NORSKE
KRINGKASTINGSENDERE
(Vintage Norwegian AM Transmitters)
©Bernt Erfjord
RIP[1], DXLC 1996-2003
rev.2004-2013 v.Svenn Martinsen[2]
VADSØ PROGRAMDISTRIKT:
Vadsø:
70°0433N/294522Ø.
Kallesignal LKI. NRK opprettet studio og
sender i 1934, offisiell åpning var 17. mai. På grunn av ustabil program-tilførsel
ble det samme år satt opp feed fra Oslo via KB-sender på Jeløy ved Moss for
programoverføring til senderen i Vadsø.
Senderen i Vadsø ble bombet av tyske jagere 2. juni 1940. 1934: 355 kHz
10 kW, 1935: 348 kHz, 1936: 350 kHz, 9-36: 349 kHz, sent 1936: 347 kHz, 1939:
347 kHz.
Samme dag (2/6-40) fortsatte sendinger fra
en flysikringssender på 200 Watt like utenfor byen. Senderen fra Hamar som regjeringen tok
med i flukten nordover, ble forsøkt montert i Vadsø til erstatning for denne
lille senderen, men arbeidet var ikke ferdig da Norge kapitulerte 7. juni. (= 700 Watt Telefunken-sender fra
1927). Tyskerene beholdt
flysikringsradioen, mens de fullførte installasjonen av Hamar-senderen. Den kom i drift 27.september 1940. På Hamar hadde senderen frekvensen 519
kHz, men alt tyder på at Vadsøs frekvens 347 kHz ble benyttet. Tysk liste fra
1/3-42 oppgir 347 kHz.
23. august 1944 ble Vadsø bombet. Senderen ble ikke ødelagt men var uten
strøm. En reservesender med
aggregat i bunker ble satt i drift.
26. oktober 1944 brant hovedsenderen. Få dager etter sprengte tyskerene
reservesenderen, aggregat og antenner før de trakk seg sørover.
Høsten 1945 ble to brakker med studio og
en 1 kW sender fraktet til Vadsø, og den nye Finnmark Kringkaster kom på lufta
24. desember 1945, fortsatt på 347 kHz. Denne løsningen ble brukt inntil en ny,
permanent 20 kW sender stod klar og ble satt i drift 15. september 1949. 1. halvår 1976 ble ny senderbygning og
ny sender tatt i bruk, fortsatt 20 kW, nå 2 x 10 kW RCA.
Frekvensen 347 kHz ble fortsatt benyttet, inntil Københavnplanen 15/3-50 gav endring til 701 kHz. Justert 23/11-78 til nåværende 702 kHz, som ble benyttet fram til stengningen I 2000 da nye Ingøy Kringkaster ble tatt i bruk. De to 125 m mastene ble sprengt torsdag 3.april 2003.
Ingøy Kringkaster er arvtageren til
NRK Vadsø.
Bilde: Ole Magnus Rapp, Aftenposten,
Tromsø
ole.magnus.rapp@aftenposten.no
med velvillig tillatelse.
Alta: 695716N/231919Ø
Kallesignal LKN2. Startet ca april 1954 på
1114, senere 1115 kHz 0.25 kW i bruk til senderen sannsynligvis ble nedlagt
1/7-77.
Nordkapp (Honningsvåg): 705856N/260030Ø
Kallesignal LKN3. Åpnet 30. juni 1956 på
1578 kHz 2 kW. Fra november 1959
1.3 kW. Senderen nedlagt 1/11-78.
Karasjok: 692839N/252904Ø
Kallesignal LKR3. Åpnet sent 1961 på 1484
kHz 1 kW. Nedlagt 1/11-78. Også hørt en periode på 1400 kHz. Angivelig ble senderen senere bygget om
til FM og brukt av Radio Norbatt i Libanon. Jfr. Tore Nilsen, OJS og HAH for
logginger rundt 1400 kHz i 1981/82.
Kautokeino: 690103N/230223Ø
Kallesignal LKP3.
Åpnet februar 1962 på 1466 kHz 1 kW. Nedlagt 1/11-78.
Foto Vadsø:HH s 251.
|
1 |
? |
? |
10 kW |
LB |
LKI |
1934 |
1940 |
|
2 |
? |
? |
200 W |
LB |
LKI |
1940 |
1940 |
|
3 |
Telefunken |
? |
*700 W |
LB |
LKI |
1940 |
1944 |
|
4 |
? (tysk militær) |
? |
? |
LB |
LKI |
1942? |
1944 |
|
5 |
? |
? |
1 kW |
LB |
LKI |
1945 |
1949 |
|
6 |
? |
? |
20 kW |
LB/MB |
LKI |
1949 |
1976 |
|
7 |
RCA |
2x10 kW |
MB |
LKI |
1976 |
||
|
8 |
? |
? |
250 W |
MB |
LKN2 |
1954 |
1977 |
|
9 |
? |
? |
2 kW |
MB |
LKN3 |
1956 |
1978 |
|
10 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LKR3 |
1961 |
1978 |
|
11 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LKP3 |
1962 |
1978 |
* ex Hamar.
TROMS PROGRAMDISTRIKT
Tromsø-Sentrum:
6941N/1854Ø
Kallesignal: LKM. Troms Kringkasting a/s
startet med studio og sender i den Offentlige Høiere Almenskole (nå
Kongs-bakken Videregående Skole) i 1926. Konsesjon tildelt 10/11-26, sender
åpnet 15. desember 1926; 150 Watt Elektrisk Bureau. Dette var faktisk den aller første
BC-sender produsert av EB! Sender i
bruk til 1936.
Sannsynligvis sporadiske prøvesendinger
fra Tromsø Radio (kystradio) før Troms Kringkasting startet.
ITU 7-27: 600 kHz, 1930 - 1931 - 1933: 662
kHz 0.1 kW, 1935: 235 kHz 0.1 kW.
(1927: Ålesund og Tromsø "på samme kanal". Må ha vært 662 kHz, men neppe effektuert
så tidlig som 1927.)
Tromsø-Langnes: 694110N/185454Ø
Kallesignal: LKM. Nytt senderanlegg bygd
på Langnes like ved Tromsø Lufthavn.
Satt i drift 1936 med 10 kW Elektrisk Bureau-sender for LB. Denne senderen var i bruk like til
nedleggingen i 1991, men grundig ombygd og modernisert bl.a. i 1952. Senderen står intakt slik den stod ved
stengingen i Telemuseet som er opprettet på stedet. Museet er åpent onsdag og torsdag, ellers
etter avtale. Mastene er fjernet,
men én 16 meter seksjon skal reises igjen. 1936: 282 kHz 10 kW, 1/3-42: 282
kHz, 3-46: 292 kHz, 1948: 292 kHz.
Københavnplan 15/3-50:
skiftet fra 291 til 155 kHz 10 kW.
1/2-86 justert til 153 kHz.
Nedlagt 2/12-91. 1.5 kW tyske marinesender har vært reservesender siden
40-årene og periodisk i bruk ved reparasjoner og vedligehold på
hovedsenderen. Senderen står også
intakt på museet.
To KB-sendere har også vært i bruk ved
Tromsø Kringkaster. Div. kallesignaler brukt, bl.a.: LLD, LKJ2, LLR, LLS, LLI,
LLJ. KB-senderen har hatt riksprogram, og diverse regionalprogram hentet fra
Vigra i sør til Vadsø i nord. 150 W Elektrisk Bureau i bruk 5/5-40 til oktober
1941. Dette kan ha vært
EB-senderen som var i bruk fra Tromsø sentrum til 1936. 10 kW Elektrisk Bureau i bruk 1943
til 1974. Ingen av disse er tatt
vare på.
|
1 |
Elektrisk Bureau |
EB-? |
*150 W |
MB/LB |
LKM |
1926 |
1936 |
|
2 |
Elektrisk Bureau |
EB-? |
10 kW |
LB |
LKM |
1936 |
1991 |
|
3 |
Elektrisk Bureau |
EB-? |
*150 W |
KB |
div |
1940 |
1941 |
|
4 |
Elektrisk Bureau |
EB-? |
10 kW |
KB |
div |
1943 |
1974 |
* Kan være samme sender? Foto:
Tromsø: HH s 154.
NORDLAND PROGRAMDISTRIKT
Bodø, Hernes, senere Løp: 671951N/142936Ø.
Kallesignal LKD. Kringkastingsselskapet i
Oslo fikk konsesjon til å sende i Bodø i 1931. Telefunken-sender på 0.5 kW, åpning
15/2-31. 1933: 662 kHz, 1935: 635 og 686 kHz listet.
Ny 10 kW sender satt i drift rundt oktober
1936. Trolig produsert ved EB. Bodø by inkl. studio brant 27.mai 1940,
men sender og antenner var fortsatt intakt. Sendinger fortsatte noen dager til, før
de tyske styrkene tok Bodø.
Senderen ble holdt på lufta av okkupasjonsmakten. 10/36: 850 kHz, 1938:
823 kHz, høst 1939: 253 kHz 5 kW.
Hvis Montreuxplanen var blitt iverksatt skulle senderen flyttet til 543
kHz fra 1/4-40, men planen ble aldri satt ut i livet. 253 kHz ble beholdt. 1/3-42: 253 kHz. I henhold til Københavnplanen skiftet
Bodø 15/3-50 fra 253 til 674 kHz.
I løpet av 1967 ble senderen fra 1936
skiftet ut med en ny fjernstyrt 10 kW sender, Philips 8FZ519. 23/11-78 justert
til 675 kHz. Skulle etter planen
legges ned 1/11-78, men ble midlertidig behold, Nedlagt da Røst Kringkaster ble
etablert i 1999. Senere sprengt ned.
http://www.stellamaris.no/rost.htm
Narvik: 682600N/172403Ø.
Kallesignal LKG. Studio og sender bygd i
1933/34, dvs sannsynligvis separate sendinger ved dårlig programtilførsel de
første årene. Sprengt av tyskerene
sommeren 1940 under det allierte tilbake-slaget.
10/38 og 1939: 1222 kHz 300 W. Skulle skiftet til 1510 kHz 1/4-40 hvis
Montreux-planen hadde trådt i kraft noe den aldri gjorde.
Ny 1 kW sender i drift ikke lenge etter
1945. Bekreftet ved årsskiftet
1950/51 på 1466 kHz 1 kW.
Frekvensen ble benyttet til senderen ble totalskadet av brann 13.
oktober 1976, og ble vedtatt ikke gjenoppbygget.
Mosjøen: 6549N/1314Ø.
Kallesignal LLX. Åpning ukjent, første
kjente listing er 1945 på 1357 kHz.
1950: 1484 kHz 25 W. Fra
1/7-59: 250 Watt. Sannsynligvis
nedlagt 1/7-77.
Mo i Rana: 661858N/140739Ø.
Kallesignal LLV. Åpnet juli 1951 på 1466
kHz 0.3 kW, fra februar 1954: 1115 kHz 0,025 kW. Endret til 0.04 kW i mai 1961. MB-senderen ble nedlagt i 1962 og
erstattet av linjesender på 285 kHz 0.25 kW, men fra 7. april 1963 var den
gamle ordinære senderen i drift igjen.
Frekvensen er rapportert å ha vært ustabil, varierende til 1118-1121
kHz. Sannsynligvis nedlagt 1/7-77.
Sulitjelma: ca 670801N/160749Ø.
Kallesignal LKY? Åpnet september 1951 på
1115 kHz 25 Watt. I august 1953 ble landets første linjesender testet i
Sulitjelma. Linjesenderne var
utviklet av folk i Teledirektoratet, som også stod for tilpassing og
tester. Forsøkene var så vellykkede
at den ordinære senderen ble nedlagt og erstattet av linjesenderen, nå på
frekvensen 520 kHz med 0.25 kW, fra januar 1955 endret til 511 kHz. Stasjonen nedlagt 1972.
Bø i Vesterålen: 683650N/142714Ø.
Kallesignal LKN4. Åpnet februar 1961 på
1115 kHz 1 kW. Stengt 1/11-78.
Sandnessjøen: 660106N/123623Ø.
Kallesignal LKP2. Åpnet april 1954 på 1466
kHz 0.25 kW. Nedlagt før 1977. 1975? Under prosjekteringen var det på
tale å legge senderen på Hemnesberget (10 kW).
Brønnøysund: 652921N/121409Ø.
Kallesignal LKR2. Åpnet ca april 1954 på
1484 kHz 0.25 kW. Nedlagt før
1977. 1975? Jfr Tore Nilsen
Glomfjord: 664854N/135733Ø.
Kallesignal LKP4. Åpnet 17. mars 1956 på
1484 kHz 0.25 kW. Sannsynligvis
nedlagt 1/7-77.
Foto Bodø: HH s 246.
|
1 |
Telefunken |
? |
500 W |
MB |
LKD |
1931 |
1936 |
|
2 |
Elektrisk Bureau? |
? |
10 kW |
MB/LB |
LKD |
1936 |
1967 |
|
3 |
Philips |
8FZ519 |
10 kW |
MB |
LKD |
1967 |
|
|
4 |
? |
? |
300 W |
MB |
LKG |
1934 |
1940 |
|
5 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LKG |
1945? |
1976 |
|
6 |
? |
? |
*300 W |
MB |
LLV |
1951 |
1977 |
|
7 |
? |
? |
**250 W |
LB |
LKI |
1962 |
1963 |
|
8 |
? |
? |
*300 W |
MB |
LLV |
1951 |
1977 |
|
9 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LKN4 |
1961 |
1978 |
|
10 |
? |
? |
250 W |
MB |
LKP2 |
1954 |
1975? |
|
11 |
? |
? |
250 W |
MB |
LKR2 |
1954 |
1975? |
|
12 |
? |
? |
250 W |
MB |
LKP4 |
1956 |
1977 |
|
13 |
? |
? |
25/250 W |
MB |
LLX |
1945? |
1977 |
|
14 |
? |
? |
25 W |
MB |
LKY? |
1951 |
1953 |
|
15 |
? |
? |
**250 W |
MB |
LKY? |
1953 |
1977 |
*
Samme sender. ** linjesender
SVALBARD PROGRAMDISTRIKT
Svalbard: 781324N/153827Ø.
Kallesignal LKL.
Senderen åpnet i 1947, frekvens
ukjent. Lokal representant var Alf
Horsberg. Mye lokale
programmer. Opprinnelig 25 Watt, økt
til 250 Watt høsten 1951. Listet
årsskiftet 1950/51: 1466 kHz 0.25 kW.
Januar 1956 økt til 1 kW.
Endret til 1485 1978? Relé bl.a. NRK P2, P1 inkl Troms-program, også
Oslo-program. Fast beverage, senere
satellitt for feed.
|
1 |
? |
? |
25 W |
MB |
LKL |
1947 |
1951 |
|
2 |
? |
? |
250 W |
MB |
LKL |
1951 |
1956 |
|
3 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LKL |
1956 |
Usikkert om det har vært tre sendere. Kan
ha vært ombygginger for økt effekt.
TRØNDELAG PROGRAMDISTRIKT:
Trondheim, Tyholt: 632522N/102619Ø.
Kallesignal LKT. Kringkastingsselskapet i
Oslo fikk konsesjon for sender i Trøndelag i 1930. (Var allerede 7/27 listet hos ITU, 1230
kHz) Åpning 4/5-30 via 1.5 kW
Marconi-sender som var brukt i Oslo fra 1925 til Lambertseter tok over. 1930:
662 kHz 1.2 kW, 1-31: 662 kHz 1.2 kW, 5-31: 608 kHz 1.3 kW, 1/1-34: 605 kHz 1.3
kW.
Ny 20 kW Marconi-sender i 1934.
5/34: 629 kHz, 30/12-34: 629 kHz, høst
1939: 832 kHz, 1/3-42: 832 kHz, 3-46: 832 kHz, 1948: 832 kHz. (Skulle skiftet til 260 kHz 1/4-40 om
Montreux-planen var iverksatt).
Etter 1948 kan senderen ha havnet på 823 kHz en kort periode, for
Københavnplanen som trådte i kraft 15/3-50 oppgav skifte fra 823 til 850
kHz. Men de havnet på 890 kHz i
stedet!
I 1966 ble Marconi-senderen erstattet av
ny 10 kW Philips-sender, type 8FZ519.
Frekvensen 890 kHz ble beholdt.
Etter at senderen ble nedlagt 1/11-78, ble den flyttet til Kvitsøy, hvor
den nå er reserve-sender.
Tyholt 890 kHz. Bilde 1: Prospektkort,
Aune kunstforlag P-2403-5.
Trøndelagsenderen på Tyholt 890 kHz. Bilde
2: Ukjent.
Namsos: 642813N/113208Ø.
Kallesignal LLB. Sannsynligvis åpnet mot
slutten av 40-årene? Første kjente
listing 1948: 961 kHz 1 kW. Senest
årsskiftet 1950/51 var frekvensen endret til 1115 kHz 1 kW. QSL-illustrasjon skal finnes fra 1976?
Nedlagt 1/11-78.
Røros: 623412N/112334Ø.
Kallesignal LLZ. Senderen åpnet i juli
1951 på 1115 kHz 0,25 kW.
Frekvensendring til 520 kHz i november 1956. Sannsynligvis nedlagt 1/7-77.
Oppdal:
Linjesender ved Festa Kraftstasjon, åpnet
oktober 1956 på 290 kHz 0.25 kW. Fra
mai 1961: 1 kW. Nedlagt før
1977. 1976??
Foto Trondheim: side 179 i HH.
|
1 |
Marconi |
? |
*1.5 kW |
MB |
LKT |
1930 |
1934 |
|
2 |
Marconi |
? |
20 kW |
MB |
LKT |
1934 |
1966 |
|
3 |
Philips |
8FZ519 |
**10 kW |
MB |
LKT |
1966 |
1978 |
|
4 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LLB |
1948? |
1978 |
|
5 |
? |
? |
250 W |
MB |
LLZ |
1951 |
1977 |
|
6 |
? |
? |
***250 W |
MB |
1956 |
1976? |
* ex. Oslo, Telegrafbygningen. ** flyttet til Kvitsøy etter
nedleggingen. ***
Linjesender.
ÅLESUND PROGRAMDISTRIKT
Ålesund, Ålesund Radio:
623230N/060324Ø.
Eksperimentelle sendinger allerede fra
1924/25, fra kystradiostasjonen Ålesund Radio i Ålesund, med 0.15 kW kombinert
telegrafi/telefoni sender. Ålesund
Kringkastingsselskap etablert i 1927.
Fram til Vigra stod klar, var sannsynligvis ulike kystradio-tx's i bruk
til sendingene. "Radiolytteren" 26/9-25: 582,5 kHz, ITU 7-27: 750
kHz, 12-28: 750 kHz 0.5 kW, 1930: 662 kHz 0.3 kW, 1-31: 662 kHz 0.3 kW, 1931:
662 kHz 0.3 kW, 1933: 671 kHz 0.4 kW, 1935: 850 kHz 0.7 kW. (1927: Ålesund og Tromsø "på samme
kanal". Må ha vært 662 kHz,
men neppe effektuert så tidlig som i 1927.)
Ålesund, Vigra: 623230N/060324Ø.
Kallesignal LKA. 10 kW RCA-sender i drift
på Vigra sent 1935. 1936: 253 kHz
10 kW. Det heter fra høsten 1937 at
Vigra var synkronisert (= på samme frekvens) som Oslo og Bergen. Dvs de må ha vært på 260 kHz.
I 1939 ble senderen utvidet til 100 kW
(samme sender, men nytt slutt-trinn.
Senderen kan ha vært bygd om til MB, 629 kHz samtidig? Senderen ble bombet og ødelagt 15.april
1940. Hørt med helt lokal sending
15/4-40 "...observerer tyske fly forbi oss ..... (stillhet) "
1940-1945: 1 kW Western Electric sender.
Trolig en av senderne som var bestillt like før krigen, men som aldri ble
intallert. Denne senderen står
intakt på Vigra, med orginale kulehull fra krigsåra! Også den gamle senderhytta er
bevart! Tysk liste 1/3-42: 629 kHz.
1945-1948: Noen kilder oppgir at Vigra en kort tid
huset og benyttet en 20 kW tysk
mobil feltsender, som kom fra Finland, og i krigens siste dager ble brukt
som propagandasender på Tveita i Oslo.
Bestod av flere mobile enheter som var kjørt inntil hverandre og bygd
tak over.
Hvis Montreuxplanen var satt i kraft
skulle Vigra havnet på 708 kHz. 282
kHz oppgis igjen i liste fra mars 1946, også rapportert hørt på 282 kHz i
1945. 1947: 629 kHz 20 kW. (I hht Københavnplanen som riktignok
ikke skulle trå i kraft før 15/3-50!).
1948 til 4/11-84:
100 kW Elektrisk Bureau sender. 629 kHz, 630 kHz fra 23/11-78. Tyskerene hadde bestilt senderen fra
Elektrisk Bureau, som nesten var ferdig ved den tyske kapitulasjon i 1945. Etter nedleggingen ble senderdelen
demontert og sendt til radiomuseet på Askøy ved Bergen, og lagret i kjelleren
til bestyrerboligen. Siden gått
tapt?
1979 - nå: 10 kW Philips 8FZ519 Philips-sender
tidligere brukt i Bergen. Brukt på
Vigra som reserve, i permanent bruk mellom 5/11-84 og 2/3-85. Hørtes på
groundwave til Vågå.
2/3-85: Nåværende sender: 100 kW Telefunken. 630 kHz. Harmoniske på 1260 og 1890 kHz[3].
30/6-2011: Senderen nedlagt.
8/9-2011: Masten ble sprengt ned.
LKA August 2001. foto: Svenn Martinsen
Åndalsnes:
Linjesender listet juli 1956 300 kHz 0.25
kW (anm: Kan ha vært ex. Sogndal
tx?) Uvisst når denne ble lagt
ned. Senderen ble i løpet av 1967
demontert og flyttet til Verma.
Verma:
Linjesender ved Verma Kraftstasjon. Flyttet hit fra Åndalsnes i 1967. 290 kHz 0.3 kW. Nedlagt 1/11-78.
|
1 |
? |
? |
*150 W |
MB |
LKA? |
1925 |
1935 |
|
2 |
RCA |
? |
10 k W |
LB/MB |
LKA |
1935 |
1940 |
|
3 |
Western Electric |
? |
1 kW |
MB |
LKA |
1940 |
1945 |
|
4 |
? Tysk mobil-tx |
? |
20 kW |
LB/MB |
LKA |
1945 |
1948 |
|
5 |
Elektrisk Bureau |
? |
100 kW |
MB |
LKA |
1948 |
1984 |
|
6 |
Philips |
**8FZ519 |
10 kW |
MB |
LKA |
1979 |
|
|
7 |
Telefunken |
? |
100 kW |
MB |
LKA |
1985 |
|
|
8 |
? |
? |
600 W |
LB*** |
1955 |
1978 |
|
|
9 |
? |
? |
2 kW |
MB |
LKN3 |
1956 |
1978 |
|
10 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LKR3 |
1961 |
1978 |
|
11 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LKP3 |
1962 |
1978 |
* via Ålesund Radio. ** Ex Bergen. *** Linjesender brukt flere
steder.
BERGEN PROGRAMDISTRIKT
Bergen, Sjømannskolen, Nordnes: 6026N/0513Ø.
Kallesignal
Bergen Kringkastingselskap startet i
13/12-25 med studio i Musikkakademiet, og 1 kW Standard Electric sender på
Sjømannskolen, Nordnes. 145.000
kroner ble brukt på å anskaffe senderen.
Bergen, Telegrafbygningen: 602653N/051316E.
Kallesignal LKB. Bergen
Kringkastingselskap flyttet senderen hit.
Tidspunkt?«Flat-top antenna»[4]
Flere frekvenser; 750, 810, 820, 850 og
722, sannsynligvis benyttet i denne rekkefølgen. 820 ble forøvrig hørt i Chula Vista,
California. 12-26: 650 kHz, 31/1-27: 810 kHz, programoversikter fra tiden
28/2-27 til 7/1-29 samt Bergen Kringkasters eget programblad 12-28: 810 kHz
vekslende 0.5 og 1.5 kW, sendeskjemaer 11/3-29 til 24/6-29 oppgir 820 kHz og
stemmer med Brussel-planen som trådte i kraft 13/1-29. Praha-avtalen tok til å gjelde 20/6-29:
824 kHz og bekreftes i sendeplaner fra 29/7-29 og utover - dessuten 1930 - 1931
- 1933 - 1/1-34. 30/12-34: 850 kHz
1 kW, 10-36: 722 kHz 1 kW
Bergen, testsendinger:
Flere steder testet
rundt 1935 med tanke på en ny storsender.
Har sett feltmålinger for 352.9 kHz 0.4 kW gjort fra ex Fana kommune-Kjerreidviken. Også tester fra Ågotnes på Sotra,
Rundemannen (kystradiosender), Herdla og sannsynligvis «Radiovandet»-(Bergen
Radios mottakerstasjon ved Sælenvannet).
Askøy ble valgt.
Bergen I, Erdal, Askøy: 602653N/051316Ø.
Kallesignal LKB. 20 kW Telefunken-sender
ble satt igang bygget fra 1935, offisiell start fra Askøy 28. november 1937,
først på 260 kHz. I 1937 var
Bergen-Oslo-Vigra synkrone, dvs fq. må ha vært 260 kHz. Fra høsten 1939 var Oslo-Bergen
synkrone, dvs fortsatt 260 kHz. Frekvensen
var ikke eksklusiv, og lokale sendinger utenom riksnett var derfor
problematisk, både på grunn av interferens, og at andre sendere fikk sitt
program fra Bergen. Løsningen ble å
gi Bergen en lokal frekvens med lavere effekt, Bergen II hvor det meste av
lokalsendinger gikk. Montreuxplanen
som aldri ble satt i verk gav Bergen I 260 kHz fra 1/4-40, en frekvens man
altså lenge hadde brukt, og igjen kom til å bruke. Frekvensplan 1/3-42 oppgir 282 kHz, men
senderen var tilbake på 260 kHz etter krigen, bl.a. listet i 1948. Københavnplanen fra 15/3-50 endret
frekvensen fra 260 til 890 kHz. Det finnes en notering fra 1947 på 1276
kHz. Dette kan være direkte feil,
eller være en kortvarig test?
Telefunkensenderen ble erstattet av 20 kW
Philips sender i 1965. Intakt på Askøy
som er blitt
til Telemuseum[5].
Frekvensen fortsatt 890 kHz, som var i bruk inntil
Bergen I ble nedlagt 00:15 1. november 1978. Senderen flyttet til LKA/Vigra Kringkaster.
Oddasenderen(kallesignal LLU) som ble
nedlagt 1/11-78 står nå på Bergen Kringkaster
på Askøy[6].
Gjenstartet på 1314 kHz 11/11-13
fra kjelleren i senderbygget av FBK/Foreningen
Bergen Kringkaster. Sendte videre i 2012 og
fra høsten 2014 med kallesignal LLE-2.
Kortbølgesendinger startet 2/9-13 av FBK/Foreningen
Bergen Kringkaster på 5895
kHz, med kallesignal LLE-3.
Bergen II, Askøy: 602653N/051316Ø.
Kallesignal LLE.
Opprettet for å ivareta lokale sendinger, siden ikke
storsenderen kunne gis eksklusiv frekvens, var det ikke gunstig å ha mye
lokalsendinger derfra. 1 kW Marconi
sender montert på Askøy 1937. I
bruk til 1966. Står intakt på Askøy
fortsatt. 1936: 1186 kHz (allokert, før senderen kom på lufta). Høsten 1939: 355 kHz 1 kW, 1/3-42: 355
kHz 1 kW, 3-46: 355 kHz 1 kW, 1948: 355 kHz 1 kW. 355 var forøvrig beholdt i
Montreux-planen som aldri ble iverksatt.
15/3-50 skiftet Bergen II fra 355 kHz til 1115 kHz i hht
Københavnplanen.
355 kHz i fascistisk regi 10.februar 1942,
og(under) i det frie Norges, 1.juni 1945.
Bergen Radio, Rundemanen:
Kallesignal LGN. Bergen Radio ble etablert
1/9-12, og var først utstyrt med en 5 kW Telefunken tonegnistsender. (Nå Norsk
Teknisk Museum i Oslo). Fikk
Europas første rørdrevne sender i 1922, som sommeren 1923 ble modifisert for
telefoni. Hadde da værmeldinger til
faste tider. 1912—13 ekspederte 4 medarbeidere 1400 telegrammer.
1959—60, som ble den siste, var tallet over 530 000 ekspedisjoner i
tillegg til 21 000 radiotelefonsamtaler. Herdla var vurdert som lokalisering,
men Rundemanen valgt fordi det lå utenfor fiendtlige panserskipskanoners
rekkevidde, og fordi høyden over havet skulle gi signalene lengre rekkevidde.
Antall ansatte skiftet, på det meste hadde stasjonen 25 fast bosatte, til 1960
dessuten skolebarn som daglig reiste til Christi Krybbe skole. Stasjonen skulle
flyttet til Flesland etter krigen, enkelte antenner reist, men ble flyplass i
stedet.
Norges første
«kringkasting» gikk over Bergen Radio 1923, da det ble overført en tale holdt i
Oslo, fra landtelefon ekspedert til Stavanger via Rundemanen. På Radioneset ved
Sælenvannet i Fyllingsdalen ble det 1925 bygd en mottagerstasjon som stod i
forbindelse med Bergen Radio over relélinjer (nedlagt 1940). En
revolusjonerende begivenhet fant sted 11.februar 1927, da Bergen Radio tok inn
en kortbølgesending på 37 meter fra et norsk hvalkokeri: Sir James Clark Ross
ved New Zealand. Til da hadde bare langbølgesendinger vært brukt over slike
avstander(point to point). Som regel var forbindelsen mellom kokeriene og
Bergen Radio på 36 meter-båndet mest effektiv fra kl.20 til 22-23, og om
morgenen fra kl.04 til 06-07, alt i UTC. Senere viste det seg at 24
meter-båndet egnet seg godt mellom kl.16-20 og 06-08.
Bergen er listet i
programoversikter rundt 1929 på 31.25 og 30 meter. Dette var selvsagt primært ship-to-shore
trafikk, men med enkelte mer "broadcast"-liknende overføringer, som
værmeldinger og rene broadcasts.
Bl.a. for overføring av Landbruksdirektørens tale til et landbruksmøte i
Stavanger. Direktøren satt i Oslo
og ble overført på telefonlinje til Rundemanen som videresendte på kortbølge
(evt mellombølge?).
I 1940 omfattet utstyret
ved Bergen Radio 6 kortbølgesendere, 2
langbølgesendere og 1 telefonisender, mens Radioneset hadde 10
mottagersett. Tyskerne okkuperte Bergen Radio frem til 19. juni 1945.
Fra 1961 ble Bergen
Radio drevet som vanlig kystradiostasjon, og omfatter også Flesland Aeradio,
linksamband fra «8-kanten» for Forsvarets Fellessamband og VHF-anlegg for
Bergen Radio og Norsk Radio Relæ Liga. En
50 m høy mast ble reist på Rundemanen 1978, økt med 17 m 1981, for
radiolinker som bl.a. virker som radiosamband. En ny mast ble reist 1990 med
totalhøyde 106 m (masten 88 m, toppkonstruksjon 16 m, lynavleder 2 m). Bergen
Radio åpnet nytt senderanlegg på Marøy i Radøy kommune 1986.
På museet på Erdal, Askøy, er tekniske
klenodier fra Bergen Radio.
LMB - Værvarslinga på Vestlandet. Egne BC-sendinger? Trolig ren kommunikasjon med
værstasjoner...
Odda:
600529N/063204Ø.
Kallesignal LLU. QTH Norzink. 250 Watt Western Electric sender,
installert 1948/49. 1949: 1348 kHz. Skulle ifølge København-planen flyttet
til 1594 kHz fra 15/3-50, hvor det trolig også var tester, men havnet i stedet
på 1466 kHz 0.25 kW. Senderen ble nedlagt 1/11-78 og står nå på
Bergen Kringkaster på Askøy[7].
Gjenstartet på 1314 kHz 11/11-13
fra kjelleren i senderbygget av FBK/Foreningen
Bergen Kringkaster. Sendte videre i 2012 og
fra høsten 2014 med kallesignal LLE-2.
Sogndal i Sogn:
Linjesender listet januar 1955 ukjent
frekvens, men 0.6 kW. Nedlagt
desember 1955.
Årøy:
Linjesender listet desember 1955 300 kHz
0.6 kW, trolig nyåpnet. I 1963 økt
til 0.66 kW. Sender nedlagt i 1972.
|
1 |
Standard Electric |
? |
*1 kW |
MB |
LKB? |
1925 |
1937 |
|
2 |
Telefunken |
? |
20 kW |
LB/MB |
LKB |
1937 |
1965 |
|
3 |
Philips |
8FZ519 |
**20 kW |
MB |
LKB |
1965 |
1978 |
|
4 |
Marconi |
? |
1 kW |
LB/MB |
LKB1? |
1937 |
1966 |
|
5 |
Western Electric |
? |
250 W |
MB |
LLU |
1948? |
1978 |
|
6 |
? |
? |
***700 W |
LB |
? |
1955? |
1972 |
|
7 |
RCA |
2x10 kW |
MB |
LKI |
1976 |
||
|
8 |
? |
? |
250 W |
MB |
LKN2 |
1954 |
1977 |
|
9 |
? |
? |
2 kW |
MB |
LKN3 |
1956 |
1978 |
|
10 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LKR3 |
1961 |
1978 |
|
11 |
? |
? |
1 kW |
MB |
LKP3 |
1962 |
1978 |
* To sendersteder: Sjømannskolen, Nordnes
og Telegrafbygningen. ** deretter
flyttet til Vigra. ***
Linjesender.
STAVANGER PROGRAMDISTRIKT
Stavanger, Randaberg:
Kringkastingsselskapet i Oslo fikk
konsesjon for Stavanger i 1930.
Åpning 14/12-30 via 0.5 kW Telefunken sender.
(ITU 7-27 1080 kHz, 12-26: 1080 kHz, men
må ha vært en form for allokering, for senderen startet først i 1930.) 1931: 1247 kHz 0.6 kHz, 1933: 1247 kHz
0.6 kW, 1/1-34: 1247 kHz, 1935: 1276 kHz 0.5 kW. Forøvrig listet 10-38: 832 kHz 10 kW,
men det er uvisst om dette er riktig, evt om det er en sender brukt mellom den
første 500 W senderen og Ullandhaugsenderen på 100 kW.
Stavanger, Ullandhaug (Hinna): 585604N/054216Ø.
Kallesignal LKS. 100 kW sender satt i
drift på Ullandhaug i 1939. 1939: 850 kHz, 1/3-42: 850 kHz, 3-46: 850 kHz. (Skulle skiftet 1/4-40 til 961 kHz hvis
Montreux-planen var blitt effektiv.)
I hht Københavnplanen skiftet Stavanger fra 850 til 1313 kHz
15/3-50. 23/11-78 justert til 1314
kHz. Senderen nedlagt i 1982
(dato? ) etter at Kvitsøy var satt
i drift. Sender skrapet og
antennemast senere revet (dato?).
LKS, tidligere anlegg på Ullandhaug. Foto:
Marconi.
Kvitsøy: 5908N/0515Ø.
Kallesignal LKS.
2x600 kW Telefunken kan enten operere
direkte sammenkoblet, eller gjennom fasenettverk. Kan selvsagt også operere med bare den
ene 600 kW. Tester hørt 17. februar
1982. Offisiellt åpnet 15. juni
1982. 1314 kHz.
Det finnes også en 10 kW reservesender av
type Philips 8FZ519, x Trondheim! I motsetning til senderen i Stavanger har det
variert hvorvidt Kvitsøy har hatt regionale sendinger fra Stavanger. I perioder har det skjedd.
Senere ble sender i Sveio flyttet til
Kvitsøy, og tre av 4 sendere utleid til BBC og Centre For Christian
Broadcasting som begge satset på DRM-sendinger.
Senere er anlegget brukt til å sende programmer i DRM
fra Radio Romania International(RRI) og Polskie Radio. Men helt fra 1993/94 gikk radiosendinger
fra Democratic Voice of Burma
fra Kvitsøy. I 2003 også fra Radio of Mesopotamia.
Listen er ganske sikkert ikke fullstendig.
Mellombølgesenderen
på 1314 kHz ble etter 2006 forsøkt utleid bl.a til RNW Radio Nederland Wereldomroep,
samt en polsk og engelsk/indisk aktør.
Norske
Northern Star International Broadcasters var i
2003-2007 i forhandlinger både med NRK ATEK,
Medietilsynet, samt en engelsk, en amerikansk, og en norsk investorgruppe om
internasjonale kommersielle radiosendinger fra Kvitsøy. I 2007 var også
SMG/Scottish Media Group og Capital Radio Group interesserte i å sende på 1314.
Det er ikke kjent om Norkrings utleievirksomhet var underlagt noen
konsesjonsbehandling eller politisk kontroll.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.509769
Nokså overraskende og uten at det var
offentlig kjent, stengte Norkring ned anlegget i
slutten av 2011, og sprengte det på forsommeren 2012.
http://www.aftenbladet.no/tv/Kvitsoysenderen-skrudd-av-for-godt-2901364.html
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/ryfylke/1.8166611
http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/I-dag-sprenges-forste-mast-2980985.html
Tonstad:
Linjesender listet januar 1959 300 kHz 1.5
kW, endret til 2 kW november 1959.
Fra juli 1961 på 290 kHz.
Nedlagt før 1977. (1976?)
Røldal:
Kallesignal LLY (mulig LKY?)
Linjesender åpnet september 1960: 285 kHz
1 kW, i bruk til utpå 80-tallet, flere år etter at alle de andre linjesenderne
var ute av bruk.
Sand:
Linjesender åpnet september 1960; 300 kHz
1 kW. Uvisst når denne ble lagt ned.
Nedlagt i 1966. Ifølge
Birger Askbo som monterte både Sand og Røldal, ble Sand åpnet først.)
|
1 |
Telefunken |
? |
500 W |
MB |
? |
1930 |
1939 |
|
2 |
? |
? |
100 kW |
MB |
LKS |
1939 |
1982 |
|
3 |
Telefunken |
? |
2x600 kW |
MB |
LKS |
1982 |
|
|
4 |
Philips |
*8FZ519 |
10 kW |
MB |
1982 |
||
|
5 |
1.5 kW |
LB** |
1959 |
1976? |
|||
|
6 |
1 |
LB** |
LLY? |
1960 |
1981? |
||
|
7 |
1 |
LB** |
1960 |
1966 |
* Ex Trondheim. Reserve her. ** Linjesender.
KRISTIANSAND PROGRAMDISTRIKT
Kristiansand, Valhalla:
Kallesignal LKK. Første sender var 0.5 kW
Telefunken beliggende på Valhalla (øst for selve bysenteret), opprettet av
Kringkastingsselskapet i Oslo.
Åpningsmelodien var "O Sørland du min moder jord", datoen 14.
desember 1930. (evt
17.desember). Senderen var fritt
levert av Telefunken som erstatning for at Lambertsetersenderen ikke holdt hva
de hadde lovet.
ITU 7-27: 1100 kHz men var allokering
siden det var lenge før senderen var på plass. 5-31: 1274 kHz 0.6 kW, 1933: 1274 kHz
0.6 kW, 1/1-34: 1272 kHz, 1935: 1276 kHz 0.5 kW.
Kristiansand, Flekkerøy: 580522N/075958Ø.
Kallesignal LKK. Ny
20 kW Marconi-sender montert på Flekkerøya våren 1936, tester på høsten,
og full drift fra desember 1936.
Trolig beregnet for transport til tropene. Delene kom i solid forseglede
zink-kasser. Senderen identisk med
Trondheim som ble satt opp samtidig.
Senderen forsøkt bombet av britiske fly under krigen, men små skader.
1936: 629 kHz 20 kW, det samme i 1939, 1/3-42 og 3-46. (Skulle skiftet til 708 fra 1/4-40 hvis
Montreuxplanen var blitt iverksatt).
Skiftet 15/3-50 fra 629 til 890 kHz i hht Københavnplanen.
I 1967 ble Marconi-senderen erstattet av
en ny 10 kW Philips-sender som kunne fjernstyres. Denne ble stengt 10:04 1/11-78. Marconi-senderen stod da fortsatt på
Flekkerøya. Begge ble skrapet. 890
kHz ble benyttet hele tiden. Foto F'vennen.
Arendal, Tromøya: 582810N/084814Ø.
Kallesignal LLW. Startet ca. januar
1952. Beliggende ved
Tromøy-broa. Mulig avbildet på
gamle postkort? Groundwave til Kr.sand.
1956: 1115 kHz 0.25 kW. Nedlagt
1/11-78.
Lista Fyr:
Åpnet sommeren 1947 på 1357 kHz. Sannsynligvis endret til 1294 kHz, før
Københavnplanen 15/3-50 gav 1115 kHz.
Effekt 300 Watt, redusert til 0.25 kW i mai 1961. Mye av og på de siste årene, også
ustabil i frekvens. Forsøkt nedlagt
30.april 1974 og kom etter mye klager tilbake 16.mai, men ble så endelig
nedlagt 31/12-74. Reportasje
Fædrelandsvennen 8/5-74(?).
Benyttet 600 meter beverage for feed fra Stavanger, står det referert i
Hvem-Hva-Hvor 1948, s.403-404, men
samtidig hører Lista til Kristiansand programdistrikt. AM-mottaking muligens reserve-mating,
evt benyttet Stavanger-feed de første årene? Foto: gammelt postkort.
Langerak, Byglandsfjord:
Linjesender åpnet november 1953 520 kHz
0.25 kW, fra januar 1955 300 kHz 0.6 kW.
Sannsynligvis nedlagt 1/7-77.
Bygland:
Linjesender åpnet april 1961, 290 kHz 0.25
kW. Nedlagt 1966, erstattet av:
Brokke:
Linjesender åpnet 9. juni 1966, 290
kHz 1 kW, flyttet fra Bygland. Nedlagt før 1977. 1975?
Åseral:
Linjesender på Skjerka Kraftstasjon listet
oktober 1956 300 kHz 0.25 kW. En
eller annen gang før januar 1959 ble frekvensen endret til 289 kHz. I november 1959 tilbake til 300 kHz, nå
2 kW. Ødelagt av brann sent 1965,
og ble ikke gjenoppbygd.
|
1 |
Telefunken |
? |
500 W |
MB |
LKK |
1930 |
1936 |
|
2 |
Marconi |
20 kW |
MB |
LKK |
1936 |
1967 |
|
|
3 |
Philips |
8FZ519? |
10 kW |
MB |
LKK |
1967 |
1978 |
|
4 |
? |
? |
250 W |
MB |
LLW |
1952 |
1978 |
|
5 |
? |
? |
300 W |
MB |
? |
1947 |
1974 |
|
6 |
? |
? |
250/600 W |
MB/LB* |
? |
1953 |
1977 |
|
7 |
? |
? |
290 W |
LB** |
? |
1961 |
1976? |
|
8 |
? |
? |
300 W |
LB* |
? |
1956 |
1965 |
* Linjesender. ** Linjesender først Bygland, senere
Brokke
OSLO PROGRAMDISTRIKT
Oslo, Telegrafbygningen:
Den aller første kringkastingsendinga
skjedde 25. januar 1923, med en de Forest sender i Telegrafbygningen, for
sending til innbudte gjester i Håndverkerens store sal. Mottakingen var meget dårlig!
Oslo, Tryvann Radio:
Noenlunde regulær sending (ca. ukentlig!)
kom fra Kristiania Broadcasting, fra Telegrafverkets prøvestasjon på
Tryvann. Antenne sammen med
kystradiostasjonen som lå på Tryvann.
En innlånt 0.5 kW Western Electric 101A senderen ble montert i februar
1923, og det var "offisiell" start 23. februar 1923. Frekvensen oppgis vekselvis til 440 og
352 meter. (682 og 852 kHz). Dette regnes som første kringkastingssending
fra Norge. Senderen ble tatt ned
23. april 1923 og flyttet til Telegrafbygget i Kongens Gate.
LCHO Oslo er listet rundt 1927-30 på 33
meter. Dette var sannsynligvis mest
ship-to-shore trafikk, men med enkelte innsmett av mer "broadcast"
karakter, som værmeldinger o.l.
Oslo, Telegrafbygningen:
0.5 kW lånt Western Electric 101A sender
ble flyttet hit etter 23. april 1923, og ble sporadisk brukt til
telegrafverkets prøvesendinger "Kristiania Broadcasting". Da Kringkastingsselskapet ble etablert
og ventet på å få levert sin nye sender, ble senderen i Telegrafbygget
benyttet. Studioet var i
Stortingsgaten 26 i tidl. Brødrene Hals Pianofabrik (senere overtatt av NRK og
i bruk til 1941). Prøvesendinger i
perioden 15.des 1924 til 15.januar 1925 gikk via den lånte Western Electric
senderen. Den ble deretter solgt
til Sverige (den var bare lånt ut fra Western Electric). Frekvens 9-23 for Kristiania
Broadcasting Station oppgis til 520 meter, dvs 577 kHz.
En ny 1.5 kW Marconi-sender var på plass
15.februar 1925, og det var offisiell åpning av Kringkastings-selskapet i april
1925. Senderen var identisk med en
sender i Stockholm. I desember 1929
ble den erstattet av storsenderen på Lambertseter, demontert og flyttet til
Trondheim. "Radiolytteren" 26/9-25: 785 kHz 1.5 kW, 12-26: 810 kHz,
1/1-27: 590 kHz (kortvarig), 31/1-27: 650 kHz, programplaner 1-27 til 7/1-29:
650 kHz 1.5 kW, 11/3 og 24/6-29 (etter Brusselplanen fra 13/1-29): 604 kHz,
29/7 og 29/12-29 (etter Prahaplanen fra 30/7-29): 608 kHz. Hvorvidt disse siste listingene
gjelder Lambertseter eller Telegrafbygget vites ikke, men det er sannsynlig at
Lambertseter bare gjorde korte tester på frekvensene, og deretter ble bygd om
til LB som da ble tatt i bruk ved årsskiftet til erstatning for Telegrafbygget.
Div fotos; HH s 12, 49, 176, 195.
Oslo-Lambertseter:
59.55N/10.45Ø.
Kallesignal LKO. Lambertsenderen var
produsert av Telefunken, og først satt i drift i mai 1929. (Senderen var identisk med
Telefunken-sender levert til Zeesen ved Berlin.) Kringkastingsselskapet var meget
misfornøyd med dekningen fra senderen, som ikke var stort bedre enn den
gamle. Telefunken mente det skyldtes
at den ikke var egnet for "kortbølge". - Oppgitt til 495 m (= 606 kHz). De foreslo ombygging til LB. Norge hadde nettopp fått eksklusivt
tildelt 1072 m (280 kHz) på frekvens-konferansen samme år, og Telefunken tilbød
seg etterhvert å bygge om senderen kostnadsfritt. Heller ikke LB fungerte spesiellt
godt. Det heter i forbindelse med
at Kringkastingsselskapet a/s fikk konsesjon for å bygge senderen på
Lambertseter i 1929 at senderen var 60 kW, og blant de sterkeste i Europa på
denne tiden. Kringkastingsselskapet
var blitt lovet at storsenderen skulle overflødiggjøre reléstasjonene på Hamar,
Fredrikstad og Porsgrunn. Når den
ikke gjorde det, selv etter ombygging, endte krangelen med Telefunken i et
forlik hvor Telefunken kostnadsfritt leverte tre 500-Watt sendere til
Kringkastingsselskapet, for bruk i Stavanger, Kristiansand og Bodø. (Jfr
disse). 1930: 283 kHz 75 kW, høsten 1930: 280 kHz, 1/1-31: 280 kHz, 1933: 277
kHz 75 kW, 1/1-34: 277 kHz, 1934: 253 kHz 60 kW, 5-34: 254 kHz, 30/12-34: 260
kHz, 1935: 260 kHz 60 kW, 1/3-42: 260 kHz.
Københavnplanen 15/3-50 skiftet fra 260 til 218 kHz, 100 kW.
218 kHz var siden i bruk frem til
nedleggelsen 10/7-54. Variasjoner i
oppgitt effekt skyldes ulike måter å regne ut effekten på; senderen var jo den
samme! Mastene ble ikke revet før i
1973[8].
En 5 kW KB-sender ble installert på
Lambertseter sent 1938.
Utenlandstilbudet åpnet offisiellt 1/1-39. Senderen ble vesentlig benyttet på 21
MHz-båndet. Muligens som feed til
Vadsø? Kallesignaler: LLQ (21730),
LLP (21670), etc. Etter at
Lambertseter ble stengt sommeren 1954 ble KB-senderen flyttet til Fredrikstad.
Oslo:Kløfta: 600316N/110943Ø.
Kallesignal: LKO Åpnet offisielt 19/6-54
19:30 lokal tid. 200 kW
Marconi-sender. 218 kHz, endret
1/2-88 01:00 UTC til 216 kHz.
Nedlagt 2/1-95 13:48 UTC.
Den ene masten revet ganske umiddelbart. Senere er resten av antenner og inventar
fjernet. Kløfta ble vedtatt bygget av regjeringen i juni 1951. NRK bevilget dette året 4 millioner
kroner. Det var kranselag 9/3-53,
senderen montert i desember 1953.
Oslo, Majorstua:
1484 kHz A3H- og H3E modulasjon. 50 Watt. Plassert på Kringkastingshuset. Fint og
bra signal i Kirkeveien. Hørt i
1973-1974. Forsøksdrift med
SSB. Litt.: "Shortwave
broadcasting, Double sideband, single sideband or single sideband with
carrier?" av Knut N.Stokke, Telecommunication Journal 49/82, s.186-187.
Rjukan: 595237N/083713Ø.
Kallesignal LKR. Konsesjon til
Kringkastingsselskapet i Oslo i 1926.
Åpnet 17/10-25 med 50 Watt Western Electric sender, som senere ble
flyttet til Notodden.
Ny 100 Watt Standard Electric sender
offisiellt satt i drift 20/3-27.
Standard-senderen kan ha blitt satt i drift rundt årskiftet. Det vil stemme bedre overens med omrokkeringene
av sendere mellom Porsgrunn, Rjukan og Notodden.
29/1-27: 656 kHz, 31/1-27: 645 kHz, 12-28:
669 kHz 0.1 kW, 1930: 674 kHz 0.15 kW, 1-31: 674 kHz 0.15 kW, 5-31: 671 kHz
0.15 kW, 1933: 671 kHz 0.15 kW, 1935:669 kHz, 1935 + 1936 + 10-38 + høst 1939:
1348 kHz 0.15 kW. 1/3-42: 1348 kHz,
3-46: 1357 kHz. Etter
Københavnplanen 15/3-50: 1484 kHz 0.25 kW.
Nedlagt før 1977. 1976?
Notodden:
5932N/0911Ø.
Kallesignal: ? Opprettet 1926 av
Kringkastingsselskapet a/s i Oslo.
Gammel 50 Watt Western Electric-sender fra Rjukan satt i drift
24/12-26*, offisiell start 19/3-27.
Senderen må senere ha blitt skiftet ut hvertfall én gang med sterkere
sender? * hvis dette er riktig må
Rjukan ha vært taus en periode før de fikk den nye senderen!
29/1-27: 645 kHz, 31/1-27: 645 kHz, 12-28:
730 kHz 0.2 kW, 1930: 674 kHz 0.15 kW, 1-31: 674 kHz 0.15 kW, 5-31: 671 kHz
0.15 kW, 1933: 671 kHz 0.1 kW, 1935: 1357 kHz 0.15 kW, 1939: 1357 kHz 0.15 kW,
10/38: 1357 kHz 0.15 kW, 1/3-42: 1294 kHz, 3-46: 1294 kHz. Også rapportert hørt på 1294.. Københavnplanen endret 15/3-50 til 1115
kHz 1 kW (muligens allokering,- dvs at så høy effekt ikke ble brukt?). Antakelig nedlagt i 1975/76.
Foto Notodden s.13 i HH.
Porsgrunn:
Kallesignal LLO. Konsesjon gitt til
Kringkastingsselskapet i Oslo i 1926.
Åpnet 9/1-26 med 100 Watt Standard Electric sender, som ble stengt i
januar 1927 og flyttet til Rjukan. Ny 700 Watt Telefunken åpnet 10/1-27.
29/1-27: 600 kHz, 31/1-27: 600 kHz, ITU
7-27: 600 kHz, 3-28: 600 kHz 1 kW, 1-31: 662 kHz 1.5 kW, 5-31: 662 kHz 0.8 kW,
1933: 662 kHz 0.8 kW, 1935: 850 kHz 1 kW (0.7 er nok riktig), høst-39: 850 kHz,
1/3-42: 1222 kHz, 3-46: 1222 kHz.
(Skulle etter Montreux-planen som aldri trådte ikraft skiftet til 1510
fra 1/4-40). Etter Københavnplanen
fra 15/3-50: 1466 kHz 1 kW.
Redusert til 0.25 kW i mai 1966.
Nedlagt før 1977. Det var før krigen planer om ny 20 kW sender som aldri
ble realisert.
Geilo: 603140N/081300Ø.
Kallesignal LLT. QTH: Dagaliveien vest for
Geilo sentrum. Dårlig signal. Groundwave bare til Hol i same
kommune. Ukjent når senderen åpnet,
men første listing er fra 1945.
1945: 1348 kHz. Skulle i hht Københavnplanen vært på
1594 kHz etter 15/3-50, noe som sannsynligvis også ble testet, men senderen ble
lagt på 1466 kHz 0.25 kW. Sannsynligvis
nedlagt 1/7-77. Svenn M. logget 1466 v/Kristiansand høsten 1978, ikke akseptert
som Odda, må ha vært Geilo.
Stasjonen kan ha hatt helt lokale sportssendinger søndag kveld
(mating fra Skien?). (SM).
Jfr "Hardangervidda" (Grøndahl 1981)
s 146, masten nederst t.v? Hol bygdearkiv: Tolsv.nr 107/86 negativ nr 38
farge. F.Widerøe nr.204979. Fra
60-tallet.
SM på befaring juli 1996. Site midt på
myra på andre siden av veien for Solli. Souvenir fra masten, bilde av
"ruinene."
NRK Geilo lå like ved Solli Hotell & turistsenter.
Foto: Ukjent.[9]
Hamar, Domkirkeodden:
Konsesjon til Kringkastingsselskapet
1926. 700 W Telefunkensender åpnet
29/1-27.
Åpningsdagen 29/1-27: 530 kHz, 31/1-27:
530 kHz, ITU 7-27: 530 kHz, 12-28: 540 kHz 1 kW, 1930: 511 kHz, 1-31: 511 kHz
0.8 kW, 5-31: 511 kHz 0.8 kW, 1933: 536 kHz 0.8 kW, 1/1-34: 523 kHz, 1934: 519
kHz 0.7 kW, 1935: 513 kHz 0.7 kW, 1936: 510.5 kHz 0.7 kW, sent 1936: 519 kHz.
Ble i 1940 tatt med nordover under regjeringens tilbaketrekning. Ble forsøkt installert i Vadsø etter
bombingen av hovedsenderen der, men ble ikke klar før tyskerene okkuperte
byen. De satte den i drift i Vadsø,
senere ødelagt under den tyske tilbaketrekningen.
Kontrollrommet, Hamar Kringkaster. Foto:
Normann 1937, ved Tore Nilsen.
Ny sender på Hamar ble trolig satt opp av
tyskerene. Det foreligger tysk
frekvensliste 1/3-42 med Hamar på 519 kHz.
1 kW 1946: 519 kHz, sent 1948: 519 kHz 1 kW. Københavnplanen fra 15/3-50 endret fra
519 til 520 kHz. Senderen ble nedlagt
i november 1956. Var foreslått
flyttet til Tynset, men dette ble sannsynligvis ikke noe av.
Hamar Kringkaster 519 kHz. Foto: Ukjent,
ved Tore Nilsen.
Fåberg (v/Lillehammer): Listet årsskiftet 1950/51 på 1484 kHz
0.25 kW, i juli 1951 til 1115 kHz.
Nedlagt august 1954. Stasjonen også listet/hørt på 1348 og 1602 kHz,
årstall ikke oppgitt.
Fåbergsenderen fikk en kort levetid.
Fredrikstad: 591115N/105818Ø.
Kallesignal LKF. Konsesjon til
Kringkastingsselskapet i Oslo i 1926.
700 Watt Telefunken sender satt i drift 22/12-26, offisiell åpning
6/1-27 29/1-27: 690 kHz, 31/1-27: 690 kHz, ITU 7-27: 690 kHz, 12-28: 690 kHz 1
kW, 5-31: 816 kHz 0.8 kW, 1/1-34: 815 kHz, 5-34: 779 kHz, 30/12-34: 776 kHz,
1935: 776 kHz 1 kW (også listet 0.7 kW), 10-36: 722 kHz 1 kW, høsten 1939: 1276
kHz 1 kW. I 1936 ble det meldt om
planlagt 20 kW.
Elektrisk Bureau EB-9-9-KK-10 10 kW tx installert 1942.
1945: 1276 kHz, 3-46: 1276 kHz 1 kW (feil
effekt eller gammel sender?), 1948: 722 kHz 1 kW (gammel sender?). Københavnplan fra 15/3-50: 1276 kHz
endret til 1578 kHz. Listet
årsskiftet 1950/51 på 1578 kHz 10 kW, bl.a. med utenlandssending utenom
ordinære riksprogram. Forøvrig
Oslo-program, men egne lokale sportssendinger søndag kveld fra studio i Fredrikstad. Frekvensen beholdt til senderen ble
nedlagt 1/11-78.
Siste LKF programoversikt med Radio Norway
programmer før stengningen.
LKF QSL sendt rett før stengingen av
Fredrikstad mellombølgesender.
|
1 |
de Forest |
? |
? |
? |
? |
1923 |
1923 |
|
2 |
Western Electric* |
101A |
500 W |
MB |
? |
1923 |
1925 |
|
3 |
Marconi** |
? |
1.5 kW |
MB |
LKO |
1925 |
1929 |
|
4 |
Telefunken |
? |
60 kW |
LB |
LKO |
1929 |
1954 |
|
5 |
? |
? |
? |
MB |
? |
? |
1958? |
|
6 |
? |
? |
5 kW |
KB*** |
? |
1938 |
1954 |
|
7 |
Marconi |
? |
200 kW |
LB |
LKO |
1954 |
1995 |
|
8 |
Western Electric* |
? |
50 W |
MB |
LKR |
1925 |
1927 |
|
9 |
Western Electric* |
? |
50 W |
MB |
? |
1927 |
1977? |
|
10 |
Standard Electric** |
? |
100 W |
MB |
LLO |
1926 |
1927 |
|
11 |
Standard Electric |
? |
100 W |
MB |
LKR |
1927 |
1976? |
|
12 |
? |
? |
250 W |
MB |
LLT |
1945? |
1977 |
|
13 |
Telefunken |
? |
700 W |
MB |
LLO |
1927 |
1976? |
|
14 |
Telefunken |
? |
700 W |
MB |
LLF |
1926 |
1942? |
|
15 |
Elektrisk Bureau |
EB-9-9-KK-10 |
10 kW |
MB |
LLF |
1942 |
1978 |
|
16 |
Telefunken*** |
? |
700 W |
MB |
?(Hamar) |
1927 |
1940 |
|
17 |
? tysk? |
? |
1 kW |
MB |
?(Hamar) |
1942 |
1956 |
|
18 |
? |
? |
250 W |
MB# |
?(Fåberg) |
1950? |
1954 |
* Benyttet både fra Tryvann og Telegrafbygningen,
gikk deretter til Sverige. **
senere flyttet til Trondheim.
*** deretter flyttet til Fredrikstad. * samme sender. ** samme sender. *** flyttet til Vadsø.
Fredrikstad KB-sendinger:
KB-sendere installert i 1946.
En rekke kallesignal
brukt: LKC, LKJ, LKQ, LKU, LKV, LKW, LLA, LLD, LLG, LLG3, LLH, LLI, LLJ, LLJ3,
LLK, LLL, LLM ,LLN, LLP, LLQ, LLR, LLS.
|
1 |
?* |
? |
5 kW |
1954 |
1963? |
|
2 |
RCA** |
RCA-100-F** |
1 kW |
1946? |
1963 |
|
3 |
Westinghouse |
HF-8-2*** |
8 kW |
1947 |
1975 |
|
4 |
Westinghouse |
HF-8-2*** |
8 kW |
1947 |
1975 |
|
5 |
General Electric |
G-100-A**** |
100 kW |
1947 |
1984 |
|
6 |
Philips |
8FZ515 |
120 kW |
1964 |
1988 |
|
7 |
Philips |
8FZ515***** |
120 kW |
1965 |
1988 |
|
8 |
Thomson |
TRE2351****** |
500 kW |
1976 |
*Flyttet fra Lambertseter til Fredrikstad
da Lambertseter stengte i 1954.
Trolig skrapet midt på
60-tallet da Philips- senderne ble installert. Sist listet i 1962.
** pluss sluttrinn bygd av staben. 100
innebærer at det var en 100 Watt sender, sluttrinnet gav 1 kW. Sannsynligvis installert da anlegget ble
bygd i 1946.
*** Typebetegnelsen muligens HF-8, og at
2-tallet betyr at det var to sendere.
****Mesteparten sto lenge intakt på
anlegget, med unntak av PCB-holdig materiale.
*****Den første testet fra 18. august
1964, den andre fra januar 1965.
******Kjøres med 350 kW. Nedlagt fra 1/1-97.
Kvitsøy KB:
2
AEG S4005 500 kW fra 1982
Sveio KB:
1
AEG S4005 500 kW fra 1987
1 ny AEG S4005 500 kW I drift høsten
1996. Kan gi 1 MW pep i SSB.
Jeløy KB: ca 59.20N/10.40Ø.
Kystradiostasjonen Jeløy Radio ble i 1934
utstyrt med en 1 kW KB-sender for programfeed til Vadsø.
LKJI Jeløy listet 1936 med "all day
operation" (0840-2400/0740-2300): 9530 kHz 1 kW.
LKJ Jeløy listet i "Populær
Radio"'s KB-tabell 15/9-36: 6120 kHz 1.5 kW og LKC Jeløy: 9520 kHz 1 kW.
Jeløy Radio ble benyttet til KB-sendinger
inntil Oslo-Lambertseter fikk KB-sender i 1938.
Det har senere vært testsendinger fra
Teledirektoratet for kringkastingssendinger i A3E, H3E, og J3E(SSB), fra Jeløy
Radio. Hørt i 1979 Forsøksdrift med
SSB. Litt.: "Shortwave
broadcasting, Double sideband, single sideband or single sideband with
carrier?" av Knut N.Stokke, Telecommunication Journal 49/82, s.186-187.
Jeløy Radio opprettet 1918, senere fjernbetjent
fra Rogaland Radio. Nedlagt. Kilde: Eilif Mathisen Jeløy Radio .
The would-bes and unknowns:
Eidsvoll: Listet på 1010 kHz i ITU-liste fra 7.27
Skien: Listet på 1190 kHz i samme liste. Begge trolig planlagte, men naturligvis
aldri utførte. Kan ha vært tildelt
i Brussel-planen som ble forhandlet i 1927 og trådte delvis i kraft 13. januar
1929. Innførte 9 kHz spacing mellom
550 og 1000 kHz.
Hemnesberget: Planlagt 10 kW sender. Ble i stedet 250 W i Sandnessjøen...
1247 kHz, ukjent sendersted listet i schedule
1/1-34 med Oslo-program.
Oslo 1602: Det var en sender på 1602 kHz i
Osloområdet før 1959 som relésendte Utenlandsprogram-met. Denne vet jeg minimalt om. Lambertseter eller Tryvann?
NRKs anleggsbudsjett for 1955/56 inkluderte
midler for en 10 kW sender for Midt-Finnmark. Må ha blitt skrinlagt...
Endel angivelser av ca. mnd i perioden -51
til -65 kan være litt upresise, siden de baserer seg på lister i Hallo Hallo,
som kan ha hatt et visst etterslep i registreringen.
Uspesifisert:
1 LB nedlagt i 1973
2 LB nedlagt i 1974. Én kan ha vært Lista selv om det er MB?
3 LB + 1 MB nedlagt i 1975
3 MB nedlagt i 1976 (Narvik var én av dem,
Mosjøen nok også (nei 1977)!
Porsgrunn og Notodden trolig også nedlagt 75/76.)
1. november 1978: Nedlagt 12 LB/MB. (Bergen, Kr.sand,
Tr.heim, Arendal, Bø, Namsos, Odda, Kautokeino, Karasjok, Fredrikstad,
Nordkapp, Verma. = 12 stk ;
stemmer!)
Planlagt nedlagt 1/7-77: Mosjøen, Røros,
Alta., Mo i Rana, Glomfjord, Geilo, Langerak
Nedlagt FØR 1977: Notodden, Narvik,
Porsgrunn, Sandnessjøen, Brønnøysund, Rjukan, Brokke, Tonstad, Oppdal.
Generelt:
LB var uregulert til 1935.
808 kHz var allokert for Oslo i
Geneveplanen av 1926. Aldri
benyttet. Københavnplanen 15/3-50 gav ny norsk LP: 1115 kHz max 5 kW. 1602 erstattet tidligere 1357 kHz max 2 kW og 1466 kHz var ny med max 2
kW. Norge kunne eller bruke de internasjonale LPs 1484 og 1594 kHz.
Høsten 1937: "Bergen, Oslo og Vigra på samme
kanal"
Vinteren 39/40: "Bergen og Oslo på
samme, Kr.sand og Vigra på samme".
NRK etablert 1/7-33.
Pr. 1974 var det følgende
distriktskontorer: Kr.sand,
Stavanger, Bergen, Ålesund, Bodø, Tromsø, Vadsø og Østlandssendinga. Fra 14/11-74; nytt DK på Lillehammer for
Oppland og Hedmark. Sendte 75 minutter daglig, 35 min på lørdager. Dessuten lokal sport, søndager. = 360 t/år. I 1932 sendte Trøndelag 371
t lokalt, Bodø sendte 512 timer. I 1975; mer DK-programmer. 1200 og 1645. Søndager
delte Østlandssendinga seg for lokal sport. Oslo+Akershus+Buskerud, Østfold+Vestfold
(fra Fredrikstad) og Telemark (fra Notodden).
OM UKEsenderne[10],
jfr.
http://www.stellamaris.no/ukes.html
