Lærenemnd til besvær

Som kjent la Den norske kirkes lærenemnd fram sin uttalelse om et viktig felt i kristen etikk den 20.januar[1].

Ikke bare er Lærenemnda delt på midten i saken, men for første gang er det nå et flertall i bispekollegiet som aksepterer homofilt seksuelt samliv.

De to syn kan dessverre ikke forenes. Jeg mener det er prisverdig at bispemøtets mindretall har holdt flagget oppe når det gjelder bibelforståelsen. Men pussig nok slår en samlet Lærenemnd fast at uenighet i synet på dette spørsmål ikke nødvendigvis skjuler eller forvrenger kjernen i evangeliet.

Det er selvsagt viktig å vise den dypeste respekt og kristen omsorg der valg er tatt som en selv ikke kan stå inne for. Gud “… vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.”(1.Tim.2,4)

Men jeg vil i denne sammenheng understreke:

Lærenemnduttalelsen er dessverre klart kirkesplittende innad i Dnk, og vil nok også føre til store økumeniske forviklinger. De fleste ser nok at det er et tidsspørsmål før staten har utnevnt tilhengere av det nye synet også på mindretallsbiskopenes poster. Og disse blir svar skyldig når det gjelder hvem som skal bli deres etterfølgere.

Den ”to syns”-kirken som det nå fra visse hold tydelig legges opp til vil føre til mye sorg på begge sider i striden. Det er en bedre strategi at begge parter får gå hver til sitt uten at en kunstig enhetstekning binder opp samvittighetene. Det vil bli smertefullt, men også være en skvær måte å gjøre det på. Skjer ikke dette vil kirken smuldre ytterligere opp, og bli uinteressant både for bekjennende kristne og for folk flest.

Så forskjellig skriftforståelse som vi ser i denne saken må føre til to kirker. Skal vi være kristne må vi ha en sann kirke å ”lene oss til.”

Jeg ser derfor for meg en opprettelse av et alternativt kirkelig rom, et nytt landsdekkende bispedømme for oss som vil holde på klassisk kristen tro og etikk. Her vil jeg vise til mindretalls-uttalelsen i forrige runde i denne saken- Lærenemnda 2000- som nettopp på kirkerettslig vis tar til orde for dette, se

http://www.stellamaris.no/tbsaken.htm[2]

Om en holder sammen den særuttalelsen med de følgende formuleringene fra en samlet Lærenemnd 2006 i siste avsnitt i Kap.4: Oppsummering, kan fortsettelsen faktisk tross alt bli konstruktiv:

“Den uenighet om skriftforståelse og skriftbruk som...kommer til uttrykk, skal ikke bagatelliseres. Den behøver ikke nødvendigvis å føre til kirkesplittelse i den betydning at en ikke lenger kan ha gudstjenestefellesskap. På den annen side kan en ikke utelukke at det kan komme til å skje.”

svennam@hotmail.com

---

[1] http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/index.html

[2] På samme nettsted finnes også et forslag til hvordan dette nærmere kunne organiseres:

http://www.stellamaris.no/altbisk.htm