DEN HELLIGE TREENIGHET

Ved pastor Helge Unneland

Det mest berømte ogkanskje det vakreste og mest uttrykksfulle av alle russiske ikoner, er malt av Andrei Rublev i 1425. Dabiskopen i Moskva så Rublovs ikon for første gang utbrøt han: ”Visselig,himlene har åpnet seg og Guds herlighet sees”.

På det ytre plan skildreshvordan tre engler besøker Abraham i Mamres terebinte-lund og der forutsier atSara i sin alderdom skal føde en sønn.

Vi vil lese teksten fra1.Mosebok 18,1-8:

”Siden viste Herren segfor Abraham i eikelunden i Mamre, en gang han satt i teltåpningen midt påheteste dagen. Da han så opp, fikk han øye på tre menn som sto foran ham. Meddet samme han fikk se dem, sprang han imot dem fra teltåpningen, bøyde seg tiljorden og sa: ”Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikkeforbi din tjener! La oss få hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hviledere her under treet! Så vil jeg komme med litt mat, som dere kan styrke deremed, før dere drar videre -–siden dere nå har lagt veien om deres tjener.”De svarte: ”Ja,gjør som du sier!”

Da skyndte Abraham seg inni teltet til Sara og sa: ”Skynd deg, ta tre mål hvetemel; kna det og bakkaker!”Selv sprang han bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han tiltjenestegutten, som skyndte seg å lage den til. Så tok han rømme og melk og denkalven som gutten hadde stelt til, og satte det fram for mennene. Og han stodhos dem under treet mens de spiste........

Ikonen viser tre menn-eller er det tre engler. De er tre budbærere som sitter rundt et bord. De komfor å forkynne. Et utrolig budskap: Sara som var 90 år gammel, skulle føde ensønn som ville bli arving til Abraham, og dermed også arving til Guds løfter.

På bordet mellom de tre– forventer vi å finne kalven som Abrahams tjener hadde slaktet og stelti stand for gjestene. Men i stedet ser vi en kalk. Dette bildet har et skjultbudskap. Allerede fra det fjerde århundre ble fortellingen om Abrahams gjesteri den østlige kirke tolket slik at det egentlig var Den hellige Treenighet selvsom kom på besøk. På mange av østkirkens ikoner gjennom århundrene finner vi derfor motivet fraMamres eikelund med Faderen, Sønnen og Ånden rundt bordet der nattverdkalkenstår. Ikonen inviterer oss til å se inn i Treenighetens fellesskap og betrakteFaderens og Sønnens og Åndens gjerninger for oss mennesker.  Ikonen framstiller den innbyrdessamtale og kommunikasjon i Den hellige Treenighet. Det er en form for samtalesom uttrykkes ved de tre personenes kroppsspråk rundt bordet – trepersoner i Gud – der evangeliet, Sønnens offer for verden – er isentrum. Komposisjonsmessig danner figurene en sirkel – den geometriskefigur for fullkommenhet og personenes innbyrdes enhet og udelelighet. Figureneer identiske med hverandre og likevel forskjellige. Bildet av de tre rundtbordet gir oss et glimt inn i Guds rike, inn i helhetens og kjærlighetens hus.Hit inn inviteres vi! Fader, Sønn og Helligånd – fra venstre til høyresett av oss. Sønnen sitter i midten av de tre. De ser vi av hans to fingre somsymboliserer hans guddomlige og menneskelige natur. Disse fingrene peker henmot en kalk som likner en nattverdkalk. Den symboliserer hans offer for verdenssynd. Guds Lam som bærer verdens synder. Vi aner at tema for samtalen er Gudskjærlighet til en fallen menneskehet. Sammen med Sønnen bøyer Ånden, personentil høyre – seg mot Faderen som er deres felles opphav, og som alt utgårfra.

Bildets perspektiv erspesielt. Men huset og treet i bakgrunnen er malt i normalt perspektiv, så erde tre personer rundt bordet fremstilt i det omvendte perspektiv som finnes iså mange ikoner. I det omvendte perspektiv går linjene i bildet ”den galeveien”. Dette ser vi tydelig ved at de fremre føtter er mindre enn de bakerste.De tre personene blir altså større innover i bildet. Det omvendte perspektiv eret verdiperspektiv som fremhever det som er vesentlig. Det er konstruert slikat linjene løper sammen et sted foran bildet,-de møtes så og si i betrakterensøye. Alt dette har en særlig virkning. Det som er inne i ikonen blir større enndet som er utenfor. Bildet åpner seg innover. Betrakteren trekkes inn i ikonensgrenseløse rom.

På bildet ser vi at Åndenpeker mot den ledige siden av bordet som vender mot oss. Dette fremheves på enspesiell måte gjennom Åndens ekstra lange pekefinger. Ånden innbyr oss tilgjestebudet i Guds rike, inn i fellesskapet med Den treenige Gud. Ved å gjøreJesu ord og verk nærværende og levende for oss i dag, formidler Ånden Jesu eget nærvær. Dette talte Jesus om tilsine disipler før sin død: ”Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløsebarn, jeg kommer til dere..... Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skalsende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagtdere.” (Joh.14,18+26) Ånden inviterer til et fellesskap som har sitt sentrum iJesus Kristus.

Midt mellom Ånden ogFaderen har Rublev malt Kristus. Hans kjortel er jordfarget. Han tilhørerjorden. Som Jesus fra Nasaret er han Guds ansikt i verden. Noe annet ansikt harikke Gud vist oss. Barnet i Betlehem og mannen fra Nasaret lot seg se, høre ogberøre: ”Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våreøyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord.”(1.Joh.1,1).

I sentrum for Rublevsbilde står alteret og kalken med Jesu blod. Kalken står tett ved kanten avbordet som vender mot oss. Kristus peker hen mot kalken og dermed på sin død,og ber Faderen om å ta imot dette offer for verdens synd. Faderen løfter sinhøyre hånd til velsignelse, og viser på den måten at Sønnens gjerning blir tattimot og gjort gjeldende.

I Rublevs ikon bøyerSønnen og Ånden seg mot Faderen. Faderen er den som i trosbekjennelsens språkføder Sønnen og lar Ånden gå ut. Alt det Sønnen og Ånden gjør, er derfor medFaderen og til Faderen. Innenfor sirkelens helhet vender de tre seg mothverandre og kommuniserer rundt bordet. Bevegelsen fra Faderen mot Sønnen, ogfra Sønnen og Ånden mot Faderen uttrykker dyp hengivenhet og fortrolighet. Motoss som betrakter bildet utgår en invitasjon til å innta vår plass, og delta isamtalen og fellesskapet mellom de tre.

I bildets bakgrunn ser viet tre. Trolig er det Livets tre fra Paradiset som her er fremstilt. Detbefinner seg i forlengelsen av den mørkebrune linjen fra kalken på alteret– gjennom Jesu skikkelse. Denne linjen forkynner at Kristus gjennom sittoffer har åpnet vei til paradiset, den nyskapte jord. Det ånder fred fra Rublevs ikon. Atmosfæren i bildet erfred. De tre rundt bordet er sammenføyd i sirkelen, symbolet på det fullkomnefellesskap, det som er fra evighet og til evighet. Den som tar plass ved dettebordet er omsluttet av en større virkelighet enn den hans egne ressurserutgjør. Derfor er vi samlet her- for å sitte med og finne hvile! Og finne vårplass!

Til ære for Faderen ogSønnen og Den Hellige Ånd som var og er og blir – en sann Gud fra evighettil evighet. Amen.