges-forste-mast-2980985.html

 

Tonstad:  

Linjesender listet januar 1959 300 kHz 1.5 kW, endret til 2 kW november 1959.  Fra juli 1961 pŒ 290 kHz.  Nedlagt f¿r 1977.  (1976?)

 

R¿ldal:  

Kallesignal LLY (mulig LKY?)

Linjesender Œpnet september 1960: 285 kHz 1 kW, i bruk til utpŒ 80-tallet, flere Œr etter at alle de andre linjesenderne var ute av bruk.

 

Sand:  

Linjesender Œpnet september 1960; 300 kHz 1 kW. Uvisst nŒr denne ble lagt ned.  Nedlagt i 1966.  If¿lge Birger Askbo som monterte bŒde Sand og R¿ldal, ble Sand Œpnet f¿rst.)

 

1

Telefunken

?

500 W

MB

?

1930

1939

2

?

?

100 kW

MB

LKS

1939

1982

3

Telefunken

?

2x600 kW

MB

LKS

1982

4

Philips

*8FZ519

10 kW

MB

1982

5

1.5 kW

LB**

1959

1976?

6

1

LB**

LLY?

1960

1981?

7

1

LB**

1960

1966

* Ex Trondheim.  Reserve her.   ** Linjesender.

 

 

KRISTIANSAND PROGRAMDISTRIKT

Kristiansand, Valhalla:  

Kallesignal LKK. F¿rste sender var 0.5 kW Telefunken beliggende pŒ Valhalla (¿st for selve bysenteret), opprettet av Kringkastingsselskapet i Oslo.  pningsmelodien var "O S¿rland du min moder jord", datoen 14. desember 1930.  (evt 17.desember).  Senderen var fritt levert av Telefunken som erstatning for at Lambertsetersenderen ikke holdt hva de hadde lovet.

ITU 7-27: 1100 kHz men var allokering siden det var lenge f¿r senderen var pŒ plass.  5-31: 1274 kHz 0.6 kW, 1933: 1274 kHz 0.6 kW, 1/1-34: 1272 kHz, 1935: 1276 kHz 0.5 kW.

 

Kristiansand, Flekker¿y:   580522N/075958¯.

Kallesignal LKK.  Ny  20 kW Marconi-sender montert pŒ Flekker¿ya vŒren 1936, tester pŒ h¿sten, og full drift fra desember 1936.  Trolig beregnet for transport til tropene.  Delene kom i solid forseglede zink-kasser.  Senderen identisk med Trondheim som ble satt opp samtidig.  Senderen fors¿kt bombet av britiske fly under krigen, men smŒ skader. 1936: 629 kHz 20 kW, det samme i 1939, 1/3-42 og 3-46.  (Skulle skiftet til 708 fra 1/4-40 hvis Montreuxplanen var blitt iverksatt).  Skiftet 15/3-50 fra 629 til 890 kHz i hht K¿benhavnplanen.

 

I 1967 ble Marconi-senderen erstattet av en ny 10 kW Philips-sender som kunne fjernstyres.  Denne ble stengt 10:04 1/11-78.  Marconi-senderen stod da fortsatt pŒ Flekker¿ya.  Begge ble skrapet. 890 kHz ble benyttet hele tiden. Foto F'vennen.

 

Arendal, Trom¿ya:  582810N/084814¯.

Kallesignal LLW. Startet ca. januar 1952.  Beliggende ved Trom¿y-broa.  Mulig avbildet pŒ gamle postkort?  Groundwave til Kr.sand. 1956: 1115 kHz 0.25 kW.  Nedlagt 1/11-78.

 

Lista Fyr:  

pnet sommeren 1947 pŒ 1357 kHz.  Sannsynligvis endret til 1294 kHz, f¿r K¿benhavnplanen 15/3-50 gav 1115 kHz.  Effekt 300 Watt, redusert til 0.25 kW i mai 1961.  Mye av og pŒ de siste Œrene, ogsŒ ustabil i frekvens.  Fors¿kt nedlagt 30.april 1974 og kom etter mye klager tilbake 16.mai, men ble sŒ endelig nedlagt 31/12-74.  Reportasje F¾drelandsvennen 8/5-74(?).  Benyttet 600 meter beverage for feed fra Stavanger, stŒr det referert i Hvem-Hva-Hvor 1948,  s.403-404, men samtidig h¿rer Lista til Kristiansand programdistrikt.  AM-mottaking muligens reserve-mating, evt benyttet Stavanger-feed de f¿rste Œrene?  Foto: gammelt postkort.

 

Langerak, Byglandsfjord:  

Linjesender Œpnet november 1953 520 kHz 0.25 kW, fra januar 1955 300 kHz 0.6 kW.  Sannsynligvis nedlagt 1/7-77.

 

Bygland:  

Linjesender Œpnet april 1961, 290 kHz 0.25 kW.  Nedlagt 1966, erstattet av:

 

Brokke:

Linjesender Œpnet 9. juni 1966, 290 kHz  1 kW, flyttet fra Bygland.  Nedlagt f¿r 1977.  1975?

 

seral: 

Linjesender pŒ Skjerka Kraftstasjon listet oktober 1956 300 kHz 0.25 kW.  En eller annen gang f¿r januar 1959 ble frekvensen endret til 289 kHz.  I november 1959 tilbake til 300 kHz, nŒ 2 kW.  ¯delagt av brann sent 1965, og ble ikke gjenoppbygd.

1

Telefunken

?

500 W

MB

LKK

1930

1936

2

Marconi

20 kW

MB

LKK

1936

1967

3

Philips

8FZ519?

10 kW

MB

LKK

1967

1978

4

?

?

250 W

MB

LLW

1952

1978

5

?

?

300 W

MB

?

1947

1974

6

?

?

250/600 W

MB/LB*

?

1953

1977

7

?

?

290 W

LB**

?

1961

1976?

8

?

?

300 W

LB*

?

1956

1965

* Linjesender.  ** Linjesender f¿rst Bygland, senere Brokke

 

OSLO PROGRAMDISTRIKT

Oslo, Telegrafbygningen:  

Den aller f¿rste kringkastingsendinga skjedde 25. januar 1923, med en de Forest sender i Telegrafbygningen, for sending til innbudte gjester i HŒndverkerens store sal.  Mottakingen var meget dŒrlig! 

 

Oslo, Tryvann Radio:

Noenlunde regul¾r sending (ca. ukentlig!) kom fra Kristiania Broadcasting, fra Telegrafverkets pr¿vestasjon pŒ Tryvann.  Antenne sammen med kystradiostasjonen som lŒ pŒ Tryvann.  En innlŒnt 0.5 kW Western Electric 101A senderen ble montert i februar 1923, og det var "offisiell" start 23. februar 1923.  Frekvensen oppgis vekselvis til 440 og 352 meter.  (682 og 852 kHz).  Dette regnes som f¿rste kringkastingssending fra Norge.  Senderen ble tatt ned 23. april 1923 og flyttet til Telegrafbygget i Kongens Gate.

 

LCHO Oslo er listet rundt 1927-30 pŒ 33 meter.  Dette var sannsynligvis mest ship-to-shore trafikk, men med enkelte innsmett av mer "broadcast" karakter, som v¾rmeldinger o.l.

 

Oslo, Telegrafbygningen:

0.5 kW lŒnt Western Electric 101A sender ble flyttet hit etter 23. april 1923, og ble sporadisk brukt til telegrafverkets pr¿vesendinger "Kristiania Broadcasting".  Da Kringkastingsselskapet ble etablert og ventet pŒ Œ fŒ levert sin nye sender, ble senderen i Telegrafbygget benyttet.  Studioet var i Stortingsgaten 26 i tidl. Br¿drene Hals Pianofabrik (senere overtatt av NRK og i bruk til 1941).  Pr¿vesendinger i perioden 15.des 1924 til 15.januar 1925 gikk via den lŒnte Western Electric senderen.  Den ble deretter solgt til Sverige (den var bare lŒnt ut fra Western Electric).  Frekvens 9-23 for Kristiania Broadcasting Station oppgis til 520 meter, dvs 577 kHz.

 

En ny 1.5 kW Marconi-sender var pŒ plass 15.februar 1925, og det var offisiell Œpning av Kringkastings-selskapet i april 1925.  Senderen var identisk med en sender i Stockholm.  I desember 1929 ble den erstattet av storsenderen pŒ Lambertseter, demontert og flyttet til Trondheim. "Radiolytteren" 26/9-25: 785 kHz 1.5 kW, 12-26: 810 kHz, 1/1-27: 590 kHz (kortvarig), 31/1-27: 650 kHz, programplaner 1-27 til 7/1-29: 650 kHz 1.5 kW, 11/3 og 24/6-29 (etter Brusselplanen fra 13/1-29): 604 kHz, 29/7 og 29/12-29 (etter Prahaplanen fra 30/7-29): 608 kHz.   Hvorvidt disse siste listingene gjelder Lambertseter eller Telegrafbygget vites ikke, men det er sannsynlig at Lambertseter bare gjorde korte tester pŒ frekvensene, og deretter ble bygd om til LB som da ble tatt i bruk ved Œrsskiftet til erstatning for Telegrafbygget. Div fotos; HH s 12, 49, 176, 195.

 

Oslo-Lambertseter:  59.55N/10.45¯.

Kallesignal LKO. Lambertsenderen var produsert av Telefunken, og f¿rst satt i drift i mai 1929.  (Senderen var identisk med Telefunken-sender levert til Zeesen ved Berlin.)  Kringkastingsselskapet var meget misforn¿yd med dekningen fra senderen, som ikke var stort bedre enn den gamle.  Telefunken mente det skyldtes at den ikke var egnet for "kortb¿lge".  - Oppgitt til 495 m (= 606 kHz).  De foreslo ombygging til LB.  Norge hadde nettopp fŒtt eksklusivt tildelt 1072 m (280 kHz) pŒ frekvens-konferansen samme Œr, og Telefunken tilb¿d seg etterhvert Œ bygge om senderen kostnadsfritt.  Heller ikke LB fungerte spesiellt godt.  Det heter i forbindelse med at Kringkastingsselskapet a/s fikk konsesjon for Œ bygge senderen pŒ Lambertseter i 1929 at senderen var 60 kW, og blant de sterkeste i Europa pŒ denne tiden.  Kringkastingsselskapet var blitt lovet at storsenderen skulle overfl¿diggj¿re relŽstasjonene pŒ Hamar, Fredrikstad og Porsgrunn.  NŒr den ikke gjorde det, selv etter ombygging, endte krangelen med Telefunken i et forlik hvor Telefunken kostnadsfritt leverte tre 500-Watt sendere til Kringkastingsselskapet, for bruk i Stavanger, Kristiansand og Bod¿. (Jfr disse). 1930: 283 kHz 75 kW, h¿sten 1930: 280 kHz, 1/1-31: 280 kHz, 1933: 277 kHz 75 kW, 1/1-34: 277 kHz, 1934: 253 kHz 60 kW, 5-34: 254 kHz, 30/12-34: 260 kHz, 1935: 260 kHz 60 kW, 1/3-42: 260 kHz.  K¿benhavnplanen 15/3-50 skiftet fra 260 til 218 kHz, 100 kW. 

 

218 kHz var siden i bruk frem til nedleggelsen 10/7-54.  Variasjoner i oppgitt effekt skyldes ulike mŒter Œ regne ut effekten pŒ; senderen var jo den samme!  Mastene ble ikke revet f¿r i 1973[8].

 

En 5 kW KB-sender ble installert pŒ Lambertseter sent 1938.  Utenlandstilbudet Œpnet offisiellt 1/1-39.  Senderen ble vesentlig benyttet pŒ 21 MHz-bŒndet.  Muligens som feed til Vads¿?  Kallesignaler: LLQ (21730), LLP (21670), etc.  Etter at Lambertseter ble stengt sommeren 1954 ble KB-senderen flyttet til Fredrikstad.

 

Oslo:Kl¿fta:  600316N/110943¯.

Kallesignal: LKO pnet offisielt 19/6-54 19:30 lokal tid.  200 kW Marconi-sender.  218 kHz, endret 1/2-88 01:00 UTC til 216 kHz.  Nedlagt 2/1-95 13:48 UTC.  Den ene masten revet ganske umiddelbart.  Senere er resten av antenner og inventar fjernet. Kl¿fta ble vedtatt bygget av regjeringen i juni 1951.  NRK bevilget dette Œret 4 millioner kroner.  Det var kranselag 9/3-53, senderen montert i desember 1953.

 

Oslo, Majorstua:

1484 kHz A3H- og H3E modulasjon.  50 Watt.  Plassert pŒ Kringkastingshuset. Fint og bra signal i Kirkeveien.  H¿rt i 1973-1974.  Fors¿ksdrift med SSB.  Litt.: "Shortwave broadcasting, Double sideband, single sideband or single sideband with carrier?" av Knut N.Stokke, Telecommunication Journal 49/82, s.186-187.

 

Rjukan:   595237N/083713¯.

Kallesignal LKR. Konsesjon til Kringkastingsselskapet i Oslo i 1926.  pnet 17/10-25 med 50 Watt Western Electric sender, som senere ble flyttet til Notodden.

Ny 100 Watt Standard Electric sender offisiellt satt i drift 20/3-27.  Standard-senderen kan ha blitt satt i drift rundt Œrskiftet.  Det vil stemme bedre overens med omrokkeringene av sendere mellom Porsgrunn, Rjukan og Notodden.

29/1-27: 656 kHz, 31/1-27: 645 kHz, 12-28: 669 kHz 0.1 kW, 1930: 674 kHz 0.15 kW, 1-31: 674 kHz 0.15 kW, 5-31: 671 kHz 0.15 kW, 1933: 671 kHz 0.15 kW, 1935:669 kHz, 1935 + 1936 + 10-38 + h¿st 1939: 1348 kHz 0.15 kW.  1/3-42: 1348 kHz, 3-46: 1357 kHz.  Etter K¿benhavnplanen 15/3-50: 1484 kHz 0.25 kW.  Nedlagt f¿r 1977.  1976?

 

Notodden:  5932N/0911¯.

Kallesignal: ? Opprettet 1926 av Kringkastingsselskapet a/s i Oslo.  Gammel 50 Watt Western Electric-sender fra Rjukan satt i drift 24/12-26*, offisiell start 19/3-27.  Senderen mŒ senere ha blitt skiftet ut hvertfall Žn gang med sterkere sender?  * hvis dette er riktig mŒ Rjukan ha v¾rt taus en periode f¿r de fikk den nye senderen!

29/1-27: 645 kHz, 31/1-27: 645 kHz, 12-28: 730 kHz 0.2 kW, 1930: 674 kHz 0.15 kW, 1-31: 674 kHz 0.15 kW, 5-31: 671 kHz 0.15 kW, 1933: 671 kHz 0.1 kW, 1935: 1357 kHz 0.15 kW, 1939: 1357 kHz 0.15 kW, 10/38: 1357 kHz 0.15 kW, 1/3-42: 1294 kHz, 3-46: 1294 kHz.  OgsŒ rapportert h¿rt pŒ 1294..  K¿benhavnplanen endret 15/3-50 til 1115 kHz 1 kW (muligens allokering,- dvs at sŒ h¿y effekt ikke ble brukt?).  Antakelig nedlagt i 1975/76.

Foto Notodden s.13 i HH.

 

Porsgrunn:  

Kallesignal LLO. Konsesjon gitt til Kringkastingsselskapet i Oslo i 1926.  pnet 9/1-26 med 100 Watt Standard Electric sender, som ble stengt i januar 1927 og flyttet til Rjukan. Ny 700 Watt Telefunken Œpnet 10/1-27.

29/1-27: 600 kHz, 31/1-27: 600 kHz, ITU 7-27: 600 kHz, 3-28: 600 kHz 1 kW, 1-31: 662 kHz 1.5 kW, 5-31: 662 kHz 0.8 kW, 1933: 662 kHz 0.8 kW, 1935: 850 kHz 1 kW (0.7 er nok riktig), h¿st-39: 850 kHz, 1/3-42: 1222 kHz, 3-46: 1222 kHz.  (Skulle etter Montreux-planen som aldri trŒdte ikraft skiftet til 1510 fra 1/4-40).  Etter K¿benhavnplanen fra 15/3-50: 1466 kHz 1 kW.  Redusert til 0.25 kW i mai 1966.  Nedlagt f¿r 1977. Det var f¿r krigen planer om ny 20 kW sender som aldri ble realisert.

 

Geilo:  603140N/081300¯.

Kallesignal LLT. QTH: Dagaliveien vest for Geilo sentrum.  DŒrlig signal.  Groundwave bare til Hol i same kommune.  Ukjent nŒr senderen Œpnet, men f¿rste listing er fra 1945.

1945: 1348 kHz.  Skulle i hht K¿benhavnplanen v¾rt pŒ 1594 kHz etter 15/3-50, noe som sannsynligvis ogsŒ ble testet, men senderen ble lagt pŒ 1466 kHz 0.25 kW.  Sannsynligvis nedlagt 1/7-77. Svenn M. logget 1466 v/Kristiansand h¿sten 1978, ikke akseptert som Odda, mŒ ha v¾rt Geilo.  Stasjonen kan ha hatt helt lokale sportssendinger s¿ndag kveld (mating fra Skien?). (SM).

Jfr "Hardangervidda" (Gr¿ndahl 1981) s 146, masten nederst t.v? Hol bygdearkiv: Tolsv.nr 107/86 negativ nr 38 farge.  F.Wider¿e nr.204979. Fra 60-tallet.

 

SM pΠbefaring juli 1996. Site midt pΠmyra pΠandre siden av veien for Solli. Souvenir fra masten, bilde av "ruinene."

 

NRK Geilo lΠlike ved Solli Hotell & turistsenter. Foto: Ukjent.[9]

 

Hamar, Domkirkeodden:  

Konsesjon til Kringkastingsselskapet 1926.  700 W Telefunkensender Œpnet 29/1-27.

pningsdagen 29/1-27: 530 kHz, 31/1-27: 530 kHz, ITU 7-27: 530 kHz, 12-28: 540 kHz 1 kW, 1930: 511 kHz, 1-31: 511 kHz 0.8 kW, 5-31: 511 kHz 0.8 kW, 1933: 536 kHz 0.8 kW, 1/1-34: 523 kHz, 1934: 519 kHz 0.7 kW, 1935: 513 kHz 0.7 kW, 1936: 510.5 kHz 0.7 kW, sent 1936: 519 kHz. Ble i 1940 tatt med nordover under regjeringens tilbaketrekning.  Ble fors¿kt installert i Vads¿ etter bombingen av hovedsenderen der, men ble ikke klar f¿r tyskerene okkuperte byen.  De satte den i drift i Vads¿, senere ¿delagt under den tyske tilbaketrekningen.

 

 

Kontrollrommet, Hamar Kringkaster. Foto: Normann 1937, ved Tore Nilsen.

 

Ny sender pŒ Hamar ble trolig satt opp av tyskerene.  Det foreligger tysk frekvensliste 1/3-42 med Hamar pŒ 519 kHz.  1 kW 1946: 519 kHz, sent 1948: 519 kHz 1 kW.  K¿benhavnplanen fra 15/3-50 endret fra 519 til 520 kHz.  Senderen ble nedlagt i november 1956.  Var foreslŒtt flyttet til Tynset, men dette ble sannsynligvis ikke noe av. 

 

 

 

Hamar Kringkaster 519 kHz. Foto: Ukjent, ved Tore Nilsen.

 

FŒberg (v/Lillehammer):  Listet Œrsskiftet 1950/51 pŒ 1484 kHz 0.25 kW, i juli 1951 til 1115 kHz.  Nedlagt august 1954. Stasjonen ogsŒ listet/h¿rt pŒ 1348 og 1602 kHz, Œrstall ikke oppgitt.

 

FŒbergsenderen fikk en kort levetid.

 

Fredrikstad:  591115N/105818¯.

Kallesignal LKF. Konsesjon til Kringkastingsselskapet i Oslo i 1926.  700 Watt Telefunken sender satt i drift 22/12-26, offisiell Œpning 6/1-27 29/1-27: 690 kHz, 31/1-27: 690 kHz, ITU 7-27: 690 kHz, 12-28: 690 kHz 1 kW, 5-31: 816 kHz 0.8 kW, 1/1-34: 815 kHz, 5-34: 779 kHz, 30/12-34: 776 kHz, 1935: 776 kHz 1 kW (ogsŒ listet 0.7 kW), 10-36: 722 kHz 1 kW, h¿sten 1939: 1276 kHz 1 kW.  I 1936 ble det meldt om planlagt 20 kW.

 

Elektrisk Bureau EB-9-9-KK-10   10 kW tx installert 1942.

1945: 1276 kHz, 3-46: 1276 kHz 1 kW (feil effekt eller gammel sender?), 1948: 722 kHz 1 kW (gammel sender?).  K¿benhavnplan fra 15/3-50: 1276 kHz endret til 1578 kHz.  Listet Œrsskiftet 1950/51 pŒ 1578 kHz 10 kW, bl.a. med utenlandssending utenom ordin¾re riksprogram.  For¿vrig Oslo-program, men egne lokale sportssendinger s¿ndag kveld fra studio i Fredrikstad.  Frekvensen beholdt til senderen ble nedlagt 1/11-78.

 

 

Siste LKF programoversikt med Radio Norway programmer f¿r stengningen.

 

 

LKF QSL sendt rett f¿r stengingen av Fredrikstad mellomb¿lgesender.

 

1

de Forest

?

?

?

?

1923

1923

2

Western Electric*

101A

500 W

MB

?

1923

1925

3

Marconi**

?

1.5 kW

MB

LKO

1925

1929

4

Telefunken

?

60 kW

LB

LKO

1929

1954

5

?

?

?

MB

?

?

1958?

6

?

?

5 kW

KB***

?

1938

1954

7

Marconi

?

200 kW

LB

LKO

1954

1995

8

Western Electric*

?

50 W

MB

LKR

1925

1927

9

Western Electric*

?

50 W

MB

?

1927

1977?

10

Standard Electric**

?

100 W

MB

LLO

1926

1927

11

Standard Electric

?

100 W

MB

LKR

1927

1976?

12

?

?

250 W

MB

LLT

1945?

1977

13

Telefunken

?

700 W

MB

LLO

1927

1976?

14

Telefunken

?

700 W

MB

LLF

1926

1942?

15

Elektrisk Bureau

EB-9-9-KK-10

10 kW

MB

LLF

1942

1978

16

Telefunken***

?

700 W

MB

?(Hamar)

1927

1940

17

? tysk?

?

1 kW

MB

?(Hamar)

1942

1956

18

?

?

250 W

MB#

?(FŒberg)

1950?

1954

* Benyttet bŒde fra Tryvann og Telegrafbygningen, gikk deretter til Sverige.  ** senere flyttet til Trondheim.   *** deretter flyttet til Fredrikstad.   * samme sender.  ** samme sender.  *** flyttet til Vads¿.

 

Fredrikstad KB-sendinger:

KB-sendere installert i 1946.

En rekke kallesignal brukt: LKC, LKJ, LKQ, LKU, LKV, LKW, LLA, LLD, LLG, LLG3, LLH, LLI, LLJ, LLJ3, LLK, LLL, LLM ,LLN, LLP, LLQ, LLR, LLS.

1

?*

?

5 kW

1954

1963?

2

RCA**

RCA-100-F**

1 kW

1946?

1963

3

Westinghouse

HF-8-2***

8 kW

1947

1975

4

Westinghouse

HF-8-2***

8 kW

1947

1975

5

General Electric

G-100-A****

100 kW

1947

1984

6

Philips

8FZ515

120 kW

1964

1988

7

Philips

8FZ515*****

120 kW

1965

1988

8

Thomson

TRE2351******

500 kW

1976

*Flyttet fra Lambertseter til Fredrikstad da Lambertseter stengte i 1954.  Trolig skrapet  midt pŒ 60-tallet da Philips- senderne ble installert.  Sist listet i 1962.

** pluss sluttrinn bygd av staben. 100 inneb¾rer at det var en 100 Watt sender, sluttrinnet gav 1 kW.  Sannsynligvis installert da anlegget ble bygd i 1946.

*** Typebetegnelsen muligens HF-8, og at 2-tallet betyr at det var to sendere.

****Mesteparten sto lenge intakt pΠanlegget, med unntak av PCB-holdig materiale.

*****Den f¿rste testet fra 18. august 1964, den andre fra januar 1965.

******Kj¿res med 350 kW.  Nedlagt fra 1/1-97.

 

Kvits¿y KB:

2  AEG S4005  500 kW fra 1982

 

Sveio KB:

1  AEG S4005  500 kW fra 1987

1 ny AEG S4005 500 kW I drift h¿sten 1996.  Kan gi 1 MW pep i SSB.

 

Jel¿y KB:  ca 59.20N/10.40¯.

Kystradiostasjonen Jel¿y Radio ble i 1934 utstyrt med en 1 kW KB-sender for programfeed til Vads¿.

LKJI Jel¿y listet 1936 med "all day operation" (0840-2400/0740-2300): 9530 kHz 1 kW.

LKJ Jel¿y listet i "Popul¾r Radio"'s KB-tabell 15/9-36: 6120 kHz 1.5 kW og LKC Jel¿y: 9520 kHz 1 kW.

Jel¿y Radio ble benyttet til KB-sendinger inntil Oslo-Lambertseter fikk KB-sender i 1938.

Det har senere v¾rt testsendinger fra Teledirektoratet for kringkastingssendinger i A3E, H3E, og J3E(SSB), fra Jel¿y Radio. H¿rt i 1979  Fors¿ksdrift med SSB.  Litt.: "Shortwave broadcasting, Double sideband, single sideband or single sideband with carrier?" av Knut N.Stokke, Telecommunication Journal 49/82, s.186-187.

Jel¿y Radio opprettet 1918, senere fjernbetjent fra Rogaland Radio.  Nedlagt.  Kilde: Eilif Mathisen Jel¿y Radio .

 

The would-bes and unknowns:

 

Eidsvoll:  Listet pŒ 1010 kHz i ITU-liste fra 7.27

Skien: Listet pŒ 1190 kHz i samme liste.  Begge trolig planlagte, men naturligvis aldri utf¿rte.  Kan ha v¾rt tildelt i Brussel-planen som ble forhandlet i 1927 og trŒdte delvis i kraft 13. januar 1929.  Innf¿rte 9 kHz spacing mellom 550 og 1000 kHz.

Hemnesberget: Planlagt 10 kW sender.  Ble i stedet 250 W i Sandnessj¿en...

1247 kHz, ukjent sendersted listet i schedule 1/1-34 med Oslo-program.

Oslo 1602: Det var en sender pŒ 1602 kHz i OsloomrŒdet f¿r 1959 som relŽsendte Utenlandsprogram-met.  Denne vet jeg minimalt om.  Lambertseter eller Tryvann?

 

NRKs anleggsbudsjett for 1955/56 inkluderte midler for en 10 kW sender for Midt-Finnmark.  MŒ ha blitt skrinlagt...

 

Endel angivelser av ca. mnd i perioden -51 til -65 kan v¾re litt upresise, siden de baserer seg pŒ lister i Hallo Hallo, som kan ha hatt et visst etterslep i registreringen.

 

Uspesifisert:

1 LB nedlagt i 1973

2 LB nedlagt i 1974.  ƒn kan ha v¾rt Lista selv om det er MB?

3 LB + 1 MB nedlagt i 1975

3 MB nedlagt i 1976 (Narvik var Žn av dem, Mosj¿en nok ogsŒ (nei 1977)!  Porsgrunn og Notodden trolig ogsŒ nedlagt 75/76.)

1. november 1978:  Nedlagt 12 LB/MB. (Bergen, Kr.sand, Tr.heim, Arendal, B¿, Namsos, Odda, Kautokeino, Karasjok, Fredrikstad, Nordkapp, Verma.  = 12 stk ; stemmer!)

 

Planlagt nedlagt 1/7-77: Mosj¿en, R¿ros, Alta., Mo i Rana, Glomfjord, Geilo, Langerak

Nedlagt F¯R 1977: Notodden, Narvik, Porsgrunn, Sandnessj¿en, Br¿nn¿ysund, Rjukan, Brokke, Tonstad, Oppdal.

 

Generelt:

LB var uregulert til 1935.

808 kHz var allokert for Oslo i Geneveplanen av 1926.  Aldri benyttet. K¿benhavnplanen 15/3-50 gav ny norsk LP: 1115 kHz max 5 kW.  1602 erstattet tidligere 1357 kHz  max 2 kW og 1466 kHz var ny med max 2 kW. Norge kunne eller bruke de internasjonale LPs 1484 og 1594 kHz.

 

H¿sten 1937:  "Bergen, Oslo og Vigra pŒ samme kanal"

Vinteren 39/40: "Bergen og Oslo pΠsamme, Kr.sand og Vigra pΠsamme".

 

NRK etablert 1/7-33.

Pr. 1974 var det f¿lgende distriktskontorer:  Kr.sand, Stavanger, Bergen, lesund, Bod¿, Troms¿, Vads¿ og ¯stlandssendinga.  Fra 14/11-74; nytt DK pŒ Lillehammer for Oppland og Hedmark. Sendte 75 minutter daglig, 35 min pŒ l¿rdager.  Dessuten lokal sport, s¿ndager.  = 360 t/Œr. I 1932 sendte Tr¿ndelag 371 t lokalt, Bod¿ sendte 512 timer. I 1975; mer DK-programmer. 1200 og 1645. S¿ndager delte ¯stlandssendinga seg for lokal sport. Oslo+Akershus+Buskerud, ¯stfold+Vestfold (fra Fredrikstad) og Telemark (fra Notodden).

 

OM UKEsenderne[10], jfr.

http://www.stellamaris.no/ukes.html

 

 

 

 

 


[1] Min gode venn, Bernt Erfjord d¿de 26.juni 2004. Se minneord pŒ http://www.stellamaris.no/betilminne.htm

[2] Se ogsŒ

http://www.la9dl.no/Norske kringkastere/sendere-AM.html

[3]Kilde:  Jon Ivar Hildre, Norkring. Foto Vigra: HH s 243.

[4]Se http://www.stellamaris.no/ask.html

[5] Bilder: http://www.stellamaris.no/ask.html

Opplysninger om at Philips-senderen i 1984 ble sendt som reserve til Vigra i forb. med vedlikeholdsarbeider pŒ hovedsenderen der, og siden skrapet er ikke riktig!  Senderen ble sendt til Vigra i 1979, og stŒr fortsatt som reservesender.

Bergen Krkstn, site1: Bergen Byleksikon, s.382, red. Gunnar Hagen Hartvedt, Kunnskapsforlaget, Oslo, 1994.

Bergen Krkstn, site 2 bilde s.382, Bergen byleksikon:  Kunnskapsforlaget, Oslo 1994. ISBN 82-573-0485-9

Bergen Krkstn, site 2, bilde s.141, Bergen byleksikon:  Kunnskapsforlaget, Oslo 1994. ISBN 82-573-0485-9.

Bergen Krkstn, site 2: En bok om Bergen i mellomkrigstiden,  av Carl O. Gram Gjesdal,  Reidar Johan Berle, bilde 11, ref. UBB usignert, bilde 149 ref. UBB usignert. r: 1927. ISBN 82-514-0142-9.

Bergen Krkstn, site 2:  Norgesboken, bd.1 Extracts from tours through Norway, section Bergen, picture: Atelier KK, ed.Trygve B.Haugan, Norsk Turistforlag, Oslo 1937

Andre referanser: Fortidsminneforeningen, Œrbok 1986, s.83

Om Bergen Radio i Bergen Byleksikon s.94-95.  "Bergensernes Fjellverden, Bergen 1986/93) av Folke Kjellsberg s 165-171.  Dessuten "Byfjellene under okkupasjonen" av Sven Erik Grieg-Smith s 209-.

En innsats i radioteknikkens tjeneste av Arne Odd Johnsen. Norsk Marcinokompani A/S 1919-1949. Oslo 1949.

Rolf Kirkvaag, Bak mikrofonen,  Aschehoug, 1953, p.28, har "grafisk" bilde av Norske AM-sendere.

Mer opplysninger:  NRKs Œrb¿ker 1977, samt f¿r 1962.  Hallo Hallo f¿r 1951.

[6] http://www.stellamaris.no/ask19.gif

http://www.stellamaris.no/llu.gif

[7] http://www.stellamaris.no/ask19.gif

http://www.stellamaris.no/llu.gif

[8] Se http://www.stellamaris.no/twoonesix.html

[9] Prospektkort/flyfoto viser veien Geilo-Kongsberg, Mast til venstre pŒ myra andre siden av veien ved Solli. Stolperekke?  40 meter h¿ye master.  Kilde Ola SjŒstad, Geilo.

[10] Film fra UKE Bergen(Jarl Munch) i Filmavis fra 1957? som gikk pΠNRK1 tirsdag 22.april 2000?