Confessio Augustana[1]
(Den
augsburgske trosbekjennelse)
Innhold
Fortale
Art. I Om
Gud
Art. II Om
arvesynden
Art. III Om
Guds S¿nn
Art. IV Om
rettferdiggj¿relsen
Art. V Om
det kirkelige embete
Art. VI Om
den nye lydighet
Art. VII Om kirken
Art. VIII
Hva er kirken?
Art. IX Om
dŒpen
Art. X Om
Herrens nattverd
Art. XI Om
skriftemŒlet
Art. XII Om
boten
Art. XIII Om
bruken av sakramentene
Art. XIV Om
kirkeordningen
Art. XV Om
kirkeskikkene
Art. XVI Om
de borgerlige ting
Art. XVII Om
Kristi gjenkomst til dom
Art. XVIII
Om den frie vilje
Art. XIX Om
syndens opphav
Art. XX Om
troen og de gode gjerninger
Art. XXI Om
helgendyrkelsen
Art. XXII BŒde
br¿d og vin
Art. XXIII Presters
ekteskap
Art. XXIV Om
messen
Art. XXV Om
skriftemŒlet
Art. XXVI Om
mat og faste
Art. XXVII Om
munkel¿ftene
Art. XXVIII Om
kirkemakten
EPILOG
Den
Trosbekjennelse som blev overrakt
Den
uovervinnelige hersker
Karl V pŒ riksdagen i Augsburg r 1530
Ps.
119, 46: Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme.Fortale til Keiser Karl V
Uovervinneligste,
stormektigste keiser, aller nŒdigste herre!
Eders Keiserlige Majestet har utskrevet en
riksdag til Augsburg, Çfor Œ rŒdslŒ om hjelpetropper mot tyrken, kristennavnets
og kristendommens frykteligste gamle arvefiende, nemlig hvordan man ved varig
og uopph¿rlig krigsutrustning skal kunne motstŒ hans raseri og anstrengelser,
dernest ogsŒ om splittelsene angŒende vŒr hellige religion og kristentro, for
at de forskjellige parters tanker og meninger i denne religionssaken kan bli
offentlig h¿rt, forstŒtt og overveid i gjensidig kj¾rlighet, overb¾renhet og
mildhet, og disse anliggendene kan bli forenet og f¿rt tilbake til en enkel
sannhet og kristelig endrektighet, idet man oppgir og retter hva der pŒ begge
sider er blitt uriktig behandlet eller forstŒtt i Skriften, for at vi heretter
kan dyrke og bevare den ene rene og sanne religion, sŒ at vi, likesom vi er og
strider under den ene og samme Kristus, sŒledes ogsŒ kan leve i enhet og
endrektighet i en kristelig kirke.È Og vi undertegnede
kurfyrste og fyrster er sammen med de andre som er forenet med oss, og likesom
de ¿vrige kurfyrster, fyrster og stender, blitt kalt til ovennevnte riksdag.
Derfor er vi i betimelig tid kommet til Augsburg, for
i lydighet Œ etterkomme den keiserlige befalingen, og har v¾rt til stede blant
de f¿rste, hvilket vi vil ha sagt uten Œ opph¿ye oss selv.
Eders
Keiserlige Majestet har da ogsŒ her i Augsburg ved begynnelsen av denne
riksdagen blant annet begj¾ret av kurfyrstene, fyrstene og de ¿vrige
riksstender, at riksstendene i kraft av den keiserlige utskrivningen hver for
sig skulle fremstille og fremlegge sin tanke og mening pŒ tysk og latin; og
etter Œ ha holdt rŒdslagning siste onsdag har vi svart Eders Keiserlige
Majestet, at vi for vŒrt vedkommende pŒ f¿rstkommende fredag ville fremlegge
vŒr bekjennelses artikler. SŒ fremlegger vi da hermed i denne religionssaken,
for Œ etterkomme Eders Majestets vilje, vŒre predikanter s og vŒr egen bekjennelse,
sŒledes som de ut av den hellige skrift og Guds rene ord hittil har foredratt
l¾ren og forkynt den i menighetene i vŒre land, fyrstend¿mmer, fylker og byer.
Hvis
nu ogsŒ de ¿vrige kurfyrster, fyrster og riksstender if¿lge ovennevnte
keiserlige begj¾ring vil fremf¿re sine meninger i denne religionssaken i
lignende skrifter, nemlig pŒ latin og tysk, sŒ erkl¾rer vi for Eders Keiserlige
Majestet som vŒr nŒdigste herre, at vi er rede til i vennskapelighet Œ
forhandle med de nevnte fyrster og vŒre venner om de lempeligste former og
veier, for at vi, sŒ langt det kan skje pŒ ¾refull vis, kan komme til enighet,
saken bli fredelig dr¿ftet mellom begge parter uten hatefull strid,
uoverensstemmelsen med Guds hjelp bli utjevnet og f¿rt tilbake til en sann og
samstemmig religion, likesom vi jo alle er og strider under den ene og samme
Kristus, og skal bekjenne en Kristus, som det heter i Eders Keiserlige
Majestets utskrivning, og alt kan bli ledet til Guds sannhet, hvilket vi ber
Gud om med brennende b¿nner.
Hvis
derimot, hva den annen part, de ¿vrige kurfyrster, fyrster og stender angŒr,
denne behandlingen av religionssaken pŒ den mŒte som Eders Keiserlige Majestet
viselig har ment den burde dr¿ftes og behandles pŒ, nemlig ved en slik
gjensidig fremleggelse av skrifter og rolig forhandling, ikke skulle fŒ
fremgang mellom oss eller skulle bli uten frukt, sŒ avgir vi herved den
tydelige erkl¾ringen, at vi her ikke pŒ noen mŒte vil unnslŒ oss for noe som
kan bidra til Œ tilveiebringe en kristelig endrektighet (som kan komme i stand
med Gud og god samvittighet), likesom jo ogsŒ Eders Keiserlige Majestet samt de
¿vrige kurfyrster og riksstender og alle som har oppriktig kj¾rlighet til
religionen og iver for den, og som med rolig sinn vil h¿re denne saken, nŒdig
vil erkjenne og forstŒ dette av denne vŒr og vŒre meningsfellers bekjennelse.
Dessuten
har Eders Keiserlige Majestet ikke en gang, men ofte, nŒdig gitt kurfyrstene,
fyrstene og de ¿vrige riksstender til kjenne, og ogsŒ pŒ riksdagen i Speyer i
1526 latt offentlig forelese etter en av Eders Keiserlige Majestet gitt
instruksjon og fullmakt, at Eders Majestet av visse grunner som er blitt anf¿rt
i Eders Majestets navn, ikke vil bestemme noe, og heller ikke kan treffe noen
endelig avgj¿relse i denne religionssaken, men at E. K. M. derimot pŒ embetes
vegne vil rette en inntrengende henstilling til paven om Œ sammenkalle et
alminnelig kirkem¿te. Likesom det samme jo er blitt utf¿rlig fremstillet for et Œr siden pŒ den siste riksdag i Speyer. Der har Eders
Keiserlige Majestet gjennom herr Ferdinand, konge av Bšhmen og Ungarn, vŒr
nŒdige venn og herre, samt gjennom Eders Majestets taler og representanter
blant annet latt kunngj¿re dette, at Eders Keiserlige Majestet hadde bemerket
og overveid den betenkningen angŒende sammenkallelsen av et kirkem¿te, som var
avgitt av Eders Keiserlige Majestets riksstattholder, regjeringens president og
rŒdgivere og utsendingene fra de ¿vrige stender, som var kommet sammen i
Regensburg, og at ogsŒ Eders Keiserlige Majestet hadde ansett det for gagnlig
at et kirkem¿te blev sammenkalt. Og da de saker som der den gang blev
forhandlet om mellom Eders Keiserlige Majestet og paven, var n¾r ved Œ bli f¿rt
frem til enighet og kristelig gjenforening, sŒ tvilte Eders Keiserlige Majestet
ikke pŒ at paven kunne beveges til Œ avholde et alminnelig kirkem¿te. Derfor
erkl¾rte Eders Keiserlige Majestet Œ ville gj¿re sig umak for at nevnte pave
sammen med Eders Keiserlige Majestet ville samtykke i offentlig Œ utskrive et sŒdant alminnelig kirkem¿te i den n¾rmeste fremtid.
For
det tilfelle altsŒ, at uoverensstemmelsene i religionssaken mellom oss og den
annen part ikke skulle bli bilagt i vennskapelighet og kj¾rlighet, sŒ tilbyr vi
oss herved til overflod i all underdanighet for Eders Keiserlige Majestet Œ
ville m¿te frem og tale vŒr sak pŒ et sŒdant alminnelig fritt, kristelig
kirkem¿te, hvis sammenkallelse kurfyrstene, fyrstene og de ¿vrige riksstender
alltid samstemmig har forhandlet om og enstemmig har uttalt sig for pŒ alle de
riksdager som har v¾rt avholdt i Eders Majestets regjeringstid. OgsŒ til et sŒdant alminnelig kirkem¿te sŒ vel som til Eders
Keiserlige Majestet har vi i denne overordentlig store og viktige sak allerede
tidligere appellert pŒ tilb¿rlig mŒte og i rettslig form. Og denne
appellesjonen til Eders Keiserlige Majestet og et kirkem¿te fastholder vi
fremdeles; og hverken ved denne eller noen annen forhandling har vi til hensikt
eller formŒr vi Œ frafalle den (med mindre saken mellom oss og den annen part i
overensstemmelse med Eders Keiserlige Majestets siste utskrivning kunne bli
bilagt i vennskapelighet og kj¾rlighet, brakt til ro og f¿rt tilbake til
kristelig enighet). Om dette avgir vi ogsŒ her vŒr
h¿ytidelige og offentlige erkl¾ring.
F¿rste
del - De viktigste trosartikler
VŒre
menigheter l¾rer samstemmig at avgj¿relsen pŒ det nic¾nske kirkem¿tet om det
guddommelige vesens enhet og om de tre personene er rett, og at man mŒ tro det
uten noen tvil, nemlig at det er ett guddommelig vesen, som bŒde kalles og er
Gud, evig, ulegemlig, udelelig, med umŒtelig makt, visdom og godhet, skaper og
opprettholder av alle ting, de synlige og de usynlige, og at det likevel er tre
personer, av samme vesen og makt og like evige, Fader, S¿nn og Hellig nd.
Ordet "person" nytter de i den samme betydning som kirkefedrene har
gjort i denne saken, sŒledes at det ikke nevner en del av eller en egenskap hos
noe annet, men det som er til i seg selv.
De ford¿mmer alle vrangl¾rer som er oppkommet mot denne artikkel, som f.eks. manikeerne, som hevder at det er to opprinnelige makter, en
god og en ond, like ens valentinianerne, arianerne, eunomianerne,
muhammedanerne og alle av liknende slag. De ford¿mmer ogsŒ samosatenerne, de
gamle og de nye som, enda de pŒstŒr at der bare er en
person, pŒ utspekulert og ugudelig vis farer med talekunster om Ordet og Den
Hellige nd, og sier at de ikke er s¾rskilte personer, men at "Ordet"
betyr det talte ordet og at "nden" er en skapt bevegelse i tingene.
Like ens
l¾rer de at alle mennesker som er forplantet pŒ naturlig vis, etter Adams fall
blir f¿dt med synd, det vil si uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med
begj¾r, og at denne arvelige sykdom og brist virkelig er synd, som ford¿mmer og
ogsŒ nŒ f¿rer med seg den evige d¿d for dem som ikke blir gjenf¿dt ved dŒpen og
Den Hellige nd.
De ford¿mmer pelagianerne og andre, som nekter at den arvelige brist er synd,
og som for Œ gj¿re herligheten i Kristi fortjeneste og velgjerninger mindre
pŒstŒr at mennesket kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved de krefter som
ligger i fornuften selv.
Like ens
l¾rer de at Ordet, det er Guds S¿nn, har tatt pŒ seg menneskelig natur i den
velsignede jomfru Marias liv slik at de to naturer, den guddommelige og den
menneskelige, er uatskillelig sammenbundet i personens enhet, n Kristus, sann
Gud og sant menneske, f¿dt av jomfru Maria, som i sannhet har lidt, er
korsfestet, d¿d og begravet, for at han skulle forlike Faderen med oss og v¾re
et offer, ikke bare for arveskylden, men ogsŒ for alle menneskers
gjerningssynder, Han, den samme, f˜r ned til d¿dsriket og sto i sannhet opp
igjen tredje dag, deretter f˜r han opp til himmelen for Œ sitte ved Faderens
h¿yre hŒnd og alltid styre og rŒde over alle skapninger og gj¿re dem hellige
som tror pŒ ham, ved Œ sende Den Hellige nd i deres hjerter, han som
rettleder, tr¿ster og levendegj¿r dem og forsvarer dem mot djevelen og syndens
makt. Den samme Kristus skal komme igjen for alles ¿yne for Œ d¿mme levende og
d¿de osv., i samsvar med den apostoliske
trosbekjennelse.
Art. IV Om rettferdiggj¿relsen
Like ens
l¾rer de at menneskene ikke kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved egne
krefter, fortjenester eller gjerninger, men at de blir rettferdiggjort uten
vederlag for Kristi skyld ved troen, nŒr de tror at de blir tatt til nŒde og at
syndene blir forlatt for Kristi skyld, han som ved sin d¿d har gjort fyldest
for vŒre synder. Denne tro tilregner Gud som rettferdighet for seg, Rom 3 og 4.
Art. V Om det kirkelige embete
For at vi skal komme til denne tro, er det innstiftet en tjeneste
med Œ l¾re evangeliet og meddele sakramentene. For ved Ordet og sakramentene
som midler blir Den Hellige nd gitt, han som virker troen, hvor og nŒr Gud
vil, i dem som h¿rer evangeliet, nemlig at Gud, ikke for vŒre fortjenesters
skyld, men for Kristi skyld, rettferdiggj¿r dem som tror at de blir tatt til
nŒde for Kristi skyld. Gal 3 (14): "sŒ vi kunne fŒ ndens l¿fte ved
troen". De ford¿mmer gjend¿perne og andre, som
mener at Den Hellige nd kommer til menneskene uten det ytre ordet, ved deres
egne forberedelser og gjerninger.
Like ens
l¾rer de at denne tro b¿r b¾re gode frukter, og at en mŒ gj¿re de gode
gjerninger som er pŒlagt av Gud, fordi Gud vil det, ikke for at vi skal stole
pŒ at vi ved disse gjerningene skal fortjene rettferdiggj¿relse overfor Gud.
For syndsforlatelsen og rettferdiggj¿relsen blir
grepet ved troen, sŒledes som Kristi r¿st ogsŒ vitner om det: "NŒr dere
har gort alt dette, skal der si: Vi er unyttige tjenere." Det samme l¾rer ogsŒ de gamle kirkelige forfattere.
Ambrosius sier nemlig: "Dette er fastsatt av Gud, at den som tror pŒ
Kristus, er frelst uten gjerning, ved troen alene, idet han
uten vederlag tar imot syndsforlatelsen."
Like ens l¾rer de at det alltid vil forbli n hellig kirke. Men
kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir l¾rt rent og sakramentene forvaltet rett. Og til sann enhet i kirken
er det nok Œ v¾re enig om evangeliets l¾re og om
forvaltningen av sakramentene. Men det er ikke n¿dvendig at det alle steder er
ensartede menneskelige overleveringer eller skikker eller seremonier som er
fastsatt av mennesker. Som Paulus sier: "én tro, n dŒp, n Gud og alles
Far osv."
Selv om kirken i egentlig mening er forsamlingen av de hellige og
sant troende, er det likevel, da menge hyklere og onde er blandet inn i den i
dette livet, tillatt Œ bruke sakramenter som er forvaltet av onde, i samsvar
med Kristi ord: "PŒ Mose stol sitter de skriftl¾rde og fariseerne
osv." BŒde sakramentene og Ordet er virksomme pŒ
grunn av Kristi innstiftelse og befaling, selv om de meddeles av onde.
De ford¿mmer donatistene og liknende, som nektet at
det var tillatt Œ benytte de ondes tjeneste i kirken, og mente at de ondes
tjeneste var unyttig og uten virkning.
Om dŒpen
l¾rer de at den er n¿dvendig til frelse, og at Guds
nŒde blir budt fram ved dŒpen, og at barna b¿r d¿pes, de som blir mottatt i Guds
nŒde, nŒr de ved dŒpen er overgitt til Gud. De ford¿mmer gjend¿perne som
forkaster barne dŒpen og pŒstŒr at barna blir salige
uten dŒp.
Om
Herrens nattverd l¾rer de at Kristi legeme og blod i
sannhet er til stede og blir utdelt til dem som er med og eter i Herrens
nattverd. Og de misliker dem som l¾rer annerledes.
Om
skriftemŒlet l¾rer de at en b¿r holde pŒ den private avl¿sningen i menighetene,
selv om det ikke er n¿dvendig Œ regne opp alle
misgjerningene i skriftemŒlet. For det er umulig ettersom det stŒr i salmen:
"Hvem merker sine misgjerninger?" (Salme 19,13)
Om boten
l¾rer de at de som har falt etter dŒpen, kan fŒ tilgivelse for syndene nŒr som
helst, nŒr de omvender seg, og at kirken b¿r gi avl¿sning til dem som sŒledes
vender tilbake til boten. Men boten er egentlig sammensatt av disse to delene:
den ene er angeren eller den redsel som jages inn i
samvittigheten nŒr synden blir kjent, den andre er troen, som avles av
evangeliet eller avl¿sningen, og som stoler pŒ at syndene forlates for Kristi
skyld, og tr¿ster samvittigheten og frir den fra redselen. Deretter b¿r det
f¿lge gode gjerninger, som er botens frukter.
Art. XIII Om bruken av sakramentene
Om bruken
av sakramentene l¾rer de at sakramentene ikke bare er innstiftet for at de skal
v¾re bekjennelsestegn mellom mennesker, men mer for at de skal v¾re tegn og
vitnesbyrd om Guds vilje mot oss, framsatt for Œ vekke og styrke troen hos dem
som bruker dem. Derfor b¿r sakramentene brukes slik at troen slutter seg til,
den som stoler pŒ de l¿ftene som blir gott og framvist ved sakramentene.
Om
kirkeordningen l¾rer de at i kirken b¿r ingen l¾re offentlig eller forvalte
sakramentene uten at han er rettelig kallet.
Om
kirkeskikkene l¾rer de at man b¿r holde pŒ de skikkene som man kan holde pŒ uten synd, og som tjener til ro og god orden i
kirken, som f. eks. visse helligdager, fester og
liknende.
NŒr det gjelder slike ting, blir folk likevel pŒmint om
at samvittigheten ikke skal tynges, som om en slik dyrkelse var n¿dvendig til
frelse.
Dertil blir de pŒmint om at de menneskelige
overleveringer som er innstiftet for Œ tekkes Gud, fortjene nŒden og gj¿re
fyldest for syndene, strider mot evangeliet og l¾ren om troen. Derfor er l¿fter
og overleveringer om mat og dager osv., som er
innstiftet for at vi skal fortjene nŒden og gj¿re fyldest for syndene med dem,
unyttige og i strid med evangeliet.
Art. XVI Om de borgerlige ting
Om de
borgerlige ting l¾rer de at lovlige borgerlige ordninger er Guds gode
gjerninger, at det er tillatt for kristne Œ styre embeter, lede rettslige
etterforskninger, d¿mme i saker etter keiserlige og andre gjeldende lover,
felle d¿dsdommer etter retten, f¿rekrig etter retten, gj¿re h¾rtjeneste, gj¿re
forretninger etter loven, ha eiendom, gj¿re ed nŒr ¿vrigheten krever det, og ta
kone eller mann til ekte.
De ford¿mmer gjend¿perne som forbyr disse borgerlige pliktene
for kristne.
De ford¿mmer ogsŒ dem som ikke setter den evangeliske fullkommenhet i frykt for
Gud og i tro, men i Œ gŒ ifra de borgerlige pliktene,
for evangeliet l¾rer en evig rettferdighet i hjertet. Likevel gj¿r det ikke til
intet samfunnet eller hjemmet, men krever i h¿yeste grad at man skal ta vare pŒ
dem som Guds ordninger og vise kj¾rlighet i slike
ordninger. AltsŒ er det tvingende grunn til at de kristne b¿r lyde ¿vrighetene
og lovene sine, bare ikke nŒr de gir pŒbud om Œ synde, for da b¿r de lyde Gud
mer enn mennesker. Apg. 5.
Art. XVII Om Kristi gjenkomst til dom
Like ens l¾rer de at Kristus ved verdens ende skal vise seg for Œ
d¿mme, og at han skal vekke opp alle d¿de. De fromme og
utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og
djevlene skal han ford¿mme til Œ pines uten ende.
De ford¿mmer gjend¿perne, som mener at det skal v¾re en ende pŒ de ford¿mte
menneskers og djevlers straffer.
De ford¿mmer ogsŒ andre som nŒ sprer j¿diske meninger
om at f¿r de d¿de stŒr opp, skal de fromme tilegne seg herred¿mmet over verden,
etter at de ugudelige alle steder er slŒtt ned.
Om den
frie vilje l¾rer de at den menneskelige vilje har en viss frihet til Œ skape en
borgerlig rettferdighet og velge ting som er underlagt
fornuften. Men uten Den Hellige nd har den ikke kraft til Œ skape Guds
rettferdighet eller den Œndelige rettferdighet, for det naturlige menneske
forstŒr ikke det som h¿rer Guds nd til, men den blir til i hjertene, nŒr Den
Hellige nd blir tatt imot ved Ordet. Dette sier Augustin med
de samme ord i 3. boka av Hypognosticon :
"Vi innr¿mmer at det hos alle mennesker finnes en fri vilje, som saktens
har en fornuftig d¿mmekraft, ikke slik at den er dugelig til uten Gud Œ begynne
pŒ, eller iallfall ikke Œ fullf¿re noe i de ting som angŒr Gud, men bare i de
gjerninger som h¿rer det n¾rv¾rende liv til, de gode like sŒ vel som de onde.
Med "gode" mener jeg det som kommer fra det
gode i naturen, som f. eks. Œ ville arbeide pŒ marken,
Œ ville ete og drikke, Œ ville ha en venn, Œ ville ha kl¾r, Œ ville bygge et
hus, Œ ville ta en kone til ekte, ale opp husdyr, l¾re seg ferdighet i
forskjellige gode ting, eller Œ ville hva det sŒ er av godt som h¿rer dette
livet til. Alt dette stŒr seg ikke uten guddommelig styrelse, tvert imot, av
ham og ved ham er det og har det begynt Œ v¾re. Men
med "onde" mener jeg Œ ville dyrke en avgud, Œ ville begŒ et mord osv."
Om
syndens opphav l¾rer de at selv om Gud skaper og
holder oppe naturen, sŒ har likevel synden sitt opphav i de ondes, dvs. djevelens og de ugudeliges vilje, som nŒr Gud ikke hjelper,
vender seg bort fra Gud, sŒledes som Kristus sier, Joh. 8 (44): "NŒr han taler l¿gn, taler han av sitt eget."
Art. XX Om troen og de gode
gjerninger
Med urette blir vŒre beskyldt for at de forbyr gode gjerninger. For de
skrifter som foreligger av dem om de ti bud, og andre
med liknende innhold, viser at de har l¾rt gagnlig om alle livsforhold og
plikter, hvilke livsforhold og hvilke gjerninger som tekkes Gud i hvert kall. Om disse ting l¾rte predikantene tidligere lite. De
framholdt bare barnslige og un¿dvendige gjerninger,
som f. eks. visse helligdager, visse faster, brorskap,
valfarter, helgendyrkelser, rosenkranser, munkevesen og liknende. Men etter at
de er blitt pŒmint, l¾rer motstanderne vŒre seg nŒ av med dette og preker ikke om disse unyttige gjerningene i samme grad
som f¿r. De begynner til og med Œ nevne troen, som det
f¿r var merkelig stille om. De l¾rer at vi ikke blir
rettferdiggjort ved gjerninger alene, men knytter troen og gjerningene sammen
og sier at vi blir rettferdiggjort ved tro og gjerninger. Denne l¾re er
tŒleligere enn den forrige og kan gi mer tr¿st enn
deres gamle l¾re.
Da altsŒ l¾ren om troen, som b¿r v¾re den gj¾veste i
kirken, har ligget nede og v¾rt ukjent sŒ lenge. likesom
alle mŒ innr¿mme at det har v¾rt den dypeste taushet om trosrettferdigheten i
prekenene, og at bare l¾ren om gjerningene har funnes i menighetene, sŒ har
vŒre gitt menighetene denne pŒminnelsen om troen:
For det
f¿rste, at vŒre gjerninger ikke kan forsone Gud eller fortjene syndsforlatelsen
og nŒden, men at vi bare fŒr dette ved troen, nŒr vi tror at vi blir tatt til
nŒde for Kristi skyld, han som er satt til eneste mellommann og forsoning, han
som Faderen blir forsonet ved. Derfor, den som stoler pŒ at han fortjener nŒden
ved gjerninger, han forkaster Kristi fortjeneste og nŒde og s¿ker en vei til
Gud uten Kristus, ved menneskelige krefter, enda Kristus har sagt om seg selv:
"Jeg er veien, sannheten og livet" (Joh. 14,6).
Denne
l¾ren om troen blir framstilt alle steder hos Paulus,
Ef. 2 (8): "Av nŒde er dere frelst, ved tro, og
det ikke av gjerninger" osv.
Og for at
ingen skal krangle om at vi finner pŒ en ny tolkning
av Paulus, sŒ har hele denne saken fedrenes vitnesbyrd for seg. For Augustin
hevder i mange b¿ker nŒden og trosrettferdigheten mot
gjerningsfortjenestene. Og noe liknende l¾rer Ambrosius i De vocatione gentium og andre steder. Slik sier han nemlig i De vocatione
gentium: "Gjenl¿sningen ved Kristi blod ville bli verdil¿s, og de
menneskelige gjerningers forrang ville ikke vike for Guds miskunn, dersom
rettferdiggj¿relsen, som skjer ved nŒden, skulle komme av gjerninger som gikk
foran, sŒ at den ikke var en gave fra giveren, men arbeiderens l¿nn."
Men selv om denne l¾ren blir foraktet av de uerfarne, sŒ fŒr likevel de fromme
og engstede samvittigheter kjenne at den bringer s¾rskilt mye tr¿st, for
samvittighetene kan ikke beroliges ved noen gjerninger i det hele tatt, men
bare ved troen, nŒr de med visshet holder fast pŒ at de for Kristi skyld har en
forsonet Gud, sŒledes som Paulus l¾rer, Rom. 5 (l): "Rettferdiggjort ved
troen har vi fred med Gud." Hele denne l¾ren mŒ f¿res tilbake til den
nevnte kamp i den forskrekkede samvittighet, og den
kan ikke forstŒs uten denne kamp. Derfor d¿mmer de uerfarne og
verdslige mennesker ille om den, de som t¿ver om at den kristne rettferdighet
ikke er annet enn den borgerlige eller filosofiske rettferdighet.
Tidligere ble samvittighetene plaget med l¾ren om
gjerningene, noen tr¿st av evangeliet fikk de ikke h¿re. Samvittigheten
drev noen ut i ¿demarken eller inn i klostrene, idet de hŒpet Œ skulle fortjene
nŒden ved munkeliv. Andre tenkte ut andre
gjerninger for Œ fortjene nŒden og gj¿re fyldest for syndene. Derfor ble det
sv¾rt n¿dvendig Œ framstille og fornye denne l¾ren om
troen pŒ Kristus, sŒ de engstede samvittigheter ikke skulle mangle tr¿st, men
vite at nŒden og syndsforlatelsen blir grepet ved troen pŒ Kristus.
Dessuten blir menneskene pŒmint om at ordet "tro" her ikke bare betyr
en historisk kunnskap, slik som den ogsŒ finnes hos de ugudelige og hos
djevelen, men det betyr den tro som ikke bare tror historien, men ogsŒ
historiens virkning, nemlig denne artikkelen: syndenes forlatelse, det vil si
at vi ved Kristus har nŒde, rettferdighet og syndenes forlatelse.
Den som nŒ vet at han ved Kristus har en nŒdig Far,
han kjenner i sannhet Gud, han vet at Gud har omsorg for ham, han kaller pŒ ham
og er, kort sagt, ikke uten Gud, slik som hedningene. For djevelen og de ugudelige kan ikke tro denne artikkelen: syndenes
forlatelse. Derfor hater de Gud som en fiende, kaller ikke pŒ ham, venter seg
ikke noe godt fra ham. OgsŒ Augustin minner sin leser
pŒ denne mŒten om ordet "tro" og l¾rer at i skriftene blir det ikke
forstŒtt som en kunnskap slik som den finnes hos ugudelige, men som tillit, som
tr¿ster og reiser opp forskrekkede sjeler.
Ellers l¾rer vŒre at det er n¿dvendig Œ gj¿re gode gjerninger, ikke for at vi skal stole pŒ at vi fortjener nŒden ved dem, men for Guds
viljes skyld. Bare ved troen gripes syndsforlatelsen og
nŒden. Og fordi Den Hellige nd blir mottatt ved troen, blir hjertene nŒ
fornyet og fŒr et nytt sinn, slik at de kan b¾re fram
gode gjerninger. SŒ sier nemlig Ambrosius: "Troen er mor til den gode
vilje og den rettferdige handling." For uten Den Hellige nd er de
menneskelige krefter fulle av ugudelige lyster og for
svake til at de kan virke gode gjerninger overfor Gud. I tillegg til dette
kommer at de er i djevelens makt, han som driver menneskene til alle slags
synder, til ugudelige meninger, til Œpenbare forbrytelser, slik som man kan se
det hos filosofene, som selv om de pr¿vde Œ leve s¿mmelig, likevel ikke kunne
fŒ det til, men ble utskjemt av mange Œpenbare synder. Slik er menneskets
svakhet, nŒr det er uten tro og uten Den Hellige nd og
bare styrer seg selv ved menneskelige krefter.
Av dette viser det seg lett at man ikke b¿r beskylde
denne l¾ren for at den forbyr gode gjerninger, men at den mye heller mŒ fŒ
lovord for at den viser hvordan vi kan gj¿re gode gjerninger. For uten tro kan menneskenaturen ikke pŒ noen mŒte gj¿re de gjerninger
som det f¿rste og det andre bud krever. Uten tro kaller en ikke pŒ Gud, venter
ikke noe godt av Gud, tŒler ikke korset, men s¿ker menneskelig hjelp og stoler
pŒ menneskelig st¿tte. SŒledes hersker alle lyster og
menneskelige pŒfunn i hjertet nŒr troen og tilliten til Gud er borte. Derfor
sier ogsŒ Kristus: "Uten meg kan dere ingenting
gj¿re", Joh. 15 (5).
Og kirken synger:
Uten ditt navn
er det intet i mennesket,
intet som er uten skyld.
Om helgendyrkelsen l¾rer de at man kan holde fram minnet om de hellige,
for at vi skal etterlikne deres tro og deres gode gjerninger, hver etter sitt
kall, slik som keiseren kan etterlikne David i Œ f¿re krig for Œ drive tyrkerne
bort fra fedrelandet. For de er begge konger. Men Skriften l¾rer ikke Œ pŒkalle
de hellige eller Œ be om hjelp fra de hellige, for den holder fram Kristus
alene som mellommann, forsoningsmiddel, yppersteprest og talsmann for oss. Ham
b¿r vi kalle pŒ, og han har lovet at han vil h¿re vŒre
b¿nner, og denne dyrkelse har han stort behag i, at man kaller pŒ ham i all
n¿d. 1. Joh. 2 (1): "Dersom noen synder, da har vi en talsmann hos
Gud" osv.
Dette er omtrent summen av vŒr l¾re. Av dette kan man
se at det ikke er noe i den som avviker fra skriftene eller fra den alminnelige
kirke eller fra romerkirken. slik som vi kjenner den
fra kirkefedrene. Og da det har seg slik d¿mmer de ublidt som
krever at vŒre skal regnes for vrangl¾rere. Men
uenigheten gjelder visse misbruk, som uten noen sikker autoritet har sneket seg
inn i kirkene. Og dersom det skulle v¾re noen uenighet i disse ting,
ville det s¿mme seg for biskopene Œ vise den mildhet at de pŒ grunn av den
bekjennelse som vi nettopp har lagt fram, ville tŒle
vŒre. For ikke engang kirkelovene er sŒ strenge at de krever at det alle steder
skal v¾re de samme kirkeskikker, og det har da heller
aldri v¾rt ensartede kirkeskikker i alle kirkene. Likevel
blir de gamle kirkeskikkene for en stor del n¿ye opprettholdt hos oss.
Det er nemlig en falsk beskyldning at det blir gjort ende pŒ alle seremonier,
alle gamle ordninger, i vŒre menigheter. Men det har v¾rt et
offentlig klagemŒl at det hang visse misbruk fast ved de vanlige kirkeskikkene.
Fordi disse ikke kunne godkjennes med god samvittighet, er de for en del blitt
rettet pŒ.
Annen
Del - Artikler hvori de avskaffede misbruk blir behandlet
Da
menighetene hos oss ikke i noen trosartikkel avviker fra den alminnelige
kirken, men kun oppgir noen fŒ misbruk, som er nye og er blitt antatt ved
tidenes misgrep, i strid med kirkelovenes vilje, sŒ ber vi om at Eders
Keiserlige Majestet nŒdig vil h¿re bŒde hva forandret er, og hva grunnene har
v¾rt til at folket ikke er blitt tvunget til Œ opprettholde disse misbruk, imot
sin samvittighet. Eders Keiserlige Majestet mŒ da ikke ha tiltro til dem som
utsprer utrolige baktalelser blant folket, for Œ opptenne menneskers hat mot
vŒre. PŒ denne mŒten har de egget gode menns sinn, og
fra begynnelsen av gitt anledning til denne splittelsen; og ved den samme
snedigheten s¿ker de nu Œ ¿ke uenigheten. Eders Keiserlige Majestet vil nemlig
utvilsomt bringe i erfaring, at bŒde l¾ren og
seremoniene er av en bedre beskaffenhet hos oss, enn slik som urettferdige og
ondsinnede mennesker beskriver dem. Sannheten kan man da heller ikke fŒ tak i
gjennom folkesnakk eller fienders baktalelser. Men det er lett
Œ innse, at der ikke er noe som mere bidrar til Œ bevare kirkeskikkenes
verdighet og n¾re gudsfrykt og fromhet i folket enn at kirkeskikkene iakttas pŒ
den riktige mŒten i kirkene.
Art. XXII
BŒde br¿d og vin
I
Herrens nattverd blir sakramentet meddelt legfolket under begge skikkelser; ti
denne skikken har Herrens befaling for sig, Matt 26, 27: ÇDrikk alle av det.È
Her har Kristus med klare ord befalt om kalken, at
alle skal drikke av den. Og for at ikke noen skal kunne gj¿re den innvendingen
at dette ordet kun gjelder prestene, sŒ anf¿rer Paulus
et eksempel i brevet til korintierne (1 Kor 11, 26), hvorav det klart fremgŒr
at hele menigheten har anvendt begge skikkelser.
Og
lenge holdt denne skikk sig i kirken, og man vet ikke
nŒr eller av hvem den f¿rst er blitt forandret, om enn kardinal Cusanus
beretter nŒr forandringen er blitt stadfestet. Cyprian
bevitner pŒ noen steder at blodet blev gitt folket. Det samme bevitner
Hieronymus, som sier: ÇPrestene forvalter nattverden og
utdeler Kristi blod til folket.È Ja endog pave Gelasius forordner at
sakramentet ikke mŒ deles (dist. 2 de consecratione,
cap. Comperimus).
Bare
en sedvane, som ikke er sŒ sv¾rt gammel, har det pŒ en annen mŒte. Men det stŒr
fast at en sedvane som er innf¿rt imot Guds befaling, ikke b¿r godkjennes; slik
som jo ogsŒ kirkelovene bevitner det (dist. 8. cap. Veritate
sqq). Men denne skikken er blitt antatt ikke alene i strid med Skriften,
men ogsŒ i strid med de gamle kirkelover og kirkens
eksempel. NŒr derfor noen heller har villet bruke sakramentet under begge
skikkelser, sŒ burde man ikke ha tvunget dem til Œ gj¿re annerledes og krenke samvittigheten.
Og
da delingen av sakramentet ikke stemmer med Kristi innstiftelse, pleier man hos
oss ogsŒ Œ sl¿yfe den prosesjon som hittil har v¾rt alminnelig.
Art. XXIIII
Presters ekteskap
Der har v¾rt alminnelig klage over de eksemplene de prestene gav som ikke
holdt sig i tuktig levnet.
Derfor skal ogsŒ pave Pius ha sagt at der visstnok hadde v¾rt visse grunner til
Œ ber¿ve prestene ekteskapet, men dog meget vektigere grunner til Œ la dem fŒ
det tilbake. SŒ skriver nemlig Platina. Da nu altsŒ
prestene hos oss ville unngŒ disse offentlige anst¿t, har de giftet sig, og l¾rt at det er dem tillatt Œ inngŒ ekteskap. For det
f¿rste fordi Paulus sier (1 Kor 7, 2 og 9): ÇFor Œ
unngŒ hor skal hver mann ha sin kone.È LikesŒ: ÇDet er bedre Œ gifte seg enn Œ
brenne av begj¾r.È For det annet sier Kristus: ÇDette er noe ikke alle kan ta til seg.È (Matt 19, 11). Her
l¾rer han at ikke alle mennesker er skikket for den
ugifte standen, fordi Gud har skapt mennesket til Œ forplante sig (1 Mos 1,
28). Og ikke stŒr det i menneskelig makt, uten en s¾rlig gave og hjelp av Gud, Œ forandre skapelsens ordning. AltsŒ b¿r de
som ikke er skikket for den ugifte standen, inngŒ ekteskap. Ti Guds bud og Guds ordning kan ikke noen menneskelig lov og ikke noe
l¿fte oppheve. Av disse grunner l¾rer prestene at det er dem tillatt Œ inngŒ
ekteskap
Det
stŒr ogsŒ fast at prestene i den gamle kirken var gift. Ti ogsŒ Paulus sier (1
Tim 3, 2) at til biskop b¿r velges en som er gift. Og i
Tyskland blev prestene f¿rst for 400 Œr siden med makt tvunget til Œ leve i
ugift stand. Men de gjorde i den grad motstand mot dette, at
erkebiskopen av Mainz, som skulle kunngj¿re pavens befaling om denne saken, n¾r
var blitt drept av de forbitrede prester under et oppl¿p. Og pŒ en sŒ tyrannisk
mŒte drev man saken, at man ikke bare for fremtiden forb¿d prestene Œ gifte
sig, men ogsŒ lot de allerede bestŒende ekteskaper oppl¿se, i strid med alle
guddommelige og menneskelige lover, ja endog i strid med selve kirkelovene, som
var gitt ikke bare av pavene, men ogsŒ av de mest ansete kirkem¿ter.
Og
da menneskenaturen etterhŒnden blir mere og mere
skr¿pelig, etter som verden eldes, sŒ er det ogsŒ pŒ tide Œ dra omsorg for at
ikke flere laster fŒr snike sig inn i Tyskland. Enn videre har Gud innstiftet
ekteskapet til Œ v¾re et middel mot den menneskelige
svakheten. Selve kirkelovene sier at den gamle strengheten i de senere tider nu
og da b¿r mildnes pŒ grunn av menneskenes
skr¿pelighet; og det var Œ ¿nske at dette mŒtte skje ogsŒ i denne saken. Det
ser jo ogsŒ ut til at kirkene en gang vil komme til Œ mangle prester, hvis man
ennŒ lengre forbyr dem ekteskap.
Men
skj¿nt man her har Guds befaling, skj¿nt kirkens sedvane er bekjent, skj¿nt den
urene ugifte stand avf¿der mangfoldige anst¿t, ekteskapsbrudd og andre
forbrytelser, som fortjente en rettskaffen ¿vrighets straff, sŒ er der dog,
merkelig nok, ikke noen sak, hvor man ¿ver st¿rre hardhet, enn i motstanden mot
presters ekteskap. Gud befaler Œ holde ekteskapet i ¾re.
I alle velordnede statssamfunn, endog hos hedningene, har lovene holdt det i
h¿yeste akt og ¾re. Men nu lider endog prester pine og d¿dsstraff, i strid med kirkelovenes vilje, av ingen
annen grunn enn at de har inngŒtt ekteskap. Paulus kaller den l¾re som forbyr
ekteskap, djevelsk, 1 Tim 4, 1 ff. Dette er nu for tiden lett
Œ forstŒ, da ekteskapsforbudet blir verget ved den slags pinsler.
Men
likesom ingen menneskelig lov kan oppheve Guds
befaling, sŒledes kan heller ikke noe l¿fte oppheve Guds befaling. Derfor rŒder
ogsŒ Cyprian til at de kvinner som ikke holder sitt kyskhetsl¿fte, skal gifte
sig. Hans ord er f¿lgende i f¿rste bok, ellevte brev: ÇMen dersom de ikke vil
eller ikke kan holde sig kyske, er det bedre at de gifter sig, enn at de ved
sine lyster skal falle i ilden; i ethvert fall mŒ de ikke volde noe anst¿t for
br¿drene eller s¿strene.È En viss rimelighet viser jo ogsŒ selve kirkelovene
mot dem som har avlagt l¿ftet f¿r skjells Œr og alder,
slik som det hittil har v¾rt det mest alminnelige.
Art. XXIV
Om messen
Med urette blir vŒre menigheter beskyldt for Œ avskaffe messen. Messen blir nemlig hos oss
bibeholdt og forrettet med den st¿rste ¾refrykt.
Bibeholdt blir ogsŒ omtrent alle sedvanlige kirkeskikker, med unntagelse av at
man pŒ noen steder mellom de latinske sanger bruker
tyske, som er f¿yet til for Œ undervise folket. Ti kun
til dette beh¿ver man kirkeskikkene, Œ undervise de ukyndige. Og ikke bare
Paulus (1 Kor 14, 2 f.) pŒbyr Œ bruke et sprŒk i
menigheten som folket forstŒr; men ogsŒ ved menneskelig lov er dette forordnet.
Folket
venner sig til Œ bruke sakramentet i fellesskap, sŒ mange som er skikket til
det. Dette for¿ker ogsŒ ¾refrykten og andakten ved den
offentlige gudstjenesten. Ingen fŒr nemlig adgang, uten Œ
v¾re pr¿vet pŒ forhŒnd. Menneskene blir ogsŒ pŒminnet om
sakramentets verdighet og rette bruk, og om hvor stor en tr¿st det bringer de
engstede samvittigheter, for at de kan l¾re Œ sette sin lit til Gud og vente og
begj¾re alt godt av ham. Denne gudsdyrkelsen behager Gud.
En sŒdan bruk av sakramentet n¾rer det fromme sinnelag mot
Gud. Derfor synes messen ikke Œ foregŒ med st¿rre
andakt hos vŒre motstandere enn hos oss.
Men
sikkert er det at alle rettsindige menn lenge har f¿rt alminnelig og overmŒte sterk klage over at man pŒ en skjendig mŒte har
vanhelliget messen ved Œ forrette den for vinnings skyld. Ti det er ikke ukjent
hvor vidt utbredt dette misbruket er i alle kirker, hva slags mennesker det er
som holder messe bare for l¿nn eller betaling, og hvor
mange som holder den stikk i strid med kirkelovenes forbud. Men Paulus truer
alvorlig dem som behandler sakramentet uverdig, idet han
sier (1 Kor 11, 27): ÇDen som spiser br¿det eller drikker av Herrens beger pŒ
urett vis, gj¿r derfor urett mot Herrens kropp og blod.È Da derfor prestene hos
oss er blitt pŒminnet om denne synden, er
privatmessene opph¿rt hos oss, ettersom der nesten ikke blev holdt noen privat
messe uten for vinnings skyld.
Bispene
har heller ikke v¾rt uvitende om disse misbruk; og
hvis de hadde rettet dem i tide, sŒ ville der nu ha v¾rt mindre av uenighet. I tidligere tider har de ved Œ late som ingen ting latt mange
misgrep snike sig inn i kirken. Nu begynner de temmelig sent Œ klage
over kirkens ulykkelige tilstander, mens dog denne uroen ikke har hatt noen
annen foranledning enn just disse misbruk, som var sŒ pŒtagelige at de ikke
lenger kunne tŒles. Sv¾re stridigheter har reist sig om
messen og om sakramentet. MŒskje verden nu fŒr straff for den langvarige
vanhelligelsen av messene, som i sŒ mange Œrhundrer de
har tŒlt i kirkene som bŒde kunne og burde ha brakt en forbedring. Ti i de ti
bud (2 Mos 20, 7) stŒr der skrevet: ÇHerren lar ikke
den som misbruker hans navn, v¾re skyldfri.È Men fra
verdens begynnelse av synes ikke noen hellig innretning noensinne Œ v¾re blitt
slik misbrukt til vinning som messen.
Hertil
kom ennŒ en mening som ¿ket antallet av privatmessene i det uendelige, nemlig
at Kristus ved sin lidelse kun har gjort fyllest for
arvesynden, og innstiftet messen, for at der i den skulle skje et offer for de
daglige synder, bŒde d¿dssyndene og de tilgivelige synder. Herav fremgikk den
alminnelige mening, at messen er et verk som i kraft
av selve gjerningens utf¿relse utsletter levendes og d¿des synder. Her begynte
man sŒ Œ disputere om hvorvidt en messe som blev lest
for flere, hadde like sŒ stor verdi som en messe for hver enkelt. Denne striden har medf¿rt denne uendelige mengden av messer.
AngŒende
disse meningene har vŒre fremholdt at de avviker fra
den hellige skrift og krenker den ¾re som tilkommer Kristi lidelse. Ti Kristi
lidelse var et offer og en fyllestgj¿relse ikke bare
for arvesynden, men ogsŒ for alle ¿vrige synder, som der stŒr skrevet i
Hebrearbrevet (10, 10): ÇVi er blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble
bŒret fram som offer Žn gang for alle.È LikesŒ (10, 14): ÇVed en eneste
offergave har han for alltid gjort dem som helliges,
fullkomne.
LikesŒ
l¾rer Skriften at vi blir rettferdiggjort for Gud ved
troen pŒ Kristus, nŒr vi tror at vŒre synder blir oss forlatt for Kristi skyld.
Dersom nu messen utsletter levendes og d¿des synder i
kraft av selve gjerningens utf¿relse, da oppnŒs rettferdiggj¿relsen ved messens
verk, og ikke ved troen. Men dette tŒler ikke Skriften
Men
Kristus byr Œ gj¿re dette til minne om ham (Luk 22,
19). Og derfor er messen innstiftet, for at troen hos dem som bruker
sakramentet, skal komme i hu hvilke velgjerninger den mottar ved Kristus, og reise og tr¿ste den engstede samvittigheten. Ti det er Œ
komme Kristus i hu, Œ minnes hans velgjerninger og
erkjenne at de i sannhet blir oss til del. Og ikke er det nok Œ komme historien
i hu; ti den kan ogsŒ j¿der og ugudelige minnes. Derfor skal messen holdes i
den hensikten at sakramentet der kan bli meddelt dem
som trenger tr¿st, som Ambrosius sier: ÇFordi jeg alltid synder, mŒ jeg alltid
ta imot legedommen.È
Men
da messen er en slik meddelelse av sakramentet, bibeholdes hos oss en
alminnelig messe pŒ hver helligdag, og ogsŒ pŒ andre
dager, hvis der er noen som vil bruke sakramentet, og da blir sakramentet
meddelt dem som begj¾rer det. Denne skikken er da heller ikke ny i kirken. Ti
de gamle f¿r Gregor nevner ikke noe om privat messe;
om den alminnelige messen taler de derimot ofte. Chrysostomus sier at presten
daglig stŒr for alteret og kaller noen til nattverden,
men holder andre borte. Og av de gamle kirkelover fremgŒr det at en har
forrettet messen, og av ham har de ¿vrige prester og
diakoner mottatt Herrens legeme. SŒ lyder nemlig ordene i den nikenske
kirkeloven: ÇDiakonene skal if¿lge sin orden etter prestene motta den hellige
nattverden av biskopen eller presten.È Og Paulus (1 Kor 11, 33) pŒbyr om nattverden at den ene skal vente pŒ den annen, for at
deltagelsen kan v¾re felles.
Da
nu altsŒ messen, som den brukes hos oss, if¿lge Skriften og fedrene har kirkens
eksempel pŒ sin side, sŒ gŒr vi tillitsfullt ut fra at den ikke kan bli
forkastet, is¾r da de offentlige kirkeskikker for en stor del blir overholdt, i
likhet med hva hittil var skikk og bruk. Bare antallet av messer er
forskjellig; og pŒ grunn av de store og Œpenbare misbruk var det visselig
gagnlig Œ begrense det. F¿r blev der nemlig ikke en gang i de tallrikeste
menigheter holdt messe hver dag, hvilket ÇHistoria tripartitaÈ bevitner i 9de
bok, 38te kap.: ÇMen i Aleksandria blir skriftene
opplest hver onsdag og fredag, og l¾rerne forklarer dem, og alt blir overholdt,
unntagen den h¿ytidelige offerskikken.È
Art. XXV Om
skriftemŒlet
SkriftemŒlet
er ikke avskaffet i menighetene hos oss. Ti man pleier ikke Œ meddele Herrens
legeme til andre enn dem som i forveien er blitt
pr¿vet og har fŒtt avl¿sning. Og folket blir pŒ det omhyggeligste undervist om tilliten til avl¿sningen, som der f¿r denne tiden var
stor taushet om. Menneskene blir undervist om at de
skal akte avl¿sningen overmŒte h¿yt, fordi den er Guds r¿st og tilsies etter
Guds befaling. N¿klemakten blir holdt i ¾re, og man minner om hvor stor en
tr¿st den bringer de forferdede samvittigheter, og at Gud krever tro, nemlig at
vi skal tro denne avl¿sning som en r¿st der lyder fra himmelen, og at denne tro
pŒ Kristus i sannhet oppnŒr og mottar syndenes forlatelse. F¿r opph¿yet man pŒ
en overdreven mŒte menneskenes fyllestgj¿rende ytelser; men troen, Kristi
fortjeneste og troens rettferdighet nevnte man
overhodet ikke. Derfor b¿r vŒre menigheter ingenlunde bli
dadlet i dette stykket. Ti den anerkjennelsen er endog vŒre motstandere
n¿dt til Œ yte oss, at l¾ren om boten av vŒre er blitt
behandlet og oppklaret pŒ den mest omhyggelige mŒten.
Men
om skriftemŒlet l¾rer de at det ikke er n¿dvendig Œ
regne op sine synder, og at man ikke b¿r tynge samvittighetene med bekymring
for Œ fŒ oppregnet alle synder; ti det er umulig Œ regne op alle. Som salmen
(19, 13) bevitner: ÇHvem kan merke sine feiltrinn?È
LikesŒ Jeremias 17, 9: ÇHjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skj¿nner seg pŒ det?È Hvis da ikke andre synder blev forlatt enn de som var oppregnet, sŒ kunne
samvittighetene aldri komme til ro, da de hverken ser eller kan erindre de
fleste synder. OgsŒ de gamle, kirkelige forfattere vitner om
at oppregning ikke er n¿dvendig. I de kirkelige forordninger anf¿res nemlig
Chrysostomus, som sier sŒ: ÇJeg forlanger ikke av deg at du offentlig skal angi
deg selv eller anklage deg for andre; men jeg vil at
du skal adlyde profeten, nŒr han sier: ÇLegg din vei frem for Gud.È Bekjenn
derfor dine synder for Gud, den rette dommer, med
b¿nn. Bekjenn dine synder, ikke med tungen, men i erindringen i din
samvittighetÈ osv. Og forklaringen om boten (Dist. 5,
kap. ÇConsideretÈ) innr¿mmer at skriftemŒlet kun er en
menneskelig ordning. Allikevel blir skriftemŒlet bibeholdt hos oss, bŒde pŒ
grunn av den store velgjerningen i avl¿sningen og pŒ
grunn av annet gagn for samvittighetene.
Art.
XVI Om mat og faste
Det
har v¾rt en alminnelig oppfatning ikke bare blant folk i alminnelighet, men
ogsŒ blant kirkens l¾rere, at det Œ gj¿re forskjell pŒ mat og overholde lignende menneskelige overleveringer var gjerninger, som var
nyttige til Œ fortjene nŒden og brakte fyllestgj¿relse for syndene. Og at hele
verden har hatt denne meningen, fremgŒr derav at der daglig blev innf¿rt nye skikker, nye ordener, nye helligdager, nye faster, og at
l¾rerne i Guds hus krevet disse gjerninger som en n¿dvendig gudsdyrkelse for Œ
fortjene nŒden, og voldsomt skremte samvittighetene, hvis de fors¿mte noe av
dette. Av denne innbilningen om overleveringene har
der fulgt meget skade i kirken.
For
det f¿rste er l¾ren om nŒden og troens rettferdighet
derved blitt fordunklet. Og den er dog den viktigste del av evangeliet, og b¿r ha en alt overragende plass i kirken, for at Kristi
fortjeneste kan bli rett erkjent, og troen, som er tro pŒ at syndene forlates
for Kristi skyld, kan bli satt h¿yt over gjerningene. Derfor legger ogsŒ Paulus
den st¿rste vekt pŒ dette stykket, setter loven og de menneskelige
overleveringer til side, for Œ vise at den kristelige rettferdigheten er noe
annet enn den slags gjerninger, nemlig troen, som er tro pŒ at syndene forlates
uforskyldt for Kristi skyld. Men denne Pauli l¾re er nesten helt blitt
undertrykket ved overleveringene, som har fremkalt den meningen at man ved. Œ gj¿re forskjell pŒ mat og ved lignende skikker mŒ fortjene
nŒde og rettferdighet. NŒr det gjaldt boten, nevnte man overhodet ikke troen; kun disse fyllestgj¿rende gjerninger blev fremstillet; i
disse alene syntes hele boten Œ bestŒ.
For
det annet har disse overleveringer fordunklet Guds bud, fordi overleveringene
blev langt foretrukket fremfor Guds bud. Man antok at hele kristendommen bestod
i Œ iaktta bestemte helligdager, former, faster og
drakter. Overholdelsen av dette blev tillagt et
overmŒte ¾refult navn, nemlig Œndelig liv og fullkomment liv. Samstundes hadde
Guds bud til enhver i hans kall ikke noen anseelse. At
en husfar oppdrog sine barn, at en mor f¿dte barn, at
en fyrste styrte staten, alt dette betraktet man som verdslige og ufullkomne
gjerninger, langt ringere enn hine strŒlende skikker. Og denne villfarelsen
voldte fromme samvittigheter stor pine, idet de s¿rget over at de var bundet
til en ufullkommen livsstilling i ekteskap, ¿vrighetsembeter og andre
borgerlige stillinger, men beundret munkene og lignende mennesker, og hadde den
uriktige oppfatning at disses skikker var til st¿rre velbehag for Gud.
For det tredje har disse overleveringer brakt samvittighetene i stor fare. Ti det var umulig Œ overholde
alle overleveringer, og dog trodde menneskene at disse
skikkene var n¿dvendige former for gudsdyrkelse. Gerson beretter at mange er
falt i fortvilelse, og at noen endog har ber¿vet sig
selv livet, fordi de f¿lte at de ikke kunne gj¿re disse overleveringer fyllest,
samtidig som de ikke fikk h¿re et eneste tr¿stens ord om troens rettferdighet
og nŒden.
Vi ser
hvorledes summister og andre teologer samler
overleveringene og s¿ker en viss rimelighet for Œ lette samvittighetene. Dog
befrier de dem ikke tilstrekkelig, men undertiden legger de tvert om snarer for samvittighetene.
Og
i skoler og prekener har man v¾rt sŒ opptatt med Œ samle disse overleveringene
at man ikke har hatt tid til Œ ber¿re Skriften og s¿ke den mere gagnlige l¾re
om troen, om korset, om hŒpet, om de borgerlige anliggenders verd, om
samvittighetenes tr¿st i hŒrde anfektelser. Derfor har Gerson og andre teologer alvorlig klaget over at de ved disse
stridighetene om overleveringene blev hindret fra Œ kunne beskjeftige sig med
en bedre l¾re. Og Augustin forbyr Œ besv¾re samvittighetene med den slags
skikker; og viselig pŒminner han Januarius om Œ vite
at slike skikker kun b¿r iakttas som likegyldige. Slik lyder nemlig hans ord.
Derfor b¿r man ikke se det slik at vŒre har ber¿rt denne saken uten grunn
eller av hat til bispene, slik som noen med urette mistenker dem for. Det var i h¿y grad n¿dvendig
Œ gi kirkene en advarsel om disse villfarelsene, som
var fremgŒtt av misforstŒtte overleveringer. Ti evangeliet n¿der oss til med
iver Œ fremholde i menighetene l¾ren om nŒden og
troens rettferdighet, en l¾re som dog ikke kan forstŒs, hvis menneskene tror at
de fortjener nŒden ved selvvalgte skikker.
Derfor
har de altsŒ l¾rt at ved Œ iaktta menneskelige overleveringer kan vi ikke fortjene nŒden eller bli rettferdiggjort. Og
derfor mŒ man ikke mene at den slags skikker er en n¿dvendig gudsdyrkelse.
De tilf¿yer vitnesbyrd av Skriften. I Matt 15 unnskylder
Kristus apostlene, da de ikke hadde overholdt en tilvant overlevering, som dog
ikke syntes Œ angŒ noe utillatelig, men en mellomting, og Œ v¾re beslektet med
de i loven befalte renselser. Han sier (v. 9): ÇForgjeves dyrker de meg, for det de l¾rer, er menneskebud.È AltsŒ krever han ingen unyttig dyrkelse. Og kort etter (v. 11) tilf¿yer han: ÇIkke det som kommer inn i munnen, gj¿r mennesket
urent.È Likedan Rom 14, 17: ÇGuds rike bestŒr ikke i mat og
drikke.È Kol 2, 16: ÇLa ingen d¿mme dere nŒr det gjelder mat og
drikke, h¿ytider, nymŒnedag eller sabbat.È LikesŒ (v. 20-21): ÇNŒr dere med
Kristus d¿de bort fra grunnkreftene i verden, hvordan
kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som Çta ikkeÈ,
Çsmak ikkeÈ, Çr¿r ikkeÈ?È I Apg 15, 10-11 sier Peter: ÇHvorfor utfordrer dere
da Gud og legger pŒ disiplenes nakke et Œk som verken
vŒre fedre eller vi har maktet Œ b¾re? Nei, vi tror at
vi blir frelst av Herren Jesu nŒde, vi pŒ samme mŒte som de.È Her forbyr Peter
Œ tynge samvittighetene med flere skikker, enten de er fra
Moses eller andre. Og 1 Tim 4, 1-3 kalles forbudet mot mat en djevlenes l¾re,
fordi det strider mot evangeliet Œ bestemme eller utf¿re slike gjerninger, for
ved dem Œ fortjene nŒden, eller fordi kristendommen ikke skulle kunne bestŒ
uten en slik dyrkelse.
Her
bebreider motstanderne oss at vi, i likhet med
Jovinianus, forbyr Œ tukte og drepe kj¿det. Men noe helt annet vil man finne ut
av vŒre folks skrifter. Ti om
korset har de alltid l¾rt at de kristne b¿r tŒle trengsler. Dette er den rette,
alvorlige og oppriktige avd¿en, Œ bli ¿vet og
korsfestet med Kristus ved mange slags trengsler. Dessuten l¾rer de at enhver
kristen sŒledes skal ¿ve og beherske sig selv ved legemlig tukt eller legemlig
¿velse og arbeide, at ikke vellevnet eller dovenskap fŒr drive ham til synd;
dog ikke sŒ, at vi ved disse ¿velsene skulle fortjene nŒden eller gj¿re fyllest
for vŒre synder. Og denne legemlige tukten trenger man alltid Œ ¿ve, ikke bare
pŒ noen enkelte bestemte dager; som Kristus befaler (Luk 21, 34): ÇTa eder i vare, at ikke eders hjerter skal tynges av
drukkenskap.È LikesŒ (Matt 17, 21): ÇDette slags onde Œnder drives ikke ut uten
ved faste og b¿nnÈ. Og Paulus sier (1 Kor 9, 27): ÇJeg
kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til Œ lystre.È
Her viser han klart at han tukter sitt legeme, ikke
for ved denne tukten Œ fortjene syndenes forlatelse, men for Œ ha sitt legeme
lydig og skikket til Œndelige ting og til pliktoppfyllelse etter hans kall.
Derfor er det ikke selve fastene som forkastes, men de overleveringer som
foreskriver bestemte dager, bestemte spiser, med fare for samvittigheten, som om den slags gjerninger skulle v¾re en n¿dvendig
gudsdyrkelse.
Dog
blir hos oss s¾rdeles mange overleveringer opprettholdt, som bidrar til at alt kan skje med den rette ordenen i kirken, som f. eks. ordningen av lesestykkene i messen, og de viktigste
helligdager. Men samstundes blir menneskene pŒminnet om
at en sŒdan dyrkelse ikke gj¿r rettferdig for Gud, og at man ikke mŒ holde det
for synd Œ unnlate slike ting, nŒr det skjer uten anst¿t. Denne
friheten i forholdet til de menneskelige skikker var ikke ukjent for fedrene.
I ¯sten holdt de nemlig pŒske pŒ en annen tid enn i Rom; og
da romerne pŒ grunn av denne ulikheten beskyldte ¿sterlenderne for Œ bringe en
kl¿vning i kirken, blev de av disse minnet om at sŒdanne skikker ikke beh¿ver Œ
v¾re de samme overalt. Og Iren¾us sier: ÇUoverensstemmelse med hensyn til
fasten opphever ikke overensstemmelsen i troen. Likesom ogsŒ pave
Gregor (dist. 12) erkl¾rer at en sŒdan uoverensstemmelse ikke krenker kirkens
enhet. Og i ÇHistoria tripartitaÈ, 9de bok, er
samlet mange eksempler pŒ ulike skikker. Her uttales ogsŒ f¿lgende ord:
ÇApostlenes hensikt var ikke Œ fastsette regler om festdager,
men Œ preke god livsvandel og fromhet.È
Art. XXVII
Om munkel¿ftene
Hva
der hos oss l¾res om munkel¿ftene, vil man bedre
forstŒ, nŒr man erindrer hva slags tilstand der har v¾rt i klostrene, hvor
mange ting der daglig er foregŒtt i selve klostrene, i strid med kirkelovene. PŒ Augustins tid var klostrene frie sammenslutninger.
Senere, da klostertukten forfalt, f¿yde man overalt l¿fter til, f or at tukten
skulle bli gjenopprettet, likesom ved et kunstig
uttenkt fengsel. EtterhŒnden f¿yde man ennŒ mange andre
forskrifter til, foruten l¿ftene. Og i strid med kirkelovene
blev disse bŒnd lagt pŒ mange, f¿r de hadde nŒdd den rette alder. Ved
uvitenhet kom mange inn i dette slags liv, idet de, selv om
de hadde alderen, dog manglet evne til Œ bed¿mme sine egne krefter. De som slik var blitt fanget, blev tvunget til Œ bli, ogsŒ da nŒr
en del av dem if¿lge innr¿mmelse i kirkelovene kunne bli befridd. Og dette hendte endog oftere i nonneklostrene enn i munkeklostrene,
skj¿nt man dog burde ha vist st¿rre skŒnsomhet mot det svakere kj¿nn.
Denne hardheten mishaget mange rettsindige menn f¿r denne tiden, idet de sŒ
hvordan unge kvinner og menn blev puttet i kloster
bare for Œ fŒ livsopphold. De sŒ de ulykkelige f¿lger av
denne fremgangsmŒten, hvilke anst¿t den voldte, hvilke snarer den la for
samvittighetene. De f¿lte smerte ved at kirkelovenes autoritet blev
fullstendig oversett og foraktet i en sŒ overmŒte
farlig sak.
Til
disse ondene kom ennŒ en oppfatning av l¿ftene, som man sikkert vet i tidligere
tider har mishaget endog de litt mere forstandige blant munkene selv. Man l¾rte
nemlig at l¿ftene var like med dŒpen; man l¾rte at man ved et
liv av denne arten fortjente syndsforlatelse og rettferdiggj¿relse for Gud. Ja
man f¿yde endog til at munkelivet ikke alene fortjente rettferdighet for Gud,
men ogsŒ noe mere, fordi man derved ikke bare overholdt budene, men ogsŒ de
evangeliske rŒd.
PŒ
denne mŒten fikk man folk til Œ tro at munkel¿ftet var ennŒ langt bedre enn
dŒpen, at munkelivet innbrakte st¿rre fortjeneste enn ¿vrighetspersoner s,
presters og lignende menneskers liv, som uten selvlagede fromhets¿velser tjener
i sitt kall etter Guds bud. Ikke noe av dette kan
nektes; det stŒr nemlig i deres egne skrifter.
Hvordan gikk det sŒ siden i klostrene? I gamle dager var de skoler med undervisning i
den hellige skrift og andre vitenskaper, som er
nyttige for kirken; og derfra tok man prester og bisper. Nu er det annerledes.
Det er ikke n¿dvendig Œ berette hva alle vet. I tidligere
tider kom de sammen for Œ l¾re. Nu dikter de at der er forordnet en
levevis til Œ fortjene nŒde og rettferdighet; ja de
forkynner endog at den er en fullkommenhetens stand, og de setter den langt
h¿yere enn alle andre livsstillinger som er forordnet av Gud. Uten Œ gj¿re oss
skyldige i noen som helst hatefull overdrivelse har vi
anf¿rt dette, for at man bedre skulle kunne forstŒ vŒre folks l¾re om denne
saken.
For
det f¿rste l¾rer de sŒledes hos oss angŒende dem som inngŒr ekteskap, at alle
som ikke er skikket til Œ leve i ugift stand har lov til Œ inngŒ ekteskap,
fordi l¿fter ikke kan oppheve Guds ordning og
befaling. Men dette er Guds befaling (1 Kor 7, 2): ÇFor
Œ unngŒ hor skal hver mann ha sin kone.È Og ikke bare Guds befaling, men ogsŒ
Guds skapelses verk og ordning n¿der dem til ekteskap
som ikke er unntatt herfra ved et s¾rskilt verk av Gud, if¿lge dette ordet:
ÇDet er ikke godt at mennesket er aleneÈ (1 Mos 2, 18). Derfor begŒr ikke de
noen synd som er lydige mot denne Guds befaling og
ordning.
Hva
kan man nu innvende mot dette? En kan
sette l¿ftets forpliktende karakter sŒ h¿yt han vil, han vil dog ikke kunne fŒ
satt igjennom at l¿ftet skulle oppheve Guds befaling. Kirkelovene l¾rer at i
ethvert l¿fte er unntatt den h¿yeres rett. Meget mindre
gjelder da disse l¿fter overfor Guds bud.
Og
hvis l¿ftenes forpliktelse ikke kunne forandres av noen som helst grunn, sŒ
kunne heller ikke pavene ha fritatt noen fra den. Ti et menneske har jo ikke lov til Œ oppheve en forpliktelse
som likefrem hviler pŒ et guddommelig bud. Men viselig har
pavene hevdet den meningen at man burde vise rimelighet med hensyn til denne
forpliktelsen. Derfor leser man at de ofte har fritatt fra l¿ftene. Kjent er historien om
arragonenes konge, som blev kalt tilbake fra klostret. OgsŒ fra
vŒr tid har man eksempler pŒ dette.
Dernest,
hvorfor overdriver motstanderne l¿ftets forpliktelse eller virkning, mens de
samstundes tier om selve l¿ftets vesen, nemlig at det
mŒ gjelde noe som er mulig, og at det mŒ v¾re frivillig, avlagt etter egen fri
tilskyndelse og beslutning? Men hvordan den varige kyskheten stŒr i et menneskes makt, er ikke ukjent. Og hvor mange avlegger
vel l¿ftet etter egen fri tilskyndelse og beslutning?
Unge kvinner og menn blir overtalt til Œ avlegge l¿ftet, f¿r de er i stand til
Œ d¿mme om dette; undertiden blir de endog tvunget til det. Det er derfor ikke
rettferdig Œ f¿re sŒ hŒrd en tale om forpliktelsen, da dog alle mŒ innr¿mme at
det er i strid med l¿ftets vesen at det blir avlagt uten egen fri tilskyndelse
og uten egen beslutning.
De
fleste kirkelover erkl¾rer de l¿fter for ugyldige som er avlagt f¿r det 15. Œr, fordi man f¿r denne alderen ikke kan forutsettes Œ ha tilstrekkelig
omd¿mme til Œ treffe bestemmelse for hele livet. En annen
kirkelov, som gj¿r ennŒ st¿rre innr¿mmelse til den menneskelige svakheten,
forh¿yer alderen med noen Œr; den forbyr nemlig Œ avlegge noe l¿fte f¿r det 18.
Œr. Men enten vi f¿lger den ene
eller den annen, sŒ har dog de fleste gyldig unnskyldning for Œ forlate
klostrene, fordi de fleste har avlagt l¿ftet f¿r denne alderen.
Endelig,
selv om man kunne klandre l¿ftebruddet, sŒ synes dog
ikke derav straks Œ f¿lge, at sŒdanne personers ekteskaper b¿r oppl¿ses.
Augustin mener da ogsŒ at de ikke b¿r oppl¿ses (27. spm.,
1. kap. om ekteskapet). Og hans autoritet er av ikke
liten vekt, om enn andre senere har hatt en annen mening.
Men
skj¿nt Guds befaling om ekteskapet synes Œ frigj¿re de fleste fra disse
l¿ftene, sŒ anf¿rer vŒre dog ennŒ en annen grunn for at de er ugyldige, den
nemlig, at enhver gudsdyrkelse som uten Guds befaling er innstiftet og utvalgt
av mennesker til Œ fortjene rettferdiggj¿relse og nŒde, er ugudelig; som
Kristus sier (Matt 15, 9): ÇForgjeves dyrker de meg, for det de l¾rer, er
menneskebud.È Og Paulus l¾rer overalt at rettferdighet ikke mŒ s¿kes ved vŒre
forskrifter og skikker, som er uttenkt av mennesker,
men ved troen blir dem til del som tror at de blir tatt til nŒde av Gud for
Kristi skyld.
Men
nu stŒr det fast at munkene har l¾rt at de selvvalgte religions¿velser gj¿r
fyllest for syndene og fortjener nŒde og
rettferdiggj¿relse. Hva er dette annet enn Œ forringe Kristi ¾re og fordunkle og nekte troens rettferdighet? AltsŒ f¿lger
herav at disse tilvante l¿fter har v¾rt ugudelige former for gudsdyrkelse, og derfor er ugyldige. Et l¿fte som er, ugudelig og avlagt mot Guds bud, har nemlig ingen gyldighet. Ti et l¿fte b¿r, som kirkeloven sier, ikke v¾re et syndens
bŒnd. Paulus sier (Gal 5, 4): ÇDere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt
fra Kristus; dere er falt ut av nŒden.È F¿lgelig
gjelder det ogsŒ om dem som vil bli rettferdiggjort
ved l¿fter, at de skilles fra Kristus og faller ut av nŒden. Ti
ogsŒ de som tilskriver l¿ftene rettferdiggj¿relse, tilskriver sine egne
gjerninger det som egentlig h¿rer Kristi ¾re til.
Men
ikke kan det nektes, at munkene har l¾rt at de blir
rettferdiggjort og fortjener syndsforlatelse ved sine l¿fter og skikker. Ja de
har diktet til ennŒ mere urimelige ting; de har sagt at de kan
lŒne andre sine gode gjerninger. Hvis noen pŒ en hatefull mŒte ville fremheve
dette, hvor meget kunne han da ikke samle av slikt som
munkene nu selv skammer sig over! Hertil kommer at de har innbilt folk at disse
selvlagede religions¿velser er den kristelige fullkommenhets stand. Mon ikke
dette er Œ tilskrive gjerningene rettferdiggj¿relse? Det er ikke noe ringe
anst¿t i kirken, Œ fremstille for folket en bestemt gudsdyrkelse som er uttenkt
av mennesker, uten Guds befaling, og l¾re at en slik
dyrkelse rettferdiggj¿r menneskene. Ti troens rettferdighet, som f¿rst og fremst b¿r l¾res i kirken, blir fordunklet, nŒr denne
vidunderlige englehellighet og dette hykleriet med fattigdom, ydmykhet og ugift
stand holdes frem for menneskenes ¿yne.
Dessuten
fordunkles Guds bud og den rette gudsdyrkelse, nŒr
menneskene h¿rer at det bare er munkene som er i fullkommenhetens stand. Ti den
kristelige fullkommenheten bestŒr deri, at vi alvorlig frykter Gud, og tillike
fŒr en fast tro, og for Kristi skyld setter vŒr lit til at vi har en forsonet
Gud, ber Gud om hjelp og sikkert venter den av ham i alt som vi skal utrette
etter vŒrt kall, og samstundes i vŒr utvortes ferd legger vinn pŒ Œ gj¿re gode
gjerninger og r¿kte vŒrt kall. I dette bestŒr den sanne fullkommenhet og den sanne gudsdyrkelse. Den bestŒr ikke
i ugift stand eller tiggeri eller skitne kl¾r. Men
folket tilegner sig mange fordervelige meninger pŒ grunn av disse falske
lovprisninger av munkelivet. De h¿rer den' ugifte stand bli rost over
all mŒte; derfor er det med krenket samvittighet de lever i ekteskap. De h¿rer
at bare tiggerne er fullkomne; derfor er det med krenket samvittighet de
beholder sin eiendom og driver handel. De h¿rer at det
bare er et evangelisk rŒd at man ikke b¿r hevne sig;
derfor er der noen som i det private livet ikke betenker sig pŒ Œ ta hevn; de
h¿rer nemlig at det bare er et rŒd, ikke noe bud. Andre derimot d¿mmer alle
¿vrighetsembeter og borgerlige stillinger som uverdige
for kristne.
Man
leser om eksempler pŒ mennesker som har forlatt
ekteskap og stilling i staten og gjemt sig i klostrene. Dette kalte de Œ fly
verden og s¿ke et liv som var mere velbehagelig for
Gud. Og de innsŒ ikke at man skal tjene Gud etter de bud han
selv har gitt, ikke etter bud som er uttenkt av mennesker. Godt og fullkomment er det liv som grunner sig pŒ Guds befaling.
Dette er det n¿dvendig Œ pŒminne menneskene om. F¿r disse tidene har ogsŒ allerede Gerson refset munkenes
villfarelse angŒende fullkommenheten. Og han
bevitner at det pŒ hans tid var en ny l¾re at munkelivet var fullkommenhetens
stand.
SŒ
mange ugudelige meninger er det som f¿lger med l¿ftene: at de rettferdiggj¿r,
at de utgj¿r den kristelige fullkommenhet, at de danner oppfyllelsen av rŒdene og budene, at de bringer et overskudd av gode gjerninger. Da
alt dette er falskt og ubegrunnet, gj¿r det ogsŒ
l¿ftene ugyldige.
Art. XXVIII
Om kirkemakten
Der
har v¾rt store stridigheter om bispenes myndighet.
Herunder har noen pŒ en upassende mŒte blandet sammen den geistlige og den verdslige makten. Og av denne sammenblandingen er
fremgŒtt de st¿rste kriger og sv¾reste uroligheter.
For pavene, som st¿ttet sig til n¿klemakten, har ikke alene forordnet nye former for gudsdyrkelse, og besv¾ret samvittighetene ved
Œ forbeholde sig visse tilfeller og ved voldsomme bannlysninger, men har endog
dristet sig til Œ inn- og avsette konger i verden og frata keisere deres
herred¿mme. Denne onde fremgangsmŒte har fromme og
l¾rde menn i kirken allerede for lenge siden refset. Derfor er vŒre, for Œ
tr¿ste samvittighetene, blitt n¿dt til Œ pŒvise forskjellen mellom geistlig og
verdslig makt, og de har l¾rt at begge etter Guds befaling skal betraktes med
hellig ¾rb¿dighet og holdes i akt og ¾re som Guds st¿rste velgjerninger pŒ
jorden.
De
l¾rer da at n¿klemakten eller bispemakten if¿lge evangeliet er en myndighet
eller fullmakt fra Gud til Œ forkynne evangeliet,
forlate og fastholde synder og forvalte sakramentene. Ti med denne befalingen
sender Kristus apostlene ut (Joh 20, 21-23): ÇSom Far har sendt meg, sender jeg dere. Ta imot Den hellige Œnd. Dersom dere
tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for
noen, er de fastholdt.È Mark 16, 15: ÇGŒ ut i hele verden og
forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt! osv.È
Denne
myndigheten ut¿ves alene ved Œ l¾re eller forkynne ordet og
meddele sakramentene, enten til mange eller til noen enkelte, alt etter som
kallet er. Ti her meddeles ikke legemlige ting, men evige, en evig
rettferdighet, Den Hellige nd, et evig liv. Dette kan ikke oppnŒs uten ved tjenesten med ord og sakramenter,
som Paulus sier (Rom 1, 16): ÇEvangeliet er en Guds kraft til frelse for hver
den som tror.È Da altsŒ den geistlige makten meddeler evige goder, og kun ut¿ves ved ordets tjeneste, sŒ er den ikke til hinder
for det verdslige styret; like sŒ visst som sangkunsten ikke bringer noen som
helst hindring for det verdslige styret. Det verdslige styret beskjeftiger sig
nemlig med andre ting enn evangeliet. ¯vrigheten
verger ikke sjelene, men legemene og de legemlige ting
mot Œpenbar urett, og holder menneskene i t¿mme ved sverdet og timelige
straffer, for Œ opprettholde borgerlig rettferdighet og fred.
AltsŒ
mŒ de to slags myndighet, den kirkelige og den
borgerlige, ikke blandes sammen. Den kirkelige har sin fullmakt til Œ forkynne
evangeliet og forvalte sakramentene. Den skal ikke
gj¿re inngrep i fremmed myndighet, ikke inn- og
avsette konger i verden, ikke avskaffe ¿vrighetens lover, ikke oppheve
lovbefalt lydighet, ikke hindre dommer angŒende noen som helst borgerlige
ordninger eller overenskomster, ikke foreskrive ¿vrigheten lover for
statsforfatningen. Som Kristus sier (Joh 18, 36): ÇMin kongsmakt er ikke av
denne verden.È LikesŒ (Luk 12, 14): ÇHvem har satt meg
til Œ d¿mme eller skifte mellom dere?È Og Paulus sier Fil 3, 20: ÇVi har vŒr
borgerrett i himmelen.È 2 Kor 10, 4: ÇVŒre vŒpen er ikke fra
mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus, osv.È
PŒ
denne mŒten skjelner vŒre mellom de kallsplikter som tilligger de to slags
myndighet; og de pŒbyr Œ holde begge i akt og ¾re og
anerkjenne begge som Guds gave og velgjerning.
Dersom
bispene har noen verdslig makt, da har de den ikke som biskoper if¿lge evangeliets
fullmakt, men if¿lge menneskelig rett, som noe der er gitt dem av konger og keisere til verdslig forvaltning av deres eiendom. Dette
er imidlertid en annen virksomhet enn evangeliets tjeneste.
NŒr
der altsŒ sp¿rres om bispenes embetsmyndighet, da mŒ
man skjelne mellom den verdslige regjeringsmakten og den geistlige myndigheten.
If¿lge evangeliet eller, som det heter, etter guddommelig
rett tilkommer der ikke bispene som bisper, dvs. som
dem hvem tjenesten med ord og sakramenter er betrodd, noen annen myndighet enn
den Œ forlate synder, unders¿ke l¾ren, forkaste den l¾re som avviker fra
evangeliet, og utelukke de Œpenbart ugudelige fra kirkens samfunn, ikke ved
menneskelig makt, men ved ordet. Her skylder menighetene n¿dvendigvis og etter guddommelig rett Œ vise dem lydighet, etter dette
ordet (Luk 10, 16): ÇDen som h¿rer eder, h¿rer mig.È
Men
nŒr de l¾rer eller fastsetter noe som strider mot evangeliet, da har
menighetene Guds befaling, som forbyr lydighet, Matt 7, 15: ÇVokt eder for de
falske profeter.È Gal. 1, 8: ÇSelv om en engel fra
himmelen forkynner eder et annet evangelium, han v¾re forbannet. 2 Kor 13, 8:
ÇVi makter ikke noe mot sannheten, men bare for sannheten.È LikesŒ: ÇOss er
gitt makt til Œ oppbygge, ikke til Œ nedbryte.È (v. 10).
Det samme foreskriver ogsŒ kirkelovene (2. q. 7. kap. ÇSacerdotesÈ og kap. ÇOvesÈ). Og Augustin sier i
sitt skrift mot Petilians brev: ÇMan skal heller ikke gi de katolske biskoper
medhold, hvis de farer vill i noe eller mener noe som strider mot de
guddommelige, kanoniske skrifter.
Dersom
de har noen annen makt eller embetsmyndighet til Œ d¿mme i visse saker, nemlig
angŒende ekteskap eller tiende osv., da har de denne
myndigheten if¿lge menneskelig rett. Og hvis de biskoppelige dommere er
fors¿mmelige i denne henseenden, sŒ blir fyrstene endog mot sin vilje n¿dt til
her Œ treffe rettslige avgj¿relser blant sine undersŒtter, for at freden kan bli bevart.
Enn
videre disputeres der om hvorvidt bispene eller
prestene har rett til Œ forordne gudstjenstlige skikker i kirken og fastsette
lover om spiser, helligdager, grader blant kirkens tjenere eller geistlige
ordener osv. De som tillegger bispene denne retten, anf¿rer dette vitnesbyrd
(Joh 16, 12-13): ÇEnnŒ har jeg mye Œ si dere, men dere kan
ikke b¾re det nŒ. Men nŒr sannhetens nd kommer, skal han
veilede dere til hele sannheten.È De beroper sig ogsŒ pŒ apostlenes eksempel
(Apg 15, 20), idet disse gav pŒbud om Œ avholde sig
fra blod og det kvalte. De anf¿rer ogsŒ om sabbaten,
at den er blitt forandret til s¿ndagen, som det synes, i strid med de ti
budene. Og der er ikke noe eksempel som de gj¿r mere vesen av, enn forandringen
av sabbaten. Stor er kirkens makt, pŒstŒr de, nŒr den har gitt fritagelse fra ett av de ti budene.
Men
om dette sp¿rsmŒl l¾rer vŒre sŒ, at biskopene, som
ovenfor pŒvist, ikke har myndighet til Œ fastsette noe som strider mot
evangeliet. Det samme l¾rer kirkelovene (9. dist.).
Enn videre strider det mot Skriften Œ fastsette eller kreve overholdt
vedtekter, f or at vi skal gj¿re fyllest for vŒre synder
eller fortjene nŒde og rettferdighet ved Œ iaktta slike forskrifter. Ti den ¾re
som tilkommer Kristi fortjeneste, blir krenket, nŒr vi
ved slike skikker fors¿ker Œ fortjene rettferdiggj¿relse. Det stŒr ogsŒ fast,
at pŒ grunn av denne innbilningen har overleveringene innen kirken nesten ¿ket
i det uendelige, mens samtidig l¾ren om troen og
troens rettferdighet har v¾rt undertrykket. Ti atter og
atter blev der forordnet flere helligdager, pŒbudt flere faster, innf¿rt nye
seremonier og ny helgendyrkelse, fordi opphavsmennene til slike ting trodde at
de ved disse gjerningene skulle fortjene nŒ den.
SŒledes
vokste i gamle dager botslovenes antall, som vi ennŒ
ser visse spor av i de fyllestgj¿rende ytelser. LikesŒ handler opphavsmennene
til slike overleveringer mot Guds befaling, nŒr de legger synd i visse slags
mat, i dager og lignende ting, og bebyrder kirken med
lovtrelldom, som om de kristne for Œ fortjene rettferdiggj¿relsen mŒtte ha en
gudsdyrkelse lik den levittiske, som Gud da skulle, ha betrodd apostlene og
bispene Œ forordne. SŒ skriver nemlig noen. Og pavene synes for en del Œ v¾re blitt villedet ved motelovens
eksempel. Herfra skriver sig disse byrdene, at det skal v¾re en d¿dssynd
Œ arbeide med hendene pŒ helligdager, selv nŒr det ikke er til anst¿t for
andre, at det skal v¾re en d¿dssynd Œ fors¿mme de kanoniske timer, at visse
slags mat besmitter samvittigheten, at faster er gjerninger som forsoner Gud,
at synd i et forbeholdt tilfelle ikke kan forlates uten i kraft av dens
myndighet som har tatt forbeholdet, enda selve kirkelovene ikke taler om
forbehold av skylden, men kun om forbehold av kirkestraffen.
Hvorfra har bispene rett til Œ pŒlegge kirkene disse vedtektene, som tjener
til Œ legge snarer for samvittighetene? Peter forbyr dog (Apg 15, 10) Œ legge Œk pŒ
disiplene; og Paulus sier (2 Kor 13, 10) at der er
gitt dem makt til Œ bygge op, ikke til Œ bryte ned. Hvorfor
¿ker de da syndene ved disse overleveringene?
Men der finnes klare vitnesbyrd, som forbyr Œ fastsette slike vedtekter for
Œ fortjene nŒden eller som n¿dvendige til salighet. Paulus sier Kol 2, 16: ÇLa
ingen d¿mme dere nŒr det gjelder mat og drikke,
h¿ytider, nymŒnedag eller sabbat.È LikesŒ (v. 20-21): ÇNŒr dere med Kristus
d¿de bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere
da leve som i verden og rette dere etter slike bud som Çta ikkeÈ, Çsmak ikkeÈ,
Çr¿r ikkeÈ? – nemlig sŒdant som alt sammen
forgŒr ved bruken – og det er menneskers bud og l¾rdommer, som har
visdoms skinnÈ. LikesŒ forbyr Paulus tydelig slike over leveringer i brevet til
Titus (1, 14): ÇDe mŒ ikke holde seg til j¿diske myter og
bud, gitt av mennesker som har vendt seg bort fra sannheten.È Og Kristus sier
Matt 15, 14 om dem som krever oppfyllelse av
menneskebud: ÇBry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde.È Og han forkaster den slags gudsdyrkelse (v. 13): ÇEnhver plante
som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot.È
Dersom
bispene har rett til Œ bebyrde menighetene med en uendelighet av overleveringer
og legge snarer for samvittighetene, hvorfor forbyr da
Skriften sŒ ofte Œ fastsette og adlyde menneskelige vedtekter? Hvorfor kaller den dem en djevlel¾re (1 Tim 4, 1)? Mon Den Hellige nd har gitt disse advarsler forgjeves?
Herav
f¿lger altsŒ, at da de ordninger som er innf¿rt som n¿dvendige eller med tanke
pŒ Œ fortjene nŒden, strider mot evangeliet, sŒ har ikke noen biskop lov til Œ
innf¿re slike skikker eller kreve dem overholdt. Ti det er n¿dvendig i
menighetene Œ fastholde l¾ren om den kristelige
friheten, nemlig at lovtrelldom ikke er n¿dvendig til rettferdiggj¿relse; som
skrevet stŒr i brevet til galaterne (5, 1): ÇStŒ derfor fast og la dere ikke
tvinge inn under slaveŒket igjen.È Det er n¿dvendig Œ holde fast ved det
viktigste stykke av evangeliet, nemlig at vi oppnŒr
nŒden uforskyldt ved troen pŒ Kristus, og ikke ved visse skikker eller ved
gudsdyrkelse som er forordnet av mennesker.
Hva
skal man da mene om s¿ndagen og lignende kirkeskikker?
Hertil svarer vŒre at det er bispene eller prestene tillatt Œ treffe ordninger,
for at alt i kirken kan skje med orden og s¿mmelighet, ikke for at vi ved disse
ordningene skal fortjene nŒden eller gj¿re fyllest for vŒre synder, eller for
at samvittighetene skal bindes til Œ betrakte dem som n¿dvendig gudsdyrkelse,
og anse det for synd Œ overtrede dem uten anst¿t for andre. SŒledes forordner
Paulus at i forsamlingen skal kvinnene tildekke sitt hode, og
at de som utlegger Skriften, skal h¿res etter hinannen i den rette ordenen i
menighetsforsamlingen.
Slike
ordninger s¿mmer det sig for menighetene Œ overholde for kj¾rlighetens og
fredens skyld, for at den ene ikke skal krenke den annen, for at alt kan skje i
menighetene med orden og uten forstyrrelse, dog sŒledes at samvittighetene ikke
blir besv¾ret med Œ anse dem for ting som er n¿dvendige til salighet og holde
det for synd Œ bryte dem uten anst¿t for andre. Likesom da
heller ikke noen vil si at den kvinnen synder som viser sig offentlig med
utildekket hode, nŒr hun ikke derved st¿ter noen.
SŒledes
forholder det sig med helligholdelsen av s¿ndagen, pŒsken, pinsen og lignende helligdager og overholdelsen av kirkeskikkene.
Ti de som mener at helligholdelsen av s¿ndagen i stedet for sabbaten i kraft av
kirkens myndighet er forordnet som n¿dvendig, de tar storlig feil. Skriften har
avskaffet sabbaten, idet den l¾rer at alle mosaiske religionsskikker kan man la fare, etter at evangeliet er Œpenbart. Men da det
dog var n¿dvendig Œ fastsette en bestemt dag, for at folket kunne vite nŒr de
skulle komme sammen, sŒ har kirken dertil bestemt s¿ndagen. Og denne synes ogsŒ
av den grunn Œ v¾re blitt foretrukket, at menneskene derved kunne ha et eksempel pŒ den kristelige friheten, og vite at hverken
helligholdelsen av sabbaten eller noen annen dag er n¿dvendig.
Man
har f¿rt uhyrlige disputaser om forandring av loven,
om den nye lovs skikker, om forandring av sabbaten. Alle disse disputasene er
oppstŒtt av den falske meningen at der i kirken mŒ v¾re en gudsdyrkelse lik den
levittiske, og at Kristus har overdratt til apostlene
og bispene Œ tenke ut nye skikker, som skulle v¾re n¿dvendige til salighet.
Disse villfarelsene har sneket sig inn i kirken i den tiden da troens
rettferdighet ikke blev fremstillet med tilstrekkelig klarhet. Noen pŒstŒr at
helligholdelsen av s¿ndagen visstnok ikke er noen guddommelig ordning, men dog
likesom en guddommelig ordning; og de gir forskrifter
om helligdagene, hvorvidt det er tillatt Œ arbeide pŒ dem. Hva er slike
disputaser annet enn snarer for samvittighetene? Ti selv om
man bestreber sig for Œ lempe pŒ overleveringene, kan man dog aldri oppnŒ noen
virkelig rimelighet, sŒ lenge den meningen holder sig at disse tingene er
n¿dvendige. Og denne meningen vil n¿dvendigvis holde sig overalt hvor man ikke
kjenner troens rettferdighet og den kristelige
friheten.
Apostlene
befalte Œ avholde sig fra blod (Apg 15, 20). Hvem overholder vel det nu? Og dog synder
ikke de som ikke overholder det. Ti ikke engang apostlene selv ville bebyrde
samvittighetene med en slik trelldom; men bare for en tid gav de dette
forbudet, for Œ forebygge anst¿t. Ved en sŒdan bestemmelse mŒ man nemlig
gi akt pŒ hva der er evangeliets blivende vilje.
Neppe noen av kirkelovene blir n¿yaktig overholdt. Og hver dag
gŒr mange av dem av bruk, selv hos dem som pŒ det ivrigste forsvarer
overleveringene. Heller ikke kan man gi rŒd og hjelp for
samvittighetene, hvis ikke denne rimeligheten blir iakttatt, at vi vet at
overholdelsen av disse overleveringene mŒ skje uten Œ anse dem for n¿dvendige,
og at samvittighetene ikke blir krenket, om overleveringene gŒr av bruk.
Men
med letthet ville bispene kunne opprettholde den skyldige lydigheten, hvis de
ikke drev sŒ ivrig pŒ med Œ overholde overleveringer, som man dog ikke kan overholde med god samvittighet. Nu befaler de Œ leve i
ugift stand, og de opptar ikke noen, uten at han
avlegger ed pŒ ikke Œ ville forkynne evangeliets rene l¾re. Menighetene
begj¾rer ikke at bispene skal tilveiebringe enigheten ved Œ ofre noe av sin
h¿ye verdighet, skj¿nt dette dog ville s¿mme sig for gode hyrder. Kun
det begj¾rer de, at de skal ta bort de urettferdige byrder, som er nye og er blitt antatt imot den alminnelige kirkes sedvane.
MŒskje har enkelte bestemmelser fra f¿rst av hatt
rimelige grunner; men de passer dog ikke for senere tider. Det er ogsŒ klart at
noen av dem er blitt antatt ved villfarelse. Derfor stod det
nu til den prestelige mildheten Œ lempe pŒ dem; ti en sŒdan forandring rokker
ikke kirkens enhet. Ti som kirkelovene selv viser, er mange menneskelige
overleveringer blitt forandret i tidens l¿p. Hvis det derfor ikke kan oppnŒs at disse forskriftene blir opphevet som ikke kan
overholdes uten synd, sŒ b¿r vi f¿lge den apostoliske regelen (Apg 5, 29) som
byr Œ adlyde Gud mere enn mennesker.
Peter
forbyr bispene Œ herske og befale over menighetene (1
Pet 5, 3). Nu handles her dog ikke om Œ ber¿ve bispene deres myndighet; men man
begj¾rer kun dette ene, at de vil tŒle at evangeliet l¾res rent, og vil gi
etter med hensyn til noen fŒ bestemmelser som ikke kan overholdes uten synd.
Men hvis de ikke vil vise noen ettergivenhet, da fŒr de selv se til hvorledes
de skal kunne avlegge regnskap for Gud for at de ved sitt stivsinna gir Œrsak
til kirkens splittelse.
EPILOG
Dette
er de viktigste artikler som ansees for Œ v¾re omstridt. Ti skj¿nt der ennŒ
kunne tales om flere misbruk, har vi dog, for Œ unngŒ
vidl¿ftighet, kun sammenfattet de viktigste. Ut fra
disse vil man da lett kunne bed¿mme de ¿vrige. Sv¾re klager har lydt over
avladen, valfartene og misbruket av bannet.
Kirkesognene blev pŒ mangfoldig vis herjet av
avlatskremmere. Uendelige stridigheter hadde prestene med munkene om sognerett, skriftemŒl, begravelser, leilighetsprekener og
utallige andre ting.
Alle
den slags anliggender har vi forbigŒtt, for at det som
er det viktigste i denne saken desto lettere kunne bli forstŒtt ved en kort
fremstilling. Heller ikke er noe av dette blitt sagt eller sammenfattet for Œ
forhŒne noen. Kun det er blitt fremf¿rt som forekom oss n¿dvendig Œ si, for at
det skal kunne innses at der hos oss ikke er opptatt noe hverken i l¾ren eller
i kirkeskikkene som strider mot Skriften eller den alminnelige kirken. Ti det
ligger klart i dagen, at vi pŒ det omhyggeligste har
voktet oss for at noen nye og ugudelige l¾resetninger skulle fŒ snike sig inn i
vŒre menigheter.
Disse
ovenfor anf¿rte artikler har vi da hermed villet
fremlegge if¿lge Eders Keiserlige Majestets befaling, for at vŒr
trosbekjennelse i dem kan foreligge klart uttrykt, og man kan fŒ se hovedsummen
av den l¾re som kirkens l¾rere f¿rer hos oss. Og hvis man skulle savne noe i
denne bekjennelsen, sŒ er vi rede til, om Gud vil, Œ
gi en mere utf¿rlig fremstilling i overensstemmelse med Skriften.
Eders
Keiserlige Majestets tro og underdanige
Johann, hertug av Sachsen, kurfyrste.
Georg, markgreve av Brandenburg.
Ernst, hertug
av LŸneburg
Philip, landgreve av Hessen.
Johan Fredrik, hertug av
Sachsen.
Franz, hertug av LŸneburg.
Wolfgang, fyrste av
Anhalt.
RŒdet og ¿vrigheten i NŸrnberg.
RŒdet i Reutlingen.
[1]
Confessio Augustana (ofte forkortet til CA)
er et sentralt luthersk bekjennelsesskrift som vanligvis refereres til ved sitt
latinske navn, som betyr den augsburgske konfesjon, eller
Augsburg-bekjennelsen.
Denne bekjennelsen ble fremlagt
under riksdagen i Augsburg i 1530. Keiseren av det tysk-romerske rike, Karl V,
hadde bedt de tyske fyrstene og byene som hadde tilsluttet seg Martin Luthers
l¾re om Œ forklare sine religi¿se overbevisninger i det hŒp Œ kunne l¿se og
bilegge reformasjonsstridighetene for at man deretter skulle kunne forenes om
kampen mot tyrkerne.
Art. XVI-XXVIII er sitert fra prof.dr.theol. Arve Brunvoll: Ó Den norske
kirkes Bekjennelses-skrifter, Lunde 1972-, som bygger pŒ: Bekenntnisschriften der
evangelisch-lutherischen Kirche, 5.opplag, Gšttingen 1963.
Art. XVI-XXVIII er sitert fra biskop dr.theol. Sigurd Normann: Den Augsburgske Bekjennelse, utgitt i forbindelse med Augustanas 400 Œrs jubileum i 1930.
Denne
bygger pŒ: ÓEditio PrincepsÓ,
den ÓUforandredeÓ latinske
utgave fra 1530.
(Anmerkning:
Det gj¿res oppmerksom pŒ at reformatorene var fullt pŒ det rene med
at
Gud alene er dommer over hjertene. De ford¿mmelser over ulike teologiske retninger
som en finner i noen av artiklene, er derfor ikke er ford¿mmelser av personer,
men av de l¾rer som forfektes av angjeldende grupper.)