Confessio Augustana[1]

(Den augsburgske trosbekjennelse)

Innhold

Fortale

Art. I Om Gud

Art. II Om arvesynden

Art. III Om Guds S¿nn

Art. IV Om rettferdiggj¿relsen

Art. V Om det kirkelige embete

Art. VI Om den nye lydighet

Art. VII Om kirken

Art. VIII Hva er kirken?

Art. IX Om dŒpen

Art. X Om Herrens nattverd

Art. XI Om skriftemŒlet

Art. XII Om boten

Art. XIII Om bruken av sakramentene

Art. XIV Om kirkeordningen

Art. XV Om kirkeskikkene

Art. XVI Om de borgerlige ting

Art. XVII Om Kristi gjenkomst til dom

Art. XVIII Om den frie vilje

Art. XIX Om syndens opphav

Art. XX Om troen og de gode gjerninger

Art. XXI Om helgendyrkelsen

Art. XXII BŒde br¿d og vin

Art. XXIII Presters ekteskap

Art. XXIV Om messen

Art. XXV Om skriftemŒlet

Art. XXVI Om mat og faste

Art. XXVII Om munkel¿ftene

Art. XXVIII Om kirkemakten

EPILOG

 

Den Trosbekjennelse som blev overrakt

Den uovervinnelige hersker 
Karl V pŒ riksdagen i Augsburg r 1530

Ps. 119, 46: Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme.Fortale til Keiser Karl V

Uovervinneligste, stormektigste keiser, aller nŒdigste herre! 
Eders Keiserlige Majestet har utskrevet en riksdag til Augsburg, Çfor Œ rŒdslŒ om hjelpetropper mot tyrken, kristennavnets og kristendommens frykteligste gamle arvefiende, nemlig hvordan man ved varig og uopph¿rlig krigsutrustning skal kunne motstŒ hans raseri og anstrengelser, dernest ogsŒ om splittelsene angŒende vŒr hellige religion og kristentro, for at de forskjellige parters tanker og meninger i denne religionssaken kan bli offentlig h¿rt, forstŒtt og overveid i gjensidig kj¾rlighet, overb¾renhet og mildhet, og disse anliggendene kan bli forenet og f¿rt tilbake til en enkel sannhet og kristelig endrektighet, idet man oppgir og retter hva der pŒ begge sider er blitt uriktig behandlet eller forstŒtt i Skriften, for at vi heretter kan dyrke og bevare den ene rene og sanne religion, sŒ at vi, likesom vi er og strider under den ene og samme Kristus, sŒledes ogsŒ kan leve i enhet og endrektighet i en kristelig kirke.È Og vi undertegnede kurfyrste og fyrster er sammen med de andre som er forenet med oss, og likesom de ¿vrige kurfyrster, fyrster og stender, blitt kalt til ovennevnte riksdag. Derfor er vi i betimelig tid kommet til Augsburg, for i lydighet Œ etterkomme den keiserlige befalingen, og har v¾rt til stede blant de f¿rste, hvilket vi vil ha sagt uten Œ opph¿ye oss selv.

Eders Keiserlige Majestet har da ogsŒ her i Augsburg ved begynnelsen av denne riksdagen blant annet begj¾ret av kurfyrstene, fyrstene og de ¿vrige riksstender, at riksstendene i kraft av den keiserlige utskrivningen hver for sig skulle fremstille og fremlegge sin tanke og mening pŒ tysk og latin; og etter Œ ha holdt rŒdslagning siste onsdag har vi svart Eders Keiserlige Majestet, at vi for vŒrt vedkommende pŒ f¿rstkommende fredag ville fremlegge vŒr bekjennelses artikler. SŒ fremlegger vi da hermed i denne religionssaken, for Œ etterkomme Eders Majestets vilje, vŒre predikanter s og vŒr egen bekjennelse, sŒledes som de ut av den hellige skrift og Guds rene ord hittil har foredratt l¾ren og forkynt den i menighetene i vŒre land, fyrstend¿mmer, fylker og byer.

Hvis nu ogsŒ de ¿vrige kurfyrster, fyrster og riksstender if¿lge ovennevnte keiserlige begj¾ring vil fremf¿re sine meninger i denne religionssaken i lignende skrifter, nemlig pŒ latin og tysk, sŒ erkl¾rer vi for Eders Keiserlige Majestet som vŒr nŒdigste herre, at vi er rede til i vennskapelighet Œ forhandle med de nevnte fyrster og vŒre venner om de lempeligste former og veier, for at vi, sŒ langt det kan skje pŒ ¾refull vis, kan komme til enighet, saken bli fredelig dr¿ftet mellom begge parter uten hatefull strid, uoverensstemmelsen med Guds hjelp bli utjevnet og f¿rt tilbake til en sann og samstemmig religion, likesom vi jo alle er og strider under den ene og samme Kristus, og skal bekjenne en Kristus, som det heter i Eders Keiserlige Majestets utskrivning, og alt kan bli ledet til Guds sannhet, hvilket vi ber Gud om med brennende b¿nner.

Hvis derimot, hva den annen part, de ¿vrige kurfyrster, fyrster og stender angŒr, denne behandlingen av religionssaken pŒ den mŒte som Eders Keiserlige Majestet viselig har ment den burde dr¿ftes og behandles pŒ, nemlig ved en slik gjensidig fremleggelse av skrifter og rolig forhandling, ikke skulle fŒ fremgang mellom oss eller skulle bli uten frukt, sŒ avgir vi herved den tydelige erkl¾ringen, at vi her ikke pŒ noen mŒte vil unnslŒ oss for noe som kan bidra til Œ tilveiebringe en kristelig endrektighet (som kan komme i stand med Gud og god samvittighet), likesom jo ogsŒ Eders Keiserlige Majestet samt de ¿vrige kurfyrster og riksstender og alle som har oppriktig kj¾rlighet til religionen og iver for den, og som med rolig sinn vil h¿re denne saken, nŒdig vil erkjenne og forstŒ dette av denne vŒr og vŒre meningsfellers bekjennelse.

Dessuten har Eders Keiserlige Majestet ikke en gang, men ofte, nŒdig gitt kurfyrstene, fyrstene og de ¿vrige riksstender til kjenne, og ogsŒ pŒ riksdagen i Speyer i 1526 latt offentlig forelese etter en av Eders Keiserlige Majestet gitt instruksjon og fullmakt, at Eders Majestet av visse grunner som er blitt anf¿rt i Eders Majestets navn, ikke vil bestemme noe, og heller ikke kan treffe noen endelig avgj¿relse i denne religionssaken, men at E. K. M. derimot pŒ embetes vegne vil rette en inntrengende henstilling til paven om Œ sammenkalle et alminnelig kirkem¿te. Likesom det samme jo er blitt utf¿rlig fremstillet for et Œr siden pŒ den siste riksdag i Speyer. Der har Eders Keiserlige Majestet gjennom herr Ferdinand, konge av Bšhmen og Ungarn, vŒr nŒdige venn og herre, samt gjennom Eders Majestets taler og representanter blant annet latt kunngj¿re dette, at Eders Keiserlige Majestet hadde bemerket og overveid den betenkningen angŒende sammenkallelsen av et kirkem¿te, som var avgitt av Eders Keiserlige Majestets riksstattholder, regjeringens president og rŒdgivere og utsendingene fra de ¿vrige stender, som var kommet sammen i Regensburg, og at ogsŒ Eders Keiserlige Majestet hadde ansett det for gagnlig at et kirkem¿te blev sammenkalt. Og da de saker som der den gang blev forhandlet om mellom Eders Keiserlige Majestet og paven, var n¾r ved Œ bli f¿rt frem til enighet og kristelig gjenforening, sŒ tvilte Eders Keiserlige Majestet ikke pŒ at paven kunne beveges til Œ avholde et alminnelig kirkem¿te. Derfor erkl¾rte Eders Keiserlige Majestet Œ ville gj¿re sig umak for at nevnte pave sammen med Eders Keiserlige Majestet ville samtykke i offentlig Œ utskrive et sŒdant alminnelig kirkem¿te i den n¾rmeste fremtid.

For det tilfelle altsŒ, at uoverensstemmelsene i religionssaken mellom oss og den annen part ikke skulle bli bilagt i vennskapelighet og kj¾rlighet, sŒ tilbyr vi oss herved til overflod i all underdanighet for Eders Keiserlige Majestet Œ ville m¿te frem og tale vŒr sak pŒ et sŒdant alminnelig fritt, kristelig kirkem¿te, hvis sammenkallelse kurfyrstene, fyrstene og de ¿vrige riksstender alltid samstemmig har forhandlet om og enstemmig har uttalt sig for pŒ alle de riksdager som har v¾rt avholdt i Eders Majestets regjeringstid. OgsŒ til et sŒdant alminnelig kirkem¿te sŒ vel som til Eders Keiserlige Majestet har vi i denne overordentlig store og viktige sak allerede tidligere appellert pŒ tilb¿rlig mŒte og i rettslig form. Og denne appellesjonen til Eders Keiserlige Majestet og et kirkem¿te fastholder vi fremdeles; og hverken ved denne eller noen annen forhandling har vi til hensikt eller formŒr vi Œ frafalle den (med mindre saken mellom oss og den annen part i overensstemmelse med Eders Keiserlige Majestets siste utskrivning kunne bli bilagt i vennskapelighet og kj¾rlighet, brakt til ro og f¿rt tilbake til kristelig enighet). Om dette avgir vi ogsŒ her vŒr h¿ytidelige og offentlige erkl¾ring.

 

F¿rste del - De viktigste trosartikler

Art. I Om Gud

VŒre menigheter l¾rer samstemmig at avgj¿relsen pŒ det nic¾nske kirkem¿tet om det guddommelige vesens enhet og om de tre personene er rett, og at man mŒ tro det uten noen tvil, nemlig at det er ett guddommelig vesen, som bŒde kalles og er Gud, evig, ulegemlig, udelelig, med umŒtelig makt, visdom og godhet, skaper og opprettholder av alle ting, de synlige og de usynlige, og at det likevel er tre personer, av samme vesen og makt og like evige, Fader, S¿nn og Hellig nd. Ordet "person" nytter de i den samme betydning som kirkefedrene har gjort i denne saken, sŒledes at det ikke nevner en del av eller en egenskap hos noe annet, men det som er til i seg selv.
De ford¿mmer alle vrangl¾rer som er oppkommet mot denne artikkel, som f.eks. manikeerne, som hevder at det er to opprinnelige makter, en god og en ond, like ens valentinianerne, arianerne, eunomianerne, muhammedanerne og alle av liknende slag. De ford¿mmer ogsŒ samosatenerne, de gamle og de nye som, enda de pŒstŒr at der bare er en person, pŒ utspekulert og ugudelig vis farer med talekunster om Ordet og Den Hellige nd, og sier at de ikke er s¾rskilte personer, men at "Ordet" betyr det talte ordet og at "nden" er en skapt bevegelse i tingene.

Art. II Om arvesynden

Like ens l¾rer de at alle mennesker som er forplantet pŒ naturlig vis, etter Adams fall blir f¿dt med synd, det vil si uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begj¾r, og at denne arvelige sykdom og brist virkelig er synd, som ford¿mmer og ogsŒ nŒ f¿rer med seg den evige d¿d for dem som ikke blir gjenf¿dt ved dŒpen og Den Hellige nd.
De ford¿mmer pelagianerne og andre, som nekter at den arvelige brist er synd, og som for Œ gj¿re herligheten i Kristi fortjeneste og velgjerninger mindre pŒstŒr at mennesket kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved de krefter som ligger i fornuften selv.

Art. III Om Guds S¿nn

Like ens l¾rer de at Ordet, det er Guds S¿nn, har tatt pŒ seg menneskelig natur i den velsignede jomfru Marias liv slik at de to naturer, den guddommelige og den menneskelige, er uatskillelig sammenbundet i personens enhet, n Kristus, sann Gud og sant menneske, f¿dt av jomfru Maria, som i sannhet har lidt, er korsfestet, d¿d og begravet, for at han skulle forlike Faderen med oss og v¾re et offer, ikke bare for arveskylden, men ogsŒ for alle menneskers gjerningssynder, Han, den samme, f˜r ned til d¿dsriket og sto i sannhet opp igjen tredje dag, deretter f˜r han opp til himmelen for Œ sitte ved Faderens h¿yre hŒnd og alltid styre og rŒde over alle skapninger og gj¿re dem hellige som tror pŒ ham, ved Œ sende Den Hellige nd i deres hjerter, han som rettleder, tr¿ster og levendegj¿r dem og forsvarer dem mot djevelen og syndens makt. Den samme Kristus skal komme igjen for alles ¿yne for Œ d¿mme levende og d¿de osv., i samsvar med den apostoliske trosbekjennelse.

Art. IV Om rettferdiggj¿relsen

Like ens l¾rer de at menneskene ikke kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved egne krefter, fortjenester eller gjerninger, men at de blir rettferdiggjort uten vederlag for Kristi skyld ved troen, nŒr de tror at de blir tatt til nŒde og at syndene blir forlatt for Kristi skyld, han som ved sin d¿d har gjort fyldest for vŒre synder. Denne tro tilregner Gud som rettferdighet for seg, Rom 3 og 4.

Art. V Om det kirkelige embete

For at vi skal komme til denne tro, er det innstiftet en tjeneste med Œ l¾re evangeliet og meddele sakramentene. For ved Ordet og sakramentene som midler blir Den Hellige nd gitt, han som virker troen, hvor og nŒr Gud vil, i dem som h¿rer evangeliet, nemlig at Gud, ikke for vŒre fortjenesters skyld, men for Kristi skyld, rettferdiggj¿r dem som tror at de blir tatt til nŒde for Kristi skyld. Gal 3 (14): "sŒ vi kunne fŒ ndens l¿fte ved troen". De ford¿mmer gjend¿perne og andre, som mener at Den Hellige nd kommer til menneskene uten det ytre ordet, ved deres egne forberedelser og gjerninger.

Art. VI Om den nye lydighet

Like ens l¾rer de at denne tro b¿r b¾re gode frukter, og at en mŒ gj¿re de gode gjerninger som er pŒlagt av Gud, fordi Gud vil det, ikke for at vi skal stole pŒ at vi ved disse gjerningene skal fortjene rettferdiggj¿relse overfor Gud. For syndsforlatelsen og rettferdiggj¿relsen blir grepet ved troen, sŒledes som Kristi r¿st ogsŒ vitner om det: "NŒr dere har gort alt dette, skal der si: Vi er unyttige tjenere." Det samme l¾rer ogsŒ de gamle kirkelige forfattere. Ambrosius sier nemlig: "Dette er fastsatt av Gud, at den som tror pŒ Kristus, er frelst uten gjerning, ved troen alene, idet han uten vederlag tar imot syndsforlatelsen."

Art. VII Om kirken

Like ens l¾rer de at det alltid vil forbli n hellig kirke. Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir l¾rt rent og sakramentene forvaltet rett. Og til sann enhet i kirken er det nok Œ v¾re enig om evangeliets l¾re og om forvaltningen av sakramentene. Men det er ikke n¿dvendig at det alle steder er ensartede menneskelige overleveringer eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker. Som Paulus sier: "én tro, n dŒp, n Gud og alles Far osv."

Art. VIII Hva er kirken?

Selv om kirken i egentlig mening er forsamlingen av de hellige og sant troende, er det likevel, da menge hyklere og onde er blandet inn i den i dette livet, tillatt Œ bruke sakramenter som er forvaltet av onde, i samsvar med Kristi ord: "PŒ Mose stol sitter de skriftl¾rde og fariseerne osv." BŒde sakramentene og Ordet er virksomme pŒ grunn av Kristi innstiftelse og befaling, selv om de meddeles av onde.
De ford¿mmer donatistene og liknende, som nektet at det var tillatt Œ benytte de ondes tjeneste i kirken, og mente at de ondes tjeneste var unyttig og uten virkning.

Art. IX Om dŒpen

Om dŒpen l¾rer de at den er n¿dvendig til frelse, og at Guds nŒde blir budt fram ved dŒpen, og at barna b¿r d¿pes, de som blir mottatt i Guds nŒde, nŒr de ved dŒpen er overgitt til Gud. De ford¿mmer gjend¿perne som forkaster barne dŒpen og pŒstŒr at barna blir salige uten dŒp.

Art. X Om Herrens nattverd

Om Herrens nattverd l¾rer de at Kristi legeme og blod i sannhet er til stede og blir utdelt til dem som er med og eter i Herrens nattverd. Og de misliker dem som l¾rer annerledes.

Art. XI Om skriftemŒlet

Om skriftemŒlet l¾rer de at en b¿r holde pŒ den private avl¿sningen i menighetene, selv om det ikke er n¿dvendig Œ regne opp alle misgjerningene i skriftemŒlet. For det er umulig ettersom det stŒr i salmen: "Hvem merker sine misgjerninger?" (Salme 19,13)

Art. XII Om boten

Om boten l¾rer de at de som har falt etter dŒpen, kan fŒ tilgivelse for syndene nŒr som helst, nŒr de omvender seg, og at kirken b¿r gi avl¿sning til dem som sŒledes vender tilbake til boten. Men boten er egentlig sammensatt av disse to delene: den ene er angeren eller den redsel som jages inn i samvittigheten nŒr synden blir kjent, den andre er troen, som avles av evangeliet eller avl¿sningen, og som stoler pŒ at syndene forlates for Kristi skyld, og tr¿ster samvittigheten og frir den fra redselen. Deretter b¿r det f¿lge gode gjerninger, som er botens frukter.

Art. XIII Om bruken av sakramentene

Om bruken av sakramentene l¾rer de at sakramentene ikke bare er innstiftet for at de skal v¾re bekjennelsestegn mellom mennesker, men mer for at de skal v¾re tegn og vitnesbyrd om Guds vilje mot oss, framsatt for Œ vekke og styrke troen hos dem som bruker dem. Derfor b¿r sakramentene brukes slik at troen slutter seg til, den som stoler pŒ de l¿ftene som blir gott og framvist ved sakramentene.

Art. XIV Om kirkeordningen

Om kirkeordningen l¾rer de at i kirken b¿r ingen l¾re offentlig eller forvalte sakramentene uten at han er rettelig kallet.

Art. XV Om kirkeskikkene

Om kirkeskikkene l¾rer de at man b¿r holde pŒ de skikkene som man kan holde pŒ uten synd, og som tjener til ro og god orden i kirken, som f. eks. visse helligdager, fester og liknende.
NŒr det gjelder slike ting, blir folk likevel pŒmint om at samvittigheten ikke skal tynges, som om en slik dyrkelse var n¿dvendig til frelse.
Dertil blir de pŒmint om at de menneskelige overleveringer som er innstiftet for Œ tekkes Gud, fortjene nŒden og gj¿re fyldest for syndene, strider mot evangeliet og l¾ren om troen. Derfor er l¿fter og overleveringer om mat og dager osv., som er innstiftet for at vi skal fortjene nŒden og gj¿re fyldest for syndene med dem, unyttige og i strid med evangeliet.

Art. XVI Om de borgerlige ting

Om de borgerlige ting l¾rer de at lovlige borgerlige ordninger er Guds gode gjerninger, at det er tillatt for kristne Œ styre embeter, lede rettslige etterforskninger, d¿mme i saker etter keiserlige og andre gjeldende lover, felle d¿dsdommer etter retten, f¿rekrig etter retten, gj¿re h¾rtjeneste, gj¿re forretninger etter loven, ha eiendom, gj¿re ed nŒr ¿vrigheten krever det, og ta kone eller mann til ekte.
De ford¿mmer gjend¿perne som forbyr disse borgerlige pliktene for kristne.
De ford¿mmer ogsŒ dem som ikke setter den evangeliske fullkommenhet i frykt for Gud og i tro, men i Œ gŒ ifra de borgerlige pliktene, for evangeliet l¾rer en evig rettferdighet i hjertet. Likevel gj¿r det ikke til intet samfunnet eller hjemmet, men krever i h¿yeste grad at man skal ta vare pŒ dem som Guds ordninger og vise kj¾rlighet i slike ordninger. AltsŒ er det tvingende grunn til at de kristne b¿r lyde ¿vrighetene og lovene sine, bare ikke nŒr de gir pŒbud om Œ synde, for da b¿r de lyde Gud mer enn mennesker. Apg. 5.

Art. XVII Om Kristi gjenkomst til dom

Like ens l¾rer de at Kristus ved verdens ende skal vise seg for Œ d¿mme, og at han skal vekke opp alle d¿de. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han ford¿mme til Œ pines uten ende.
De ford¿mmer gjend¿perne, som mener at det skal v¾re en ende pŒ de ford¿mte menneskers og djevlers straffer.
De ford¿mmer ogsŒ andre som nŒ sprer j¿diske meninger om at f¿r de d¿de stŒr opp, skal de fromme tilegne seg herred¿mmet over verden, etter at de ugudelige alle steder er slŒtt ned.

Art. XVIII Om den frie vilje

Om den frie vilje l¾rer de at den menneskelige vilje har en viss frihet til Œ skape en borgerlig rettferdighet og velge ting som er underlagt fornuften. Men uten Den Hellige nd har den ikke kraft til Œ skape Guds rettferdighet eller den Œndelige rettferdighet, for det naturlige menneske forstŒr ikke det som h¿rer Guds nd til, men den blir til i hjertene, nŒr Den Hellige nd blir tatt imot ved Ordet. Dette sier Augustin med de samme ord i 3. boka av Hypognosticon : "Vi innr¿mmer at det hos alle mennesker finnes en fri vilje, som saktens har en fornuftig d¿mmekraft, ikke slik at den er dugelig til uten Gud Œ begynne pŒ, eller iallfall ikke Œ fullf¿re noe i de ting som angŒr Gud, men bare i de gjerninger som h¿rer det n¾rv¾rende liv til, de gode like sŒ vel som de onde. Med "gode" mener jeg det som kommer fra det gode i naturen, som f. eks. Œ ville arbeide pŒ marken, Œ ville ete og drikke, Œ ville ha en venn, Œ ville ha kl¾r, Œ ville bygge et hus, Œ ville ta en kone til ekte, ale opp husdyr, l¾re seg ferdighet i forskjellige gode ting, eller Œ ville hva det sŒ er av godt som h¿rer dette livet til. Alt dette stŒr seg ikke uten guddommelig styrelse, tvert imot, av ham og ved ham er det og har det begynt Œ v¾re. Men med "onde" mener jeg Œ ville dyrke en avgud, Œ ville begŒ et mord osv."

Art. XIX Om syndens opphav

Om syndens opphav l¾rer de at selv om Gud skaper og holder oppe naturen, sŒ har likevel synden sitt opphav i de ondes, dvs. djevelens og de ugudeliges vilje, som nŒr Gud ikke hjelper, vender seg bort fra Gud, sŒledes som Kristus sier, Joh. 8 (44): "NŒr han taler l¿gn, taler han av sitt eget."

Art. XX Om troen og de gode gjerninger

Med urette blir vŒre beskyldt for at de forbyr gode gjerninger. For de skrifter som foreligger av dem om de ti bud, og andre med liknende innhold, viser at de har l¾rt gagnlig om alle livsforhold og plikter, hvilke livsforhold og hvilke gjerninger som tekkes Gud i hvert kall. Om disse ting l¾rte predikantene tidligere lite. De framholdt bare barnslige og un¿dvendige gjerninger, som f. eks. visse helligdager, visse faster, brorskap, valfarter, helgendyrkelser, rosenkranser, munkevesen og liknende. Men etter at de er blitt pŒmint, l¾rer motstanderne vŒre seg nŒ av med dette og preker ikke om disse unyttige gjerningene i samme grad som f¿r. De begynner til og med Œ nevne troen, som det f¿r var merkelig stille om. De l¾rer at vi ikke blir rettferdiggjort ved gjerninger alene, men knytter troen og gjerningene sammen og sier at vi blir rettferdiggjort ved tro og gjerninger. Denne l¾re er tŒleligere enn den forrige og kan gi mer tr¿st enn deres gamle l¾re.
Da altsŒ l¾ren om troen, som b¿r v¾re den gj¾veste i kirken, har ligget nede og v¾rt ukjent sŒ lenge. likesom alle mŒ innr¿mme at det har v¾rt den dypeste taushet om trosrettferdigheten i prekenene, og at bare l¾ren om gjerningene har funnes i menighetene, sŒ har vŒre gitt menighetene denne pŒminnelsen om troen:

For det f¿rste, at vŒre gjerninger ikke kan forsone Gud eller fortjene syndsforlatelsen og nŒden, men at vi bare fŒr dette ved troen, nŒr vi tror at vi blir tatt til nŒde for Kristi skyld, han som er satt til eneste mellommann og forsoning, han som Faderen blir forsonet ved. Derfor, den som stoler pŒ at han fortjener nŒden ved gjerninger, han forkaster Kristi fortjeneste og nŒde og s¿ker en vei til Gud uten Kristus, ved menneskelige krefter, enda Kristus har sagt om seg selv: "Jeg er veien, sannheten og livet" (Joh. 14,6).

Denne l¾ren om troen blir framstilt alle steder hos Paulus, Ef. 2 (8): "Av nŒde er dere frelst, ved tro, og det ikke av gjerninger" osv.

Og for at ingen skal krangle om at vi finner pŒ en ny tolkning av Paulus, sŒ har hele denne saken fedrenes vitnesbyrd for seg. For Augustin hevder i mange b¿ker nŒden og trosrettferdigheten mot gjerningsfortjenestene. Og noe liknende l¾rer Ambrosius i De vocatione gentium og andre steder. Slik sier han nemlig i De vocatione gentium: "Gjenl¿sningen ved Kristi blod ville bli verdil¿s, og de menneskelige gjerningers forrang ville ikke vike for Guds miskunn, dersom rettferdiggj¿relsen, som skjer ved nŒden, skulle komme av gjerninger som gikk foran, sŒ at den ikke var en gave fra giveren, men arbeiderens l¿nn."

Men selv om denne l¾ren blir foraktet av de uerfarne, sŒ fŒr likevel de fromme og engstede samvittigheter kjenne at den bringer s¾rskilt mye tr¿st, for samvittighetene kan ikke beroliges ved noen gjerninger i det hele tatt, men bare ved troen, nŒr de med visshet holder fast pŒ at de for Kristi skyld har en forsonet Gud, sŒledes som Paulus l¾rer, Rom. 5 (l): "Rettferdiggjort ved troen har vi fred med Gud." Hele denne l¾ren mŒ f¿res tilbake til den nevnte kamp i den forskrekkede samvittighet, og den kan ikke forstŒs uten denne kamp. Derfor d¿mmer de uerfarne og verdslige mennesker ille om den, de som t¿ver om at den kristne rettferdighet ikke er annet enn den borgerlige eller filosofiske rettferdighet.

Tidligere ble samvittighetene plaget med l¾ren om gjerningene, noen tr¿st av evangeliet fikk de ikke h¿re. Samvittigheten drev noen ut i ¿demarken eller inn i klostrene, idet de hŒpet Œ skulle fortjene nŒden ved munkeliv. Andre tenkte ut andre gjerninger for Œ fortjene nŒden og gj¿re fyldest for syndene. Derfor ble det sv¾rt n¿dvendig Œ framstille og fornye denne l¾ren om troen pŒ Kristus, sŒ de engstede samvittigheter ikke skulle mangle tr¿st, men vite at nŒden og syndsforlatelsen blir grepet ved troen pŒ Kristus.

Dessuten blir menneskene pŒmint om at ordet "tro" her ikke bare betyr en historisk kunnskap, slik som den ogsŒ finnes hos de ugudelige og hos djevelen, men det betyr den tro som ikke bare tror historien, men ogsŒ historiens virkning, nemlig denne artikkelen: syndenes forlatelse, det vil si at vi ved Kristus har nŒde, rettferdighet og syndenes forlatelse.

Den som nŒ vet at han ved Kristus har en nŒdig Far, han kjenner i sannhet Gud, han vet at Gud har omsorg for ham, han kaller pŒ ham og er, kort sagt, ikke uten Gud, slik som hedningene. For djevelen og de ugudelige kan ikke tro denne artikkelen: syndenes forlatelse. Derfor hater de Gud som en fiende, kaller ikke pŒ ham, venter seg ikke noe godt fra ham. OgsŒ Augustin minner sin leser pŒ denne mŒten om ordet "tro" og l¾rer at i skriftene blir det ikke forstŒtt som en kunnskap slik som den finnes hos ugudelige, men som tillit, som tr¿ster og reiser opp forskrekkede sjeler.

Ellers l¾rer vŒre at det er n¿dvendig Œ gj¿re gode gjerninger, ikke for at vi skal stole pŒ at vi fortjener nŒden ved dem, men for Guds viljes skyld. Bare ved troen gripes syndsforlatelsen og nŒden. Og fordi Den Hellige nd blir mottatt ved troen, blir hjertene nŒ fornyet og fŒr et nytt sinn, slik at de kan b¾re fram gode gjerninger. SŒ sier nemlig Ambrosius: "Troen er mor til den gode vilje og den rettferdige handling." For uten Den Hellige nd er de menneskelige krefter fulle av ugudelige lyster og for svake til at de kan virke gode gjerninger overfor Gud. I tillegg til dette kommer at de er i djevelens makt, han som driver menneskene til alle slags synder, til ugudelige meninger, til Œpenbare forbrytelser, slik som man kan se det hos filosofene, som selv om de pr¿vde Œ leve s¿mmelig, likevel ikke kunne fŒ det til, men ble utskjemt av mange Œpenbare synder. Slik er menneskets svakhet, nŒr det er uten tro og uten Den Hellige nd og bare styrer seg selv ved menneskelige krefter.

Av dette viser det seg lett at man ikke b¿r beskylde denne l¾ren for at den forbyr gode gjerninger, men at den mye heller mŒ fŒ lovord for at den viser hvordan vi kan gj¿re gode gjerninger. For uten tro kan menneskenaturen ikke pŒ noen mŒte gj¿re de gjerninger som det f¿rste og det andre bud krever. Uten tro kaller en ikke pŒ Gud, venter ikke noe godt av Gud, tŒler ikke korset, men s¿ker menneskelig hjelp og stoler pŒ menneskelig st¿tte. SŒledes hersker alle lyster og menneskelige pŒfunn i hjertet nŒr troen og tilliten til Gud er borte. Derfor sier ogsŒ Kristus: "Uten meg kan dere ingenting gj¿re", Joh. 15 (5).

Og kirken synger:
Uten ditt navn
er det intet i mennesket,
intet som er uten skyld.

Art. XXI Om helgendyrkelsen

Om helgendyrkelsen l¾rer de at man kan holde fram minnet om de hellige, for at vi skal etterlikne deres tro og deres gode gjerninger, hver etter sitt kall, slik som keiseren kan etterlikne David i Œ f¿re krig for Œ drive tyrkerne bort fra fedrelandet. For de er begge konger. Men Skriften l¾rer ikke Œ pŒkalle de hellige eller Œ be om hjelp fra de hellige, for den holder fram Kristus alene som mellommann, forsoningsmiddel, yppersteprest og talsmann for oss. Ham b¿r vi kalle pŒ, og han har lovet at han vil h¿re vŒre b¿nner, og denne dyrkelse har han stort behag i, at man kaller pŒ ham i all n¿d. 1. Joh. 2 (1): "Dersom noen synder, da har vi en talsmann hos Gud" osv.
Dette er omtrent summen av vŒr l¾re. Av dette kan man se at det ikke er noe i den som avviker fra skriftene eller fra den alminnelige kirke eller fra romerkirken. slik som vi kjenner den fra kirkefedrene. Og da det har seg slik d¿mmer de ublidt som krever at vŒre skal regnes for vrangl¾rere. Men uenigheten gjelder visse misbruk, som uten noen sikker autoritet har sneket seg inn i kirkene. Og dersom det skulle v¾re noen uenighet i disse ting, ville det s¿mme seg for biskopene Œ vise den mildhet at de pŒ grunn av den bekjennelse som vi nettopp har lagt fram, ville tŒle vŒre. For ikke engang kirkelovene er sŒ strenge at de krever at det alle steder skal v¾re de samme kirkeskikker, og det har da heller aldri v¾rt ensartede kirkeskikker i alle kirkene. Likevel blir de gamle kirkeskikkene for en stor del n¿ye opprettholdt hos oss. Det er nemlig en falsk beskyldning at det blir gjort ende pŒ alle seremonier, alle gamle ordninger, i vŒre menigheter. Men det har v¾rt et offentlig klagemŒl at det hang visse misbruk fast ved de vanlige kirkeskikkene. Fordi disse ikke kunne godkjennes med god samvittighet, er de for en del blitt rettet pŒ.

 

Annen Del - Artikler hvori de avskaffede misbruk blir behandlet

Da menighetene hos oss ikke i noen trosartikkel avviker fra den alminnelige kirken, men kun oppgir noen fŒ misbruk, som er nye og er blitt antatt ved tidenes misgrep, i strid med kirkelovenes vilje, sŒ ber vi om at Eders Keiserlige Majestet nŒdig vil h¿re bŒde hva forandret er, og hva grunnene har v¾rt til at folket ikke er blitt tvunget til Œ opprettholde disse misbruk, imot sin samvittighet. Eders Keiserlige Majestet mŒ da ikke ha tiltro til dem som utsprer utrolige baktalelser blant folket, for Œ opptenne menneskers hat mot vŒre. PŒ denne mŒten har de egget gode menns sinn, og fra begynnelsen av gitt anledning til denne splittelsen; og ved den samme snedigheten s¿ker de nu Œ ¿ke uenigheten. Eders Keiserlige Majestet vil nemlig utvilsomt bringe i erfaring, at bŒde l¾ren og seremoniene er av en bedre beskaffenhet hos oss, enn slik som urettferdige og ondsinnede mennesker beskriver dem. Sannheten kan man da heller ikke fŒ tak i gjennom folkesnakk eller fienders baktalelser. Men det er lett Œ innse, at der ikke er noe som mere bidrar til Œ bevare kirkeskikkenes verdighet og n¾re gudsfrykt og fromhet i folket enn at kirkeskikkene iakttas pŒ den riktige mŒten i kirkene.

 

Art. XXII BŒde br¿d og vin

I Herrens nattverd blir sakramentet meddelt legfolket under begge skikkelser; ti denne skikken har Herrens befaling for sig, Matt 26, 27: ÇDrikk alle av det.È Her har Kristus med klare ord befalt om kalken, at alle skal drikke av den. Og for at ikke noen skal kunne gj¿re den innvendingen at dette ordet kun gjelder prestene, sŒ anf¿rer Paulus et eksempel i brevet til korintierne (1 Kor 11, 26), hvorav det klart fremgŒr at hele menigheten har anvendt begge skikkelser.

Og lenge holdt denne skikk sig i kirken, og man vet ikke nŒr eller av hvem den f¿rst er blitt forandret, om enn kardinal Cusanus beretter nŒr forandringen er blitt stadfestet. Cyprian bevitner pŒ noen steder at blodet blev gitt folket. Det samme bevitner Hieronymus, som sier: ÇPrestene forvalter nattverden og utdeler Kristi blod til folket.È Ja endog pave Gelasius forordner at sakramentet ikke mŒ deles (dist. 2 de consecratione, cap. Comperimus).

Bare en sedvane, som ikke er sŒ sv¾rt gammel, har det pŒ en annen mŒte. Men det stŒr fast at en sedvane som er innf¿rt imot Guds befaling, ikke b¿r godkjennes; slik som jo ogsŒ kirkelovene bevitner det (dist. 8. cap. Veritate sqq). Men denne skikken er blitt antatt ikke alene i strid med Skriften, men ogsŒ i strid med de gamle kirkelover og kirkens eksempel. NŒr derfor noen heller har villet bruke sakramentet under begge skikkelser, sŒ burde man ikke ha tvunget dem til Œ gj¿re annerledes og krenke samvittigheten.

Og da delingen av sakramentet ikke stemmer med Kristi innstiftelse, pleier man hos oss ogsŒ Œ sl¿yfe den prosesjon som hittil har v¾rt alminnelig.

 

Art. XXIIII Presters ekteskap

Der har v¾rt alminnelig klage over de eksemplene de prestene gav som ikke holdt sig i tuktig levnet. Derfor skal ogsŒ pave Pius ha sagt at der visstnok hadde v¾rt visse grunner til Œ ber¿ve prestene ekteskapet, men dog meget vektigere grunner til Œ la dem fŒ det tilbake. SŒ skriver nemlig Platina. Da nu altsŒ prestene hos oss ville unngŒ disse offentlige anst¿t, har de giftet sig, og l¾rt at det er dem tillatt Œ inngŒ ekteskap. For det f¿rste fordi Paulus sier (1 Kor 7, 2 og 9): ÇFor Œ unngŒ hor skal hver mann ha sin kone.È LikesŒ: ÇDet er bedre Œ gifte seg enn Œ brenne av begj¾r.È For det annet sier Kristus: ÇDette er noe ikke alle kan ta til seg.È (Matt 19, 11). Her l¾rer han at ikke alle mennesker er skikket for den ugifte standen, fordi Gud har skapt mennesket til Œ forplante sig (1 Mos 1, 28). Og ikke stŒr det i menneskelig makt, uten en s¾rlig gave og hjelp av Gud, Œ forandre skapelsens ordning. AltsŒ b¿r de som ikke er skikket for den ugifte standen, inngŒ ekteskap. Ti Guds bud og Guds ordning kan ikke noen menneskelig lov og ikke noe l¿fte oppheve. Av disse grunner l¾rer prestene at det er dem tillatt Œ inngŒ ekteskap

Det stŒr ogsŒ fast at prestene i den gamle kirken var gift. Ti ogsŒ Paulus sier (1 Tim 3, 2) at til biskop b¿r velges en som er gift. Og i Tyskland blev prestene f¿rst for 400 Œr siden med makt tvunget til Œ leve i ugift stand. Men de gjorde i den grad motstand mot dette, at erkebiskopen av Mainz, som skulle kunngj¿re pavens befaling om denne saken, n¾r var blitt drept av de forbitrede prester under et oppl¿p. Og pŒ en sŒ tyrannisk mŒte drev man saken, at man ikke bare for fremtiden forb¿d prestene Œ gifte sig, men ogsŒ lot de allerede bestŒende ekteskaper oppl¿se, i strid med alle guddommelige og menneskelige lover, ja endog i strid med selve kirkelovene, som var gitt ikke bare av pavene, men ogsŒ av de mest ansete kirkem¿ter.

Og da menneskenaturen etterhŒnden blir mere og mere skr¿pelig, etter som verden eldes, sŒ er det ogsŒ pŒ tide Œ dra omsorg for at ikke flere laster fŒr snike sig inn i Tyskland. Enn videre har Gud innstiftet ekteskapet til Œ v¾re et middel mot den menneskelige svakheten. Selve kirkelovene sier at den gamle strengheten i de senere tider nu og da b¿r mildnes pŒ grunn av menneskenes skr¿pelighet; og det var Œ ¿nske at dette mŒtte skje ogsŒ i denne saken. Det ser jo ogsŒ ut til at kirkene en gang vil komme til Œ mangle prester, hvis man ennŒ lengre forbyr dem ekteskap.

Men skj¿nt man her har Guds befaling, skj¿nt kirkens sedvane er bekjent, skj¿nt den urene ugifte stand avf¿der mangfoldige anst¿t, ekteskapsbrudd og andre forbrytelser, som fortjente en rettskaffen ¿vrighets straff, sŒ er der dog, merkelig nok, ikke noen sak, hvor man ¿ver st¿rre hardhet, enn i motstanden mot presters ekteskap. Gud befaler Œ holde ekteskapet i ¾re. I alle velordnede statssamfunn, endog hos hedningene, har lovene holdt det i h¿yeste akt og ¾re. Men nu lider endog prester pine og d¿dsstraff, i strid med kirkelovenes vilje, av ingen annen grunn enn at de har inngŒtt ekteskap. Paulus kaller den l¾re som forbyr ekteskap, djevelsk, 1 Tim 4, 1 ff. Dette er nu for tiden lett Œ forstŒ, da ekteskapsforbudet blir verget ved den slags pinsler.

Men likesom ingen menneskelig lov kan oppheve Guds befaling, sŒledes kan heller ikke noe l¿fte oppheve Guds befaling. Derfor rŒder ogsŒ Cyprian til at de kvinner som ikke holder sitt kyskhetsl¿fte, skal gifte sig. Hans ord er f¿lgende i f¿rste bok, ellevte brev: ÇMen dersom de ikke vil eller ikke kan holde sig kyske, er det bedre at de gifter sig, enn at de ved sine lyster skal falle i ilden; i ethvert fall mŒ de ikke volde noe anst¿t for br¿drene eller s¿strene.È En viss rimelighet viser jo ogsŒ selve kirkelovene mot dem som har avlagt l¿ftet f¿r skjells Œr og alder, slik som det hittil har v¾rt det mest alminnelige.

 

Art. XXIV Om messen

Med urette blir vŒre menigheter beskyldt for Œ avskaffe messen. Messen blir nemlig hos oss bibeholdt og forrettet med den st¿rste ¾refrykt. Bibeholdt blir ogsŒ omtrent alle sedvanlige kirkeskikker, med unntagelse av at man pŒ noen steder mellom de latinske sanger bruker tyske, som er f¿yet til for Œ undervise folket. Ti kun til dette beh¿ver man kirkeskikkene, Œ undervise de ukyndige. Og ikke bare Paulus (1 Kor 14, 2 f.) pŒbyr Œ bruke et sprŒk i menigheten som folket forstŒr; men ogsŒ ved menneskelig lov er dette forordnet.

Folket venner sig til Œ bruke sakramentet i fellesskap, sŒ mange som er skikket til det. Dette for¿ker ogsŒ ¾refrykten og andakten ved den offentlige gudstjenesten. Ingen fŒr nemlig adgang, uten Œ v¾re pr¿vet pŒ forhŒnd. Menneskene blir ogsŒ pŒminnet om sakramentets verdighet og rette bruk, og om hvor stor en tr¿st det bringer de engstede samvittigheter, for at de kan l¾re Œ sette sin lit til Gud og vente og begj¾re alt godt av ham. Denne gudsdyrkelsen behager Gud. En sŒdan bruk av sakramentet n¾rer det fromme sinnelag mot Gud. Derfor synes messen ikke Œ foregŒ med st¿rre andakt hos vŒre motstandere enn hos oss.

Men sikkert er det at alle rettsindige menn lenge har f¿rt alminnelig og overmŒte sterk klage over at man pŒ en skjendig mŒte har vanhelliget messen ved Œ forrette den for vinnings skyld. Ti det er ikke ukjent hvor vidt utbredt dette misbruket er i alle kirker, hva slags mennesker det er som holder messe bare for l¿nn eller betaling, og hvor mange som holder den stikk i strid med kirkelovenes forbud. Men Paulus truer alvorlig dem som behandler sakramentet uverdig, idet han sier (1 Kor 11, 27): ÇDen som spiser br¿det eller drikker av Herrens beger pŒ urett vis, gj¿r derfor urett mot Herrens kropp og blod.È Da derfor prestene hos oss er blitt pŒminnet om denne synden, er privatmessene opph¿rt hos oss, ettersom der nesten ikke blev holdt noen privat messe uten for vinnings skyld.

Bispene har heller ikke v¾rt uvitende om disse misbruk; og hvis de hadde rettet dem i tide, sŒ ville der nu ha v¾rt mindre av uenighet. I tidligere tider har de ved Œ late som ingen ting latt mange misgrep snike sig inn i kirken. Nu begynner de temmelig sent Œ klage over kirkens ulykkelige tilstander, mens dog denne uroen ikke har hatt noen annen foranledning enn just disse misbruk, som var sŒ pŒtagelige at de ikke lenger kunne tŒles. Sv¾re stridigheter har reist sig om messen og om sakramentet. MŒskje verden nu fŒr straff for den langvarige vanhelligelsen av messene, som i sŒ mange Œrhundrer de har tŒlt i kirkene som bŒde kunne og burde ha brakt en forbedring. Ti i de ti bud (2 Mos 20, 7) stŒr der skrevet: ÇHerren lar ikke den som misbruker hans navn, v¾re skyldfri.È Men fra verdens begynnelse av synes ikke noen hellig innretning noensinne Œ v¾re blitt slik misbrukt til vinning som messen.

Hertil kom ennŒ en mening som ¿ket antallet av privatmessene i det uendelige, nemlig at Kristus ved sin lidelse kun har gjort fyllest for arvesynden, og innstiftet messen, for at der i den skulle skje et offer for de daglige synder, bŒde d¿dssyndene og de tilgivelige synder. Herav fremgikk den alminnelige mening, at messen er et verk som i kraft av selve gjerningens utf¿relse utsletter levendes og d¿des synder. Her begynte man sŒ Œ disputere om hvorvidt en messe som blev lest for flere, hadde like sŒ stor verdi som en messe for hver enkelt. Denne striden har medf¿rt denne uendelige mengden av messer.

AngŒende disse meningene har vŒre fremholdt at de avviker fra den hellige skrift og krenker den ¾re som tilkommer Kristi lidelse. Ti Kristi lidelse var et offer og en fyllestgj¿relse ikke bare for arvesynden, men ogsŒ for alle ¿vrige synder, som der stŒr skrevet i Hebrearbrevet (10, 10): ÇVi er blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble bŒret fram som offer Žn gang for alle.È LikesŒ (10, 14): ÇVed en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

LikesŒ l¾rer Skriften at vi blir rettferdiggjort for Gud ved troen pŒ Kristus, nŒr vi tror at vŒre synder blir oss forlatt for Kristi skyld. Dersom nu messen utsletter levendes og d¿des synder i kraft av selve gjerningens utf¿relse, da oppnŒs rettferdiggj¿relsen ved messens verk, og ikke ved troen. Men dette tŒler ikke Skriften

Men Kristus byr Œ gj¿re dette til minne om ham (Luk 22, 19). Og derfor er messen innstiftet, for at troen hos dem som bruker sakramentet, skal komme i hu hvilke velgjerninger den mottar ved Kristus, og reise og tr¿ste den engstede samvittigheten. Ti det er Œ komme Kristus i hu, Œ minnes hans velgjerninger og erkjenne at de i sannhet blir oss til del. Og ikke er det nok Œ komme historien i hu; ti den kan ogsŒ j¿der og ugudelige minnes. Derfor skal messen holdes i den hensikten at sakramentet der kan bli meddelt dem som trenger tr¿st, som Ambrosius sier: ÇFordi jeg alltid synder, mŒ jeg alltid ta imot legedommen.È

Men da messen er en slik meddelelse av sakramentet, bibeholdes hos oss en alminnelig messe pŒ hver helligdag, og ogsŒ pŒ andre dager, hvis der er noen som vil bruke sakramentet, og da blir sakramentet meddelt dem som begj¾rer det. Denne skikken er da heller ikke ny i kirken. Ti de gamle f¿r Gregor nevner ikke noe om privat messe; om den alminnelige messen taler de derimot ofte. Chrysostomus sier at presten daglig stŒr for alteret og kaller noen til nattverden, men holder andre borte. Og av de gamle kirkelover fremgŒr det at en har forrettet messen, og av ham har de ¿vrige prester og diakoner mottatt Herrens legeme. SŒ lyder nemlig ordene i den nikenske kirkeloven: ÇDiakonene skal if¿lge sin orden etter prestene motta den hellige nattverden av biskopen eller presten.È Og Paulus (1 Kor 11, 33) pŒbyr om nattverden at den ene skal vente pŒ den annen, for at deltagelsen kan v¾re felles.

Da nu altsŒ messen, som den brukes hos oss, if¿lge Skriften og fedrene har kirkens eksempel pŒ sin side, sŒ gŒr vi tillitsfullt ut fra at den ikke kan bli forkastet, is¾r da de offentlige kirkeskikker for en stor del blir overholdt, i likhet med hva hittil var skikk og bruk. Bare antallet av messer er forskjellig; og pŒ grunn av de store og Œpenbare misbruk var det visselig gagnlig Œ begrense det. F¿r blev der nemlig ikke en gang i de tallrikeste menigheter holdt messe hver dag, hvilket ÇHistoria tripartitaÈ bevitner i 9de bok, 38te kap.: ÇMen i Aleksandria blir skriftene opplest hver onsdag og fredag, og l¾rerne forklarer dem, og alt blir overholdt, unntagen den h¿ytidelige offerskikken.È

 

Art. XXV Om skriftemŒlet

SkriftemŒlet er ikke avskaffet i menighetene hos oss. Ti man pleier ikke Œ meddele Herrens legeme til andre enn dem som i forveien er blitt pr¿vet og har fŒtt avl¿sning. Og folket blir pŒ det omhyggeligste undervist om tilliten til avl¿sningen, som der f¿r denne tiden var stor taushet om. Menneskene blir undervist om at de skal akte avl¿sningen overmŒte h¿yt, fordi den er Guds r¿st og tilsies etter Guds befaling. N¿klemakten blir holdt i ¾re, og man minner om hvor stor en tr¿st den bringer de forferdede samvittigheter, og at Gud krever tro, nemlig at vi skal tro denne avl¿sning som en r¿st der lyder fra himmelen, og at denne tro pŒ Kristus i sannhet oppnŒr og mottar syndenes forlatelse. F¿r opph¿yet man pŒ en overdreven mŒte menneskenes fyllestgj¿rende ytelser; men troen, Kristi fortjeneste og troens rettferdighet nevnte man overhodet ikke. Derfor b¿r vŒre menigheter ingenlunde bli dadlet i dette stykket. Ti den anerkjennelsen er endog vŒre motstandere n¿dt til Œ yte oss, at l¾ren om boten av vŒre er blitt behandlet og oppklaret pŒ den mest omhyggelige mŒten.

Men om skriftemŒlet l¾rer de at det ikke er n¿dvendig Œ regne op sine synder, og at man ikke b¿r tynge samvittighetene med bekymring for Œ fŒ oppregnet alle synder; ti det er umulig Œ regne op alle. Som salmen (19, 13) bevitner: ÇHvem kan merke sine feiltrinn?È LikesŒ Jeremias 17, 9: ÇHjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skj¿nner seg pŒ det?È Hvis da ikke andre synder blev forlatt enn de som var oppregnet, sŒ kunne samvittighetene aldri komme til ro, da de hverken ser eller kan erindre de fleste synder. OgsŒ de gamle, kirkelige forfattere vitner om at oppregning ikke er n¿dvendig. I de kirkelige forordninger anf¿res nemlig Chrysostomus, som sier sŒ: ÇJeg forlanger ikke av deg at du offentlig skal angi deg selv eller anklage deg for andre; men jeg vil at du skal adlyde profeten, nŒr han sier: ÇLegg din vei frem for Gud.È Bekjenn derfor dine synder for Gud, den rette dommer, med b¿nn. Bekjenn dine synder, ikke med tungen, men i erindringen i din samvittighetÈ osv. Og forklaringen om boten (Dist. 5, kap. ÇConsideretÈ) innr¿mmer at skriftemŒlet kun er en menneskelig ordning. Allikevel blir skriftemŒlet bibeholdt hos oss, bŒde pŒ grunn av den store velgjerningen i avl¿sningen og pŒ grunn av annet gagn for samvittighetene.

 

Art. XVI Om mat og faste

Det har v¾rt en alminnelig oppfatning ikke bare blant folk i alminnelighet, men ogsŒ blant kirkens l¾rere, at det Œ gj¿re forskjell pŒ mat og overholde lignende menneskelige overleveringer var gjerninger, som var nyttige til Œ fortjene nŒden og brakte fyllestgj¿relse for syndene. Og at hele verden har hatt denne meningen, fremgŒr derav at der daglig blev innf¿rt nye skikker, nye ordener, nye helligdager, nye faster, og at l¾rerne i Guds hus krevet disse gjerninger som en n¿dvendig gudsdyrkelse for Œ fortjene nŒden, og voldsomt skremte samvittighetene, hvis de fors¿mte noe av dette. Av denne innbilningen om overleveringene har der fulgt meget skade i kirken.

For det f¿rste er l¾ren om nŒden og troens rettferdighet derved blitt fordunklet. Og den er dog den viktigste del av evangeliet, og b¿r ha en alt overragende plass i kirken, for at Kristi fortjeneste kan bli rett erkjent, og troen, som er tro pŒ at syndene forlates for Kristi skyld, kan bli satt h¿yt over gjerningene. Derfor legger ogsŒ Paulus den st¿rste vekt pŒ dette stykket, setter loven og de menneskelige overleveringer til side, for Œ vise at den kristelige rettferdigheten er noe annet enn den slags gjerninger, nemlig troen, som er tro pŒ at syndene forlates uforskyldt for Kristi skyld. Men denne Pauli l¾re er nesten helt blitt undertrykket ved overleveringene, som har fremkalt den meningen at man ved. Œ gj¿re forskjell pŒ mat og ved lignende skikker mŒ fortjene nŒde og rettferdighet. NŒr det gjaldt boten, nevnte man overhodet ikke troen; kun disse fyllestgj¿rende gjerninger blev fremstillet; i disse alene syntes hele boten Œ bestŒ.

For det annet har disse overleveringer fordunklet Guds bud, fordi overleveringene blev langt foretrukket fremfor Guds bud. Man antok at hele kristendommen bestod i Œ iaktta bestemte helligdager, former, faster og drakter. Overholdelsen av dette blev tillagt et overmŒte ¾refult navn, nemlig Œndelig liv og fullkomment liv. Samstundes hadde Guds bud til enhver i hans kall ikke noen anseelse. At en husfar oppdrog sine barn, at en mor f¿dte barn, at en fyrste styrte staten, alt dette betraktet man som verdslige og ufullkomne gjerninger, langt ringere enn hine strŒlende skikker. Og denne villfarelsen voldte fromme samvittigheter stor pine, idet de s¿rget over at de var bundet til en ufullkommen livsstilling i ekteskap, ¿vrighetsembeter og andre borgerlige stillinger, men beundret munkene og lignende mennesker, og hadde den uriktige oppfatning at disses skikker var til st¿rre velbehag for Gud.

For det tredje har disse overleveringer brakt samvittighetene i stor fare. Ti det var umulig Œ overholde alle overleveringer, og dog trodde menneskene at disse skikkene var n¿dvendige former for gudsdyrkelse. Gerson beretter at mange er falt i fortvilelse, og at noen endog har ber¿vet sig selv livet, fordi de f¿lte at de ikke kunne gj¿re disse overleveringer fyllest, samtidig som de ikke fikk h¿re et eneste tr¿stens ord om troens rettferdighet og nŒden.

Vi ser hvorledes summister og andre teologer samler overleveringene og s¿ker en viss rimelighet for Œ lette samvittighetene. Dog befrier de dem ikke tilstrekkelig, men undertiden legger de tvert om snarer for samvittighetene.

Og i skoler og prekener har man v¾rt sŒ opptatt med Œ samle disse overleveringene at man ikke har hatt tid til Œ ber¿re Skriften og s¿ke den mere gagnlige l¾re om troen, om korset, om hŒpet, om de borgerlige anliggenders verd, om samvittighetenes tr¿st i hŒrde anfektelser. Derfor har Gerson og andre teologer alvorlig klaget over at de ved disse stridighetene om overleveringene blev hindret fra Œ kunne beskjeftige sig med en bedre l¾re. Og Augustin forbyr Œ besv¾re samvittighetene med den slags skikker; og viselig pŒminner han Januarius om Œ vite at slike skikker kun b¿r iakttas som likegyldige. Slik lyder nemlig hans ord.

Derfor b¿r man ikke se det slik at vŒre har ber¿rt denne saken uten grunn eller av hat til bispene, slik som noen med urette mistenker dem for. Det var i h¿y grad n¿dvendig Œ gi kirkene en advarsel om disse villfarelsene, som var fremgŒtt av misforstŒtte overleveringer. Ti evangeliet n¿der oss til med iver Œ fremholde i menighetene l¾ren om nŒden og troens rettferdighet, en l¾re som dog ikke kan forstŒs, hvis menneskene tror at de fortjener nŒden ved selvvalgte skikker.

Derfor har de altsŒ l¾rt at ved Œ iaktta menneskelige overleveringer kan vi ikke fortjene nŒden eller bli rettferdiggjort. Og derfor mŒ man ikke mene at den slags skikker er en n¿dvendig gudsdyrkelse.

 De tilf¿yer vitnesbyrd av Skriften. I Matt 15 unnskylder Kristus apostlene, da de ikke hadde overholdt en tilvant overlevering, som dog ikke syntes Œ angŒ noe utillatelig, men en mellomting, og Œ v¾re beslektet med de i loven befalte renselser. Han sier (v. 9): ÇForgjeves dyrker de meg, for det de l¾rer, er menneskebud.È AltsŒ krever han ingen unyttig dyrkelse. Og kort etter (v. 11) tilf¿yer han: ÇIkke det som kommer inn i munnen, gj¿r mennesket urent.È Likedan Rom 14, 17: ÇGuds rike bestŒr ikke i mat og drikke.È Kol 2, 16: ÇLa ingen d¿mme dere nŒr det gjelder mat og drikke, h¿ytider, nymŒnedag eller sabbat.È LikesŒ (v. 20-21): ÇNŒr dere med Kristus d¿de bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som Çta ikkeÈ, Çsmak ikkeÈ, Çr¿r ikkeÈ?È I Apg 15, 10-11 sier Peter: ÇHvorfor utfordrer dere da Gud og legger pŒ disiplenes nakke et Œk som verken vŒre fedre eller vi har maktet Œ b¾re? Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nŒde, vi pŒ samme mŒte som de.È Her forbyr Peter Œ tynge samvittighetene med flere skikker, enten de er fra Moses eller andre. Og 1 Tim 4, 1-3 kalles forbudet mot mat en djevlenes l¾re, fordi det strider mot evangeliet Œ bestemme eller utf¿re slike gjerninger, for ved dem Œ fortjene nŒden, eller fordi kristendommen ikke skulle kunne bestŒ uten en slik dyrkelse.

Her bebreider motstanderne oss at vi, i likhet med Jovinianus, forbyr Œ tukte og drepe kj¿det. Men noe helt annet vil man finne ut av vŒre folks skrifter. Ti om korset har de alltid l¾rt at de kristne b¿r tŒle trengsler. Dette er den rette, alvorlige og oppriktige avd¿en, Œ bli ¿vet og korsfestet med Kristus ved mange slags trengsler. Dessuten l¾rer de at enhver kristen sŒledes skal ¿ve og beherske sig selv ved legemlig tukt eller legemlig ¿velse og arbeide, at ikke vellevnet eller dovenskap fŒr drive ham til synd; dog ikke sŒ, at vi ved disse ¿velsene skulle fortjene nŒden eller gj¿re fyllest for vŒre synder. Og denne legemlige tukten trenger man alltid Œ ¿ve, ikke bare pŒ noen enkelte bestemte dager; som Kristus befaler (Luk 21, 34): ÇTa eder i vare, at ikke eders hjerter skal tynges av drukkenskap.È LikesŒ (Matt 17, 21): ÇDette slags onde Œnder drives ikke ut uten ved faste og b¿nnÈ. Og Paulus sier (1 Kor 9, 27): ÇJeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til Œ lystre.È Her viser han klart at han tukter sitt legeme, ikke for ved denne tukten Œ fortjene syndenes forlatelse, men for Œ ha sitt legeme lydig og skikket til Œndelige ting og til pliktoppfyllelse etter hans kall. Derfor er det ikke selve fastene som forkastes, men de overleveringer som foreskriver bestemte dager, bestemte spiser, med fare for samvittigheten, som om den slags gjerninger skulle v¾re en n¿dvendig gudsdyrkelse.

Dog blir hos oss s¾rdeles mange overleveringer opprettholdt, som bidrar til at alt kan skje med den rette ordenen i kirken, som f. eks. ordningen av lesestykkene i messen, og de viktigste helligdager. Men samstundes blir menneskene pŒminnet om at en sŒdan dyrkelse ikke gj¿r rettferdig for Gud, og at man ikke mŒ holde det for synd Œ unnlate slike ting, nŒr det skjer uten anst¿t. Denne friheten i forholdet til de menneskelige skikker var ikke ukjent for fedrene. I ¯sten holdt de nemlig pŒske pŒ en annen tid enn i Rom; og da romerne pŒ grunn av denne ulikheten beskyldte ¿sterlenderne for Œ bringe en kl¿vning i kirken, blev de av disse minnet om at sŒdanne skikker ikke beh¿ver Œ v¾re de samme overalt. Og Iren¾us sier: ÇUoverensstemmelse med hensyn til fasten opphever ikke overensstemmelsen i troen. Likesom ogsŒ pave Gregor (dist. 12) erkl¾rer at en sŒdan uoverensstemmelse ikke krenker kirkens enhet. Og i ÇHistoria tripartitaÈ, 9de bok, er samlet mange eksempler pŒ ulike skikker. Her uttales ogsŒ f¿lgende ord: ÇApostlenes hensikt var ikke Œ fastsette regler om festdager, men Œ preke god livsvandel og fromhet.È

 

Art. XXVII Om munkel¿ftene

Hva der hos oss l¾res om munkel¿ftene, vil man bedre forstŒ, nŒr man erindrer hva slags tilstand der har v¾rt i klostrene, hvor mange ting der daglig er foregŒtt i selve klostrene, i strid med kirkelovene. PŒ Augustins tid var klostrene frie sammenslutninger. Senere, da klostertukten forfalt, f¿yde man overalt l¿fter til, f or at tukten skulle bli gjenopprettet, likesom ved et kunstig uttenkt fengsel. EtterhŒnden f¿yde man ennŒ mange andre forskrifter til, foruten l¿ftene. Og i strid med kirkelovene blev disse bŒnd lagt pŒ mange, f¿r de hadde nŒdd den rette alder. Ved uvitenhet kom mange inn i dette slags liv, idet de, selv om de hadde alderen, dog manglet evne til Œ bed¿mme sine egne krefter. De som slik var blitt fanget, blev tvunget til Œ bli, ogsŒ da nŒr en del av dem if¿lge innr¿mmelse i kirkelovene kunne bli befridd. Og dette hendte endog oftere i nonneklostrene enn i munkeklostrene, skj¿nt man dog burde ha vist st¿rre skŒnsomhet mot det svakere kj¿nn. Denne hardheten mishaget mange rettsindige menn f¿r denne tiden, idet de sŒ hvordan unge kvinner og menn blev puttet i kloster bare for Œ fŒ livsopphold. De sŒ de ulykkelige f¿lger av denne fremgangsmŒten, hvilke anst¿t den voldte, hvilke snarer den la for samvittighetene. De f¿lte smerte ved at kirkelovenes autoritet blev fullstendig oversett og foraktet i en sŒ overmŒte farlig sak.

Til disse ondene kom ennŒ en oppfatning av l¿ftene, som man sikkert vet i tidligere tider har mishaget endog de litt mere forstandige blant munkene selv. Man l¾rte nemlig at l¿ftene var like med dŒpen; man l¾rte at man ved et liv av denne arten fortjente syndsforlatelse og rettferdiggj¿relse for Gud. Ja man f¿yde endog til at munkelivet ikke alene fortjente rettferdighet for Gud, men ogsŒ noe mere, fordi man derved ikke bare overholdt budene, men ogsŒ de evangeliske rŒd.

PŒ denne mŒten fikk man folk til Œ tro at munkel¿ftet var ennŒ langt bedre enn dŒpen, at munkelivet innbrakte st¿rre fortjeneste enn ¿vrighetspersoner s, presters og lignende menneskers liv, som uten selvlagede fromhets¿velser tjener i sitt kall etter Guds bud. Ikke noe av dette kan nektes; det stŒr nemlig i deres egne skrifter.

Hvordan gikk det sŒ siden i klostrene? I gamle dager var de skoler med undervisning i den hellige skrift og andre vitenskaper, som er nyttige for kirken; og derfra tok man prester og bisper. Nu er det annerledes. Det er ikke n¿dvendig Œ berette hva alle vet. I tidligere tider kom de sammen for Œ l¾re. Nu dikter de at der er forordnet en levevis til Œ fortjene nŒde og rettferdighet; ja de forkynner endog at den er en fullkommenhetens stand, og de setter den langt h¿yere enn alle andre livsstillinger som er forordnet av Gud. Uten Œ gj¿re oss skyldige i noen som helst hatefull overdrivelse har vi anf¿rt dette, for at man bedre skulle kunne forstŒ vŒre folks l¾re om denne saken.

For det f¿rste l¾rer de sŒledes hos oss angŒende dem som inngŒr ekteskap, at alle som ikke er skikket til Œ leve i ugift stand har lov til Œ inngŒ ekteskap, fordi l¿fter ikke kan oppheve Guds ordning og befaling. Men dette er Guds befaling (1 Kor 7, 2): ÇFor Œ unngŒ hor skal hver mann ha sin kone.È Og ikke bare Guds befaling, men ogsŒ Guds skapelses verk og ordning n¿der dem til ekteskap som ikke er unntatt herfra ved et s¾rskilt verk av Gud, if¿lge dette ordet: ÇDet er ikke godt at mennesket er aleneÈ (1 Mos 2, 18). Derfor begŒr ikke de noen synd som er lydige mot denne Guds befaling og ordning.

Hva kan man nu innvende mot dette? En kan sette l¿ftets forpliktende karakter sŒ h¿yt han vil, han vil dog ikke kunne fŒ satt igjennom at l¿ftet skulle oppheve Guds befaling. Kirkelovene l¾rer at i ethvert l¿fte er unntatt den h¿yeres rett. Meget mindre gjelder da disse l¿fter overfor Guds bud.

Og hvis l¿ftenes forpliktelse ikke kunne forandres av noen som helst grunn, sŒ kunne heller ikke pavene ha fritatt noen fra den. Ti et menneske har jo ikke lov til Œ oppheve en forpliktelse som likefrem hviler pŒ et guddommelig bud. Men viselig har pavene hevdet den meningen at man burde vise rimelighet med hensyn til denne forpliktelsen. Derfor leser man at de ofte har fritatt fra l¿ftene. Kjent er historien om arragonenes konge, som blev kalt tilbake fra klostret. OgsŒ fra vŒr tid har man eksempler pŒ dette.

Dernest, hvorfor overdriver motstanderne l¿ftets forpliktelse eller virkning, mens de samstundes tier om selve l¿ftets vesen, nemlig at det mŒ gjelde noe som er mulig, og at det mŒ v¾re frivillig, avlagt etter egen fri tilskyndelse og beslutning? Men hvordan den varige kyskheten stŒr i et menneskes makt, er ikke ukjent. Og hvor mange avlegger vel l¿ftet etter egen fri tilskyndelse og beslutning? Unge kvinner og menn blir overtalt til Œ avlegge l¿ftet, f¿r de er i stand til Œ d¿mme om dette; undertiden blir de endog tvunget til det. Det er derfor ikke rettferdig Œ f¿re sŒ hŒrd en tale om forpliktelsen, da dog alle mŒ innr¿mme at det er i strid med l¿ftets vesen at det blir avlagt uten egen fri tilskyndelse og uten egen beslutning.

De fleste kirkelover erkl¾rer de l¿fter for ugyldige som er avlagt f¿r det 15. Œr, fordi man f¿r denne alderen ikke kan forutsettes Œ ha tilstrekkelig omd¿mme til Œ treffe bestemmelse for hele livet. En annen kirkelov, som gj¿r ennŒ st¿rre innr¿mmelse til den menneskelige svakheten, forh¿yer alderen med noen Œr; den forbyr nemlig Œ avlegge noe l¿fte f¿r det 18. Œr. Men enten vi f¿lger den ene eller den annen, sŒ har dog de fleste gyldig unnskyldning for Œ forlate klostrene, fordi de fleste har avlagt l¿ftet f¿r denne alderen.

Endelig, selv om man kunne klandre l¿ftebruddet, sŒ synes dog ikke derav straks Œ f¿lge, at sŒdanne personers ekteskaper b¿r oppl¿ses. Augustin mener da ogsŒ at de ikke b¿r oppl¿ses (27. spm., 1. kap. om ekteskapet). Og hans autoritet er av ikke liten vekt, om enn andre senere har hatt en annen mening.

Men skj¿nt Guds befaling om ekteskapet synes Œ frigj¿re de fleste fra disse l¿ftene, sŒ anf¿rer vŒre dog ennŒ en annen grunn for at de er ugyldige, den nemlig, at enhver gudsdyrkelse som uten Guds befaling er innstiftet og utvalgt av mennesker til Œ fortjene rettferdiggj¿relse og nŒde, er ugudelig; som Kristus sier (Matt 15, 9): ÇForgjeves dyrker de meg, for det de l¾rer, er menneskebud.È Og Paulus l¾rer overalt at rettferdighet ikke mŒ s¿kes ved vŒre forskrifter og skikker, som er uttenkt av mennesker, men ved troen blir dem til del som tror at de blir tatt til nŒde av Gud for Kristi skyld.

Men nu stŒr det fast at munkene har l¾rt at de selvvalgte religions¿velser gj¿r fyllest for syndene og fortjener nŒde og rettferdiggj¿relse. Hva er dette annet enn Œ forringe Kristi ¾re og fordunkle og nekte troens rettferdighet? AltsŒ f¿lger herav at disse tilvante l¿fter har v¾rt ugudelige former for gudsdyrkelse, og derfor er ugyldige. Et l¿fte som er, ugudelig og avlagt mot Guds bud, har nemlig ingen gyldighet. Ti et l¿fte b¿r, som kirkeloven sier, ikke v¾re et syndens bŒnd. Paulus sier (Gal 5, 4): ÇDere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nŒden.È F¿lgelig gjelder det ogsŒ om dem som vil bli rettferdiggjort ved l¿fter, at de skilles fra Kristus og faller ut av nŒden. Ti ogsŒ de som tilskriver l¿ftene rettferdiggj¿relse, tilskriver sine egne gjerninger det som egentlig h¿rer Kristi ¾re til.

Men ikke kan det nektes, at munkene har l¾rt at de blir rettferdiggjort og fortjener syndsforlatelse ved sine l¿fter og skikker. Ja de har diktet til ennŒ mere urimelige ting; de har sagt at de kan lŒne andre sine gode gjerninger. Hvis noen pŒ en hatefull mŒte ville fremheve dette, hvor meget kunne han da ikke samle av slikt som munkene nu selv skammer sig over! Hertil kommer at de har innbilt folk at disse selvlagede religions¿velser er den kristelige fullkommenhets stand. Mon ikke dette er Œ tilskrive gjerningene rettferdiggj¿relse? Det er ikke noe ringe anst¿t i kirken, Œ fremstille for folket en bestemt gudsdyrkelse som er uttenkt av mennesker, uten Guds befaling, og l¾re at en slik dyrkelse rettferdiggj¿r menneskene. Ti troens rettferdighet, som f¿rst og fremst b¿r l¾res i kirken, blir fordunklet, nŒr denne vidunderlige englehellighet og dette hykleriet med fattigdom, ydmykhet og ugift stand holdes frem for menneskenes ¿yne.

Dessuten fordunkles Guds bud og den rette gudsdyrkelse, nŒr menneskene h¿rer at det bare er munkene som er i fullkommenhetens stand. Ti den kristelige fullkommenheten bestŒr deri, at vi alvorlig frykter Gud, og tillike fŒr en fast tro, og for Kristi skyld setter vŒr lit til at vi har en forsonet Gud, ber Gud om hjelp og sikkert venter den av ham i alt som vi skal utrette etter vŒrt kall, og samstundes i vŒr utvortes ferd legger vinn pŒ Œ gj¿re gode gjerninger og r¿kte vŒrt kall. I dette bestŒr den sanne fullkommenhet og den sanne gudsdyrkelse. Den bestŒr ikke i ugift stand eller tiggeri eller skitne kl¾r. Men folket tilegner sig mange fordervelige meninger pŒ grunn av disse falske lovprisninger av munkelivet. De h¿rer den' ugifte stand bli rost over all mŒte; derfor er det med krenket samvittighet de lever i ekteskap. De h¿rer at bare tiggerne er fullkomne; derfor er det med krenket samvittighet de beholder sin eiendom og driver handel. De h¿rer at det bare er et evangelisk rŒd at man ikke b¿r hevne sig; derfor er der noen som i det private livet ikke betenker sig pŒ Œ ta hevn; de h¿rer nemlig at det bare er et rŒd, ikke noe bud. Andre derimot d¿mmer alle ¿vrighetsembeter og borgerlige stillinger som uverdige for kristne.

Man leser om eksempler pŒ mennesker som har forlatt ekteskap og stilling i staten og gjemt sig i klostrene. Dette kalte de Œ fly verden og s¿ke et liv som var mere velbehagelig for Gud. Og de innsŒ ikke at man skal tjene Gud etter de bud han selv har gitt, ikke etter bud som er uttenkt av mennesker. Godt og fullkomment er det liv som grunner sig pŒ Guds befaling. Dette er det n¿dvendig Œ pŒminne menneskene om. F¿r disse tidene har ogsŒ allerede Gerson refset munkenes villfarelse angŒende fullkommenheten. Og han bevitner at det pŒ hans tid var en ny l¾re at munkelivet var fullkommenhetens stand.

SŒ mange ugudelige meninger er det som f¿lger med l¿ftene: at de rettferdiggj¿r, at de utgj¿r den kristelige fullkommenhet, at de danner oppfyllelsen av rŒdene og budene, at de bringer et overskudd av gode gjerninger. Da alt dette er falskt og ubegrunnet, gj¿r det ogsŒ l¿ftene ugyldige.

 

Art. XXVIII Om kirkemakten

Der har v¾rt store stridigheter om bispenes myndighet. Herunder har noen pŒ en upassende mŒte blandet sammen den geistlige og den verdslige makten. Og av denne sammenblandingen er fremgŒtt de st¿rste kriger og sv¾reste uroligheter. For pavene, som st¿ttet sig til n¿klemakten, har ikke alene forordnet nye former for gudsdyrkelse, og besv¾ret samvittighetene ved Œ forbeholde sig visse tilfeller og ved voldsomme bannlysninger, men har endog dristet sig til Œ inn- og avsette konger i verden og frata keisere deres herred¿mme. Denne onde fremgangsmŒte har fromme og l¾rde menn i kirken allerede for lenge siden refset. Derfor er vŒre, for Œ tr¿ste samvittighetene, blitt n¿dt til Œ pŒvise forskjellen mellom geistlig og verdslig makt, og de har l¾rt at begge etter Guds befaling skal betraktes med hellig ¾rb¿dighet og holdes i akt og ¾re som Guds st¿rste velgjerninger pŒ jorden.

De l¾rer da at n¿klemakten eller bispemakten if¿lge evangeliet er en myndighet eller fullmakt fra Gud til Œ forkynne evangeliet, forlate og fastholde synder og forvalte sakramentene. Ti med denne befalingen sender Kristus apostlene ut (Joh 20, 21-23): ÇSom Far har sendt meg, sender jeg dere. Ta imot Den hellige Œnd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.È Mark 16, 15: ÇGŒ ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt! osv

Denne myndigheten ut¿ves alene ved Œ l¾re eller forkynne ordet og meddele sakramentene, enten til mange eller til noen enkelte, alt etter som kallet er. Ti her meddeles ikke legemlige ting, men evige, en evig rettferdighet, Den Hellige nd, et evig liv. Dette kan ikke oppnŒs uten ved tjenesten med ord og sakramenter, som Paulus sier (Rom 1, 16): ÇEvangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.È Da altsŒ den geistlige makten meddeler evige goder, og kun ut¿ves ved ordets tjeneste, sŒ er den ikke til hinder for det verdslige styret; like sŒ visst som sangkunsten ikke bringer noen som helst hindring for det verdslige styret. Det verdslige styret beskjeftiger sig nemlig med andre ting enn evangeliet. ¯vrigheten verger ikke sjelene, men legemene og de legemlige ting mot Œpenbar urett, og holder menneskene i t¿mme ved sverdet og timelige straffer, for Œ opprettholde borgerlig rettferdighet og fred.

AltsŒ mŒ de to slags myndighet, den kirkelige og den borgerlige, ikke blandes sammen. Den kirkelige har sin fullmakt til Œ forkynne evangeliet og forvalte sakramentene. Den skal ikke gj¿re inngrep i fremmed myndighet, ikke inn- og avsette konger i verden, ikke avskaffe ¿vrighetens lover, ikke oppheve lovbefalt lydighet, ikke hindre dommer angŒende noen som helst borgerlige ordninger eller overenskomster, ikke foreskrive ¿vrigheten lover for statsforfatningen. Som Kristus sier (Joh 18, 36): ÇMin kongsmakt er ikke av denne verden.È LikesŒ (Luk 12, 14): ÇHvem har satt meg til Œ d¿mme eller skifte mellom dere?È Og Paulus sier Fil 3, 20: ÇVi har vŒr borgerrett i himmelen.È 2 Kor 10, 4: ÇVŒre vŒpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus, osv.È

PŒ denne mŒten skjelner vŒre mellom de kallsplikter som tilligger de to slags myndighet; og de pŒbyr Œ holde begge i akt og ¾re og anerkjenne begge som Guds gave og velgjerning.

Dersom bispene har noen verdslig makt, da har de den ikke som biskoper if¿lge evangeliets fullmakt, men if¿lge menneskelig rett, som noe der er gitt dem av konger og keisere til verdslig forvaltning av deres eiendom. Dette er imidlertid en annen virksomhet enn evangeliets tjeneste.

NŒr der altsŒ sp¿rres om bispenes embetsmyndighet, da mŒ man skjelne mellom den verdslige regjeringsmakten og den geistlige myndigheten. If¿lge evangeliet eller, som det heter, etter guddommelig rett tilkommer der ikke bispene som bisper, dvs. som dem hvem tjenesten med ord og sakramenter er betrodd, noen annen myndighet enn den Œ forlate synder, unders¿ke l¾ren, forkaste den l¾re som avviker fra evangeliet, og utelukke de Œpenbart ugudelige fra kirkens samfunn, ikke ved menneskelig makt, men ved ordet. Her skylder menighetene n¿dvendigvis og etter guddommelig rett Œ vise dem lydighet, etter dette ordet (Luk 10, 16): ÇDen som h¿rer eder, h¿rer mig.È

Men nŒr de l¾rer eller fastsetter noe som strider mot evangeliet, da har menighetene Guds befaling, som forbyr lydighet, Matt 7, 15: ÇVokt eder for de falske profeter.È Gal. 1, 8: ÇSelv om en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium, han v¾re forbannet. 2 Kor 13, 8: ÇVi makter ikke noe mot sannheten, men bare for sannheten.È LikesŒ: ÇOss er gitt makt til Œ oppbygge, ikke til Œ nedbryte.È (v. 10). Det samme foreskriver ogsŒ kirkelovene (2. q. 7. kap. ÇSacerdotesÈ og kap. ÇOvesÈ). Og Augustin sier i sitt skrift mot Petilians brev: ÇMan skal heller ikke gi de katolske biskoper medhold, hvis de farer vill i noe eller mener noe som strider mot de guddommelige, kanoniske skrifter.

Dersom de har noen annen makt eller embetsmyndighet til Œ d¿mme i visse saker, nemlig angŒende ekteskap eller tiende osv., da har de denne myndigheten if¿lge menneskelig rett. Og hvis de biskoppelige dommere er fors¿mmelige i denne henseenden, sŒ blir fyrstene endog mot sin vilje n¿dt til her Œ treffe rettslige avgj¿relser blant sine undersŒtter, for at freden kan bli bevart.

Enn videre disputeres der om hvorvidt bispene eller prestene har rett til Œ forordne gudstjenstlige skikker i kirken og fastsette lover om spiser, helligdager, grader blant kirkens tjenere eller geistlige ordener osv. De som tillegger bispene denne retten, anf¿rer dette vitnesbyrd (Joh 16, 12-13): ÇEnnŒ har jeg mye Œ si dere, men dere kan ikke b¾re det nŒ. Men nŒr sannhetens nd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten.È De beroper sig ogsŒ pŒ apostlenes eksempel (Apg 15, 20), idet disse gav pŒbud om Œ avholde sig fra blod og det kvalte. De anf¿rer ogsŒ om sabbaten, at den er blitt forandret til s¿ndagen, som det synes, i strid med de ti budene. Og der er ikke noe eksempel som de gj¿r mere vesen av, enn forandringen av sabbaten. Stor er kirkens makt, pŒstŒr de, nŒr den har gitt fritagelse fra ett av de ti budene.

Men om dette sp¿rsmŒl l¾rer vŒre sŒ, at biskopene, som ovenfor pŒvist, ikke har myndighet til Œ fastsette noe som strider mot evangeliet. Det samme l¾rer kirkelovene (9. dist.). Enn videre strider det mot Skriften Œ fastsette eller kreve overholdt vedtekter, f or at vi skal gj¿re fyllest for vŒre synder eller fortjene nŒde og rettferdighet ved Œ iaktta slike forskrifter. Ti den ¾re som tilkommer Kristi fortjeneste, blir krenket, nŒr vi ved slike skikker fors¿ker Œ fortjene rettferdiggj¿relse. Det stŒr ogsŒ fast, at pŒ grunn av denne innbilningen har overleveringene innen kirken nesten ¿ket i det uendelige, mens samtidig l¾ren om troen og troens rettferdighet har v¾rt undertrykket. Ti atter og atter blev der forordnet flere helligdager, pŒbudt flere faster, innf¿rt nye seremonier og ny helgendyrkelse, fordi opphavsmennene til slike ting trodde at de ved disse gjerningene skulle fortjene nŒ den.

SŒledes vokste i gamle dager botslovenes antall, som vi ennŒ ser visse spor av i de fyllestgj¿rende ytelser. LikesŒ handler opphavsmennene til slike overleveringer mot Guds befaling, nŒr de legger synd i visse slags mat, i dager og lignende ting, og bebyrder kirken med lovtrelldom, som om de kristne for Œ fortjene rettferdiggj¿relsen mŒtte ha en gudsdyrkelse lik den levittiske, som Gud da skulle, ha betrodd apostlene og bispene Œ forordne. SŒ skriver nemlig noen. Og pavene synes for en del Œ v¾re blitt villedet ved motelovens eksempel. Herfra skriver sig disse byrdene, at det skal v¾re en d¿dssynd Œ arbeide med hendene pŒ helligdager, selv nŒr det ikke er til anst¿t for andre, at det skal v¾re en d¿dssynd Œ fors¿mme de kanoniske timer, at visse slags mat besmitter samvittigheten, at faster er gjerninger som forsoner Gud, at synd i et forbeholdt tilfelle ikke kan forlates uten i kraft av dens myndighet som har tatt forbeholdet, enda selve kirkelovene ikke taler om forbehold av skylden, men kun om forbehold av kirkestraffen.

Hvorfra har bispene rett til Œ pŒlegge kirkene disse vedtektene, som tjener til Œ legge snarer for samvittighetene? Peter forbyr dog (Apg 15, 10) Œ legge Œk pŒ disiplene; og Paulus sier (2 Kor 13, 10) at der er gitt dem makt til Œ bygge op, ikke til Œ bryte ned. Hvorfor ¿ker de da syndene ved disse overleveringene?

Men der finnes klare vitnesbyrd, som forbyr Œ fastsette slike vedtekter for Œ fortjene nŒden eller som n¿dvendige til salighet. Paulus sier Kol 2, 16: ÇLa ingen d¿mme dere nŒr det gjelder mat og drikke, h¿ytider, nymŒnedag eller sabbat.È LikesŒ (v. 20-21): ÇNŒr dere med Kristus d¿de bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som Çta ikkeÈ, Çsmak ikkeÈ, Çr¿r ikkeÈ? – nemlig sŒdant som alt sammen forgŒr ved bruken – og det er menneskers bud og l¾rdommer, som har visdoms skinnÈ. LikesŒ forbyr Paulus tydelig slike over leveringer i brevet til Titus (1, 14): ÇDe mŒ ikke holde seg til j¿diske myter og bud, gitt av mennesker som har vendt seg bort fra sannheten.È Og Kristus sier Matt 15, 14 om dem som krever oppfyllelse av menneskebud: ÇBry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde.È Og han forkaster den slags gudsdyrkelse (v. 13): ÇEnhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot.È

Dersom bispene har rett til Œ bebyrde menighetene med en uendelighet av overleveringer og legge snarer for samvittighetene, hvorfor forbyr da Skriften sŒ ofte Œ fastsette og adlyde menneskelige vedtekter? Hvorfor kaller den dem en djevlel¾re (1 Tim 4, 1)? Mon Den Hellige nd har gitt disse advarsler forgjeves?

Herav f¿lger altsŒ, at da de ordninger som er innf¿rt som n¿dvendige eller med tanke pŒ Œ fortjene nŒden, strider mot evangeliet, sŒ har ikke noen biskop lov til Œ innf¿re slike skikker eller kreve dem overholdt. Ti det er n¿dvendig i menighetene Œ fastholde l¾ren om den kristelige friheten, nemlig at lovtrelldom ikke er n¿dvendig til rettferdiggj¿relse; som skrevet stŒr i brevet til galaterne (5, 1): ÇStŒ derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveŒket igjen.È Det er n¿dvendig Œ holde fast ved det viktigste stykke av evangeliet, nemlig at vi oppnŒr nŒden uforskyldt ved troen pŒ Kristus, og ikke ved visse skikker eller ved gudsdyrkelse som er forordnet av mennesker.

Hva skal man da mene om s¿ndagen og lignende kirkeskikker? Hertil svarer vŒre at det er bispene eller prestene tillatt Œ treffe ordninger, for at alt i kirken kan skje med orden og s¿mmelighet, ikke for at vi ved disse ordningene skal fortjene nŒden eller gj¿re fyllest for vŒre synder, eller for at samvittighetene skal bindes til Œ betrakte dem som n¿dvendig gudsdyrkelse, og anse det for synd Œ overtrede dem uten anst¿t for andre. SŒledes forordner Paulus at i forsamlingen skal kvinnene tildekke sitt hode, og at de som utlegger Skriften, skal h¿res etter hinannen i den rette ordenen i menighetsforsamlingen.

Slike ordninger s¿mmer det sig for menighetene Œ overholde for kj¾rlighetens og fredens skyld, for at den ene ikke skal krenke den annen, for at alt kan skje i menighetene med orden og uten forstyrrelse, dog sŒledes at samvittighetene ikke blir besv¾ret med Œ anse dem for ting som er n¿dvendige til salighet og holde det for synd Œ bryte dem uten anst¿t for andre. Likesom da heller ikke noen vil si at den kvinnen synder som viser sig offentlig med utildekket hode, nŒr hun ikke derved st¿ter noen.

SŒledes forholder det sig med helligholdelsen av s¿ndagen, pŒsken, pinsen og lignende helligdager og overholdelsen av kirkeskikkene. Ti de som mener at helligholdelsen av s¿ndagen i stedet for sabbaten i kraft av kirkens myndighet er forordnet som n¿dvendig, de tar storlig feil. Skriften har avskaffet sabbaten, idet den l¾rer at alle mosaiske religionsskikker kan man la fare, etter at evangeliet er Œpenbart. Men da det dog var n¿dvendig Œ fastsette en bestemt dag, for at folket kunne vite nŒr de skulle komme sammen, sŒ har kirken dertil bestemt s¿ndagen. Og denne synes ogsŒ av den grunn Œ v¾re blitt foretrukket, at menneskene derved kunne ha et eksempel pŒ den kristelige friheten, og vite at hverken helligholdelsen av sabbaten eller noen annen dag er n¿dvendig.

Man har f¿rt uhyrlige disputaser om forandring av loven, om den nye lovs skikker, om forandring av sabbaten. Alle disse disputasene er oppstŒtt av den falske meningen at der i kirken mŒ v¾re en gudsdyrkelse lik den levittiske, og at Kristus har overdratt til apostlene og bispene Œ tenke ut nye skikker, som skulle v¾re n¿dvendige til salighet. Disse villfarelsene har sneket sig inn i kirken i den tiden da troens rettferdighet ikke blev fremstillet med tilstrekkelig klarhet. Noen pŒstŒr at helligholdelsen av s¿ndagen visstnok ikke er noen guddommelig ordning, men dog likesom en guddommelig ordning; og de gir forskrifter om helligdagene, hvorvidt det er tillatt Œ arbeide pŒ dem. Hva er slike disputaser annet enn snarer for samvittighetene? Ti selv om man bestreber sig for Œ lempe pŒ overleveringene, kan man dog aldri oppnŒ noen virkelig rimelighet, sŒ lenge den meningen holder sig at disse tingene er n¿dvendige. Og denne meningen vil n¿dvendigvis holde sig overalt hvor man ikke kjenner troens rettferdighet og den kristelige friheten.

Apostlene befalte Œ avholde sig fra blod (Apg 15, 20). Hvem overholder vel det nu? Og dog synder ikke de som ikke overholder det. Ti ikke engang apostlene selv ville bebyrde samvittighetene med en slik trelldom; men bare for en tid gav de dette forbudet, for Œ forebygge anst¿t. Ved en sŒdan bestemmelse mŒ man nemlig gi akt pŒ hva der er evangeliets blivende vilje.

Neppe noen av kirkelovene blir n¿yaktig overholdt. Og hver dag gŒr mange av dem av bruk, selv hos dem som pŒ det ivrigste forsvarer overleveringene. Heller ikke kan man gi rŒd og hjelp for samvittighetene, hvis ikke denne rimeligheten blir iakttatt, at vi vet at overholdelsen av disse overleveringene mŒ skje uten Œ anse dem for n¿dvendige, og at samvittighetene ikke blir krenket, om overleveringene gŒr av bruk.

Men med letthet ville bispene kunne opprettholde den skyldige lydigheten, hvis de ikke drev sŒ ivrig pŒ med Œ overholde overleveringer, som man dog ikke kan overholde med god samvittighet. Nu befaler de Œ leve i ugift stand, og de opptar ikke noen, uten at han avlegger ed pŒ ikke Œ ville forkynne evangeliets rene l¾re. Menighetene begj¾rer ikke at bispene skal tilveiebringe enigheten ved Œ ofre noe av sin h¿ye verdighet, skj¿nt dette dog ville s¿mme sig for gode hyrder. Kun det begj¾rer de, at de skal ta bort de urettferdige byrder, som er nye og er blitt antatt imot den alminnelige kirkes sedvane. MŒskje har enkelte bestemmelser fra f¿rst av hatt rimelige grunner; men de passer dog ikke for senere tider. Det er ogsŒ klart at noen av dem er blitt antatt ved villfarelse. Derfor stod det nu til den prestelige mildheten Œ lempe pŒ dem; ti en sŒdan forandring rokker ikke kirkens enhet. Ti som kirkelovene selv viser, er mange menneskelige overleveringer blitt forandret i tidens l¿p. Hvis det derfor ikke kan oppnŒs at disse forskriftene blir opphevet som ikke kan overholdes uten synd, sŒ b¿r vi f¿lge den apostoliske regelen (Apg 5, 29) som byr Œ adlyde Gud mere enn mennesker.

Peter forbyr bispene Œ herske og befale over menighetene (1 Pet 5, 3). Nu handles her dog ikke om Œ ber¿ve bispene deres myndighet; men man begj¾rer kun dette ene, at de vil tŒle at evangeliet l¾res rent, og vil gi etter med hensyn til noen fŒ bestemmelser som ikke kan overholdes uten synd. Men hvis de ikke vil vise noen ettergivenhet, da fŒr de selv se til hvorledes de skal kunne avlegge regnskap for Gud for at de ved sitt stivsinna gir Œrsak til kirkens splittelse.

 

EPILOG

Dette er de viktigste artikler som ansees for Œ v¾re omstridt. Ti skj¿nt der ennŒ kunne tales om flere misbruk, har vi dog, for Œ unngŒ vidl¿ftighet, kun sammenfattet de viktigste. Ut fra disse vil man da lett kunne bed¿mme de ¿vrige. Sv¾re klager har lydt over avladen, valfartene og misbruket av bannet. Kirkesognene blev pŒ mangfoldig vis herjet av avlatskremmere. Uendelige stridigheter hadde prestene med munkene om sognerett, skriftemŒl, begravelser, leilighetsprekener og utallige andre ting.

Alle den slags anliggender har vi forbigŒtt, for at det som er det viktigste i denne saken desto lettere kunne bli forstŒtt ved en kort fremstilling. Heller ikke er noe av dette blitt sagt eller sammenfattet for Œ forhŒne noen. Kun det er blitt fremf¿rt som forekom oss n¿dvendig Œ si, for at det skal kunne innses at der hos oss ikke er opptatt noe hverken i l¾ren eller i kirkeskikkene som strider mot Skriften eller den alminnelige kirken. Ti det ligger klart i dagen, at vi pŒ det omhyggeligste har voktet oss for at noen nye og ugudelige l¾resetninger skulle fŒ snike sig inn i vŒre menigheter.

Disse ovenfor anf¿rte artikler har vi da hermed villet fremlegge if¿lge Eders Keiserlige Majestets befaling, for at vŒr trosbekjennelse i dem kan foreligge klart uttrykt, og man kan fŒ se hovedsummen av den l¾re som kirkens l¾rere f¿rer hos oss. Og hvis man skulle savne noe i denne bekjennelsen, sŒ er vi rede til, om Gud vil, Œ gi en mere utf¿rlig fremstilling i overensstemmelse med Skriften.

Eders Keiserlige Majestets tro og underdanige

Johann, hertug av Sachsen, kurfyrste.
Georg, markgreve av Brandenburg.
Ernst, hertug av LŸneburg
Philip, landgreve av Hessen.
Johan Fredrik, hertug av Sachsen.
Franz, hertug av LŸneburg.
Wolfgang, fyrste av Anhalt.
RŒdet og ¿vrigheten i NŸrnberg.
RŒdet i Reutlingen.

 



[1] Confessio Augustana (ofte forkortet til CA) er et sentralt luthersk bekjennelsesskrift som vanligvis refereres til ved sitt latinske navn, som betyr den augsburgske konfesjon, eller Augsburg-bekjennelsen.

Denne bekjennelsen ble fremlagt under riksdagen i Augsburg i 1530. Keiseren av det tysk-romerske rike, Karl V, hadde bedt de tyske fyrstene og byene som hadde tilsluttet seg Martin Luthers l¾re om Œ forklare sine religi¿se overbevisninger i det hŒp Œ kunne l¿se og bilegge reformasjonsstridighetene for at man deretter skulle kunne forenes om kampen mot tyrkerne.

Art. XVI-XXVIII er sitert fra prof.dr.theol. Arve Brunvoll: Ó Den norske kirkes Bekjennelses-skrifter, Lunde 1972-, som bygger pŒ: Bekenntnisschriften der evangelisch-lutherischen Kirche, 5.opplag, Gšttingen 1963.

Art. XVI-XXVIII er sitert fra biskop dr.theol. Sigurd Normann: Den Augsburgske Bekjennelse, utgitt i forbindelse med Augustanas 400 Œrs jubileum i 1930.
 Denne bygger pŒ: ÓEditio PrincepsÓ, den ÓUforandredeÓ latinske utgave fra 1530.

(Anmerkning: Det gj¿res oppmerksom pŒ at reformatorene var fullt pŒ det rene med
at Gud alene er dommer over hjertene. De ford¿mmelser over ulike teologiske retninger som en finner i noen av artiklene, er derfor ikke er ford¿mmelser av personer, men av de l¾rer som forfektes av angjeldende grupper.)